AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #1 Skrevet 16. juni 2019 Er en voksen person i 30-årene. Foreldrene mine driver og utleverer og gjør meg til latter, til slekt og andre, støtt og stadig. Det er veldig frustrerende. Har bedt de gjentatte ganger om og ikke si noe om meg til folk, men de bryr ikke seg og forteller ofte uten og bli spurt. Det er som de får en tilfredsstillelse av å utlevere meg. De behandler en som et barn, man blir helt ødelagt og knekker sammen, når man får vite de har sagt ulike ting om en, når en ikke ønsket at de skulle dele ting med andre. Hva hadde dere gjort? Klarer ikke mer av slik oppførsel. Anonymkode: 08365...3ef 4
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #2 Skrevet 16. juni 2019 Hadde holdt meg langt unna! Blodsbånd alene er ikke nok til å holde ut med familien! Anonymkode: ab28d...5ec 16
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #3 Skrevet 16. juni 2019 Svigermor er sånn, gjengir alt som skjer og alt hun hører. Hun bor et stykke unna og er her gjerne en uke i slengen, og da får man jo med seg mye av privatliv. Så hun kan dermed finne på å fortelle i telefonen samme kveld, eller senere i et familieselskap at jeg bad mannen kjøpe EKSTRA STORE BIND hahaha, at vi diskuterte oss i mellom om en større regning eller utbedring av huset (når vi trodde vi var alene) eller andre egentlig hverdagslige, men private ting. Det er så jævlig irriterende og har endt med St vi går på eggeskall rundt henne og sier ingenting annet enn uviktig småprat som vi kunne delt i kantina på jobb. For man kan ikke lære gamle hunder å sitte... Anonymkode: 67572...da3 16
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #4 Skrevet 16. juni 2019 Brytet kontakten med dem så fikk dem bare sitte og spekulerer på hvorfor dem ikke hadde fått kontakt med meg igjen. For selv om dem er foreldrene dine så har dem ingen rett til og utlevere deg. Du er like mye privatperson som dem selv er og har rett på personvern. Anonymkode: c5f68...957 8
Armitage Skrevet 16. juni 2019 #5 Skrevet 16. juni 2019 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er en voksen person i 30-årene. Foreldrene mine driver og utleverer og gjør meg til latter, til slekt og andre, støtt og stadig. Det er veldig frustrerende. Har bedt de gjentatte ganger om og ikke si noe om meg til folk, men de bryr ikke seg og forteller ofte uten og bli spurt. Det er som de får en tilfredsstillelse av å utlevere meg. De behandler en som et barn, man blir helt ødelagt og knekker sammen, når man får vite de har sagt ulike ting om en, når en ikke ønsket at de skulle dele ting med andre. Hva hadde dere gjort? Klarer ikke mer av slik oppførsel. Anonymkode: 08365...3ef Har du prøvd å bli ordentlig sint eller er du en av de som mener at du har sagt ifra når du egentlig bare såvidt har ymtet frempå en mening? Det skal jo selvfølgelig ikke være nødvendig. Men med folk som ikke eier sosiale antenner, så er det ofte det som må til. 3
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #7 Skrevet 16. juni 2019 44 minutter siden, Armitage skrev: Har du prøvd å bli ordentlig sint eller er du en av de som mener at du har sagt ifra når du egentlig bare såvidt har ymtet frempå en mening? Det skal jo selvfølgelig ikke være nødvendig. Men med folk som ikke eier sosiale antenner, så er det ofte det som må til. Enig i det. Bli skikkelig sinna er det som må til iblant dessverre. Slå gjerne knyttneven i bordet også, for å understreke alvoret. Anonymkode: 0b801...7e2 4
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #8 Skrevet 16. juni 2019 Har blitt forbanna, såret og grått for meg selv. Det hjelper ikke. De sier de må ventilere. Men det er faktisk ikke hyggelig at ting jeg har bedt om ikke bli sagt til slekt osv, så bare detter det ut av dem når de snakker med de, eller om de blir spurt. Min mor er en åpen bok og lite smart, så hun bare legger ut om ting både seg selv og oss barn, uten å tenke over det. Det er jævlig frustrerende. Dessverre så har man trengt litt hjelp av de med forskjellig, så har ikke kunnet bryte tvert. De hadde kopi av nøkkelen til leiligheten min og mitt søsken. Fordi det er en trygghet for de. Min nøkkel tok de uten lov, fra jakken min da jeg var på besøk med de en gang, og kopierte den. Syntes ikke dette var hyggelig, og sa klart i fra. Fikk nylig igjen denne kopien da jeg satte ned foten og sa klart i fra!! Anonymkode: 08365...3ef 5
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #9 Skrevet 16. juni 2019 Rettelse altså leiligheten til mitt søsken. Vi deler ikke 😅 Anonymkode: 08365...3ef
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #10 Skrevet 16. juni 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hva hadde dere gjort? Klarer ikke mer av slik oppførsel. Anonymkode: 08365...3ef Jeg hadde kuttet dem ut av livet mitt. Enkelt og greit. Anonymkode: 2b7c5...bc3 5
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #11 Skrevet 16. juni 2019 La være å utlevere deg selv til foreldrene dine. Problem løst. Anonymkode: 8d545...6d2 3
EvaLena Skrevet 16. juni 2019 #12 Skrevet 16. juni 2019 Ikke si noe viktige ting til de, bare småprat med de. Hvis de spør hvorfor du ikke sier noe til de lenger, så kan du si at det er som å få det på førstesideoppslag i alle Norges aviser. 5
Armitage Skrevet 16. juni 2019 #13 Skrevet 16. juni 2019 (endret) 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har blitt forbanna, såret og grått for meg selv. Det hjelper ikke. De sier de må ventilere. Men det er faktisk ikke hyggelig at ting jeg har bedt om ikke bli sagt til slekt osv, så bare detter det ut av dem når de snakker med de, eller om de blir spurt. Min mor er en åpen bok og lite smart, så hun bare legger ut om ting både seg selv og oss barn, uten å tenke over det. Det er jævlig frustrerende. Dessverre så har man trengt litt hjelp av de med forskjellig, så har ikke kunnet bryte tvert. De hadde kopi av nøkkelen til leiligheten min og mitt søsken. Fordi det er en trygghet for de. Min nøkkel tok de uten lov, fra jakken min da jeg var på besøk med de en gang, og kopierte den. Syntes ikke dette var hyggelig, og sa klart i fra. Fikk nylig igjen denne kopien da jeg satte ned foten og sa klart i fra!! Anonymkode: 08365...3ef Sier hun slike ting til andre, mens du er i nærheten? Eller får du vite det i ettertid? Jeg hadde laget et helvete i selskapet jeg og latt alle rundt få høre hvor lite greit det er å holde på sånn. Kanskje moren din trenger å bli regelrett gjort til skamme foran slekta for at hun skal slutte? Det er sikkert flere i slekta di som reagerer, men som ikke tør å si det høyt for å bevare freden. Har du eventuelt noen i slekta som står deg nær som du kan alliere deg med? Vedkommende kan jo støtte deg opp litt. Hadde noen i svigerfamilien som var sånn. Hadde trang til å fortelle oss alt det gale de mente vedkommende gjorde. Det sluttet når jeg og samboer så at vi ikke var interessert i å høre om det. Da vi oppfattet det som baksnakk. Siden har vi ikke hørt noe heller. Endret 16. juni 2019 av Armitage 3
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #14 Skrevet 16. juni 2019 Har vært i en litt vanskelig situasjon siste tiden, og det er det de forteller til øvrig familie etc. Har bedt de om å ikke si noe uansett, men det blir ikke respektert. Har hatt lite nettverk også siste tiden pga man dessverre er uten barn enda, og nesten alle har barn rundt en. Så da får man "hvem har du om du ikke har oss? " fra foreldrene. Anonymkode: 08365...3ef
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #15 Skrevet 16. juni 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Brytet kontakten med dem så fikk dem bare sitte og spekulerer på hvorfor dem ikke hadde fått kontakt med meg igjen. For selv om dem er foreldrene dine så har dem ingen rett til og utlevere deg. Du er like mye privatperson som dem selv er og har rett på personvern. Anonymkode: c5f68...957 Om man ikke svarer på tlf osv, kommer de på døren, snakker med husvert osv. Så det er ikke bare bare. Hvis jeg ber de klart og tydelig om å holde avstand, så gjør de det kanskje. Vurderer det. Men greia er at man snart skal flytte, så fort man finner ny boplass. Og da har man kun de og mitt søsken til å hjelpe å flytte ting.... Anonymkode: 08365...3ef
Brimi Skrevet 16. juni 2019 #16 Skrevet 16. juni 2019 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: Om man ikke svarer på tlf osv, kommer de på døren, snakker med husvert osv. Så det er ikke bare bare. Hvis jeg ber de klart og tydelig om å holde avstand, så gjør de det kanskje. Vurderer det. Men greia er at man snart skal flytte, så fort man finner ny boplass. Og da har man kun de og mitt søsken til å hjelpe å flytte ting.... Anonymkode: 08365...3ef Og så? Du kan hyre noen som kan hjelpe deg. Vi betalte 4000,- for en lastebil på 19 m3 og de tok med seg mye mer enn det vi hadde avtalt. Hadde i utgangspunktet avtalt at de bare skulle hente de største og tyngste tingene, men de tok med seg flere esker, lamper og andre ting. Har de alltid vært så innvaderende? Høres ut som at du ikke har hatt en så grei oppvekst. Mora mi vil ikke gå i veska mi engang liksom, selv om jeg spurte henne om hun kunne hente noe derfra. Jeg håper de skjerper seg snart. For det de gjør er ikke greit! 2
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #17 Skrevet 16. juni 2019 12 minutter siden, Brimi skrev: Og så? Du kan hyre noen som kan hjelpe deg. Vi betalte 4000,- for en lastebil på 19 m3 og de tok med seg mye mer enn det vi hadde avtalt. Hadde i utgangspunktet avtalt at de bare skulle hente de største og tyngste tingene, men de tok med seg flere esker, lamper og andre ting. Har de alltid vært så innvaderende? Høres ut som at du ikke har hatt en så grei oppvekst. Mora mi vil ikke gå i veska mi engang liksom, selv om jeg spurte henne om hun kunne hente noe derfra. Jeg håper de skjerper seg snart. For det de gjør er ikke greit! Har hatt grei oppvekst, utenom veldig mye kritikk,hakking osv. Det har gjort slik jeg har hatt litt vansker med å fungere i hverdagen i eldre alder. Da man har dårlig selvtillit til tider og ofte ikke føler seg bra nok. Men de har alltid hjulpet meg når jeg har trengt det,økonomisk og annet. Samtidig som det har vært veldig mye kritikk i alle år. De er veldig strenge samtidig som de er hjelpende, if that make sense. Men det er virkelig ikke greit at de utleverer meg til slekt uansett hva de kjenner på. Bodde vekke og studerte og jobbet i mange år, livet var egentlig veldig godt da jeg var langt vekke fra de(stygt å si). Nå bor man i nabokommuna til hjemplassen, og det er ganske tett til tider likevel. Men orker ikke flytte langt vekk igjen nå da man føler man er for gammel til det osv Anonymkode: 08365...3ef 1
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #18 Skrevet 16. juni 2019 Sånne mennesker orker ikke jeg! Anonymkode: 2febf...99b 1
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #19 Skrevet 16. juni 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Har blitt forbanna, såret og grått for meg selv. Det hjelper ikke. De sier de må ventilere. Men det er faktisk ikke hyggelig at ting jeg har bedt om ikke bli sagt til slekt osv, så bare detter det ut av dem når de snakker med de, eller om de blir spurt. Min mor er en åpen bok og lite smart, så hun bare legger ut om ting både seg selv og oss barn, uten å tenke over det. Det er jævlig frustrerende. Dessverre så har man trengt litt hjelp av de med forskjellig, så har ikke kunnet bryte tvert. De hadde kopi av nøkkelen til leiligheten min og mitt søsken. Fordi det er en trygghet for de. Min nøkkel tok de uten lov, fra jakken min da jeg var på besøk med de en gang, og kopierte den. Syntes ikke dette var hyggelig, og sa klart i fra. Fikk nylig igjen denne kopien da jeg satte ned foten og sa klart i fra!! Anonymkode: 08365...3ef Utlever dem mens de hører det, f eks i familie middag ol. Fortell om ting du vet de ikke vil skal deles. Økonomi, krangling, sexliv, personkarakteristikk bør funke 😆 Anonymkode: 9038f...be4 2
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #20 Skrevet 16. juni 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har hatt grei oppvekst, utenom veldig mye kritikk,hakking osv. Det har gjort slik jeg har hatt litt vansker med å fungere i hverdagen i eldre alder. Da man har dårlig selvtillit til tider og ofte ikke føler seg bra nok. Men de har alltid hjulpet meg når jeg har trengt det,økonomisk og annet. Samtidig som det har vært veldig mye kritikk i alle år. De er veldig strenge samtidig som de er hjelpende, if that make sense. Men det er virkelig ikke greit at de utleverer meg til slekt uansett hva de kjenner på. Bodde vekke og studerte og jobbet i mange år, livet var egentlig veldig godt da jeg var langt vekke fra de(stygt å si). Nå bor man i nabokommuna til hjemplassen, og det er ganske tett til tider likevel. Men orker ikke flytte langt vekk igjen nå da man føler man er for gammel til det osv Anonymkode: 08365...3ef Det er ikke en ålreit oppvekst. Vokste opp slik selv. Og fikk så problemer som voksen at jeg ikke greide å holde på en jobb i mer enn 1-2 år om gangen. Det er omsorgssvikt når man hemmer barna sine slik i oppveksten at de ikke klarer å stå på egne bein i lengden. Anonymkode: 88274...334 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå