Forvirret - og snart samboer

[sommerblomst]

1 juli skal jeg bli samboer. jeg har fått 1 års permisjon fra jobben, da jeg flytter ut av landet.

Alt det praktiske er ordnet, og leiligheten er sagt opp.

Jeg kjenner ingen i det landet jeg flytter til, bare noen av hans kamerater, er redd jeg kommer til å føle meg ensom( ihvertfall til å begynne med)

Etter påske har jeg fått så mange rare tanker. "er Han virkelig den rette"?

i påsken fikk jeg en ubehagelig opplevelse, hvor jeg trodde han blottet seg for nabodama, eller kanskje hun gjorde det for han. kjæresten min sier at det ikke stemmer, men likevel har jeg en rar følelse.

Da jeg snakket med han i går, fortalte han at han hadde fått invitasjon til en fest. Dette var kun for mennesker som hadde vanket på et bestemt diskotek for en del år tilbake,men at han hadde meldt avbud fordi jeg kommer til han. HAn hadde lyst til å gå på denne festen, selv om han tidligere har sagt at han ikke orker å dra på byen, men tanke på bakrusen dagen derpå.

Jeg spør om ikke jeg kan være med. dette med tanke på at jeg snart skal flytte til hans by og ikke kjenner noen, en fin mulighet til å bli kjent med noen. Men, nei det ønsker han ikke. Han sier da at det kanskje er en mulighet at HAN kan dra på denne type fest neste år.

Når jeg tar opp ting med han, blir han bare sint og sier at dumme spørmål gir dumme svar, eller at dette gidder han ikke å snakke om.

Jeg sitter nå igjen med at han ikke ønsker å vise meg frem, eller at han har noen gamle flammer som sikkert skal dit.

Gudskjelov at jeg kun har tatt permisjon fra jobben her, slik at det ikke blir noe problem hvis jeg vender tilbake.

Har snakket med en venninde om dette, og hun mener at jeg bør prøve samboerforholdet, da kan jeg ihverfall se om det vil fungere eller ikke, og at jeg senere vil angre på at jeg ikke prøvde.

Hilsen fra en med mange forvirrende tanker i hodet

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det virker som om du egentlig ikke føler at han er den rette. At det er for mange faktorerer som spiller inn som tilsier at du ikke bør flytte til ham. Mulig det er meg som tolker dette helt feil, ikke vet jeg.

Mitt førsteinntrykk er at han kanskje er litt kontrollerende og helst vil ha deg innenfor husets fire vegger? Min forlovede er i hvertfall utrolig stolt av meg og vil helst vise meg til hele verden. Og ettersom du er helt ny i landet er jo en slik mulighet viktig å benytte seg av sånn at du også etterhvert vil ha et sosialt nettverk som består av andre enn han.

Hva mener du?

LYKKE TIL!

[Cata]

Gudskjelov at jeg kun har tatt permisjon fra jobben her, slik at det ikke blir noe problem hvis jeg vender tilbake.

Tror dette er veldig viktig. At du ikke har brent alle broer bak deg, slik at du har muligheten til å vende tilbake hvis ting ikke blir som du håper/tror/forventer. Har du også et sted du kan bo i en overgangsfase hvis du velger å flytte tilbake? Skjønner at du må si opp leiligheten, men har du foreldre, venninner eller noen andre som du kan søke nødhavn hos for en periode?

Når det er sagt så mener jeg slett ikke det er "galt"av deg å prøve samboerskapet med denne mannen. Absolutt ikke. Enkelte ting må bare prøves ut for at man skal vite. Men når magefølelsen begynner å murre, slik den ser ut til å ha gjort hos deg, så er det lurt å ha en alternativ plan i bakhånd - hvis noe skulle skjære seg.

[sommerblomst]

Det er mye rett i det du skriver, det er jo det jeg tenker. Men når vi er sammen har vi det veldig bra.

Tankevirksomheten min er verst når vi er adskilt. vi er kun sammen en uke i måneden.

Kjæresten er veldig pen, og han har fortalt meg episoder fra fortiden. Jeg er vel også litt sjalu og usikker på han.

Jeg reiser snart ned til han, så jeg må bare prøve å få snakket med han om min tankevirksomhet, og er han ikke da interesert i å lytte til hva jeg har å si, så bør jeg vel ta en rask beslutning å flytte eller ei.

[Gjest Violetta]

Treffer du vennene hans når du er på besøk hos han? Det vil jo gi deg noen tegn på om han vil gjemme deg eller om han har en annen grunn til oppførselen sin.

[sommerblomst]

Skulle forholdet skjære seg, har jeg familie og venner her hjemme som jeg kan bo hos til jeg har ordnet med eget bosted.

Hvorfor er det slik at vi jenter alltid skal bekymre oss for det meste. skulle ønske jeg kanskje var litt mer lik guttene. De lager ikke akkurat store problemer ut av kanskje "små bagateller"

[sixx]

Jeg har ingen råd, men vil ønske deg lykke til.

[Gjest Anonymous]

Dette tror jeg går bra. Uansett hva som skjer tror jeg du vil lære masse av dette. Og du er modig! Det er kjempetøft å flytte fra alt til en person du ikke er 100% sikker på. Jeg tror ikke du hadde vært sikker selv om han hadde vært prototypen på den perfekte mann. Jeg veit at jeg ikke hadde vært dte i allefall. Det klarer alltid å snike seg inn litt tvil. Og det er jo ikke verre enn at du reiser hjem til Norge igjen om det ikke funker.

Hva skal du gjøre der? Jobbe? Gå på skole? Det er veldig viktig at du ordner sånne ting med en gang du kommer dit. Dette fordi du trenger å bygge deg opp et sosialt nettverk. Meld deg på danse kurs, strikke kurs eller sykurs. Hva som helst for å komme deg litt ut og møte andre mennesker. Ingen forhold har godt av at to mennesker går oppå hverandre hele dagen.. Det er veldig lett å bli "avhengig" av den personen du flytter til. Han kjenner landet, språket, normene osv. Men du må bli selvstendig å være modig.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Mitt inntrykk er at dette er dumme tanker som får næring av at du sitter alene og gir dem næring. Menn er noen raringer og det er ikke alltid så nyttig å analysere dem ihjel.

Er enig med venninnen din og synes du skal gi forholdet en sjanse å dra. Tenk så spennende da! Et opphold i et annet land!! Høres utrolig forlokkende ut.

Og som du sier, du har bare permisjon og kan komme tilbake om et år om du ombestemmer deg.

Mitt råd er at du bør gi dette en sjanse. Helt naturlig at du tviler og er spent, har mange spørsmål, men noen ganger må vi satse litt på det usikre.

God tur!!

[sommerblomst]

takk for mange fine svar.

jeg tar med meg noe av jobben fra Norge, slik at jeg arbeider en ca 50% stilling, da har jeg også egne lommepenger og slipper å være avhengig av kjæresten.

Om jeg er modig, vet jeg ikke helt. jeg er jo glad i mannen, og jeg får bare håpe at det ordner seg.

[Gjest Gjesten]

Eg har no lest gjennom innlegga du har hatt på KG, dei fleste handlar om denne mannen, og det meste viser meg i alle fall ein egoist. Så eg hadde passa godt på å ha alle fluktruter heim opne. Kvifor vurderer du å flytte saman med han når han er dårleg i senga, ikkje vil snakke om ting, kanskje blottar seg for naboen osv? Kan du ikkje finne ein annan som faktisk kan å oppføre seg?

[Gjest Anonymous]

oi, ja etter å ha gjort som attegløyma lurer jeg litt på hva du driver med. Enten er de andre innleggene dine meget overdrevet eller så er du halvgal som vil flytte sammen med denne typen!

[Gjest Gjesta]

Man vet jo ikke om det fungerer å bo sammen før man har prøvd, men det at du er så skeptisk og allerede nå snakker om muligheten for å flytte hjem igjen hvis det skjærer seg, gjør at jeg tror at tiden kanskje ikke er inne for et samboerforhold dere i mellom enda...

Men - det er kanskje ikke så greit å gjøre om på planene nå når alt er ordnet, så jeg ønsker deg lykke til, jeg! Nå får dere jo i hvertfall tid og mulighet til å være mye sammen og finne ut om forholdet er liv laga!

K

[Gjest Anonymous]

Var jo igrunn ganske åpnelyst hele tiden at med en gang svarene ikke gikk sommerblomst sin vei ville hun forsvinne....

[sommerblomst]

neida, jeg har ikke forsvunnet. det har vært så mye på jobben, at jeg rett og slett ikke har hatt tid. men nå skal dere få svar av meg.

har fått mange bra svar.

jeg er fortsatt veldig usikker, men har kommet frem til, at jeg skal prøve samboerforholdet. dere synes sikkert at det er merkelig etter det jeg skriver om han, men jeg har tenkt å ta ham for meg, og fortelle han saker og ting. Jeg har valgt å være realist.

kanskje dere synes jeg ser litt lettvint på saken, det gjør jeg kanskje, men så lenge jeg har retur muligheten, kan jo det være en grei måte å sjekke ut om samboerforholdet vil fungere.