Medisin - NTNU eller UiB

[Iris698]

Hei!

Jeg skal begynne å studere medisin til høsten, og står mellom NTNU og UiB. Har lenge hatt NTNU som et klart førstevalg, men ble usikker da jeg så gjennom læringsformene som brukes der. Spesielt det som kalles PBL i grupper. Jeg er en relativt innadvendt og selvstendig person, og selv om jeg absolutt ser fordelene ved PBL – at man får en moden tilnærming til og erfaring med det vi vil møte i yrkeslivet, i tillegg til (for meg) viktige utfordringer sosialt – er jeg redd for at det kan bli et mareritt hvis det blir for mye av det, eller hvis jeg ikke trives i gruppa og faller utenfor. Har noen erfaringer med dette?

For å få et godt inntrykk av hvordan studenthverdagen er i Trondheim og Bergen, hadde det også vært flott hvis noen kunne sette opp en liten oversikt over hvordan en normal uke ser ut på deres universitet. Altså hva som er undervisningsopplegget fra mandag til fredag. Det hadde hjulpet meg enormt med valget:)

[AnonymBruker]

Har ikke gått medisin men kjenner noen som gjør, og er vel læring i grupper i Bergen og, kalles TBL, så ikke dropp NTNU om det er der du helst vil bare basert på PBL😊Er også innadvendt men har selv har gruppelæring, og man kommer inn i det etter hvert

Anonymkode: c5d11...c59

[Iris698]

Så for meg at det kom til å være gruppearbeid i Bergen også ja, men virket ikke som om det var på langt nær så mye som i Trondheim (kan hende jeg tar feil her?). Du har sikkert rett i at man blir vant med det. Jeg tror og håper at jeg også vil bli det, og jeg vet at jeg har godt av det! Er likevel redd for at jeg kommer til å angre hvis jeg får for store problemer

[AnonymBruker]

Om du skulle mistrives er der vel mulig å søke overflytting til Bergen etterhvert? 

Jeg ville gitt det et forsøk. Det er viktig å trives sosialt under studiene og jeg tror man, som innadvendt, får en fordel av å måtte forholde seg til noen med en gang. Jeg kjenner til flere som har flyttet og byttet studier fordi de ikke trives. Grunnen er at de selv ikke klarer å ta kontakt med andre. De flytter flere ganger og ser ikke at nissen flytter med på lasset.

Anonymkode: 44fdf...aac

[Hedersbrukeren]

Hva er det som gjør at du vil studere medisin, da? Gjorde det selv en kort periode, men fant at det ikke var noe for meg, så sluttet og gikk for noe annet, noe jeg ikke har angret et sekund på  Det finnes nok uansett mange studier som passer enda bedre for flinke, innadvendte personer enn medisin  

[AnonymBruker]

11 timer siden, Iris698 skrev:

Hei!

Jeg skal begynne å studere medisin til høsten, og står mellom NTNU og UiB. Har lenge hatt NTNU som et klart førstevalg, men ble usikker da jeg så gjennom læringsformene som brukes der. Spesielt det som kalles PBL i grupper. Jeg er en relativt innadvendt og selvstendig person, og selv om jeg absolutt ser fordelene ved PBL – at man får en moden tilnærming til og erfaring med det vi vil møte i yrkeslivet, i tillegg til (for meg) viktige utfordringer sosialt – er jeg redd for at det kan bli et mareritt hvis det blir for mye av det, eller hvis jeg ikke trives i gruppa og faller utenfor. Har noen erfaringer med dette?

For å få et godt inntrykk av hvordan studenthverdagen er i Trondheim og Bergen, hadde det også vært flott hvis noen kunne sette opp en liten oversikt over hvordan en normal uke ser ut på deres universitet. Altså hva som er undervisningsopplegget fra mandag til fredag. Det hadde hjulpet meg enormt med valget:)

Hei  Hadde samme dilemma som deg. Valget falt til slutt på NTNU. Er selv innadvent, men PBL har gått helt fint  Flere som er i samme båt. Dessuten får man ny gruppe per semester så hvis man ikke trives kan man trøste seg med det. I 3.året oppover har man også praksis/uketjeneste med den samme gruppen så man blir godt kjent.

"Studenthverdagen" varierer fra år til år. Så langt har det vært slik for meg:

1.året: Stort sett forelesninger hver dag, men enkelte labkurs innimellom (biokjemi) og histologi (se i mikroskop). En dag annenhver uke var vi i praksis på allmennlegekontor (grunnen til at valget falt på NTNU - jeg ville ha tidlig pasientkontakt for å tidlig finne ut om legeyrket er noe for meg), og den uken man ikke var det så har man noe som heter ferdighetslab - der øver man med leger og medstudenter på undersøkelser og kommunikasjon. To timer i uken var det også PBL.

2.året: Veldig likt som 1.året, men synes det var mer histologi (mikroskopikurs)

3. og 4.året: Praksis to dager i uken, utenom dette forelesninger, PBL, mikrokurs og en sjelden gang ferdighetslab.

Stort sett på skolen hver dag

 

Lykke til med valget! Hørt mye bra om UIB også.

Anonymkode: dc105...d3d

[Iris698]

1 time siden, Hedersbrukeren skrev:

Hva er det som gjør at du vil studere medisin, da? Gjorde det selv en kort periode, men fant at det ikke var noe for meg, så sluttet og gikk for noe annet, noe jeg ikke har angret et sekund på  Det finnes nok uansett mange studier som passer enda bedre for flinke, innadvendte personer enn medisin  

Først og fremst at yrket føles meningsfullt for meg. Har alltid vært viktig for meg å finne et yrke der jeg føler at jeg gjør noe av betydning - enten for mennesker, dyr eller miljø. Tenkte en stund på å bli veterinær også, men allergien kom i veien:( Jeg behersker og interesserer meg også for ulike fagområder, og medisin er jo flott på den måten at man kombinerer ulike typer fag - realfag og samfunnsfag. Var også aktuelt å bli ingeniør, men siden det er såpass ensrettet fagmessig, var jeg redd for at det kom til å bli for "tørt" for meg. Selv om jeg er veldig selvstendig og gjerne skulle "gått min egen vei", kan jeg ikke benekte for at jeg er blitt påvirket av mamma og pappa, som også er leger. Gjennom dem har jeg fått et veldig godt inntrykk av yrket, og blitt mer og mer interessert i det de holder på med (psykiatri). Jeg er også veldig glad i å arbeide, og vil nesten si at jeg "trenger" et yrke som kan være litt utfordrende:) Og selv om jeg ikke er stolt av det, kan nok karakterene til syvende og sist ha hatt en påvirkning for valget mitt. Har alltid syntes at det er tåpelig med dem som velger studie etter status, men jeg ser nå at det er lett å bli fristet til å strekke seg etter det vanskeligste hvis muligheten for å klare det er der... Men jeg brukte lang tid på å eliminere bort de yrkene jeg ikke kunne tenke meg, og satt til slutt igjen med 3-4 stykker, og valget falt til slutt på medisin. 

Kan jo hende at jeg har valgt feil, men siden så mye pekte mot medisin synes jeg at jeg i hvert fall burde gi studiet en sjanse. Og jeg tenker at det er for synd å la sjenanse stoppe meg i å velge det jeg vil. Det gjelder så klart også for valget mellom NTNU og UiB også. Viser det seg å være helt feil, kan jeg jo hoppe av slik du gjorde. Hva var det du valgte i stedet? 

[Iris698]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei  Hadde samme dilemma som deg. Valget falt til slutt på NTNU. Er selv innadvent, men PBL har gått helt fint  Flere som er i samme båt. Dessuten får man ny gruppe per semester så hvis man ikke trives kan man trøste seg med det. I 3.året oppover har man også praksis/uketjeneste med den samme gruppen så man blir godt kjent.

"Studenthverdagen" varierer fra år til år. Så langt har det vært slik for meg:

1.året: Stort sett forelesninger hver dag, men enkelte labkurs innimellom (biokjemi) og histologi (se i mikroskop). En dag annenhver uke var vi i praksis på allmennlegekontor (grunnen til at valget falt på NTNU - jeg ville ha tidlig pasientkontakt for å tidlig finne ut om legeyrket er noe for meg), og den uken man ikke var det så har man noe som heter ferdighetslab - der øver man med leger og medstudenter på undersøkelser og kommunikasjon. To timer i uken var det også PBL.

2.året: Veldig likt som 1.året, men synes det var mer histologi (mikroskopikurs)

3. og 4.året: Praksis to dager i uken, utenom dette forelesninger, PBL, mikrokurs og en sjelden gang ferdighetslab.

Stort sett på skolen hver dag

 

Lykke til med valget! Hørt mye bra om UIB også.

Anonymkode: dc105...d3d

Takk for svar! Ble litt lettere å se for seg hvordan undervisningen foregår der nå. Og to timer i uka med PBL virker overkommelig:) 

[Hedersbrukeren]

1 time siden, Iris698 skrev:

Først og fremst at yrket føles meningsfullt for meg. Har alltid vært viktig for meg å finne et yrke der jeg føler at jeg gjør noe av betydning - enten for mennesker, dyr eller miljø. Tenkte en stund på å bli veterinær også, men allergien kom i veien:( Jeg behersker og interesserer meg også for ulike fagområder, og medisin er jo flott på den måten at man kombinerer ulike typer fag - realfag og samfunnsfag. Var også aktuelt å bli ingeniør, men siden det er såpass ensrettet fagmessig, var jeg redd for at det kom til å bli for "tørt" for meg. Selv om jeg er veldig selvstendig og gjerne skulle "gått min egen vei", kan jeg ikke benekte for at jeg er blitt påvirket av mamma og pappa, som også er leger. Gjennom dem har jeg fått et veldig godt inntrykk av yrket, og blitt mer og mer interessert i det de holder på med (psykiatri). Jeg er også veldig glad i å arbeide, og vil nesten si at jeg "trenger" et yrke som kan være litt utfordrende:) Og selv om jeg ikke er stolt av det, kan nok karakterene til syvende og sist ha hatt en påvirkning for valget mitt. Har alltid syntes at det er tåpelig med dem som velger studie etter status, men jeg ser nå at det er lett å bli fristet til å strekke seg etter det vanskeligste hvis muligheten for å klare det er der... Men jeg brukte lang tid på å eliminere bort de yrkene jeg ikke kunne tenke meg, og satt til slutt igjen med 3-4 stykker, og valget falt til slutt på medisin. 

Kan jo hende at jeg har valgt feil, men siden så mye pekte mot medisin synes jeg at jeg i hvert fall burde gi studiet en sjanse. Og jeg tenker at det er for synd å la sjenanse stoppe meg i å velge det jeg vil. Det gjelder så klart også for valget mellom NTNU og UiB også. Viser det seg å være helt feil, kan jeg jo hoppe av slik du gjorde. Hva var det du valgte i stedet? 

Jeg har studert matematikk/finans, og det var nok altså matematikken som var min sterke side, så burde valgt det fra starten av. Har også personer i nær familie som er lege, og man blir gjerne påvirket, samt ønsker å prøve ut siden man har gode nok karakterer til å komme inn. Man har generelt to valg når det kommer til hva man skal bli, å jobbe med mennesker og ikke jobbe med mennesker. Etter medisinstudiet er det som regel sistnevnte, men man har jo også forskning. Uansett er det ikke uvanlig å ville bli det samme som foreldrene, men det er mange andre utfordrende retninger. Samme hva du velger er det ikke for sent å snu. Jeg gikk for øvrig i Bergen, begge steder er vel mer enn bra nok, i tillegg til selve studiet er det også viktig å tenke på hvordan man tror man vil trives i byen utenfor studiene. Lykke til uansett

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om du skulle mistrives er der vel mulig å søke overflytting til Bergen etterhvert? 

Jeg ville gitt det et forsøk. Det er viktig å trives sosialt under studiene og jeg tror man, som innadvendt, får en fordel av å måtte forholde seg til noen med en gang. Jeg kjenner til flere som har flyttet og byttet studier fordi de ikke trives. Grunnen er at de selv ikke klarer å ta kontakt med andre. De flytter flere ganger og ser ikke at nissen flytter med på lasset.

Anonymkode: 44fdf...aac

Nei, er ikke slik det fungerer.

Anonymkode: bd3e4...74f

[Hedersbrukeren]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, er ikke slik det fungerer.

Anonymkode: bd3e4...74f

Det er vel mulig å søke, men forutsetter enten at noen andre søker om flytting motsatt vei, eller at noen dropper ut der man søker til. Har i hvert fall hørt om de som har fått bytte universitet underveis, men da ganske tidlig i studiet

[AnonymBruker]

Du vil jo måtte samarbeide med mange som lege, dersom du jobber i sykehus vil jo dette være en stor del av hverdagen. Det samme som fastlege, det vil jo være samarbeidsmøter der du får en viktig rolle i saken. Ville du ikke tenke at der var ok å eksponere seg litt for denne typen arbeid allerede måsen student?

Anonymkode: e7055...f6b

[AnonymBruker]

Jeg studerer medisin ved NTNU. Jeg hatet PBL og LPK i 1. og 2. studieår. PBL ble bedre i 3. og 4. da det ble mer kliniske rettede problemstillinger, selv om det heller ikke var en høydare, men man er i den samme gruppen på uketjeneste (rullering på avdelingene på sykehuset). Det gjorde det bedre, og man blir bedre kjent med gruppen. Man er mer sammen på uketjeneste enn man er på PBL. Før var det PBL TO ganger i uken i 1. og 2. studieår. Det var helt skrekkelig. Nå har de redusert det til 1 gang per uke på 2 timer (takk og lov for det, selv om jeg dessverre ikke fikk nyte goden av dette). 3. og 4. studieår er det 1 gang per uke på 3 timer. Men ja... Noen elsker jo PBL. Andre synes det er helt OK. Andre hater det (som meg). 

Jeg stod også mellom NTNU og UiB. Jeg ville nok ha valgt UiB hvis jeg skulle ha valgt om igjen, men jeg ble ærlig talt litt bekymret for bokstavkarakterer og overgang til ny studiemodell. Jeg forstår nå at karakterer ikke er spesielt viktig selv ved UiB, og det spiller ingen rolle når ikke alle studiesteder har bokstavkarakterer. NTNU er helt greit. Fin studieby og de fleste studenter trives, men jeg er ikke så begeistret for hvordan fakultetet organiserer studieprogrammet. Hvis utveksling for eksempel er viktig for deg er ikke medisin ved NTNU riktig plass. Tilrettelegging hvis du opplever sykdom eller dødsfall i familien kan du se langt etter, foruten permisjon. Du kommer også til å kjenne på et press til å studere i Levanger fra 3. studieår. De har et veldig godt opplegg der, men fakultetet har en ekstremt aggressiv måte å gå frem på for å rekruttere studenter dit, som da gjør at det blir mindre attraktivt. De som går der nå er imidlertid veldig fornøyd. 

Nå er det jo sikkert en del negative sider ved UiB, så gresset er jo ikke alltid grønnere på den andre siden. Akkurat nå er jeg bare ganske lei av det organisatoriske på fakultetet, så det preger nok innlegget mitt. 

Anonymkode: fc450...dc4

[AnonymBruker]

23 timer siden, Hedersbrukeren skrev:

Hva er det som gjør at du vil studere medisin, da? Gjorde det selv en kort periode, men fant at det ikke var noe for meg, så sluttet og gikk for noe annet, noe jeg ikke har angret et sekund på  Det finnes nok uansett mange studier som passer enda bedre for flinke, innadvendte personer enn medisin  

Jeg synes at det er fint at legestanden gjenspeiler befolkningen, det være seg kjønn, hudfarge, bakgrunn etc. Det å være innadvendt er ikke det samme som at man har dårlige sosiale ferdigheter. I tillegg er studiet i seg selv en modningsprosess der man blant annet utvikler gode kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter. Ja, det kan nok hende at medisin ikke er det rette valget for TS, men det kan like godt være det mest egnede studiet for henne. Det er mange innadvendte personer på medisinstudiet som er meget dyktige både faglig og med pasientkontakt. Som lege er det imidlertid alltid et rom for forbedring, men det må man bare akseptere. 

Anonymkode: fc450...dc4

[Iris698]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du vil jo måtte samarbeide med mange som lege, dersom du jobber i sykehus vil jo dette være en stor del av hverdagen. Det samme som fastlege, det vil jo være samarbeidsmøter der du får en viktig rolle i saken. Ville du ikke tenke at der var ok å eksponere seg litt for denne typen arbeid allerede måsen student?

Anonymkode: e7055...f6b

Du har et poeng, og jeg ser at det er viktig å eksponere seg litt for dette. Jeg vil sikkert komme til å møte på noe av det samme i Bergen, det er jeg forberedt på. Men siden jeg trives bedre med andre læringsformer enn gruppearbeid burde jeg kunne velge det som mest rett for meg, jeg skal tross alt trives på studiet i 6 år. Hvorfor skal man velge det vanskeligste for en selv? Jeg synes det er overveldende nok å flytte hjemmefra og klare meg selv i en helt ny by... Det er sikkert veldig individuelt, men for meg er det viktig å føle at jeg har litt kontroll før jeg begynner å diskutere problemstillinger med medelever og møte/undersøke pasienter, og det virker i hvert fall som om Bergen legger opp undervisningen mer slik.

[AnonymBruker]

19 timer siden, Iris698 skrev:

Du har et poeng, og jeg ser at det er viktig å eksponere seg litt for dette. Jeg vil sikkert komme til å møte på noe av det samme i Bergen, det er jeg forberedt på. Men siden jeg trives bedre med andre læringsformer enn gruppearbeid burde jeg kunne velge det som mest rett for meg, jeg skal tross alt trives på studiet i 6 år. Hvorfor skal man velge det vanskeligste for en selv? Jeg synes det er overveldende nok å flytte hjemmefra og klare meg selv i en helt ny by... Det er sikkert veldig individuelt, men for meg er det viktig å føle at jeg har litt kontroll før jeg begynner å diskutere problemstillinger med medelever og møte/undersøke pasienter, og det virker i hvert fall som om Bergen legger opp undervisningen mer slik.

Jeg ville ha tatt den kommentaren med en klype salt. Slike kommentarer får man alltid servert når det dreier seg om opplegg om samarbeid og kommunikasjon i helsefaglige utdanninger. PBL er noe helt annet enn diverse møter du har som yrkesaktiv lege. Det kan rett og slett ikke sammenlignes. TBL begynner også å bli ganske populært i Trondheim, og da jobber man sammen i grupper som et helt kull/delt kull hvis det er fra 3. og oppover. Det er også litt diverse opplegg som prøves ut i Trondheim, men det gjelder også kanskje for Bergen som for ikke så lenge siden byttet studiemodell. 

MEN. Siden Trondheim sender en liten bunke studenter til Levanger fra 3. året og oppover har de begynt å filme mange av forelesningene fra 3. og 4. klasse. DET er ikke verst. De er i utgangspunktet ekstremt negative til filming av undervisning, men har i dette tilfelle sett seg nødt til å gjøre det for at de i Levanger skal få tilstrekkelig opplæring. 

Jeg kjenner også flere som har flyttet fra en studieby til en annen etter ett år (da gjennom Samordna igjen). Det er heller ikke uvanlig. Man kan imidlertid ikke forvente å få innvilget opprykk til 2. studieår ettersom det kan være ganske mange søkere det gjelder. I mitt kull var det vel 10 søkere, der 1 fikk innvilget opprykk. Dette ble gjort ved loddtrekning. Resten måtte gå med kullet som skulle starte i 1. Det kan imidlertid også være kjekt det med tanke på at det da er lettere å bli kjent med andre. Men fadderukene på medisin er slitsomt, særlig når man er ung og har flyttet til en helt ny by. Mange inntrykk. Det er likevel en god blanding av alkoholfrie og alkoholholdige arrangementer, og det er fair å stå over en dag. 

Anonymkode: fc450...dc4

[AnonymBruker]

En annen ting du bør tenke over: eksamensformen. 1.-3.år i Trondheim er det kun en eksamen i året (skriftlig + muntlig eksamen i alt pensum), mens Bergen har flere eksamener (dessverre usikker på hvor mange siden jeg ikke går der selv). Jeg forstår hvorfor det er slik, som lege må man se sammenhenger mellom ulike organsystemer, men det kan være svært belastende også. Mange slapper for mye av om høsten og det kan være vanskelig å da skulle hente seg inn om våren. I tillegg er det krise om man skulle bli syk under eksamensperioden, og det er veldig mye press akkurat da. Jeg var svært lettet da jeg var ferdig med de tre årene fordi jeg har slitt mye med sykdom, og det var svært belastende til tider - er jo ikke mulig å dele opp året og ta ulike fag/emner f.eks., er liten mulighet for tilrettelegging. 

Anonymkode: dc105...d3d

[AnonymBruker]

På 18.6.2019 den 11.16, AnonymBruker skrev:

Jeg studerer medisin ved NTNU. Jeg hatet PBL og LPK i 1. og 2. studieår. PBL ble bedre i 3. og 4. da det ble mer kliniske rettede problemstillinger, selv om det heller ikke var en høydare, men man er i den samme gruppen på uketjeneste (rullering på avdelingene på sykehuset). Det gjorde det bedre, og man blir bedre kjent med gruppen. Man er mer sammen på uketjeneste enn man er på PBL. Før var det PBL TO ganger i uken i 1. og 2. studieår. Det var helt skrekkelig. Nå har de redusert det til 1 gang per uke på 2 timer (takk og lov for det, selv om jeg dessverre ikke fikk nyte goden av dette). 3. og 4. studieår er det 1 gang per uke på 3 timer. Men ja... Noen elsker jo PBL. Andre synes det er helt OK. Andre hater det (som meg). 

Jeg stod også mellom NTNU og UiB. Jeg ville nok ha valgt UiB hvis jeg skulle ha valgt om igjen, men jeg ble ærlig talt litt bekymret for bokstavkarakterer og overgang til ny studiemodell. Jeg forstår nå at karakterer ikke er spesielt viktig selv ved UiB, og det spiller ingen rolle når ikke alle studiesteder har bokstavkarakterer. NTNU er helt greit. Fin studieby og de fleste studenter trives, men jeg er ikke så begeistret for hvordan fakultetet organiserer studieprogrammet. Hvis utveksling for eksempel er viktig for deg er ikke medisin ved NTNU riktig plass. Tilrettelegging hvis du opplever sykdom eller dødsfall i familien kan du se langt etter, foruten permisjon. Du kommer også til å kjenne på et press til å studere i Levanger fra 3. studieår. De har et veldig godt opplegg der, men fakultetet har en ekstremt aggressiv måte å gå frem på for å rekruttere studenter dit, som da gjør at det blir mindre attraktivt. De som går der nå er imidlertid veldig fornøyd. 

Nå er det jo sikkert en del negative sider ved UiB, så gresset er jo ikke alltid grønnere på den andre siden. Akkurat nå er jeg bare ganske lei av det organisatoriske på fakultetet, så det preger nok innlegget mitt. 

Anonymkode: fc450...dc4

Levanger ja.. bra opplegg, men skremmende når fakultetet truer med loddtrekning. Mange studenter føler seg ikke klare til å dra dit etter så få år i Trondheim, men kan jo være fint for litt eldre studenter som har bodd i Trondheim en stund. 

Anonymkode: dc105...d3d

[AnonymBruker]

På 18.6.2019 den 7.42, Hedersbrukeren skrev:

Det er vel mulig å søke, men forutsetter enten at noen andre søker om flytting motsatt vei, eller at noen dropper ut der man søker til. Har i hvert fall hørt om de som har fått bytte universitet underveis, men da ganske tidlig i studiet

De forskjellige universitene har forskjellig oppbygning av studieforløpet, så når det kommer akkurat til medisin så er det vanskelig å bytte universitet.

Anonymkode: 17c13...d00

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

En annen ting du bør tenke over: eksamensformen. 1.-3.år i Trondheim er det kun en eksamen i året (skriftlig + muntlig eksamen i alt pensum), mens Bergen har flere eksamener (dessverre usikker på hvor mange siden jeg ikke går der selv). Jeg forstår hvorfor det er slik, som lege må man se sammenhenger mellom ulike organsystemer, men det kan være svært belastende også. Mange slapper for mye av om høsten og det kan være vanskelig å da skulle hente seg inn om våren. I tillegg er det krise om man skulle bli syk under eksamensperioden, og det er veldig mye press akkurat da. Jeg var svært lettet da jeg var ferdig med de tre årene fordi jeg har slitt mye med sykdom, og det var svært belastende til tider - er jo ikke mulig å dele opp året og ta ulike fag/emner f.eks., er liten mulighet for tilrettelegging. 

Anonymkode: dc105...d3d

Helt enig. Jeg har selv måttet utsette eksamen på våren grunnet sykdom og da måtte bruke sommerferien på å lese til eksamen i august. Da var det alt eller ingenting. Hvis ikke den ble bestått måtte jeg da ha gått hele året om igjen. I tillegg ble jo hele sommeren ganske preget av det. Hvis man ikke har tilstrekkelig jobberfaring vil jo det også påvirke fremtidig jobbsøking og videre ens sjanser ved LiS1-søking. Stress. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Levanger ja.. bra opplegg, men skremmende når fakultetet truer med loddtrekning. Mange studenter føler seg ikke klare til å dra dit etter så få år i Trondheim, men kan jo være fint for litt eldre studenter som har bodd i Trondheim en stund. 

Anonymkode: dc105...d3d

Ja, helt latterlig. Særlig når en av koordinatorene sier nei til loddtrekning, mens studieprogramleder truer med loddtrekning. Flotters med tvetydige beskjeder og trusler om loddtrekning. De som er i Levanger, både gjennom dette opplegget, og på utplassering i 5. året er jo veldig fornøyde med Levanger, så de hadde nok fått flere søkere om det var studentene som hadde fikk mer ansvar for rekruttering. 

Anonymkode: fc450...dc4