BerntHulken Skrevet 13. juni 2019 #1 Skrevet 13. juni 2019 Jeg ser ingen lyspunkter. Jeg begrunner det både med personlig innfallsvinkel og hvordan verden og samfunnet er. Personlig er det bare bekmørkt. Jeg kjenner aldri på noen lykkefølelse, og det er i så fall bare ved alenetid og en six-pack i kjøleskapet. Jeg har et iboende angstproblem og jeg føler meg alltid mindreverdig i sosiale sammenhenger. Når man ikke har en eneste venn, så er det ikke rart man føler det slik. Livet mitt har stort sett bestått av tap og avvisninger. Mistet forelder som barn, og slet deretter med skolen. Dyp kjærlighetssorg på videregående i tillegg til påfølgende arbeidsledighet over mange år har skapt ringvirkninger som jeg aldri vil komme ut av. Vil aldri bli sosialt kompetent nok til å få en partner, og heller ikke barn. Da er det ekstra sårt å tenke på at det er det eneste man vil. Det stikker noe så jævlig i magen når jeg ser foreldre henter barnet deres i barnehagen og skolen, og barnet hopper lykkelige opp i armene til mamma eller pappa. Men hvem vil ha et vrak av en mann? Litt slemt sagt om meg selv, men det er en halvveis sannhet i det. Livet har ingen stabilitet, jeg får det liksom aldri til. Jeg tror ingen vil si noe negativt om meg, men jeg tror jeg er for nøytral, kjedelig og uinteressant som partner. Det siste halvannet året har jeg opplevd to vanskelige avvisninger. Først en jente jeg ble veldig glad i, men som ikke likte meg tilbake på den måten. Deretter å oppleve å ikke få jobb videre på en arbeidsplass man har vært på i flere år. Jeg merker at jeg blir mindre og mindre i stand til å kjempe.. Hva kjemper jeg for? Ingenting av det jeg ønsker ligger i mine hender. Jeg har kjempet for jobb, og kjempet for jenter jeg har likt, uten at det har båret frukter. Vet ikke hvor lenge jeg har igjen å leve. Føler veldig mange faller fra når de er i 50-åra, og mange av dem har levd sunnere og mer aktive liv enn meg. Det er ekstra vanskelig å motivere seg for noe når sannsynligheten er stor for at har mindre enn 20 år igjen. For la oss innse det; ingen har sett konsekvensene for dødelighet når det gjelder det nymotens vestlige kostholdet, med sukker, feit mat og salt over flere tiår. Vi kan bare glemme å bli like gamle som de som er gamle i dag, tror jeg. Det eneste må være at medisinen tar enorme skritt, men gjør den det blir behandlingene neppe tilgjengelige for "Hvermansen". Samfunnsmessig er det mye å sette fingeren på. Arbeidsmarkedet blir kjipere og kjipere, mange faller utenom. I tillegg er verden overbefolket, noe som jeg anser som bekymringsfullt trass i mine egne ønsker om barn. Det vil bli store kriger om ressurser i fremtiden, ingen tvil om det. Folk er kaldere og mer egoistiske nå enn før. Man føler ingen varme og nestekjærlighet fra folk lenger, alle er bare opptatt med sitt og sine egne. Alle sitter med trynet gnudd ned i skjermen, enten det er på jobb, på bussen eller på kafeen. Det stilles enorme krav til unge idag. Utdannelse og kropp er verstingene. Det må være et helvete å være ungdom i dag, kontra min tid da såvidt mobilen begynte å bli vanlig. Man skal levere på så mange arenaer, og jeg føler selv på presset der selv om jeg er voksen. Alt tilsier at jeg ikke er der jeg skal være i forhold til alder. Noe som gjør at alt er håpløst i forhold til å eie bolig, være aktuell som partner eller far til barn. Hvor mørkt ser du på fremtiden? 6
Ani12 Skrevet 13. juni 2019 #2 Skrevet 13. juni 2019 (endret) Det er så klart, det kan henne jeg stusser over ting hva som kan skje med oss mennesker , noe som kan tyde til at jeg tenke på en mørk framtid som kan dukke opp foran oss , men jeg vill ikke la det gå utover tankene mine, jeg bare gjør dette for å hindre ikke bli så paranoid av meg også ikke gi mer fysisk skade til min personlighet . Det er synd at du har gått gjennom så mye tungt i live ditt, du fortjener å bli sett og hørt, for du noen hjelp via andre bekjente? eller går du til psykolog? Endret 13. juni 2019 av Ani12
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2019 #3 Skrevet 13. juni 2019 Verden i dag er for de aller fleste mennesker bedre enn noen gang i historien. Anonymkode: 7ddf8...95e 4
FactsOverFeelings Skrevet 13. juni 2019 #4 Skrevet 13. juni 2019 Ja, alså, livet suger og så dør man. De som faktisk er lykkelige må ha en eller annen magisk evne til å leve for de ytterst få øyeblikkene som faktisk er bra, i all dritten, Jeg ble ikke født med denne evnen eller jeg manglet noen til å lære meg den. Heldigvis bare 40-50 år igjen, er alt jeg kan si, jeg har vært rimelig lei i 20 år allerede. 1
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2019 #5 Skrevet 14. juni 2019 Ser ikke mørkt på fremtiden i det hele tatt. Elsker livet mitt. Anonymkode: 50c91...544
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2019 #6 Skrevet 14. juni 2019 Det eneste jeg ser negativt på i fremtiden er klimaendringene og massutryddelsen vi er midt oppi. Utenom det, så er fremtiden lys på alle tenkelige punkter. Det er bare å se på grafer over hva som betyr noe i verden. Vi bor akkurat nå i historiens beste tid. Krig går nedover. Sult går nedover. Fattigdom går nedover. Sykdom går nedover. Utdannelse går oppover. Frihet går oppover. Rettigheter går oppover. Jeg har store problemer med å finne noe som helst å klage over, og synes det er ekstremt merkelig at så mange ser ut til å tru at "ting var bedre før", for det var det da beviselig ikke. Unntaket er vell om man er sterkt religiøst overbevist, da kan jeg skjønne misnøyen til det moderne samfunn, selv om jeg selvsagt ikke er enig i den. Anonymkode: effb8...a55 1
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2019 #7 Skrevet 14. juni 2019 9 hours ago, AnonymBruker said: Det eneste jeg ser negativt på i fremtiden er klimaendringene og massutryddelsen vi er midt oppi. Utenom det, så er fremtiden lys på alle tenkelige punkter. Det er bare å se på grafer over hva som betyr noe i verden. Vi bor akkurat nå i historiens beste tid. Krig går nedover. Sult går nedover. Fattigdom går nedover. Sykdom går nedover. Utdannelse går oppover. Frihet går oppover. Rettigheter går oppover. Jeg har store problemer med å finne noe som helst å klage over, og synes det er ekstremt merkelig at så mange ser ut til å tru at "ting var bedre før", for det var det da beviselig ikke. Unntaket er vell om man er sterkt religiøst overbevist, da kan jeg skjønne misnøyen til det moderne samfunn, selv om jeg selvsagt ikke er enig i den. Anonymkode: effb8...a55 Hvilken sykdom går nedover? Anonymkode: e9a67...861
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2019 #8 Skrevet 14. juni 2019 21 timer siden, æøå* skrev: Jeg ser ingen lyspunkter. Jeg begrunner det både med personlig innfallsvinkel og hvordan verden og samfunnet er. Personlig er det bare bekmørkt. Jeg kjenner aldri på noen lykkefølelse, og det er i så fall bare ved alenetid og en six-pack i kjøleskapet. Jeg har et iboende angstproblem og jeg føler meg alltid mindreverdig i sosiale sammenhenger. Når man ikke har en eneste venn, så er det ikke rart man føler det slik. Livet mitt har stort sett bestått av tap og avvisninger. Mistet forelder som barn, og slet deretter med skolen. Dyp kjærlighetssorg på videregående i tillegg til påfølgende arbeidsledighet over mange år har skapt ringvirkninger som jeg aldri vil komme ut av. Vil aldri bli sosialt kompetent nok til å få en partner, og heller ikke barn. Da er det ekstra sårt å tenke på at det er det eneste man vil. Det stikker noe så jævlig i magen når jeg ser foreldre henter barnet deres i barnehagen og skolen, og barnet hopper lykkelige opp i armene til mamma eller pappa. Men hvem vil ha et vrak av en mann? Litt slemt sagt om meg selv, men det er en halvveis sannhet i det. Livet har ingen stabilitet, jeg får det liksom aldri til. Jeg tror ingen vil si noe negativt om meg, men jeg tror jeg er for nøytral, kjedelig og uinteressant som partner. Det siste halvannet året har jeg opplevd to vanskelige avvisninger. Først en jente jeg ble veldig glad i, men som ikke likte meg tilbake på den måten. Deretter å oppleve å ikke få jobb videre på en arbeidsplass man har vært på i flere år. Jeg merker at jeg blir mindre og mindre i stand til å kjempe.. Hva kjemper jeg for? Ingenting av det jeg ønsker ligger i mine hender. Jeg har kjempet for jobb, og kjempet for jenter jeg har likt, uten at det har båret frukter. Vet ikke hvor lenge jeg har igjen å leve. Føler veldig mange faller fra når de er i 50-åra, og mange av dem har levd sunnere og mer aktive liv enn meg. Det er ekstra vanskelig å motivere seg for noe når sannsynligheten er stor for at har mindre enn 20 år igjen. For la oss innse det; ingen har sett konsekvensene for dødelighet når det gjelder det nymotens vestlige kostholdet, med sukker, feit mat og salt over flere tiår. Vi kan bare glemme å bli like gamle som de som er gamle i dag, tror jeg. Det eneste må være at medisinen tar enorme skritt, men gjør den det blir behandlingene neppe tilgjengelige for "Hvermansen". Samfunnsmessig er det mye å sette fingeren på. Arbeidsmarkedet blir kjipere og kjipere, mange faller utenom. I tillegg er verden overbefolket, noe som jeg anser som bekymringsfullt trass i mine egne ønsker om barn. Det vil bli store kriger om ressurser i fremtiden, ingen tvil om det. Folk er kaldere og mer egoistiske nå enn før. Man føler ingen varme og nestekjærlighet fra folk lenger, alle er bare opptatt med sitt og sine egne. Alle sitter med trynet gnudd ned i skjermen, enten det er på jobb, på bussen eller på kafeen. Det stilles enorme krav til unge idag. Utdannelse og kropp er verstingene. Det må være et helvete å være ungdom i dag, kontra min tid da såvidt mobilen begynte å bli vanlig. Man skal levere på så mange arenaer, og jeg føler selv på presset der selv om jeg er voksen. Alt tilsier at jeg ikke er der jeg skal være i forhold til alder. Noe som gjør at alt er håpløst i forhold til å eie bolig, være aktuell som partner eller far til barn. Hvor mørkt ser du på fremtiden? Du oppsummerer det ganske bra. Mye av det samme føler jeg selv. Selv har jeg også gått gjennom mye vondt i livet, og tror dessverre det verste er foran oss. Vi nærmer oss 8,000,000,000 mennesker. På midten av 2030-tallet har vi rundet 9,000,000,000 på denne kloden, samtidig som man forurenser mer og mer. Så kommer det verste synes jeg om ca 10 år, som er resultatet av automatiseringen / digitaliseringen vi står ovenfor. Synes at stadig utvikling av denne teknologien som det legges til rette for er svært farlig og hvis det blir slik at 1 av 3 kommer til å miste jobben sin (netto), så er dette oppskriften på samfunnskollaps og spesielt i Europa har slike tilstander ført til varierende grad av krig eller borgerkrig. Folk liker ikke å gå sultne eller å bo i fattigdom. Det finnes grenser for hvor mye dr!tt man skal finne seg i. Hvis 1 av 3 stillinger blir borte, så betyr det 900.000 arb.ledige i Norge. Det betyr total kollaps av samfunnet hvis 900.000 plutselig stopper å jobbe, og får betydelig lavere inntekt etter å ha blitt automatisert / digitalisert bort de neste 10 årene. Det finnes ikke noe "omstilling" for dette ettersom vi bli bare flere og flere mennesker, samtidig som antallet stillinger går ned. Dette er en svært farlig trend, og selvsagt hjelper det ikke at vi nærmer oss 8 og etterhvert 9 milliarder mennesker på denne kloden, samtidig som forurensingen fra USA, Kina, Russland og India ++ fortsetter for full styrke. Så jeg ser virkelig ikke lyst på 2030-tallet og tror at 2020-tallet blir et av de siste, noenlunde "stabile" årene vi har igjen, før det smeller skikkelig på flere områder. Anonymkode: 60eed...240 2
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2019 #9 Skrevet 14. juni 2019 Når jeg er død, er jeg død og derfor gidder jeg ikke å uroe meg for jordens fremtid. Anonymkode: 50c91...544
Duftavsommerregn Skrevet 14. juni 2019 #10 Skrevet 14. juni 2019 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvis 1 av 3 stillinger blir borte, så betyr det 900.000 arb.ledige i Norge. Det betyr total kollaps av samfunnet hvis 900.000 plutselig stopper å jobbe, og får betydelig lavere inntekt etter å ha blitt automatisert / digitalisert bort de neste 10 årene. Det finnes ikke noe "omstilling" for dette ettersom vi bli bare flere og flere mennesker, samtidig som antallet stillinger går ned. Dette er en svært farlig trend, og selvsagt hjelper det ikke at vi nærmer oss 8 og etterhvert 9 milliarder mennesker på denne kloden, samtidig som forurensingen fra USA, Kina, Russland og India ++ fortsetter for full styrke. Det må man da finne løsninger på, og de løsningene har ikke du og jeg tenkt på en gang. For hva i alle dager skal man produsere så mye for de som produserer om de ikke får solgt varene sine? Hvem skal de selge de til om massene ikke har penger, og når de ikke har jobb så har de heller ikke penger? Har du tenkt gjennom det? Det er jo totalt uten logikk. Derfor blir det ikke slik du tenker helt garanter. Mye kan skje på den veien helt garantert! Og føkker de dette opp blir det konflikter som vil justere dette her. Men det har jo vært slik hele menneskeheten sin historie. Vi er vel de som har levd lengst i fred nå de siste 75 årene uten vesentlige konflikter. Men aldri har menneskene hatt det bedre på denne kloden heller, noen gang i historien. Sitte med slike mørke tanker da? Det er et produkt av akkurat dette her! Vi har hatt det så godt at det ikke er noe som gir mening lenger for noen! Omtrent som forkynneren i Bibelen forteller om det. Ikke noe er lyst alt er mørkt fordi han ikke hadde noe håp om fremtiden lenger. Meningsløst svada! Håper er der, de som leter de skal finne.
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2019 #11 Skrevet 14. juni 2019 11 minutter siden, Duftavsommerregn skrev: Det må man da finne løsninger på, og de løsningene har ikke du og jeg tenkt på en gang. For hva i alle dager skal man produsere så mye for de som produserer om de ikke får solgt varene sine? Hvem skal de selge de til om massene ikke har penger, og når de ikke har jobb så har de heller ikke penger? Har du tenkt gjennom det? Det er jo totalt uten logikk. Derfor blir det ikke slik du tenker helt garanter. Mye kan skje på den veien helt garantert! Og føkker de dette opp blir det konflikter som vil justere dette her. Men det har jo vært slik hele menneskeheten sin historie. Vi er vel de som har levd lengst i fred nå de siste 75 årene uten vesentlige konflikter. Men aldri har menneskene hatt det bedre på denne kloden heller, noen gang i historien. Sitte med slike mørke tanker da? Det er et produkt av akkurat dette her! Vi har hatt det så godt at det ikke er noe som gir mening lenger for noen! Omtrent som forkynneren i Bibelen forteller om det. Ikke noe er lyst alt er mørkt fordi han ikke hadde noe håp om fremtiden lenger. Meningsløst svada! Håper er der, de som leter de skal finne. Nei, det finnes ikke noen løsninger de neste 10 årene der samfunnet greier å absorbere et estimert ledighetstall på ca 900.000 arb.ledige. Da er det over og ut. Så enkelt er det. Vi har beveget oss til det punktet der teknologien tar knekken på oss. Man har alltid skrytt av og gitt ros til folk som går for "realfaglige utdanninger", men disse realfaglige utdanningene som går ut på å automatisere og digitalisere er faktisk en direkte trussel mot vår eksistens og fredelige samfunn. Det er helt riktig at vi har hatt fred i 75 år - du glemte bare å nevne en ting, altså fred etter at Europa massakrerte seg selv omtrent ihjel og alt lo i ruiner. Det samme vil skje neste gang - massakre etter massakre og nedslakting, masseopptøyer med mer, før vi igjen får en periode med "fred". Globale bedrifter og transnasjonale selskaper som er i spissen for denne automatiseringen og digitaliseringen kunne ikke gitt mer blaffen i om kundene deres forsvinner. De er bare interessert i en ting - å akkumullere mest mulig profitt NÅ, på bekostning av alt annet. Vi bor i en økonomi der "spekulasjon" er mye mer vanlig enn den klassiske økonomien som du nevner, der noen produserer, så må det være en kjøpesterk gruppe på den andre siden for å kjøpe produktet (Ford og fabrikken hans er et godt eksempel). Men dette er den gamle tankegangen. Nå driver disse selskapene , som har formuer større enn bruttonasjonalproduktet til visse land, med såkalte "digitale løsninger" som de selger til arb.givere, som igjen "kutter såkalte kostnader" ved å sparke helt friske og effektive ansatte, fordi dataen eller maskinen er enda mer "effektiv" på papiret. Og slik går den onde sirkelen. Så det er ganske søtt at du er bekymret for kjøpekraften til de 900.000 som kommer til å bli sparket frem mot 2030, for det har seg nemlig slik at de multinasjonale selskapene kunne ikke gitt mer blaffen i kjøpekraften til de som blir sparket. For dem er det om å tjene kortsiktig profitt og de er "ansvarlige" kun ovenfor sine aksjonærer - altså folk som har formuer og som søker enda mer profitt - koste hva det koste vil. Så har du diverse regjeringer i vestlige og andre land som har lagt til rette og denne aktiviteten og de har lagt seg helt på rygg for disse selskapene som gjerne også betaler valg- og lobbypenger til diverse politikere som skal tale saken deres. Du forveksler det å kunne ta opp gjeld (som en ny oppfinnelse) og likestille det ved å ha det "godt". Jeg kan ta opp gjeld og kjøpe ny iphone imorgen, men det betyr ikke at jeg eier telefonen akkurat nå, men det vil på papiret vise at jeg har "det godt". Det eneste man bør måle etter om man har et sikret og godt økonomisk liv er hvor mye formue noen har og hvor formuen er konsentert og den er konsentrert på veldig få hender her i verden. Resten av befolkningen lever av gjeld. Før i tiden var det ikke vanlig med renter og gjeld - da var meningen å spare for alt man hadde lyst på. Idag, forskutterer man det man har lyst på og tar opp et stort gjeldsberg. På papiret ser det ut som man har det godt, men det har man overhodet ikke. Spesielt når man mister jobben og Mr Inkasso tar en tur i postkassa di. Da skjønner man fort at alt man hadde er bare en illusjon og at man er slave av sin egen gjeld. Anonymkode: 60eed...240 1
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2019 #12 Skrevet 14. juni 2019 Jeg forstår hva du sier og er enig i mye av det. Men kjære deg, vit at ting kan og vil bli bedre! Det er trist å lese at du har opplevd så mye motgang i forholdsvis ung alder. Men ikke gi opp. Plutselig løsner alt seg. Jeg har vært der du er. Mye motgang,angst, vonde tanker og depresjoner. Arbeidsledighet og få relasjoner. Hadde ikke engang et sted å bo. Avvisning på avvisning, vikariat etter vikariat, mennesker som kom og gikk. Livet virket håpløst. Så plutselig en dag ble jeg tilbudt fast jobb i et vikariat jeg hadde. Jeg fikk meg en liten leilighet. Og så helt uten å forvente det møtte jeg min partner. En som har flere likheter med meg og som gjorde livet mitt til et bedre sted. Jeg tror alle har sine ting å leve for, og det som passer noen passer kanskje ikke alle. Men jeg forstod det ut i fra ditt innlegg at du ønsker mye av det samme som meg, derfor deler jeg min historie. Jeg vet det er mørkt nå, men det ordner seg alltid på en eller annen måte. Og hva angår denne verden og dagens samfunn så er jeg enig i at det er temmelig håpløst for tiden. Men jeg er også litt enig i det noen skriver over her, at vi er sannsynligvis døde når ting blir for ille og da får vi ikke gjort så mye med det uansett. Mitt beste råd er å fokusere på det du kan gjøre noe med, dvs. deg selv og ditt liv. Du styrer det. Og du får til det du vil! ❤️ Anonymkode: f90a0...85f
BerntHulken Skrevet 14. juni 2019 Forfatter #14 Skrevet 14. juni 2019 Å være død er løsningen på alt. Aldri mer føle noe, aldri mer bekymringer om penger, kjærester, status, utseende eller annet man ikke er tilstrekkelig nok på.
Bag Skrevet 14. juni 2019 #15 Skrevet 14. juni 2019 Jeg ser veldig mørkt på fremtiden. Vi kommer alle til å dø. Jorda blir svelget av sola om noen milliarder år. Men i mellomtiden har jeg tenkt å ha så mye moro som mulig i nåtiden.
Perelandra Skrevet 15. juni 2019 #16 Skrevet 15. juni 2019 Kjære trådstarter! Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen Perelandra, mod.
Anbefalte innlegg