Bekymringsverdi adferd, jente 2 år?

[AnonymBruker]

Hei! 

Vi har blitt kontaktet av barnehagen ang jenta vår på 2,5 år. De sier hun har vært veldig sår i følelsene i det siste, det skal lite til før hun begynner å gråte. Dette er ofte i lek med andre barn, og hun gråter over "småting" som foreks at leken ikke lå der den skulle.  Hun leker med andre, og er visst ganske populær på avdelingen. Men denne adferden har plutselig kommet nå. Det er ingen endringer i familielivet. Vi er mor og far som bor sammen og er i fulle jobber. Hun har også en storesøster på 6 år. Hjemme merkes ikke denne adferden. Jeg blir engstelig for at det er noen sosiale problemer hos lillegull. Noen som vet noe om dette, eller har lignende erfaringer? 

Anonymkode: 738ff...f52

[AnonymBruker]

Ærlig talt, hva skjer med at man skal være bekymra for alt? Kan være at jenta bare er litt følsom, barn utvikler personligheten sin hele tiden i den alderen.

Anonymkode: 63ef1...38e

[AnonymBruker]

Hvorfor ble dere «kontaktet»? Hørtes så formelt ut liksom. Slike perioder kommer og går. Får håpe barnehagen legger til rette og ivaretar henne akkurat nå da.

Anonymkode: aced7...b28

[AnonymBruker]

Dette høres da ikke så uvanlig ut?

Anonymkode: 23218...1c8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ærlig talt, hva skjer med at man skal være bekymra for alt? Kan være at jenta bare er litt følsom, barn utvikler personligheten sin hele tiden i den alderen.

Anonymkode: 63ef1...38e

Jeg blir jo bekymra når barnehagen sier ifra. Det er jo barnet mitt, vil jo at hun skal ha det bra. De sier at hun gråter over ti ganger i løpet av en dag der.. Og det er over småting.. 

Anonymkode: 738ff...f52

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres da ikke så uvanlig ut?

Anonymkode: 23218...1c8

Neo, det er derfor jeg skriver her. Lurer på om noen har lignende erfaringer, evt tips. 

Anonymkode: 738ff...f52

[Minlillesky]

Hun er ikke slite da, når dette skjer? Når det blir for mye for henne så renner følelsene over for hver eneste ting? Kanskje prøve å la henne trekke seg unna iløpet av dagen? Være litt "alene", slappe av med en voksen og for eksempel et par andre barn til i et rom, så det blir roligere.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Minlillesky skrev:

Hun er ikke slite da, når dette skjer? Når det blir for mye for henne så renner følelsene over for hver eneste ting? Kanskje prøve å la henne trekke seg unna iløpet av dagen? Være litt "alene", slappe av med en voksen og for eksempel et par andre barn til i et rom, så det blir roligere.

Ja, jeg også tenker at dette kan være lurt. Hun leker fint uten andre også, og da oppstår jo ikke disse "problemene". 

Anonymkode: 738ff...f52

[Minlillesky]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg også tenker at dette kan være lurt. Hun leker fint uten andre også, og da oppstår jo ikke disse "problemene". 

Anonymkode: 738ff...f52

Ta en prat med barnehagen om denne løsningen. Er verdt et forsøk.

[AnonymBruker]

Jeg er pedagog i barnehage, og ser på det som viktig å snakke med dere foreldrene om barnet plutselig har forandret atferd, for å kunne samarbeide med dere og få høre om eventuelle forandringer på hjemmebane som kanskje kan forklare eller som er verdt å vite om for oss i forhold til hvordan vi håndterer situasjonen. Men om hjemmesituasjonen ikke har endret seg og dere ikke ser de samme tendensene er det selvfølgelig vanskelig for dere å samarbeide med barnehagen om hvordan dere skal ta tak i dette. 

Anonymkode: 5603a...e36

[Gjest WhisperingWind]

Er da helt normalt at små barn varierer i humør og sårbarhet. Herlighet. Man kan ikke overanalysere alt. Ungen min har vært igjennom en haug med faser. Tøff, separsjonsangst, trass, mer sårbar, overmodig, glad, frustrert osv. En 2,5 åring er i ferd med å forstå mer enn før og i denne fasen er det naturlig at de blir med vár og sensitiv.

Med mindre barnet viser alvorlig endring av personlighet, utrygghet eller andre klare tegn på at det er noe som virkelig er galt så er det naturlig at barn, som oss, har perioder der en er mer sensitiv og sårbar.

[Gjest Tutte]

Helt normalt, da det er mye som skjer utviklingsmessig. Plutselig går det over igjen. Som andre sier, så kan det hende hun er sliten av å ha mange rundt seg også. Det er en mulighet siden dere ikke merker noe av dette hjemme.

Endret 16. juni 2019 av Tutte