Har helet livet hatt merkelappen "sjenert og beskjeden" hengende ved meg. I går tok jeg et oppgjør

[AnonymBruker]

Rett og slett fordi jeg er så lei, og ikke minst, sliten av å bli feilaktig "stemplet". Jeg er 30 år nå og har siden 4-5 årsalderen fått høre det regelmessig. Jeg vet ikke hvorfor, vil si jeg var et ordinært barn. Kanskje gjorde det at jeg ikke drev med fotball og håndball på lik linje med søsknene mine og naboungene, men i stedenfor hadde mer kunstneriske og "nerdete" hobbyer som korps og ballett? 

Jeg vet ikke. Eller fordi jeg hadde briller og fregner og liknet mer en "stille og forsiktig nerd"? Det høres så idiotisk ut, jeg er så klar over det. Men jeg finner ingen god forklaring. Jeg var aldri redd for å prate, rekke opp hånda i timen eller hilse på fremmede mennesker. "Hei'et" mitt med bryskt avvist med et "hun er sjenert!" hvis mine besteforeldre traff på gamle kjente i byen og jeg tilfeldigvis var med. 

"Du er fryktelig beskjeden" var også en kommentar jeg fikk høre mye i selskap. Fordi jeg ikke maste om å få is og sjokolade så var jeg fryktelig beskjeden.. 😳

Og dette vedvarte alle skoleårene. På foreldremøter ble det dratt frem "sjenert" fra gymlærer. Fordi jeg var litt usikker og forsiktig i de mest populære lagidrettene gjorde det meg sjenert. At jeg villig stilte spørsmål og prøvde vise interesse for idretten hjelp ikke stort.

Som ung voksen fortsatte det å bli hyppig kommentert. Og jeg husker en dame kommentere det på en sosial sammenkomst vi hadde i den første jobben min. Det morsomme var at den stilleste kollegaen min ikke fikk samme "tilsnakk". Jeg ser an menneskene jeg møter for første gang og er ingen skravlebøtte den første tiden. Men jeg prater og viser vennlighet og imøtekommenhet. 

Hvorfor er det sånn at så lenge man ikke er en skravlebøtte så gjør det en automatisk sjenert og beskjeden? Dette er jo to rake motsetninger og de fleste av oss er vel et eller annet sted imellom disse?

I går følte jeg toppen var nådd på sommerfest med venner og en del gamle bekjente og jeg gledet meg til en hyggelig kveld. Selvfølgelig kunne ikke kvelden gå uten den velkjente kommentaren. 

"Hei, så kjekt å se deg" sa en godt voksen dame, "var ikke sikker på du kom, trodde du var litt usikker sosialt du som er så sjenert"...

Første reaksjonen min var å le. Også klarte jeg ikke å late som ingenting lenger, så jeg ba henne pent om å vennligst slutte å kalle meg sjenert, all den tid jeg ikke er det. Fortalte henne jeg har hørt den kommentaren noen ganger før og jeg føler det mer og mer som en belastning. Sa at jeg aldri ville funnet på å kalle henne frempå og freidig selv om hun er utadvendt, det er jo to vidt forskjellige ting.

Fikk tilbake svar om at jeg overdrev, hun mente jo "ingenting personlig med det". Men hvordan kan man si sånt tenker jeg, denne damen kjenner ikke meg til tross for felles bekjente. Vi har møttes tre ganger og er ikke venninner. Skal sies at jeg pratet til henne i en hyggelig og rolig tone, det var ikke sånn at jeg konfronterte henne ved å tiltrekke meg de andres oppmerksomhet. Men det føles godt å få sagt hva jeg mener. 

Beklager for et langt innlegg. Måtte bare få det ut 😅

Anonymkode: a2584...c93

[visp]

Kjenner meg veldig igjen:) Stakkars den faens personen som har stått der de gangene jeg har "fått nok"

[AnonymBruker]

Hva er galt med å være sjenert? 

Anonymkode: 5ab6e...9e6

[AnonymBruker]

 Trodde du var litt usikker sosialt? Hva er det for en ting å si? Bra du svarte tilbake. Siden hun ikke kjente deg, er det mulig hun har fått høre av andre at du liksom er sjenert. Vi setter merkelapper på andre og blir merket oss selv, som det forventes at man skal leve opp til. 

Anonymkode: 14aab...e17

[AnonymBruker]

Det er aldri gøy å bli satt merkelapp på, og det er bra du sier fra! Men du kn seriøst ikke sammenligne det å omtale en person i en ende av skalaen som sjenert, med å kalle en person i den andre enden av skalaen for frempå og freidig! Det ville mer kunne sammenlignes med å kalle en person sur og mitt fordi vedkommende var sjenert. 

Anonymkode: 8b29c...4b7

[Brimi]

Herrefred, det blir jo nesten ikke mer personlig enn det🙄 Bra du sa i fra! 

[AnonymBruker]

" The duck test is a form of abductive reasoning. This is its usual expression: If it looks like a duck, swims like a duck, and quacks like a duck, then it probably is a duck. The test implies that a person can identify an unknown subject by observing that subject's habitual characteristics. "

Bare fordi du ikke føler deg som noe betyr ikke at du ikke er det.

Anonymkode: 7d761...50b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er galt med å være sjenert? 

Anonymkode: 5ab6e...9e6

Det er kjedelig. og et handicap for oss som har det. 

Jeg ser ikke meg selv som sjenert, jeg bare er ikke særlig interessert i det meste. 

Det er jævla kjedelig å alltid bli bemerket på denne måten og det er ikke positivt heller. Jeg synes selv stille mennesker er kjedelige. 

Anonymkode: 83701...687

[AnonymBruker]

Yeah!! Jeg kjenner meg igjen. Jeg kan oppfattes som sjenert og har fått høre det utalllllige ganger. Men egentlig er jeg bare jævlig kjedelig. Jeg er kjedelig, og alt kjeder meg. Folk tror de kan lure meg fordi jeg er "snill". Pent oppdratt. Men man når jo et punkt hvor man ikke finner seg i sånt tullball mer. Så nå er jeg kjedelig, kynisk og kald. Prøver ikke late som om jeg er noe annet. 

Anonymkode: 4b14c...4a9

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Yeah!! Jeg kjenner meg igjen. Jeg kan oppfattes som sjenert og har fått høre det utalllllige ganger. Men egentlig er jeg bare jævlig kjedelig. Jeg er kjedelig, og alt kjeder meg. Folk tror de kan lure meg fordi jeg er "snill". Pent oppdratt. Men man når jo et punkt hvor man ikke finner seg i sånt tullball mer. Så nå er jeg kjedelig, kynisk og kald. Prøver ikke late som om jeg er noe annet. 

Anonymkode: 4b14c...4a9

Samme her. På en prikk!

Anonymkode: 8ddb6...e44

[Armitage]

👏👏👏👏👏👏

Synes det var en jævlig bra reaksjon jeg. Selv er jeg litt introvert så kan være stille og mer observerende i starten når jeg møter nye mennesker. Men jeg løsner etter hvert når jeg finner samtaleemnene interessante. Men folk som kjenner meg sier at de ikke oppfatter meg som sjenert eller stille. Men det verste jeg vet er når folk prater i munn på hverandre, som om det er en konkurranse i å prate mest og høyest. Da kan det hende jeg blir stille fordi jeg venter på en åpning for å få sagt noe. Jeg avbryter ikke folk. Det oppfatter jeg som ufint.

Har opplevd at folk jeg ikke kjenner på død og liv skal påpeke at jeg er stille. " Hvorfor er du så stille? Går det bra?" Jeg synes det er unødvendig og ufint. Spesielt når det er i en gruppe med flere mennesker som jeg nettopp har møtt. Det er som om de prøver å  fremstille meg som rar og asosial foran andre. Kunne ikke falt meg inn å påpeke at andre er for høylytte og prater for mye. For det er uhøflig. Hvorfor er det så vanskelig for enkelte å skjønne at det motsatte også et uhøflig?

Endret 16. juni 2019 av Armitage

[AnonymBruker]

Ja, dette her med å påpeke hvor stille man er har jo vært veldig trendy. Men interessant nok er det ofte det eneste de sier sjæl, de bare lemper ansvaret over på oss "stille". 

Dette gikk opp for meg ganske sent, men det er befriende tanke når man innser at man ikke skylder dem noe som helst og heller kan spørre dem om de ikke har noe annet interessant å komme med.

Anonymkode: 4b14c...4a9

[Trulteskogen]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

" The duck test is a form of abductive reasoning. This is its usual expression: If it looks like a duck, swims like a duck, and quacks like a duck, then it probably is a duck. The test implies that a person can identify an unknown subject by observing that subject's habitual characteristics. "

Bare fordi du ikke føler deg som noe betyr ikke at du ikke er det.

Anonymkode: 7d761...50b

Øhh, er ikke det noe av essensen ved å være sjenert/beskjeden, at vedkommende kjenner seg igjen i den beskrivelsen, klarer å identifisere dette hos seg selv og gjerne også føler seg hemmet av det (skulle ønske hen ikke var slik) ? 

[Armitage]

Det er jo også tydelig at dette er et problem for mange når det dukker opp memes om det. 

 

 

[Armitage]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

" The duck test is a form of abductive reasoning. This is its usual expression: If it looks like a duck, swims like a duck, and quacks like a duck, then it probably is a duck. The test implies that a person can identify an unknown subject by observing that subject's habitual characteristics. "

Bare fordi du ikke føler deg som noe betyr ikke at du ikke er det.

Anonymkode: 7d761...50b

En som faktisk plages av sjenerthet hadde aldri greid å si ifra slik som TS gjorde. Spesielt når vedkommende er en bekjent, nesten fremmed.

Endret 16. juni 2019 av Armitage

[AnonymBruker]

Huff, jeg har slitt med det samme selv hele livet. Bortsett fra at jeg ER sjenert. Ekstremt! Eller, var det som barn. Det er et stempel (og en forventning) som henger ved en. Jeg fikk til slutt nok og bestemte meg for at jeg måtte flytte vekk rett og slett. Få meg nye venner og bekjente som ikke hadde en merkelapp på meg fra før. 

Nå, 20 år senere, har jeg det mye bedre. Er blitt den jenta jeg alltid har ønsket å være. Sosial, morsom og som elsker å bli kjent med nye mennesker!! ❤️ 

Anonymkode: 60efd...94f

[sølvdryss]

Kjenner meg litt igjen. Jeg er glad i å være sosial, feste osv. Men på fest er jeg glad i å prate og bli kjent med folk. Diskutere interessante emner osv. Ha det gøy. Men så skal alltid noen gå i gang med en utrolig irriterende og klein drikkelek. Ja, for uten drikkelek så har vi det ikke gøy og drikkelek er obligatorisk for at alle skal kose seg. Dersom jeg trekker meg unna blir jeg kaldt kjedelig, sjenert, flau (fordi de tror jeg ikke takler «pinlige» temaer). Ja, også er jeg en festbrems. Dette er viktig å påpeke og gni inn hos meg i stedet for å la meg sitte i ro og følge med uten å delta. Uten all masingen kunne de lett klart 3-4 ekstra runder med drikkelek. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Er introvert, men ikke sjenert. Blir ikke ukomfortabel av stillhet og trenger ikke prate hele tida. Folk er forskjellige, ikke alle trenger å danse på bordet og være festens midtpunkt. De som kommenterer har nok veldig vanskelig for å forstå at andre ikke er som dem, og det gjør dem usikker. 

Anonymkode: 05d39...ffb

[AnonymBruker]

Sånne kommentarer har jeg også fått hele livet, blir alltid lei meg av det! Skjønner ikke hvorfor enkelte sier sånn, tror de at man liksom skal bli veldig pratsom da? Om man ikke er sjenert fra før, så blir man det i alle fall da!

Anonymkode: 207b9...962

[AnonymBruker]

Story of my life! Er så lei av at den «ekstroverte» personlighetstypen skal være den ideelle, når sannheten er at vi trenger begge to like mye. Hvis alle skulle skravle hull i hodet på hverandre, eller alle skulle vært stille hele tiden hadde det ikke blitt noe mangfold. Anbefaler virkelig boken «stille- introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke» av Susan Cain. Den setter perspektiver på dette temaet. 

Anonymkode: 8ef85...eab