Jeg hater jobben min akkrat nå

[AnonymBruker]

Jeg har per dags dato en oppgave jeg vil beskrive som den verste noensinne. Klarer ingenting uten hjelp, og han som pleier å hjelpe meg har ferie de neste par ukene. Han har sagt at han håper jeg er ferdig til han kommer tilbake fra ferie, men jeg greier ingenting på egenhånd. Føler meg så ytterlig lei og demotivert, tror jeg har fått en slags depresjon knyttet til oppgaven. Gruer meg ekstremt til å jobbe hver dag, fordi jeg føler bare det er bortkastet tid der jeg stirrer på skjermen og ikke skjønner noenting. Har sosial angst og hater å plage andre med spørsmål, men klarer ikke få noenting gjort på egenhånd i løpet av en dag. Han eneste som kan hjelpe meg de neste par ukene er den øverste i hierarkiet med masse arbeidsoppgaver som er mye viktigere enn mine problemer, så føler ikke jeg kan plage han utover å ha opprettet en oppgave til ham der jeg skrev at jeg trenger hans hjelp til å komme videre, noe vi også diskuterte i en lunsjpause tidligere i uken, men den har blitt ignorert enn så lenge... Føler meg bare helt ubrukelig...

 

Er bare så sinnsykt lei, har stått på stedet hvil mye lengre enn jeg burde i denne oppgaven, men jeg innehar tydeligvis null evner til å utføre jobben min. Fikk vite i dag at jeg fikk mye høyere lønnstillegg enn det jeg har krav på via fagforeningens lønnsforhandlinger fordi jeg var så flink, men føler egentlig jeg burde gå til leder og be om mindre lønn, jeg er jo helt ubrukelig... Føler bare alt er håpløst og tåpelig fra min side. Hva burde jeg gjøre de neste par ukene?

Anonymkode: 30615...153

[ilga]

Du må ikke tenke slik. Du må prøve å snu dette til den positive. Du må tenk at dette gjør du så godt du kan og ferdig med det

[AnonymBruker]

Kjære deg, nå må du slutte å rakke så ned på deg selv. Du er da ikke ubrukelig, og selvsagt skal du ikke gå og be om mindre lønn!

Alle står vel litt fast på enkelte oppgaver av og til. Og jeg synes det er veldig bra at du har spurt om hjelp! Han/hun du spurte har sikkert glemt det bort, men da purrer du igjen. Og ikke skam deg for å ikke klare oppgaven på egenhånd. Det kommer du til å gjøre etter hvert. Det virker som du ikke har særlig erfaring med akkurat det du har blitt satt til nå? Selv bruker jeg en stund på å sette meg inn i nye ting, men når jeg først har lært det, gjør jeg som regel en grundig og god jobb. Da tenker jeg at andre får vare tåle at jeg bruker litt tid og spør litt mye. Til slutt blir jeg også en ressurs innenfor området det er snakk om.

Det er ingenting galt med deg, annet enn at du har lav selvfølelse og selvtillit. 

Spør om hjelp enda en gang, og fortsett helt til du får hjelp. Det viser bare at du ønsker å lære og få det til. Det er verre om du bare lar det gå og gå, plutselig har det gått «for lang tid», og da blir det enda mer flaut å ikke kunne det

Anonymkode: f71e1...17a

[AnonymBruker]

Kvinnelige ingeniører i et nøtteskall...

Anonymkode: 020a7...a71

[AnonymBruker]

2 minutter siden, ilga said:

Du må ikke tenke slik. Du må prøve å snu dette til den positive. Du må tenk at dette gjør du så godt du kan og ferdig med det

Takk for det, føler bare ikke jeg aner hvordan jeg skal angripe problemstillingen, så blir veldig demotivert. Tidligere koste jeg meg med oppgaver etter at jeg kom hjem fra jobb, men nå får jeg avsmak med tanken på å åpne jobb-pcen etter at jeg kommer hjem...

 

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjære deg, nå må du slutte å rakke så ned på deg selv. Du er da ikke ubrukelig, og selvsagt skal du ikke gå og be om mindre lønn!

Alle står vel litt fast på enkelte oppgaver av og til. Og jeg synes det er veldig bra at du har spurt om hjelp! Han/hun du spurte har sikkert glemt det bort, men da purrer du igjen. Og ikke skam deg for å ikke klare oppgaven på egenhånd. Det kommer du til å gjøre etter hvert. Det virker som du ikke har særlig erfaring med akkurat det du har blitt satt til nå? Selv bruker jeg en stund på å sette meg inn i nye ting, men når jeg først har lært det, gjør jeg som regel en grundig og god jobb. Da tenker jeg at andre får vare tåle at jeg bruker litt tid og spør litt mye. Til slutt blir jeg også en ressurs innenfor området det er snakk om.

Det er ingenting galt med deg, annet enn at du har lav selvfølelse og selvtillit. 

Spør om hjelp enda en gang, og fortsett helt til du får hjelp. Det viser bare at du ønsker å lære og få det til. Det er verre om du bare lar det gå og gå, plutselig har det gått «for lang tid», og da blir det enda mer flaut å ikke kunne det

Anonymkode: f71e1...17a

Takk for langt svar på kort tid. Jeg sliter mye med lav selvtillit og manglende tro på egne evner, noe jeg er åpen med både med sjefen min og min nærmeste kollega (han som drar på ferie nå). Synes det er så vanskelig å purre, føler liksom at jeg maser om noe insignifikant. Jeg har to års erfaring i yrket, men han som leder avdelingen besluttet nylig at vi skulle refornye alt vi driver med, så jeg føler ikke jeg forstår noenting av det vi driver med lenger (jeg jobber innenfor IT-utvikling, og vi byttet nylig både programmeringsspråk og rammeverk). Så alt er plutselig veldig nytt og forvirrende for meg, selv om det virker som om "sjefen" (han jeg trenger hjelp fra) synes alt burde være intuitivt og selvforklarende. Men jeg får manne meg opp en dag han ikke har non-stop møter og spørre da.

Anonymkode: 30615...153

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Kvinnelige ingeniører i et nøtteskall...

Anonymkode: 020a7...a71

Jeg vet ikke helt hvor du ville med dette innlegget, men takk for at du antok at jeg er en ingeniør..?

Anonymkode: 30615...153

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har per dags dato en oppgave jeg vil beskrive som den verste noensinne. Klarer ingenting uten hjelp, og han som pleier å hjelpe meg har ferie de neste par ukene. Han har sagt at han håper jeg er ferdig til han kommer tilbake fra ferie, men jeg greier ingenting på egenhånd. Føler meg så ytterlig lei og demotivert, tror jeg har fått en slags depresjon knyttet til oppgaven. Gruer meg ekstremt til å jobbe hver dag, fordi jeg føler bare det er bortkastet tid der jeg stirrer på skjermen og ikke skjønner noenting. Har sosial angst og hater å plage andre med spørsmål, men klarer ikke få noenting gjort på egenhånd i løpet av en dag. Han eneste som kan hjelpe meg de neste par ukene er den øverste i hierarkiet med masse arbeidsoppgaver som er mye viktigere enn mine problemer, så føler ikke jeg kan plage han utover å ha opprettet en oppgave til ham der jeg skrev at jeg trenger hans hjelp til å komme videre, noe vi også diskuterte i en lunsjpause tidligere i uken, men den har blitt ignorert enn så lenge... Føler meg bare helt ubrukelig...

 

Er bare så sinnsykt lei, har stått på stedet hvil mye lengre enn jeg burde i denne oppgaven, men jeg innehar tydeligvis null evner til å utføre jobben min. Fikk vite i dag at jeg fikk mye høyere lønnstillegg enn det jeg har krav på via fagforeningens lønnsforhandlinger fordi jeg var så flink, men føler egentlig jeg burde gå til leder og be om mindre lønn, jeg er jo helt ubrukelig... Føler bare alt er håpløst og tåpelig fra min side. Hva burde jeg gjøre de neste par ukene?

Anonymkode: 30615...153

Ikke undervurder deg selv.  https://en.wikipedia.org/wiki/Impostor_syndrome

Anonymkode: a2472...d9e