AnonymBruker Skrevet 15. juni 2019 #1 Skrevet 15. juni 2019 Dere som har foreldre, søsken som ikke sliter er så heldige. Hele livet mitt har det alltid vært styr med familien min.. Er det ikke den ene så er det den andre.., Dere som har normale familieforhold skal være så glade! Dere med foreldre som er lykkelige, som er på hytten, som reiser sammen. Som har god økonomi. Som har søsken som klarer livet. Jeg er så lei av å være konstant bekymret for hvordan de har det... Kjenner jeg blir så stresset og lei meg... Anonymkode: c2e32...9f3 10
nadiine Skrevet 15. juni 2019 #2 Skrevet 15. juni 2019 God klem til deg, håper du finner måter å sette litt grenser for deg selv ❤️ 1
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2019 #4 Skrevet 15. juni 2019 Husk at alt ser fint ut på utsiden, men alle familier har sitt. Anonymkode: 2e2c3...e2b 25
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2019 #5 Skrevet 15. juni 2019 Føler det er noe drama og kaos i alle familier. Tror ikke jeg har vært «borti» noen som ikke har hatt episoder, situasjoner, livskriser osv osv. Noen kommer seg sterkere ut av det, noen holder det gående som en evigvarende greie. Det går an på hvor følelsesmessig ressurssterke familiene er. Noen er flinke til å fikse opp. Men det er ikke det samme som å feie det under teppe å fortsette å late som ingenting. Anonymkode: 9f05f...153 7
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2019 #6 Skrevet 15. juni 2019 Tror aløe har sitt. Tror mange feirer "lykkelig" jul og hytteturer som alltid ender i stress. Jeg på min side har begrenset kontakten med familien min, har kontakt men den blir litt overfladisk, julen feirer jeg alene hjemme med bare mann og barn for det er uaktuelt å feire med søsknene mine pga stress og misnøye. Når jeg begynte å spørre rundt sier mange at de gjerne skulle ønske de hadde turt å gjøre det samme. Så hverdagen er ikke alltid så rosenrød selv om man reiser sammen og har økonomi. Anonymkode: 59ab8...d02 1
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2019 #7 Skrevet 15. juni 2019 Hvorfor banner du? Ingenting blir bedre av det. Anonymkode: c5ad4...2c2 2
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2019 #8 Skrevet 15. juni 2019 Kutt kontakten med familien, så slipper du stresse med det. Anonymkode: 54c5e...f10
Juniper Skrevet 15. juni 2019 #9 Skrevet 15. juni 2019 Problemfri familie har vel bare den som fullstendig mangler familie! Alle har problemer! Absolutt alle! Forskjellene består i hvordan man håndterer problemene, hvordan man kommuniserer, og hvor flink man er på kamelsvelging. Og for de som tilsynelatende ikke har de der store problemene, så er det sånn at da vil deres skala ikke slå ut like langt som din, og dermed vil noe som for deg ville vært en kjempesak føles som et stort problem for dem, og da skikkelig vanskelig. 2
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2019 #10 Skrevet 15. juni 2019 Jeg er faktisk overrasket over hvor fredfull familien vår er... Masse god mennesker som ikke kjemper om plass og meninger. På samboer sin side har det vært noe, men likevel holdbart. Skal sies at vi er liten familie... Jeg har 3 søsken. 2 tanter og 3 onkler. 7 søskenbarn og de er endten 5 år eldre eller 10-20 år yngre enn meg. Så 2 sett med besteforeldre. + en garndtante og grandonkel. Oldeforeldrene mine var også rolige og fine mennesker. Anonymkode: c21a3...33f
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2019 #11 Skrevet 15. juni 2019 17 minutter siden, Juniper skrev: Problemfri familie har vel bare den som fullstendig mangler familie! Alle har problemer! Absolutt alle! Forskjellene består i hvordan man håndterer problemene, hvordan man kommuniserer, og hvor flink man er på kamelsvelging. Og for de som tilsynelatende ikke har de der store problemene, så er det sånn at da vil deres skala ikke slå ut like langt som din, og dermed vil noe som for deg ville vært en kjempesak føles som et stort problem for dem, og da skikkelig vanskelig. Det er en sannhet at noen familier er mye mer belastet enn andre. Ja, alle har noe. Men noen har veldig mye mer dessverre. Det blir naivt å tro noe annet! Jeg tror du bare vil hjelpe TS med å se at det finnes flere dimensjoner til alle familier. Men hadde jeg vært TS hadde jeg bare følt meg dårligere av innlegget ditt som virker litt : du må bare takle det bedre. Det blir urettferdig å si at alle har samme utgangspunkt, for det er helt feil. Er heller ikke enig i det siste du skriver. Faktisk kan det være motsatt, at i en familie med dårlig følelsesmestring så kan også de små tingene være de som velter lasset. Noen vonde ting gjør at du takler livet dårligere enn de som ikke har opplevd det. Det som ikke dreper deg gjør deg absolutt ikke alltid sterkere, du kan også bli svakere. TS, kan det være på tide å gå til fastlegen for å få litt hjelp? Ingen skal bære andre sin psykiske sykdom som jeg får følelsen av at du kanskje gjør. Du kan ikke forandre familien din, men du kan lære deg å mestre negativ påvirkning og stress bedre for din egen skyld. Det finnes hjelp å få i form av terapi eller kurs, for å få ting litt sortert, sørge litt, og deretter se framover. Ønsker deg alt godt ❤️ Anonymkode: d732e...02e
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2019 #12 Skrevet 15. juni 2019 Selv har jeg kun kontakt med foreldre og besteforeldre. Livet blir enklere uten diverse søsken, tanter, onkler og søskenbarn. Anonymkode: 98378...3ec
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2019 #13 Skrevet 15. juni 2019 Vi har nesten ikke familie. Mannens familie er ikke så nær hverandre, de er en meget korrekt og kald familie. Min familie er i et annen land, utenom et søsken jeg ikke har noe felles med. Heldigvis har vi venner i lignende situasjon som kompensasjon. Anonymkode: 44cde...111
Macro Skrevet 15. juni 2019 #14 Skrevet 15. juni 2019 Alle har noe. Det verste problemet man kan ha tror jeg er fasade og bruke energi på å fremstå som perfekt.
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2019 #15 Skrevet 15. juni 2019 15 minutter siden, Macro skrev: Alle har noe. Det verste problemet man kan ha tror jeg er fasade og bruke energi på å fremstå som perfekt. Noe er det jo alltid, men det må nødvendigvis ikke skape splid. Anonymkode: c21a3...33f
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2019 #16 Skrevet 15. juni 2019 Jeg følte at utgangspunktet i vår familie var god på mange vis, likevel opplevde jeg mye rart som gjorde at jeg følte meg som en dritt. Det var ikke før jeg opplevde et mye verre menneske at jeg begynte å forstå, i tillegg til at deres handlinger "oppgraderte" seg, de sviktet totalt som foreldre. Jeg savner den trygge gode delen, men hadde jeg blitt hadde alt det negative som kom fra dem gått på repetisjon, og jeg ville aldri fått ha mitt eget liv. Livet mitt nå er heller ikke så bra, jeg sliter med å finne veien -allikevel vet jeg at jeg har det mye bedre enn om jeg skulle tåle å bli mobbet, manipulert og kontrollert m.m. Og det hele foregikk i det skjulte for andre, for det meste. Det hjelper ikke med hjemmelagde boller når forholdene er slik. Jeg vet at mine søsken ikke har opplevd det samme som meg, i hvertfall ikke like mye. Dermed ser de et søsken som sliter uten å tørre å lytte og forstå hvorfor. Jeg prøver å ha null kontakt nå, bedre for søsken også, de får nyte av våre "gode foreldre" som besteforeldre uten å høre på alt det fæle de har gjort. Selv om jeg har fortalt.. Blir ikke hørt uansett, bedre å forsvinne da.. Anonymkode: c3d3b...b3f 1
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2019 #17 Skrevet 15. juni 2019 Jo takk! Vi er en problemfri familie! Vi reiser på hytten alle sammen to ganger i året. Vi feirer jul sammen, påske.. til og med kjører vi familietreff for hele slekta en gang i året, så alle kan se hvor fint vi har det! Mammas dumme konkurranser.. Pappas endeløse taler.. Jeg er vokst opp med skiturer i helgene og søndagsmiddag hos bestemor. Alle er godt utdannet, og broren min og jeg har fått barn samtidig! For en lykke! Han er nemlig verdens beste bror, og verdens beste venn. Vårt vennskap var ikke til å komme utenom, med en far som var alkoholiker og en kronisk utro mor. Det er ingen som hadde trodd dette fra utsiden. Den perfekte familie finnes ikke. men du velger hvem du vil ha i den innerste sirkelen i livet ditt. De andre tar du i etapper, med litt pause i mellom. Viktig å hente litt luftAnonymkode: 85f21...d6d 2
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2019 #18 Skrevet 15. juni 2019 23 timer siden, AnonymBruker skrev: Dere som har foreldre, søsken som ikke sliter er så heldige. Hele livet mitt har det alltid vært styr med familien min.. Er det ikke den ene så er det den andre.., Dere som har normale familieforhold skal være så glade! Dere med foreldre som er lykkelige, som er på hytten, som reiser sammen. Som har god økonomi. Som har søsken som klarer livet. Jeg er så lei av å være konstant bekymret for hvordan de har det... Kjenner jeg blir så stresset og lei meg... Anonymkode: c2e32...9f3 Ingen familier er bare det du ser på oberflaten. Alle har noen lik i skapet som skaper uenigheter og stridigheter. Disse likene i skapene er bare ikke synlig, utenfra, i alle familier. Dette blir som fine fruer i pels. Under kan de være både møkkete, hullete og komme i mannens bokser når de uventet må kle av seg på legekontoret. Der har vi sett det meste som ikke er synlig for alle og enhver. Anonymkode: 63d55...d03
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2019 #19 Skrevet 16. juni 2019 For lite info ts. Synd hvis du har det kjipt, men hva er problemet? Og hva legger du i en lykkelig familie? Anonymkode: 4b1e6...5b5
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2019 #20 Skrevet 17. juni 2019 Jeg har en nesten problemfri familie, det er jo bare meg! Ingen samboer, ingen foreldre, ingen søsken, ingen besteforeldre, ingen tanter og onkler, ingen søskenbarn. Bare meg! Anonymkode: 9e4c5...c92 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå