Rett til å bli kjent med sine besteforeldre?

[Gjest Anonymous]

Hevn over far som ikke vil ta sitt ansvar (som hun har tvunget ham til ,ettersom menn ikke har noe rett til å uttale seg ang, abort. Eller i alle fall ikke kan ta noen avgjørelse på det) Sosialt sett vil mannen være utstøtt, utskjellt, og sett ned på.

Familien hans kan i verste fall støte ham fra seg, lage et helvetes leven for ham etc. Er barnet tjent med det? Ser man her bort i fra at ettersom barnet vokser til, muligens vil føle seg som årsak til bråk innad i familien? Hvordan vil barnet oppleve å være på besøk hos farmor, vite at far ikke vil vite av det, og oppleve at far plutselig stikker innom en dag. Uvitende at barnet er der?

Hvor sikker er hun på at familien vil motta nyheten med takknemlighet? Er barnet tjent med besteforeldre som avviser det totalt, og kanskje i tillegg skaper problemer for mor i fremtiden?

Hva med mors nye mann, og dennes familie? (Om hun ikke har nå, så vil hun nok få ny mann en gang)

Osv osv osv. Jeg er ikke imot at barnet og/eller besteforeldrene skal få vite om hverandre. Men jeg setter spørsmål med måten det blir gjort.

Folk kan forandre seg over tid. Jeg synes den mannen bør få muligheten. Før han blir rævkjørt nok en gang. Hva med å skrive et langt brev til HAM først. Med bilder og småting. Og litt respekt for at han BLE tvunget. Spørre hva han føler og tror om familien sin. Gjøre barnet LEVENDE for HAM først. Be om unskyldning?

Gi ham en sjanse til å ta en avgjørelse selv. Og nekter han igjen nå. Så la det ligge og forsøk igjen om et år eller to.

Med mindre man gir jamt f i forholdet i familien hans og hva som vil skje i fremtiden, med ham og dem. Og kanskje hans nye barn med annen kvinne... og da smaker det hevn igjen...til barnets beste?

[Gjest *Fiona*]

Da får de ihvertfall en sjanse til å ta et valg på egne premisser.

Slik som pappaen fikk? Neida, jeg vet det er et følsomt tema, og det er nokså innlysende at faren går glipp av noe her - uten at jeg vet hvordan faren er, han trenger jo ikke være like dysfunksjonell som Tex' eks (sorry) men han føler vel kanskje han er i en livsituasjon han ikke ønsket seg. Folk gjør mye rart under press.

Når det er sagt, og jeg ser bort fra alle andre momenter, er det som de fleste sier her at det nok vil være vinn vinn å la barn og besteforeldre få vite om hverandre.

Selvsagt er det farens jobb. Men han ønsker ikke befatning med noe, tydeligvis, så da står det jo på deg. Jeg vet ikke om han kan ødelegge mye for barnet? Kjenner du til besteforeldrene, er de ok?

Jeg tror du må ta denne avgjørelsen og i så fall gjøre det selv, men jeg tror jeg ville gjort det så fort som mulig,mens barnet er lite og ikke får vite noe, for å få minst mulig "avvisning" i verste fall.

Tror kanskje jeg ville nevnt det for faren først. Krangler dere/er uvenner?

Vil han eventuelt nekte å teste seg hvis han nekter på farskapet?

Jeg håper det vil ordne seg. Det vil vel komme spørsmål fra barnet etter hvert også, hvis hun ønsker å kontakte dem som voksen kan det vel kanskje bli enda verre?

Lykke til :-)

[Far til 2]

Hevn over far som ikke vil ta sitt ansvar (som hun har tvunget ham til ,ettersom menn ikke har noe rett til å uttale seg ang, abort. Eller i alle fall ikke kan ta noen avgjørelse på det) Sosialt sett vil mannen være utstøtt, utskjellt, og sett ned på.  

Familien hans kan i verste fall støte ham fra seg, lage et helvetes leven for ham etc.  

...

...

Enig i at det KAN skape problemer, men det er større sansynlighet for at barnet vil føle et savn ovenfor de besteforeldrene det aldri møtte.

Spørsmål som hvordan var farmor/bestemor ? Hvordan var farfar/bestefar ?

Det er klart vi skal beskyte barna, men ikke overbeskytte. Det er helt vanlig at besteforeldre er glad i sine barnebarn. Derfor bør barnet få oppleve dette.

Å skjerme barnet mot besteforeldrene kan få langt større konsekvenser enn det å hoppe tau eller sparke fotball. De kan utvilsomt skades av slike aktiviteter også.

Jeg er overbevist om at hovedinnlegger (gjest) gjør det riktig i å kontakte besteforeldrene. På bakgrunn av den kommunikasjonen hun får kan hun velge om barnet skal få treffe dem eller ikke. Å skjerme barnet bort fra en sånn mulighet grenser opp mot barnemishandling og jeg er sterkt uenig i hva gjest sier i sitt innlegg.

[Gjest Anonymous]

[...

[Far til 2]

Hvis du Far til 2 følger litt med, så vil du nok komme over "tråder" som handler om besteforeldres manglende interesse for barnebarna. Det er IKKE lenger så uvanlig. Besteforeldre idag har ofte mer enn nok med seg og sitt.  

Jeg tror derfor ikke barnet blir så veldig skadelidende av å ikke ha kontakt med disse besteforeldrene.

Delevis enig.

Det barn får størst problemer med er foreldre som ikke engang er interesert i å vurdere barnas behov for kontakt med familiemedlemmer og andre kjente, - enn seg selv.

[Gjest Anonymous]

Delevis enig.

Det barn får størst problemer med er foreldre som ikke engang er interesert i å vurdere barnas behov for kontakt med familiemedlemmer og andre kjente, - enn seg selv.

[Far til 2]

Det virker ikke som om hovedinnlegger her er til skade for barnet sitt;-)

Men: hvor mange innlegg er det ikke om fedre som stikker av og som ikke vil ha noe med barnet å gjøre?

Og hvor mange mødre oppfører seg likens? Veldig få!  

...

Helt enig med deg og det var stikk mot min hensikt å antyde at trådstarter ønsket å skade barnet på noen som helst måte.

Derimot var det ment som et spark på leggen til "gjest" sitt innleg (over mitt forrige) hvor det antydes at besteforeldrene ikke ønsker kontakt, - uten i det hele tatt å undersøke saken.

Forøvrig er jeg uenig med deg i at det er veldig få mødre som fratar barn muligheten til det samværet barna ønsker og har behov for. Ihht St.meld.29 2002-2003 mener jeg å huske at det sansynligvis er over 70.000 barn som savner sin samværsforelder. Mye pga. samværstrenering fra BEGGE parter, men desverre i enda større grad fordi bostedsforelder eller samværsforelder flytter langt vekk (likt fordelt mellom kjønn ihht St.Meld. 29).

I et forum som dette vil det nødvendigvis bli en overvekt av kvinner som klager over fedre som trekker seg bort. I andre mannsdominerte forum er det stikk motsatt.

Artig at du da påstår at begge foreldre er like viktige for barnet. Det sier seg vel selv at mor er viktigst, fordi hun er den som alltid stiller opp. Fedre viser jo at de ikke er like pålitelige som omsorgspersoner.

Dette her faller vel på sin egen urimlighet og jeg ser liten grunn til å trekke meg opp av en slik provokasjon. Det er en slags bekreftelse på mine tidligere innlegg hvor jeg sier at mødre som er villig til å se barnas behov for nær kontakt med begge foreldre, f.eks. ved praktisering av felles omsorg, får hard kritikk fra enkelte i samfunnet som ikke ser barnas behov på samme måte.

Men kom med noen provokasjoner som ikke er like lett å gjennomskue og som sier at fedre på generell basis ikke er like godt egnet til omsorg så er det mulig jeg biter på neste gang

[Gjest porselen]

Begge foreldre er i utgangspunktet viktige for barna, men i enkelte tilfeller må barnet klare seg med bare den ene forelderen av ulike årsaker.

Min tidligere svigerinne har et barn fra før, faren stilte ikke noe særlig opp..... han var ikke moden nok. Min svigerinne tok kontakt med barnets besteforeldre (de visste om barnet) og lurte på om de ikke ønsket å ha kontakt med barnet, for barnet hadde satt stor pris på å bli kjent med sine besteforeldre på den siden. Til å begynne med var besteforeldrene avventende og hadde mange krav til hva min svigerinne måtte gjøre for å fortjene dette. Men min svigerinne ga klart beskjed om at det ikke var fordi at hun ønsket avlastning men fordi at barnet trengte å bli kjent med besteforeldrene, for henne spilte det i grunnen ingen rolle.

Til slutt begynte besteforeldrene å ha kontakt med barnebarnet, og de hadde stor glede av det både barn og voksne, det førte også til at barnefaren begynte å ta sitt ansvar mere på alvor. Så alt i alt så endte dette bra for alle parter.

[Gjest Trådstarter.]

Foe det første, dette er ikke noe jeg vurerer for å ta hevn over far. Noe av det som netopp stopper meg, er frykt for å ødelegge deres forhold, noe jeg ikke synes er greit.

Hans foreldre er gamle, og har vel ikke så altfor mange år igjen. Ser jo på dette som eneste ulighet til at min sønn skal få noen om helst kontakt med den siden, samtidig ser jeg jo at det virker forferdelig å skulle skape problemer innad i familien på et slikt tidspunkt. Om de kommer til å ønske kontakt, det vet jeg jo ikke, det kan godt hende de velger å respektere sin sønns avgjørelse og la være.

Jeg greier fint å se fars bitterhet jeg, jeg vet jo godt at dette ikke er noe han ønsket, og jeg har en viss respekt for han også, men jeg komer ikke til å komme med noen beklagelse for mitt valg. Vi var faktisk to om dette, og dette var ike noe han ble lurt inn i(jeg glemte altså ingen pille e.l).

Jeg har ny kjæreste, vært sammen fra min sønn var 7 mnd, kjent hverandre hele livet. De ser på han som sitt barnebarn, så han har jo noen. Men vi kommer til å være åpne om situasjonen når min sønn er stor nok. Kommer han da til å bli bitter for at ingen i det minste prøvde å koble han med sin biologiske familie?

[Gjest Pjusk]

Jeg kjenner til et lignende tilfelle der far aldri har møtt sin egen sønn (etter eget ønske), mens fars søster og foreldre følger opp barnet på normal måte (tilnærmet normal må man vel si, siden det blir litt rart siden far nekter kontakt).

Jeg synes du skal ta kontakt med besteforeldrene og på en nøytral måte forklare situasjonen for dem. Gjerne pr. brev, og så ringe opp noen dager etterpå. Du kan risikere å bli avvist, men da vet du iallefall at du har gjort ditt.

Og det var deres perfekte sønn som sørget for at de fikk et barnebarn til på samme vis, som de fikk vite om da hun var tre år gammel. Og hun er hele seks måneder yngre enn datteren min..........

:o

Har din datter noen kontakt med sin halvsøster?

Himmel - så kompliserte situasjoner... Det kan ikke være lett !

[Gjest Anonymous]

Jeg har ny kjæreste, vært sammen fra min sønn var 7 mnd, kjent hverandre hele livet. De ser på han som sitt barnebarn, så han har jo noen. Men vi kommer til å være åpne om situasjonen når min sønn er stor nok. Kommer han da til å bli bitter for at ingen i det minste prøvde å koble han med sin biologiske familie?

Så flott!!

Sønnen din har ingen grunn til å være bitter på deg iallefall. Men muligheten for at han blir bitter på faren er jo stor (og det synes jeg han har god grunn til). Evt bryr han seg ikke om det (aller best).

Mon tro om ikke faren på sine gamle dager husker at han har en sønn han ikke kjenner. Men slike mennesker har vel ikke følelser til å bli trist over det.

Du kan ikke bestemme over faren og hans familie. Og siden du er sammen med en annen mann og barnet ditt har det fint, så burde det få fortsette slik.

Skrekksenarioet må jo være at du tar kontakt med dem, og far begynner å holde et h****** uten like. Og hva hvis sønnen din blir avvist av besteforeldrene?

Jeg ville ikke tatt kontakt med dem.

[Far til 2]

Så flott!!

Sønnen din har ingen grunn til å være bitter på deg iallefall. Men muligheten for at han blir bitter på faren er jo stor (og det synes jeg han har god grunn til). ...

Enig.

Denne faren må ha andre store problemer i utgangspunktet. Og det er lite å gjøre for barnet og dets behov for samvær med faren slik situasjonen er. Derfor kan besteforeldrene være et fantastisk godt alternativ for at barnet skal få et minimum av kontakt med sin biologiske familie.

Du kan ikke bestemme over faren og hans familie. Og siden du er sammen med en annen mann og barnet ditt har det fint, så burde det få fortsette slik.

Skrekksenarioet må jo være at du tar kontakt med dem, og far begynner å holde et h****** uten like. Og hva hvis sønnen din blir avvist av besteforeldrene?

Jeg ville ikke tatt kontakt med dem.

Det som er så bra er at mor i dette tilfellet kan skjerme barnet om besteforeldrene ikke ønsker kontakt. Fars reaksjon betyr mindre i denne sammenhengen. Det er barnets behov for å vite hvor det kommer fra som blir det sentrale. De fleste mennesker har et slikt behov.

Jeg synes denne moren viser både vilje og evne til å sette barnet i fokus. Det må hun oppmuntres til å fortsette med selv om det finnes mulig skyer i horisonten som hun må være foreberdt på.

Den dagen barnet spø: "traff du bestemor og bestefar mamma ? Har jeg truffet de mamma ? Har du bilde av dem sammen med meg mamma ? Osv, osv.

DEN DAGEN vil denne moren være glad for at hun gjorde et reelt forsøk. Så får hun evt bare beskytte barnet inntil det blir gammelt nok til selv å forstå hva som skjedde hvis besteforeldrene ikke ønsker et slikt alternativ.

[Gjest Anonymous]

Hvis den dagen kommer Far til 2 vil mora kunne si at nei det har hun ikke, fordi faren hans ikke ville det.

Det holder lenge å fortelle sannheten.

[Far til 2]

Hvis den dagen kommer Far til 2 vil mora kunne si at nei det har hun ikke, fordi faren hans ikke ville det.

Det holder lenge å fortelle sannheten.

Jeg er enig med gjest ovenfor. Det er en teoretisk mulighet for at det KAN bli resultatet. Men sansynligheten er liten. de fleste besteforeldre elsker sine barnebarn selv om faren til barnet viser manglende empati for barnet.

En av de tingene jeg er skeptisk til med dagens lovverk og praktisering er at vi lærer opp våre sønner til å ikke ta ansvar for egne barn. I tilfellet som trådstarter referer til er det en far som svært så direkte sier at hans sønn ikke bør ta ansvar når han selv blir far en gang.

I andre tråder ser vi at mødre oppfordrer til å holde barna borte fra far, ja til og med la være å oppgi far som far til barnet.

Alt dette vil på sikt gi veldig negative konsekvenser. Men dette kan sikkert diskuteres i en annen tråd.

Jeg håper trådstarter kontakter besteforeldrene og i det minste forsøker å gi barnet en mulighet til å bli kjent med dem.

[Gjest Gjesta]

De fleste besteforeldre elsker sine barnebarn selv om faren til barnet viser manglende empati for barnet.

Og noen mennesker elsker sin sønn mer enn barnet til en fremmed jente.

[Far til 2]

Og noen mennesker elsker sin sønn mer enn barnet til en fremmed jente.

"Svært så negative vi er i dag da"

Jeg er heller ikke i tvil om at det finnes besteforeldre som tar avgjørelser jeg ikke kan forstå bakgrunnen for. Men i en sak som denne mener jeg vi må være positive og gjøre alt for å bedre situasjonen.

Trådstarter viser en slik possitiv vilje.

Ingenting må være uprøvd. Og sansynligheten for at besteforeldrene vil motta barnet med åpne armer er langt større en at de skal avvise det. Jeg har ikke noe tallmatriale som kan indikere %-vis sansynlighet, men er overbevist om at sansynligheten for at de blir glad for iniativet er over 80%.

La oss oppmuntre trådstarter til å ivareta barnets rett til slik kontakt fremfor å skremme. Sansynligheten for at ALLE vil kunne ha glede av et slikt iniativ som moren viser er faktisk ganske høy.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes du skal ta kontakt med besteforeldrene.

Når far ikke stiller opp så får du gjøre det.

Barnet har rett til å vite om den andre familien også.

Send med noen bilder og et lite kort eller brev.

Ikke skriv dumme eller anklagende ting om sønnen i alle fall.

Det burde ikke være deg som gjorde dette,men nå blir det du som må ordne opp.

Men vær stolt over deg selv,at om ikke faren stiller opp og gjør det som er rett,ja da får mamma trå til.

Gjør det idag.

Man kan ikke vite utfallet,men gjør det for barnets sin del.

Du skal se at besteforeldrene blir hodestups glad i barnet og fillerister sin sønn over hva han har gjort.

Stå på.

[koldbruna]

Jeh henger meg på de fleste her som synes du bør fortelle besteforeldrene det.Det er opp til de hva de vil gjøre og om de vil ha kontakt.

Som siste gjest skriver...Ikke skriv dumme eller anklagende ting om sønnen.

Ønsker deg lykke til og la oss få høre åssen det går da.

[Gjest Anonymous]

Jeg tenker at det er fars jobb, og vil han ikke så har ikke du noe med det... Å gå "over" ham på den måten synes jeg er feil. Han ville ikke ha barn, dersom han kanskje skulle ønske kontakt i fremtiden så er det lite lurt å tråkke på ham nå.

Det der er litt sånn som kjerringer gjør, like mye for å ta hevn over menn som faktisk ikke VIL være pappa, men ble det fordi de ikke fikk noe valg.  Og kamuflerer det som "til barnets beste".

Om du leser alle svarene denne moren har fått,så skjønner du vel at det er du som har et forvrengt syn på ting.

Barnets beste først...................eller mener du noe annet?

Besteforeldrene og barnet har rett til og hvite om hverandre.

Vil du ikke tilføre alt det som er bra for ditt barn/barna............eller kanskje ikke du har barn enda.

Om du ikke har barn så forklarer det hvorfor du har et så umodent syn på denne saken.

Er det virkelig mulig???????????????????