Jeg blir for fort irritert

[AnonymBruker]

Jeg hater meg selv, da ALT irriterer meg, og jeg blir så fort irritert av selv de minste ting. Eks: At den ene ungen roper HÆ fra andre siden av huset, mens jeg snakker med den andre ungen. "Ingenting", sier jeg. "Jeg snakker med broren din". "Hva snakket dere om da, hva da mamma. Mamma mamma mamma?". Og DER smeller det for meg, og jeg kjefter. Dessverre.

Eller andre eks: når de sitter å gnur i sofaen, når de tramper for høyt når de går inne, når de søler, når de kverulerer, når de ignorerer meg, når de maser, når de bråker, når de syter, når de smatter, når de krangler seg imellom, når de ikke gidder å hjelpe meg når jeg ber om det. Osv osv.

Og jeg klarer ikke holde tilbake. Jeg kjefter! Det hjelper ikke å trekke pusten dypt. Det hjelper ikke telle til 10 eller 100. Husker min mor var slik også, og jeg HATER at jeg begynner å bli lik henne. MEN jeg sier ihvertfall unnskyld til barna mine når jeg har gjort feil. Hun gjorde aldri det, og var kald og kynisk. Jeg er varm og kjærlig, men nebbete og kjeftete. Dessverre.

Hvordan overlever dere??? Hvordan klarer dere å være rolige, tålmodige og behersket hele tiden??? Hjelp meg.

Anonymkode: 48f60...fde

[AnonymBruker]

To ord, stabilt blodsukker. 

Anonymkode: 31321...778

[AnonymBruker]

Lær deg å kontroller me følelsene dine. Tenk over hva du gjør før du automatisk reagerer med autopilot. 

Anonymkode: daf46...42b

[AnonymBruker]

Du er ikke alene.. Det var som å lese om meg selv.. Jeg er og varm og kjærlig mot barna, men det gnager i meg at jeg blir så fort irritert over selv de minste ting. Og det hjelper ikke hvor mange ganger jeg sier at jeg skal bli bedre, at jeg skal tenke før jeg reagerer, telle til 10 osv. Når alt kommer til alt så kommer det automatisk og jeg klarer bare ikke å stoppe det😔

Anonymkode: cd740...0c6

[AnonymBruker]

Det er normalt. Vil tro du aldri har skikkelig fred og ro. Noen blir fortere irritert og. Folk er forskjellige. Du er ikke fæl. 

Anonymkode: 35c58...cef

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke alene.. Det var som å lese om meg selv.. Jeg er og varm og kjærlig mot barna, men det gnager i meg at jeg blir så fort irritert over selv de minste ting. Og det hjelper ikke hvor mange ganger jeg sier at jeg skal bli bedre, at jeg skal tenke før jeg reagerer, telle til 10 osv. Når alt kommer til alt så kommer det automatisk og jeg klarer bare ikke å stoppe det😔

Anonymkode: cd740...0c6

Da velger du å forbli sånn, da. Det er ikke gjort på et blunk. Du må arbeide med det hele tiden, av og til gjør du feil men fortsett. Om du bare bestemmer deg for at sånn er du, så tillater du ikke deg selv å endre deg heller. Du gir deg selv unnskyldninger. 

Anonymkode: daf46...42b

[AnonymBruker]

Gi deg selv en timeout lærte vi på COS kurs. Det fungerer veldig bra her.

Anonymkode: 8fa9c...555

[AnonymBruker]

Først trodde jeg, at det var jeg som skrev dette. Har akkurat som deg. Og hver natt sitter jeg med dårlig samvittighet, og lover meg selv å bli bedre. Men det skjer aldri.

Min mor har kjeftet og skriket når jeg var liten. Og jeg hater at jeg blir som henne. 

Anonymkode: 78d7d...43c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen her. Det er ikke bare deg. Jeg irriterer meg spesielt over unødvendig roping og skriking. Pluss krangling. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke kan opptre litt roligere/snakke litt lavere. 

Anonymkode: ac818...0ba

[Gjest WhisperingWind]

Vil faktisk anbefale deg psykolog. En psykolog kan hjelpe deg med forskjellige verktøy som går konkret på hvordan du skal endre tankegangen din.

Ok, hvorfor blir du så irritert over det? Hva er det som gjør at du kjenner at du blir sur? Hva er det faktisk vedkommende har gjort for at de fortjener en slik reaksjon? 

Du blir gradvis mer bevisst på når de følelsene oppstår og kan etterhvert stoppe opp og bli rasjonell i situasjonen det gjelder. Plutselig så kommer det et annet tankesett og du stiller deg selv kritiske spørsmål om den oppståtte situasjonen før du faktisk smeller. Og innen du er ferdig så innser du at du ikke blir like irritert lenger. Inntil du en dag faktisk ikke blir det eller iallefall så lite at du ikke blir et kjeftende troll som smeller og bjeffer og generelt oppfattes som en utrivelig person.

Ikke bare vil barna få en bedre mamma, men du vil definitivt føle deg bedre med deg selv samt at du stressnivået ditt vil reduseres betraktelig.