Student fikk 22 seksere av 24 mulige

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om dette? Er ekstremt å få 22 seksere av 24 mulige. Kan alle klare noe lignende eller er det kun spesielle?

https://nettstudier.kristiania.no/tidenes-beste-nettstudent?utm_source=Strossle&utm_medium=native&utm_content=LNK_Tidenes beste nettstudent&utm_campaign=sommer2019

 

Anonymkode: 3c3f8...937

[AnonymBruker]

Mente selvsagt Aer***

Anonymkode: 3c3f8...937

[AnonymBruker]

Jeg tenker eleven må være veldig strukturert, god studieteknikk, og kanskje over-normalt intelligent. 

Det å få 6 på alle fag koker egentlig ned til god strategi og studieteknikk. 

Anonymkode: 97420...cfc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker eleven må være veldig strukturert, god studieteknikk, og kanskje over-normalt intelligent. 

Det å få 6 på alle fag koker egentlig ned til god strategi og studieteknikk. 

Anonymkode: 97420...cfc

Er noe annet med høyere utdanning enn vgs. Tror ikke alle klarer å få bare Aer selv med god innsats.

Anonymkode: 3c3f8...937

[hocane]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker eleven må være veldig strukturert, god studieteknikk, og kanskje over-normalt intelligent. 

Det å få 6 på alle fag koker egentlig ned til god strategi og studieteknikk. 

Gode karakterer er ikke synonymt med intelligens.

Gjennom å lese og lære kan du bli klokere, ikke smartere. IQ er noe du er født med. 

[AnonymBruker]

Det er alltid noen hvert år som leverer på det nivået. 

Anonymkode: ba730...a44

[AnonymBruker]

Det er ekstremt, men hvert år tar avisene for seg noen slike som peker seg ut som spesielle. Her er et annet eksempel: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/wP9Mrd/sara-rubakonesan-19-fikk-seks-i-alle-fag . Felles for mange av disse med så gode karakterer, er at de ofte (ikke alltid) kommer fra en familie der foreldrene ikke er etnisk norske. De blir ofte pushet av foreldrene til å ta høyere utdannelse OG til å klare det bra. Jeg skulle likt å sett journalistene vri flere av disse sakene i den retningen. Neste år håper jeg flere journalister spør disse smartingene hvor mye foreldrene deres har satt sitt preg på deres utdannelse.

Anonymkode: ec02e...0ef

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Er noe annet med høyere utdanning enn vgs. Tror ikke alle klarer å få bare Aer selv med god innsats.

Anonymkode: 3c3f8...937

Samme strategi fungerer på høyere utdannelse.

Vil faktisk se at det kan være lettere å få gode karakterer på høgskole eller universitet, da det er helt annerledes bedømmelse der. Du kan strategisk velge fag som øker sjansen for A, dette gjorde jeg selv. Jeg gikk ut med +/- 3 i snitt fra VGS, og B i snitt fra Universitetet. Jeg brukte systemet for alt det var verdt: Teknisk kont, lette fag med overlappende pensum, fag med professorer som gir samme eksamensoppgaver år etter år, fag med hjemmeeksamen eller prosjektoppgave som teller 100%, osv. 

Anonymkode: 97420...cfc

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme strategi fungerer på høyere utdannelse.

Vil faktisk se at det kan være lettere å få gode karakterer på høgskole eller universitet, da det er helt annerledes bedømmelse der. Du kan strategisk velge fag som øker sjansen for A, dette gjorde jeg selv. Jeg gikk ut med +/- 3 i snitt fra VGS, og B i snitt fra Universitetet. Jeg brukte systemet for alt det var verdt: Teknisk kont, lette fag med overlappende pensum, fag med professorer som gir samme eksamensoppgaver år etter år, fag med hjemmeeksamen eller prosjektoppgave som teller 100%, osv. 

Anonymkode: 97420...cfc

Enig! Og man slipper trynefaktor opplegget. Hadde norsklærer/klasseforstander som prøvde å stryke meg og ga konsekvent 2’ere i norsk måtte si hade til skolen jeg egentlig ville inn på. fikk anmerkning av alt og nedsatt oppførsel/orden. Fikk fravær for legebesøk hver jævla mandag og fikk varsel om å ikke få standpunkt. Men hun ble tatt fra seg tittel siden klassen skrev under på rasisme og forskjellsbehandling. 1/3 av elevene byttet klasse/skole pga hu dama der. Det at gym teller ved opptak til høyere utdanning er også tragisk. Det vektes like tungt som naturfag. Måtte si byebye til drømmeskolen for min del men tok samme linje et annet sted. 

Vgs var den verste tiden i mitt liv.

Anonymkode: 10b32...a9c

[AnonymBruker]

18 minutter siden, hocane skrev:

Gode karakterer er ikke synonymt med intelligens.

Gjennom å lese og lære kan du bli klokere, ikke smartere. IQ er noe du er født med. 

Men med høy intelligens har man lettere for å sette ting i system og gjenkjenne mønstre. Man finner fort studieteknikker som gir resultater. Man har ofte tilgang på tidligere A-besvarelser, man får tilbakemelding på alle øvinger og ofte er det foreleser som er sensor, spesielt ved mappeinnleveringer. Da får man fort oversikt over hvordan man skal løse oppgaver for å få A.

Alle kan lese og jobbe så mye med studiene at de får en A her og der. Men ikke alle kan få A på nesten alt, og samtidig ha jobb, familie og et sosialt liv. Tiden strekker ikke til. Derfor ser man ofte at folk med høy intelligens har bedre karakterer, fordi de jobber smartere. 

Anonymkode: b4845...4bc

[hocane]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle kan lese og jobbe så mye med studiene at de får en A her og der. Men ikke alle kan få A på nesten alt, og samtidig ha jobb, familie og et sosialt liv. Tiden strekker ikke til. Derfor ser man ofte at folk med høy intelligens har bedre karakterer, fordi de jobber smartere. 

Du har jo ikke familie, jobb mens du går på skole eller studerer.

Mulig en og annen har en deltidsjobb, men de fleste studenter har det som fulltidsjobb og lever av stipendet de får av lånekassen. Og jo det er fullt mulig å bare få A med normal iq dersom du jobber mye nok.

Poenget mitt var at folk ofte feilaktig blander klokhet med iq.

Endret 17. juni 2019 av hocane

[AnonymBruker]

En må også huske på at karakterer ikke er alt. Du kan være like konkurransedyktig med B i snitt + sosiale aktiviteter + jobb, som en helt ren A. Å sikte etter bare A er jo bra om du vil bli Ph.D, men til og med da bruker B å være greit. 

Kort og godt: Ikke neglisjer sosiale eller profesjonelle aktiviteter for karakterene. Dersom en arbeidsgiver må velge mellom en med A i alle fag, men ingen aktiviteter å vise til (jobb, verv, osv.)  eller en med B i snitt + masse aktiviteter, så er de letter å gå for sistnevnte. 

Anonymkode: 97420...cfc

[AnonymBruker]

Forskning viser at det ikke er noen sammenheng mellom karakterer og jobbprestasjoner. Så det å få bare Aer i seg selv betyr ikke noe. 

Anonymkode: 2a0b1...a25

[AnonymBruker]

Min eks jobbet i en stor bedrift og hadde ansvar for ansettelser. Han ansatte konsekvent aldri folk med bare toppkarakterer, han valgte stort sett de midt på treet. Han ville ha folk som klarte å lære ting samtidig som de skulle ha en normal fritid hvor de var sosiale.

Han tok inn folk med toppkarakterer noen få ganger, men da han spurte om fritidsinteresser så satt de der som levende spørsmålstegn. Flere av de var typen usosiale.

Anonymkode: 28b4c...4d1

[AnonymBruker]

Kjempeflink jente! 

Men håper hun ikke møter veggen fordi hun presser seg selv til perfeksjon 😢

Anonymkode: 70079...695

[AnonymBruker]

Det som er mer interessant er jo hvordan det går med 6-er elevene senere i livet. Karakterene på videregående er rimelig irrelevante senere i livet. Men det kan jo hjelpe hvis du ønsker å komme inn på et prestisjestudie da. Men hvis du skal bli bioningeniør, liksom, så hvorfor strebe etter bare 6'ere? 

Anonymkode: 26c4a...69d

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Det som er mer interessant er jo hvordan det går med 6-er elevene senere i livet. Karakterene på videregående er rimelig irrelevante senere i livet. Men det kan jo hjelpe hvis du ønsker å komme inn på et prestisjestudie da. Men hvis du skal bli bioningeniør, liksom, så hvorfor strebe etter bare 6'ere? 

Anonymkode: 26c4a...69d

Folk med A i snitt ender som ofte opp i akademia, eller i næringslivet. Det finnes noen bedrifter og enheter som "bare" ansetter folk med A/B snitt, men det er få av dem. Og de tiltrekker seg hovedsaklig folk fra studier med høyt snitt (Økonomi ved NHH, Ind.Øk ved NTNU, Jusstudier, osv.). 

Men veldig ender altså opp som stipendiater og doktorer. Det er jo ganske naturlig, da du mest sannsynlig har en sterk interesse for faget. 

Anonymkode: 97420...cfc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Folk med A i snitt ender som ofte opp i akademia, eller i næringslivet. Det finnes noen bedrifter og enheter som "bare" ansetter folk med A/B snitt, men det er få av dem. Og de tiltrekker seg hovedsaklig folk fra studier med høyt snitt (Økonomi ved NHH, Ind.Øk ved NTNU, Jusstudier, osv.). 

Men veldig ender altså opp som stipendiater og doktorer. Det er jo ganske naturlig, da du mest sannsynlig har en sterk interesse for faget. 

Anonymkode: 97420...cfc

Men jeg kjenner uendelig mange med 5-6 i snitt fra vgs som senere startet på siving.medisin sivøk osv. Noen tok phd og er i dag ferdige. Hun ene jobbet som lege men var ulykkelig og sluttet..noen er sosialt tilbakestående. Enkelte importerer kone fra utlandet. Men dette er urelevant kanskje da de fleste er asiatere og ble presset til utdanning de ikke har interesse for. Eller måtte ta phd for å få oppholdstillatelse i dette landet da de ikke fikk seg jobb innen 6mnd etter master. 

Phd stipendiater tjener veldig lite og sivingeniører stiger ikke høyt i lønn med mindre de går opp i stilling. Så mye skole for å ligge på 450-650 k i årslønn er dårlig avkastning spør du meg. 

Men 6’er elevene som gjør det av egen vilje og interesse tror jeg nok har det ganske greit i livet både økonomisk og sosialt. 

Anonymkode: 10b32...a9c

[AnonymBruker]

Du blir ikke Ph.D for lønna si skyld, du gjør det fordi du enten vil jobbe som forsker, har brennende interesse for faget, eller ikke greier å bestemme hva du vil gjøre etter utdannelsen. Noen ganger er det også uheldigvis slik at eneste mulighet for å jobbe med faget, er å jobbe som professor på Universitetet. 

Jeg studerte selv Fysikk og Matematikk, og det var flere som ble stipendiat etter Master. Noen var ekstremt interessert i faget, og ville jobbe med det på forskernivå, resten gjorde det fordi de ikke viste hva de ville jobbe med. Det er den vanligste forklaringen jeg har fått av dem.

Noen yrker, som f.eks maskinlæring og kunstig intelligens verdsetter Ph.D, og du må nesten ha det for å få jobb (ved de mer prestisjefylte labbene eller bedriftene), og lønna der er veldig, veldig god. 

Men for Ph.D flest, så gir det ingen spesiell gevinst i lønn. Spesielt mtp. at du fort kan bruke 4-5 år på en doktorgrad, og taper mye inntekt samt ansiennitet - hadde du heller jobbet etter Master.

Anonymkode: 97420...cfc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk med A i snitt ender som ofte opp i akademia, eller i næringslivet. Det finnes noen bedrifter og enheter som "bare" ansetter folk med A/B snitt, men det er få av dem. Og de tiltrekker seg hovedsaklig folk fra studier med høyt snitt (Økonomi ved NHH, Ind.Øk ved NTNU, Jusstudier, osv.). 

Men veldig ender altså opp som stipendiater og doktorer. Det er jo ganske naturlig, da du mest sannsynlig har en sterk interesse for faget. 

Anonymkode: 97420...cfc

Men hvis du tar en doktograd i informatikk så trenger du ikke de 6'erne i geografi og norsk, for eksempel. Så vanskelig er det ikke å komme inn på realfag på universitetet - eller statsvitenskap, for den del. Hvis man har en sterk interesse for faget så fokuserer man på det faget, og ikke alle andre fag i tillegg. Det er jo litt bortkastede krefter.  

Intelligente mennesker er gjerne interessert i "alt mulig" da; det kan være en forklaring på breddekunnskapen - men det er smartere å fokusere.

Anonymkode: 26c4a...69d