Gått gjennom en veldig tøff periode i livet, føler meg så lite kreativ

[AnonymBruker]

Det siste halve året har vært beintøft.. Det har tært såpass at nå som det er over så føler jeg meg helt tom.

Finnes ikke kreativ, og det eneste jeg har overskudd til er å «vente til neste dag»

Det gikk til vår favør, men likevel er vi totalt utmattet.. 

Er i tillegg gravid, og hatt to tøffe mnd i første trimester..

Føler meg som en dårlig venn, dårlig mor, dårlig samboer... Og samtidig ser jeg at jeg i tillegg setter meg i offerrollen slik at jeg tar ekstra plass, og blir egoistisk. «mamma skal bare hvile litt til, bare ti min» 

Har ikke ork til å se andre mennesker heller, og unngår øyekontakt med folk..

Før var jeg så sosial, utadvendt og på farten.. Savnet er så stort, men det er virkelig ikke bare å skjerpe seg heller merker jeg. 

Nå skal sies at det var på fredag kampen var over. Og konsekvensene er veldig vonde ifht at det var hans nære familie som gjorde såpass overtramp at vi måtte til slutt sette hardt mot hardt. Men mennesket er tross alt fremdeles i familie.. 

Føler meg helt hjelpesløs og ubrukelig akkurat nå.. 

Anonymkode: 72f06...100

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det siste halve året har vært beintøft.. Det har tært såpass at nå som det er over så føler jeg meg helt tom.

Finnes ikke kreativ, og det eneste jeg har overskudd til er å «vente til neste dag»

Det gikk til vår favør, men likevel er vi totalt utmattet.. 

Er i tillegg gravid, og hatt to tøffe mnd i første trimester..

Føler meg som en dårlig venn, dårlig mor, dårlig samboer... Og samtidig ser jeg at jeg i tillegg setter meg i offerrollen slik at jeg tar ekstra plass, og blir egoistisk. «mamma skal bare hvile litt til, bare ti min» 

Har ikke ork til å se andre mennesker heller, og unngår øyekontakt med folk..

Før var jeg så sosial, utadvendt og på farten.. Savnet er så stort, men det er virkelig ikke bare å skjerpe seg heller merker jeg. 

Nå skal sies at det var på fredag kampen var over. Og konsekvensene er veldig vonde ifht at det var hans nære familie som gjorde såpass overtramp at vi måtte til slutt sette hardt mot hardt. Men mennesket er tross alt fremdeles i familie.. 

Føler meg helt hjelpesløs og ubrukelig akkurat nå.. 

Anonymkode: 72f06...100

Har dere brutt kontakten med  det familiemedlemmet?

Angående det du forteller om hvordan du har det: Har du snakket med din fastlege om det? Du kan få støttesamtaler og annen relevant hjelp hos fastlegen.

Anonymkode: 630d6...ec3

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dere brutt kontakten med  det familiemedlemmet?

Angående det du forteller om hvordan du har det: Har du snakket med din fastlege om det? Du kan få støttesamtaler og annen relevant hjelp hos fastlegen.

Anonymkode: 630d6...ec3

Vi har en pause fra medlemmet. Hva som skjer på sikt forholder vi til oss da.

Samboer og jeg snakker bra sammen og støtter hverandre. Samt at vi alltid har noen ører som lytter og gir gode tilbakemeldinger.

Føler bare lufta er helt ute.. 

Vi vet at en ny epoke er igang. Men når man først lander etter «kamp» så har vi deiset med hele oss som et mageplask i gjørme..

Håper dette bare er kroppene våre som trenger en «fortjent hvile» etter alt. Blir bare litt bekymret når en blir sittende helt apatisk å stirre i uante timer på totalt meningsløse ting..

TS

Anonymkode: 72f06...100