Avslutninger

[AnonymBruker]

Min store skrekk. Hver gang tenker jeg at denne gangen blir det bedre, nå skal jeg ikke bli sittende alene. Men neida. I kveld var det grilling på plenen ute i skolegården, kun klassen. Jeg kom ganske tidlig, med overlegg. Kommer jeg for sent har klikkene allerede dannet sirkler med campingstoler og du må bare ikke tro at de utvider den for å få plass til noen som ikke tilhører gjengen. Da blir jeg sittende alene i utkanten. Så jeg kom tidlig for å "få plass" i det gode selskap og plasserer meg i det som ser ut som en påbegynt sirkel. Da kommer nestemann og setter sin stol foran min... altså med ryggen til min og de andre følger på og lager sirkelen mindre slik at jeg blir sittende som en tulling alene og stirre i ryggen til de foran. Hadde jeg vært mer selvsikker hadde jeg vel reist meg opp og bedt om å få plass i ringen, men jeg følte meg plutselig som en fjortenåring igjen. Tårene veltet opp og jeg gikk bort til barnet mitt og sa at jeg ikke var i form og at jeg skal  hente han når det er slutt..Har sittet alene så mange ganger før, gått fra tilstelninger som har vart flere timer uten at noen ønsker å inkludere meg eller si mer enn hei. Og tro meg, jeg prøver. Men når man får på følelsen av at man er usynlig gang på gang så gir jeg snart opp. Og akkurat i kveld klarte jeg ikke prøve en gang, måtte bare komme meg bort før gråten tok meg.

Lite sted, alle kjenner alle, mange har vokst opp sammen og vi er innflyttere. Ingen andre er utenfor, så ingen jeg kan ty til heller. Barnet mitt er veldig populært og har masse venner, heldigvis. Forstår ikke hvordan voksne kan være så ubetenksomme og frekke. Rett og slett fryktelig lei meg nå. 

Anonymkode: 4ec83...63a

[AnonymBruker]

Enig i at det ofte er lite inkluderende på slike arrangementer. Vi flyttet hit for et år siden og selv om jeg føler at jeg har hatt en god tone med flere når vi møtes alene, på arrangementene føler jeg meg veldig alene. Og to timer går aldri så sent som da. 

Det vi bodde tidligere kjente jeg mange og satt vanligvis ikke alene. Men jeg må si at jeg aldri har likt slike arrangementer uansett. Og det er altfor mange av dem. 

Anonymkode: 9263c...ded

[AnonymBruker]

Men herregud, hva er det her for slags dtittfolk? Har dem ikke bestått ungdomsskolen enda, eller hva er greia? Kan jeg få være med neste gang og lage helvete??? 

Anonymkode: c7d9b...389

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i at det ofte er lite inkluderende på slike arrangementer. Vi flyttet hit for et år siden og selv om jeg føler at jeg har hatt en god tone med flere når vi møtes alene, på arrangementene føler jeg meg veldig alene. Og to timer går aldri så sent som da. 

Det vi bodde tidligere kjente jeg mange og satt vanligvis ikke alene. Men jeg må si at jeg aldri har likt slike arrangementer uansett. Og det er altfor mange av dem. 

Anonymkode: 9263c...ded

Sant, jeg føler de er mye mer imøtekommende når vi treffes alene. Sønnen min har noen venner i andre klasser og der er det foreldre som virkelig er hyggelige, som kommer inn en tur når de henter barna hos oss eller her meg inn på kaffe når jeg henter mitt barn. Men i klassen til sønnen min er det mye barndomsvenner og gjenger som holder sammen på fritida, drar på turer sammen, arrangerer fester. Og det er ikke plass til meg der, såpass har jeg forstått. Hadde likevel vært koselig å få være en del av voksengjengen i skolesammenheng. Fedrene er forsåvidt mer imøtekommende og stort sett de som hilser og prater. Mødrene er som jenter på barneskolen og fryser en ut.. 

Anonymkode: 4ec83...63a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sant, jeg føler de er mye mer imøtekommende når vi treffes alene. Sønnen min har noen venner i andre klasser og der er det foreldre som virkelig er hyggelige, som kommer inn en tur når de henter barna hos oss eller her meg inn på kaffe når jeg henter mitt barn. Men i klassen til sønnen min er det mye barndomsvenner og gjenger som holder sammen på fritida, drar på turer sammen, arrangerer fester. Og det er ikke plass til meg der, såpass har jeg forstått. Hadde likevel vært koselig å få være en del av voksengjengen i skolesammenheng. Fedrene er forsåvidt mer imøtekommende og stort sett de som hilser og prater. Mødrene er som jenter på barneskolen og fryser en ut.. 

Anonymkode: 4ec83...63a

Det uthevede er min erfaring også! Og jeg føler ikke at det handler om flørting eller noe slikt. 

Som sagt: jeg er i ganske lik situasjon selv. Og jeg tenker det at fra neste skoleår så skal jeg følge litt med på foreldremøter og slikt. Se om det er noen andre som kanskje også havner litt utenfor, og så ta kontakt med dem. For det er jo flere som har det slik, også på skolen. Det er noe jeg skal prøve på. 

Gjør du det samme? Utfordring! ♥️

Anonymkode: 9263c...ded

[AnonymBruker]

Jeg føler så med deg, for jeg har det ganske likt selv. Sitter rett og slett med en klump i halsen etter avslutningen.

Vil du si hvor i landet du befinner deg?

Anonymkode: 2168c...6b6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min store skrekk. Hver gang tenker jeg at denne gangen blir det bedre, nå skal jeg ikke bli sittende alene. Men neida. I kveld var det grilling på plenen ute i skolegården, kun klassen. Jeg kom ganske tidlig, med overlegg. Kommer jeg for sent har klikkene allerede dannet sirkler med campingstoler og du må bare ikke tro at de utvider den for å få plass til noen som ikke tilhører gjengen. Da blir jeg sittende alene i utkanten. Så jeg kom tidlig for å "få plass" i det gode selskap og plasserer meg i det som ser ut som en påbegynt sirkel. Da kommer nestemann og setter sin stol foran min... altså med ryggen til min og de andre følger på og lager sirkelen mindre slik at jeg blir sittende som en tulling alene og stirre i ryggen til de foran. Hadde jeg vært mer selvsikker hadde jeg vel reist meg opp og bedt om å få plass i ringen, men jeg følte meg plutselig som en fjortenåring igjen. Tårene veltet opp og jeg gikk bort til barnet mitt og sa at jeg ikke var i form og at jeg skal  hente han når det er slutt..Har sittet alene så mange ganger før, gått fra tilstelninger som har vart flere timer uten at noen ønsker å inkludere meg eller si mer enn hei. Og tro meg, jeg prøver. Men når man får på følelsen av at man er usynlig gang på gang så gir jeg snart opp. Og akkurat i kveld klarte jeg ikke prøve en gang, måtte bare komme meg bort før gråten tok meg.

Lite sted, alle kjenner alle, mange har vokst opp sammen og vi er innflyttere. Ingen andre er utenfor, så ingen jeg kan ty til heller. Barnet mitt er veldig populært og har masse venner, heldigvis. Forstår ikke hvordan voksne kan være så ubetenksomme og frekke. Rett og slett fryktelig lei meg nå. 

Anonymkode: 4ec83...63a

Uff, dette kjenner jeg godt til. Skoleavslutninger er min store skrekk også. Gruer meg til hver gang, og er ikke den som er mest frempå og har lett for å prate med fremmede heller.

Anonymkode: b991f...b0b

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler så med deg, for jeg har det ganske likt selv. Sitter rett og slett med en klump i halsen etter avslutningen.

Vil du si hvor i landet du befinner deg?

Anonymkode: 2168c...6b6

Oppland

Anonymkode: 4ec83...63a

[AnonymBruker]

Jeg hater også skoleavslutninger. Jeg er så dårlig på small talk og synes det er vanskelig når det skal være uformelt rundt de jeg vanligvis har et formelt forhold til. Foreldremøte, ikke noe problem! Utviklingssamtaler, ja takk! Men de derre hersens avslutningene, usj a meg. Verste med å være kontaktlærer! 

Anonymkode: 6d42e...491

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min store skrekk. Hver gang tenker jeg at denne gangen blir det bedre, nå skal jeg ikke bli sittende alene. Men neida. I kveld var det grilling på plenen ute i skolegården, kun klassen. Jeg kom ganske tidlig, med overlegg. Kommer jeg for sent har klikkene allerede dannet sirkler med campingstoler og du må bare ikke tro at de utvider den for å få plass til noen som ikke tilhører gjengen. Da blir jeg sittende alene i utkanten. Så jeg kom tidlig for å "få plass" i det gode selskap og plasserer meg i det som ser ut som en påbegynt sirkel. Da kommer nestemann og setter sin stol foran min... altså med ryggen til min og de andre følger på og lager sirkelen mindre slik at jeg blir sittende som en tulling alene og stirre i ryggen til de foran. Hadde jeg vært mer selvsikker hadde jeg vel reist meg opp og bedt om å få plass i ringen, men jeg følte meg plutselig som en fjortenåring igjen. Tårene veltet opp og jeg gikk bort til barnet mitt og sa at jeg ikke var i form og at jeg skal  hente han når det er slutt..Har sittet alene så mange ganger før, gått fra tilstelninger som har vart flere timer uten at noen ønsker å inkludere meg eller si mer enn hei. Og tro meg, jeg prøver. Men når man får på følelsen av at man er usynlig gang på gang så gir jeg snart opp. Og akkurat i kveld klarte jeg ikke prøve en gang, måtte bare komme meg bort før gråten tok meg.

Lite sted, alle kjenner alle, mange har vokst opp sammen og vi er innflyttere. Ingen andre er utenfor, så ingen jeg kan ty til heller. Barnet mitt er veldig populært og har masse venner, heldigvis. Forstår ikke hvordan voksne kan være så ubetenksomme og frekke. Rett og slett fryktelig lei meg nå. 

Anonymkode: 4ec83...63a

Føler med deg. Slik hadde vi det gjennom hele barneskolen. Akkurat slik dubeskriver. Heldigvis ble det bedre på ungdomsskolen, da det ble andre klasser og det kom elever og foreldre fra andre skoler inn i miljøet. 

Barnet vårt er nå strax ferdig i 10.klasse. Den aller siste avslutningen er imorgen, da for hele trinnet. Heldigvis har vi god kontakt med mange av foreldrene i klassen. Men jeg er SJELEGLAD vi nå er ferdig. Jeg HATER avslutninger og foreldremøter. Er så glad vi har bare ett barn. Dette vil jeg aldri gå gjennom engang til. 

Anonymkode: 47cf4...fa4

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Oppland

Anonymkode: 4ec83...63a

Takk for at du sa det. Det er ikke i mitt fylke, dessverre.  

Anonymkode: 2168c...6b6

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler med deg. Slik hadde vi det gjennom hele barneskolen. Akkurat slik dubeskriver. Heldigvis ble det bedre på ungdomsskolen, da det ble andre klasser og det kom elever og foreldre fra andre skoler inn i miljøet. 

Barnet vårt er nå strax ferdig i 10.klasse. Den aller siste avslutningen er imorgen, da for hele trinnet. Heldigvis har vi god kontakt med mange av foreldrene i klassen. Men jeg er SJELEGLAD vi nå er ferdig. Jeg HATER avslutninger og foreldremøter. Er så glad vi har bare ett barn. Dette vil jeg aldri gå gjennom engang til. 

Anonymkode: 47cf4...fa4

Forstår ikke hvordan voksne mennesker kan oppføre seg så dårlig. Vi ville jo aldri akseptert at ungene oppførte seg sånn. Gleder meg til min siste avslutning selv. 

Anonymkode: 4ec83...63a

[AnonymBruker]

Jeg er innflytter (utlending i tillegg) og her er det akkurat som du beskriver. Klikker som kjenner hverandre fra barneskolen og de har ikke behov eller ønske om å inkludere. Jeg ble med et par ganger og så orket jeg ikke mer. Jeg dropper det rett og slett og mitt barn bestikker jeg med en fin opplevelse som foregår på samme tid.

Han har greit med venner så jeg er ikke redd at han faller utenfor pga et arrangement han er ikke med på.

Anonymkode: 956e2...59a

[*Budeia*]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oppland

Anonymkode: 4ec83...63a

Men det er mitt fylke. Send meg gjerne en personlig melding om du ønsker å blåse ut til noen. Jeg vet akkurat hvordan dette føles ❤️

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min store skrekk. Hver gang tenker jeg at denne gangen blir det bedre, nå skal jeg ikke bli sittende alene. Men neida. I kveld var det grilling på plenen ute i skolegården, kun klassen. Jeg kom ganske tidlig, med overlegg. Kommer jeg for sent har klikkene allerede dannet sirkler med campingstoler og du må bare ikke tro at de utvider den for å få plass til noen som ikke tilhører gjengen. Da blir jeg sittende alene i utkanten. Så jeg kom tidlig for å "få plass" i det gode selskap og plasserer meg i det som ser ut som en påbegynt sirkel. Da kommer nestemann og setter sin stol foran min... altså med ryggen til min og de andre følger på og lager sirkelen mindre slik at jeg blir sittende som en tulling alene og stirre i ryggen til de foran. Hadde jeg vært mer selvsikker hadde jeg vel reist meg opp og bedt om å få plass i ringen, men jeg følte meg plutselig som en fjortenåring igjen. Tårene veltet opp og jeg gikk bort til barnet mitt og sa at jeg ikke var i form og at jeg skal  hente han når det er slutt..Har sittet alene så mange ganger før, gått fra tilstelninger som har vart flere timer uten at noen ønsker å inkludere meg eller si mer enn hei. Og tro meg, jeg prøver. Men når man får på følelsen av at man er usynlig gang på gang så gir jeg snart opp. Og akkurat i kveld klarte jeg ikke prøve en gang, måtte bare komme meg bort før gråten tok meg.

Lite sted, alle kjenner alle, mange har vokst opp sammen og vi er innflyttere. Ingen andre er utenfor, så ingen jeg kan ty til heller. Barnet mitt er veldig populært og har masse venner, heldigvis. Forstår ikke hvordan voksne kan være så ubetenksomme og frekke. Rett og slett fryktelig lei meg nå. 

Anonymkode: 4ec83...63a

Forstår deg godt. Merker selv at folk gjør sånt her og.De ser deg ikke.De enser deg ikke.Og du føler deg så dum. Du var flink som gikk.Skjønner ikke at voksne ka  holde på sånn.Hva lærer de barna sine da?At det er greit å utestenge?

Anonymkode: c8046...4dc

[AnonymBruker]

Føler med deg. Problemet mitt er vel at jeg er ganske innadvendt selv, så jeg er vel ikke lett å bli kjent med heller. Er litt avhengig av at andre er utadvendte. Ellers er jeg ung og singel, mens de andre er 10-15 år eldre enn meg og godt etablerte, så føler ikke jeg finner noen connection med noen. Jeg trives bedre i mindre grupper. Læreren har nå delt opp klassen i 5 grupper, og gruppene skulle finne på noe separat i løpet av halvåret, for å bli bedre kjent. Når vår gruppe sto for tur, tok hun som hadde ansvaret og inviterte hele klassen på vår aktivitet, nytter ikke å bli kjent da. Jeg vurderer å flytte igjen, til ett større sted, hvor folk kanskje er litt mer lik meg i alder osv. For her passer jeg ikke inn, og det går jo da desverre utover barnet mitt også.

Anonymkode: 2b2cf...e25

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Forstår deg godt. Merker selv at folk gjør sånt her og.De ser deg ikke.De enser deg ikke.Og du føler deg så dum. Du var flink som gikk.Skjønner ikke at voksne ka  holde på sånn.Hva lærer de barna sine da?At det er greit å utestenge?

Anonymkode: c8046...4dc

Både godt og vondt å høre at folk har akkurat lik opplevelse som meg i en slik setting.

Anonymkode: 2168c...6b6

[Tatja]

Føler med deg. Så utrolig dårlig gjort! Har mang en gang hatt dårlig følelse etter slike arr. Trøsten må være at vi er flere!