Redd for å møte veggen

[AnonymBruker]

Det hele begynte for 1 år siden da jeg fikk valget mellom å ta en jobb som var 13 mil borte eller å si opp jobben. Samtidig som jeg har pendlet denne strekningen hver dag har jeg også vært student på fulltid. Dvs gjennomsnitt 5 timer søvn pr dag for å rekke skole og jobb. Har alltid vært ja-menneske og blir ofte utnyttet i jobben pga dette. Stiller alltid opp og jobber mye mer enn hva jeg skal fordi jeg ikke vil skuffe noen. Har jeg endelig en dag fri får jeg ikke slappet av da jeg får dårlig samvittighet over at jeg har mye venner som ønsker besøk. Her forventes det også at det er meg som kommer på besøk og ikke de til meg. 

Har hatt 4 panikkanfall de siste 3 mnd og uendelig mange netter hvor jeg bare gråter og føler meg tom. Det forventes alltid at jeg stiller opp og sier ja. 

I april sa jeg for første gang nei til ekstra vakt på jobb men jeg fikk såppas dårlig samvittighet (for jeg hadde jo bare sovet om jeg ikke jobbet) at jeg ringte inn og tok vakten alikevel. 

Grunnen til at jeg publiserer innlegget er for at jeg trenger synspunkter og råd fra noen uten fra. Som ikke kjenner meg.

Fredag begynte jeg på det som skulle være en 3 uker lang ferie, det har gått i et bankende siden fredags morgen med sosiale happenings. I kveld mottar jeg telefonen at arbeidsgiver trekker tilbake ferien min og forlanger at jeg stiller på jobb 07:00 i morgen da det var kommet inn sykdom. 

Anonymkode: f3f0a...ca7

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt at jeg kunne stilt opp en uke mens de fikk bedre tid på å dekke resten av perioden, så henvist til hvor lojal og pliktoppfyllende du har vært og at du virkelig har behov for den ferien nå om du skal unngå å bli sykemeldt. 

Også ville jeg begynt å lete etter jobb nærmere. Kjære deg, du kan jo ikke utsette deg for et slikt kjør på sikt. Bare pendlinga i seg selv, men kombinert med jobb, og en sjef som kommanderer slik i stedet for å høre om det er mulighet.. 

Ta vare på deg selv! Det er ingen andre som gjør det. 

Anonymkode: 28523...b35

[Ella Ellefantella]

Hva i alle dager!

Jeg har eget firma og ikke peiling på hva som er lov og ikke av arbeidsgiver, men her MÅ du bremse opp! UTEN dårlig samvittighet! Det kan da umulig være lov å trekke inn en ferie dagen før! Det nekter jeg å tro!! Sjefen får skaffe en vikar, det er ikke ditt ansvar!

Du kjører deg selv i grøfta og det kan ta år å komme deg på beina igjen!

DU blir syk hvis du fortsetter som dette! Dvs du ER allerede syk, kroppen din skriker i klartekst med panikkanfall!

Flinke piker får aldri belønning, men blir utnyttet over alt! Sett grenser, si at du er helt på felgen!

Legg om livet ditt, 5 timers søvn er både idiotisk og uansvarlig! Du tar helsen din som en selvfølge, men den kommer til å svikte deg og du VET det, men velger å ikke høre på det. Been there, done that, men ikke så ekstremt som deg! 

Legg om alt, det står om helsa di, noe så innmari også! Gi faen i konsekvensene, for de blir verre om du ikke gjør noe! NÅ!

[AnonymBruker]

Det første du må lære deg er å si nei. Det gjelder ikke bare til arbeidsgiver, men til alt av sosiale happenings som gjør at du ikke får hentet deg inn. Du er ikke forpliktet til annet enn å ta vare på egen helse.

Når det gjelder jobb må det da finnes noe (hva som helst!) som er nærmere? Sjekk arbeidsmiljøloven når det kommer til arbeidstid og fritid. Leder har styringsrett over endel ting, men han har også omsorgsplikt, så om det er tydelig at jobbingen går ut over helsen din bør noe gjøres.

 

Anonymkode: 94f44...b54

[AnonymBruker]

Du må sette grenser før du går på en smell, for hverken du eller arbeidsgiver vil tjene på det. Særlig ikke du. Når det gjelder å trekke inn ferie kan dette i prinsippet gjøres av arbeidsgiver, men det skal sterke grunner til. Han må prøve alle andre muligheter først, at det kan løses av andre, at ting kan vente osv. Og hvis man først kalles tilbake fra flere uker ferie, så har du krav på alle utgifter refundert, noe du også kan minne han på. Det være seg hotellbookinger, reiser eller annet relatert til ferie som du har betalt for. 

Anonymkode: 2c926...914

[Gjest Juks]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det hele begynte for 1 år siden da jeg fikk valget mellom å ta en jobb som var 13 mil borte eller å si opp jobben. Samtidig som jeg har pendlet denne strekningen hver dag har jeg også vært student på fulltid. Dvs gjennomsnitt 5 timer søvn pr dag for å rekke skole og jobb. Har alltid vært ja-menneske og blir ofte utnyttet i jobben pga dette. Stiller alltid opp og jobber mye mer enn hva jeg skal fordi jeg ikke vil skuffe noen. Har jeg endelig en dag fri får jeg ikke slappet av da jeg får dårlig samvittighet over at jeg har mye venner som ønsker besøk. Her forventes det også at det er meg som kommer på besøk og ikke de til meg. 

Har hatt 4 panikkanfall de siste 3 mnd og uendelig mange netter hvor jeg bare gråter og føler meg tom. Det forventes alltid at jeg stiller opp og sier ja. 

I april sa jeg for første gang nei til ekstra vakt på jobb men jeg fikk såppas dårlig samvittighet (for jeg hadde jo bare sovet om jeg ikke jobbet) at jeg ringte inn og tok vakten alikevel. 

Grunnen til at jeg publiserer innlegget er for at jeg trenger synspunkter og råd fra noen uten fra. Som ikke kjenner meg.

Fredag begynte jeg på det som skulle være en 3 uker lang ferie, det har gått i et bankende siden fredags morgen med sosiale happenings. I kveld mottar jeg telefonen at arbeidsgiver trekker tilbake ferien min og forlanger at jeg stiller på jobb 07:00 i morgen da det var kommet inn sykdom. 

Anonymkode: f3f0a...ca7

Det er ikke ofte jeg tar fram dette rådet: Du burde gå å snakke med legen, og eventuelt bli sykemeldt over noen uker. Hvorfor? Jo, det skal jeg si deg! Utbrenthet vil du ikke oppleve. Den er nådeløs og kronisk, og forandrer både det sosiale livet og helsen din til det negative. Noen som opplever utbrenthet kan gå inn i dype depresjoner, få kronisk angst, muskel og skjelettplager, mage og tarm problemer. Utbrenthet forandrer livet ditt fullstendig, og kan gi deg langvarig utmattelse, som igjen kan gjøre deg ufør. Det er bedre med noen uker sykemelding nå, enn et liv på uføretrygd. 

Kroppen din roper deg i trynet at du må stoppe! Likevel kjører du på? Strekk ikke strikket for langt, for da blir du kanskje aldri den samme igjen. Du må for alt i verden ikke ignorere dette. 

Og husk! Absolutt ingen, hverken kolleger, sjef, venner eller familie står å takker deg for innsatsen, klapper og kommer med gaver til deg den dagen du går fullstendig i dørken. Tvert imot! 

Du må ta grep om ditt liv nå. Du må trappe ned studier og jobb, si nei til unødvendige ting og prioritere å ta det med ro. For slik du holder på nå, er for mye for deg. 

Endret 17. juni 2019 av Juks

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Juks skrev:

Det er ikke ofte jeg tar fram dette rådet: Du burde gå å snakke med legen, og eventuelt bli sykemeldt over noen uker. Hvorfor? Jo, det skal jeg si deg! Utbrenthet vil du ikke oppleve. Den er nådeløs og kronisk, og forandrer både det sosiale livet og helsen din til det negative. Noen som opplever utbrenthet kan gå inn i dype depresjoner, få kronisk angst, muskel og skjelettplager, mage og tarm problemer. Utbrenthet forandrer livet ditt fullstendig, og kan gi deg langvarig utmattelse, som igjen kan gjøre deg ufør. Det er bedre med noen uker sykemelding nå, enn et liv på uføretrygd. 

Kroppen din roper deg i trynet at du må stoppe! Likevel kjører du på? Strekk ikke strikket for langt, for da blir du kanskje aldri den samme igjen. Du må for alt i verden ikke ignorere dette. 

Og husk! Absolutt ingen, hverken kolleger, sjef, venner eller familie står å takker deg for innsatsen, klapper og kommer med gaver til deg den dagen du går fullstendig i dørken. Tvert imot! 

Du må ta grep om ditt liv nå. Du må trappe ned studier og jobb, si nei til unødvendige ting og prioritere å ta det med ro. For slik du holder på nå, er for mye for deg. 

AMEN! 

Anonymkode: 94f44...b54

[AnonymBruker]

Det er egentlig ikke utbrenthet du bør frykte, men faktisk, alvorlig, kronisk, eventuelt livstruende sykdom, og tidlig død når du driver slik rovdrift på deg selv. Og når det skjer, så er det ingen av de som drev rovdrift på deg, som er der for å støtte å hjelpe deg, så ta vare på deg selv først. Hvis du ikke setter grenser for deg selv, så blir ingen andre heller å gjøre det. 

Anonymkode: a6de1...1ea

[AnonymBruker]

Sykmeld deg fortest mulig og gjerne i noen uker. Jeg lyttet ikke til kroppen over flere år. Nå er jeg arbeidsledig og sosialklient fordi kroppen er totalt utslitt. Ikke får jeg Aap fordi jeg er for frisk og heller ikke dagpenger fordi jeg er for syk iflg NAV. Jeg sliter som faen økonomisk og det er skikkelig ødeleggende for en som alltid har hatt styr på økonomien.

Anonymkode: 47a2a...d67