Gå til innhold

Rett til å bli kjent med sine besteforeldre?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Har en sønn på 2,5 år, som ike har noen kontakt med far og fars-siden. Dette pga at far er bitter på meg da jeg valgte å beholde, ville ikke ha noe med oss å gjøre. Min "eks" har ikke fortalt at han har et barn til familien sin, og kommer heller ikke til å gjøre det tror jeg. Synes jo egentlig det er hans oppgave å gjøre det, samtidig som jeg mener min sønn har rett tl å kjenne sin familie. Noen som har vært i samme situasjon, eller andre som mener noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ta kontakt med besteforeldrene og la resten være opp til dem. Synes det er trist å la sjansen til å bli kjent med sitt barnebarn gå ifra dem. Da får de ihvertfall en sjanse til å ta et valg på egne premisser. Bare vær forberedt på at det kan slå ut begge veier.

Masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Dette var et følsomt tema...

Som mor hadde jeg tatt kontakt med besteforeldrene, men jeg hadde nok valgt å informere faren om at jeg kom til å gjøre det. (dvs gi han tid til ev å fortelle det selv)

Også som bestemor ville jeg ha visst det, hun har allerede mistet mye verdifullt allerede, av barnet ditt sin oppvekst. (og det har jo vitterlig far også)

Det beste er vel kanskje å sende et brev, og mange bilder av barnet - der du forklarer hele situasjonen, og fortell at du ønsker at barnet skal få møte og bli kjent med besteforeldrene!

Så er resten opp til besteforeldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Ja, det mener jeg at barnet ditt har. Synes også at besteforeldrene har rett til å bli kjent med barnebarnet sitt om de ønsker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjesta

Jeg har vært i akkurat samme situasjon. Men jeg ventet ikke så lenge som deg, jeg ringte dem opp en måned etter at jeg kom fra sykehuset. De hadde naturligvis ikke hørt noenting....

Det "morsomme" er at de opplevde det samme tre år senere....... med den samme sønnen.......

Så da vet du hva jeg syns :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous
Jeg har vært i akkurat samme situasjon. Men jeg ventet ikke så lenge som deg, jeg ringte dem opp en måned etter at jeg kom fra sykehuset. De hadde naturligvis ikke hørt noenting....

Det "morsomme" er at de opplevde det samme tre år senere....... med den samme sønnen.......

Så da vet du hva jeg syns :wink:

Har de kontakt med sønnen din nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjesta

Det var faktisk min datters besteforeldre, og vi har ingen kontakt med de i dag.

Du skjønner, sønnens deres er helt perfekt og "ikke i stand til å gjøre alle de fæle tingene jeg beskylder ham for, så det er nok best om vi ikke har kontakt......"

(sitat slutt)

Det skal sies at jeg gjorde mitt beste i årevis, men at grensen faktisk går et sted.....

Og det var deres perfekte sønn som sørget for at de fikk et barnebarn til på samme vis, som de fikk vite om da hun var tre år gammel. Og hun er hele seks måneder yngre enn datteren min.......... :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært i samme situasjon som deg ja, jeg kontaktet besteforeldrene for et år siden, de hadde ingen anelse.

Vi har nå god kontakt. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Det er vanskelig. Jeg synes også barnet har rett til å bli kjent med sin familie på farsiden, selv om far selv ikke vil ha kontakt.

Men sett at du finner deg ny mann som gjerne vil ta seg av barnet som sin egen. Da får jo barnet "far og besteforeldre" likevel.

Så kan barnet heller oppsøke farsiden sin når han blir eldre. Hvis han da vil det selv. Jeg tror jeg ville valgt å gjøre det sånn. Enklere for alle parter. Og barnet savner jo ikke noe som han ikke er vant til å ha (hvis han får en ok stefar da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok fortalt det til dem... litt usikker på om jeg hadde fortalt det til faren først eller ei,, det hadde vel vært avhenig av hvor drittsekk han hadde vært mot meg..(hadde han hatt 0 kontakt med meg og ungen disse åra hadde jeg nok gått direkte,)

synes at barnet har rett til å vite om hele familien sin,,

men det er nå bare meg det da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Personlig mener jeg besteforeldre og barn har rett til å vite om hverandre, slik at de kan vurdere om de ønsker å ha kontakt. Min datter og hennes besteforeldre har en fantastisk kontakt i dag selv om far har vært "the missing link", og når jeg ser dem sammen vet jeg at det beste jeg kunne gjøre som mor var i føre dem sammen. Både barn og besteforeldre stråler når de er sammen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på de andre her som mener at du bør ta kontakt med besteforeldrene. Om ikke faren har lyst til å ta del så kan det være at besteforeldrene har lyst til å bli kjent med barnet og dersom dere får et godt forhold er jo dette til stor fordel for barnet. Vil tro at det er bedre å ha besteforeldre som bryr seg i allefall når man vokser opp med en far som ikke bryr seg.

Gi dem en sjanse!

Lykke til. Syns du er tøff som klarer deg helt på egenhånd og tydligvis har overskudd til å tenke på andre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Jeg tenker at det er fars jobb, og vil han ikke så har ikke du noe med det... Å gå "over" ham på den måten synes jeg er feil. Han ville ikke ha barn, dersom han kanskje skulle ønske kontakt i fremtiden så er det lite lurt å tråkke på ham nå.

Det der er litt sånn som kjerringer gjør, like mye for å ta hevn over menn som faktisk ikke VIL være pappa, men ble det fordi de ikke fikk noe valg. Og kamuflerer det som "til barnets beste".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Violetta
Jeg tenker at det er fars jobb, og vil han ikke så har ikke du noe med det... Å gå "over" ham på den måten synes jeg er feil. Han ville ikke ha barn, dersom han kanskje skulle ønske kontakt i fremtiden så er det lite lurt å tråkke på ham nå.

Det der er litt sånn som kjerringer gjør, like mye for å ta hevn over menn som faktisk ikke VIL være pappa, men ble det fordi de ikke fikk noe valg.  Og kamuflerer det som "til barnets beste".

Jeg tror denne moren først og fremst ønsker barnet sitt beste, og tar mindre hensyn til faren enn barnet, noe som såklart er helt riktig.

Jeg ville skrevet et brev til besteforeldrene, lagt ved noen bilder, og overlatt til dem å ta kontakt når de var modne for det.

Det blir nok ikke enkelt, men da har i hvert fall besteforeldrene valget om de vil ha noe med barnebarnet å gjøre eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Madam Felle
Jeg tenker at det er fars jobb, og vil han ikke så har ikke du noe med det... Å gå "over" ham på den måten synes jeg er feil. Han ville ikke ha barn, dersom han kanskje skulle ønske kontakt i fremtiden så er det lite lurt å tråkke på ham nå.

Det der er litt sånn som kjerringer gjør, like mye for å ta hevn over menn som faktisk ikke VIL være pappa, men ble det fordi de ikke fikk noe valg.  Og kamuflerer det som "til barnets beste".

hvor ligger barnest beste i å la faren i dette tilfelle styre? Eller skal man ta hensyn til en far, som ikke ønsker noe med barnet å gjøre? Far gjør som han vil, men besteforeldrene bør også få det samme valget. Nemlig å ha kontakt med sitt eget barnebarn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Anonymous

Synes besteforeldrene skal få vite det. De må få muligheten til å bli kjent med sitt barnebarn. Jeg er selv tante til en gutt som vi aldri får treffe, på grunn av hans mor. Og det er utrolig synd. Ikke minst for det barnet som ikke får bli kjent med familien sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg på alle andre her som sier at barnet har rett til å kjenne sine besteforeldre uavhengig av hva far sier.

Om det hadde vært opp til meg hadde jeg kontaktet besteforeldrene og fortalt som det var.

Det jeg ikke har noe godt svar på er hvordan denne informasjonen bør komme til besteforeldrene.

Sånn impulsivt i dette øyeblikk tror jeg jeg ville valgt å sende et brev med en kort historie (1 side ?) om barnet (navn, alder, interesser, etc, etc) + 3-4 bilder av det fra fødselen til i dag.

Legg også ved ditt navn og telefonnr. slik at de KAN kontakte deg, men si også at du kontakter dem pr. tlf. om noen uker slik at de får tid til å summe seg etter sjokket.

Jeg håper barnet får et godt forhold til sine besteforeldre selv om faren er et ra....l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

hvor ligger barnest beste i å la faren i dette tilfelle styre? Eller skal man ta hensyn til en far, som ikke ønsker noe med barnet å gjøre? Far gjør som han vil, men besteforeldrene bør også få det samme valget. Nemlig å ha kontakt med sitt eget barnebarn.

(samme innlegger)

Hvor går grensen for "barnets rett" ? Gjelder dette også for barn som har donofar? Nå er denne anonymiteten opphevet, barnet kan oppsøke sin biologiske far etter fylte 18. Mannen trenger ikke ha sagt noe om at han er donor. Har barnet rett til å kjenne sine besteforeldre her? Om far ikke er interessert?

Jeg mener fremdeles at ordene "barnets rett" oftest blir misbrukt for at foreldrene, mor og/eller far skal få SINE behov dekket. Det være seg positivt eller negativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Jeg mener fremdeles at ordene "barnets rett" oftest blir misbrukt for at foreldrene, mor og/eller far skal få SINE behov dekket. Det være seg positivt eller negativ.

Hvilket behov er det mor eller far får dekket om barnet får mulighet til å bli kjent med sine besteforeldre ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...