Missed abortion

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp opplevd en missed abortion og har behov for å få noe ned på "papiret".

Vi ble relativt kjapt gravid med vårt første barn og var overlykkelige. De første ukene/månedene var litt tøff pga kvalme og tretthet, men det ventet jo en stor premie på slutten. Vi var på tidlig UL i uke 8 og så et bankende hjerte. På tross av dette hadde jeg en dårlig følelse, da jeg hadde lest mye om missed abortion og spontanabort. Jeg var spesielt redd for førstnevnte, da det ikke ville være noen indikatorer på at noe hadde gått galt.

Vi var på ny UL i uke 12. Nå skulle det endelig være trygt. Følelsen av at noe ikke var rett var fortsatt tilstede, og det ble dessverre bekreftet. Det hadde sluttet å utvikle seg for et par uker siden. Det var en tøff nyhet å få, og vi følte oss begge ganske tom på vei hjem fra gynekologen.

Man hadde ikke rukket å bli kjent med det som var i magen enda, men vi hadde rukket å glede oss. Telle ned dagene til alt var "sikkert". Se på babyutstyr og alt som hører med. Det skulle bli en julebaby. Plutselig ble alt revet vekk, og følelsen av å bli rykket tilbake til start  er og var altoppslukende.

Jeg vet at dette er veldig vanlig, og jeg prøver å tenke "hvorfor ikke meg?" Det hjelper lite. På den andre siden ble jo dette oppdaget relativt tidlig, og jeg priser meg lykkelig som ikke måtte finne ut av dette på ordinær ultralyd. Likevel er følelsen av å måtte "begynne på nytt" litt overveldende. Enn hvis det ikke går like kjapt denne gangen? Enn hvis det skjer igjen? Mange tanker. Jeg føler meg rett og slett helt desperat, og klarer ikke tenke på annet enn hvor fort jeg kan bli gravid igjen.

Noen med lignende erfaringer?

Anonymkode: 415fa...213

[AnonymBruker]

Ja, jeg/vi hadd termin også i desember - og hadde MA som deg. Det var helt forferdelig opplevelse, mest fordi vi har prøvd i 3 år inkludert prøverør - med noen kjente årsaker som gjør at vi ikke kan belage oss på at det skal bli enkelt/mulig å bli gravid igjen.

Jeg føler mye på tristhet og sorg, og vet at det er vanlig. Men aller mest gruer jeg meg jo til å måtte gå igang med prøverør igjen - vi har bare en gang igjen. Jeg gruer meg veldig til alt egentlig; at vi sannsynligvis ikke lykkes igjen (mest sannsynlig), at vi mister igjen (kan jo skje) osv. 

Men, vi har ett barn fra før - også i det svangerskapet hadde jeg en konstant dårlig følelse og ordentlig angst for at babyen skulle dø. Det var veldig tungt, men dårlig magefølelse trenger ikke bety at det går galt. 

Det er en stor sjanse for at du blir gravid igjen, spesielt når det gikk så raskt - så dette er nok noe som kan repareres igjen for dere  

Det er som du sier, det hjelper ikke å trøste seg selv med at det er vanlig. Det er lov å være trist, og det er vanlig det også.

Anonymkode: 70ac8...4d7

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt de samme tankene som deg. Var livredd for å ikke kunne å få de barna vi ønsket oss. 

Bbay nr. 1: Første graviditet satt på første forsøk, men endte med MA i uke 12. Hadde ikke vært på ultralyd før det, og det hadde sluttet å utvikle seg flere uker før. Det gikk vel to måneder før syklusen og det psykiske var i lage igjen og vi begynte å prøve. Spiren satt etter tre prøveperioder. Jeg var på privat ultralyd i uke 7, 9, 11 og 13 før ordinær ultralyd. Hadde hjemmedoppler og lyttet mellom ultralydene (fra uke 11-12) og frem til jeg kjente spark. Alt dette kostet mye penger, men det var helt klart verdt det. Det barnet er nå 4 år ❤️ 

Baby nr. 2: Første (altså min totalt tredje) graviditet satt på første forsøk. Jeg var på privat ultralyd i uke 6, men de mente jeg var i uke 5, noe som var nesten umulig basert på når jeg fikk positiv test. Var på ny privat ultralyd ca en uke senere (uke 7+ litt), men der var et embryo som kanskje kunne være 5+5, og jeg visste det var feil. Litt over en uke senere var jeg henvist fra fastlege til sykehuset og de bekreftet da en MA (uke 9) og jeg fikk piller. Jeg fant det altså egentlig ut allerede i uke 6 denne gangen. Tre uker etter aborten var gjennomført kom eggløsning tilbake. Andre graviditet (min totalt fjerde) satt på tredje prøveperiode, og jeg er nå 28 uker på vei. ❤️ Jeg var i denne graviditeten på ultralyd i uke 6, 8, 10, 12, 15 før ordinær ultralyd. Hadde hjemmedoppler og lyttet jevnlig i mellom ultralydene fra uke 11-12. 

Brent barn skyr ilden sier de, men vi som ønsker oss barn og opplever MA kan jo ikke la være å prøve videre. Mest sannsynlig vil det gå helt fint neste gang 😀 Hvis du er som meg og blir litt (veldig) stresset, er det lurt å begynne å spare til ultralyder 😜

Lykke til, dette skal gå fint. Det blir baby på deg i 2020 🤞🏼

Anonymkode: 05b13...d9f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg/vi hadd termin også i desember - og hadde MA som deg. Det var helt forferdelig opplevelse, mest fordi vi har prøvd i 3 år inkludert prøverør - med noen kjente årsaker som gjør at vi ikke kan belage oss på at det skal bli enkelt/mulig å bli gravid igjen.

Jeg føler mye på tristhet og sorg, og vet at det er vanlig. Men aller mest gruer jeg meg jo til å måtte gå igang med prøverør igjen - vi har bare en gang igjen. Jeg gruer meg veldig til alt egentlig; at vi sannsynligvis ikke lykkes igjen (mest sannsynlig), at vi mister igjen (kan jo skje) osv. 

Men, vi har ett barn fra før - også i det svangerskapet hadde jeg en konstant dårlig følelse og ordentlig angst for at babyen skulle dø. Det var veldig tungt, men dårlig magefølelse trenger ikke bety at det går galt. 

Det er en stor sjanse for at du blir gravid igjen, spesielt når det gikk så raskt - så dette er nok noe som kan repareres igjen for dere  

Det er som du sier, det hjelper ikke å trøste seg selv med at det er vanlig. Det er lov å være trist, og det er vanlig det også.

Anonymkode: 70ac8...4d7

Tusen takk for svar og gode, kloke ord. Utrolig leit å høre din historie, jeg kan ikke forestille meg hvordan det føles med MA/SA etter en prøverørsprosess. Man føler seg nesten dum som klager når man har vært så heldig å bli gravid på egen hånd.

Glad for å høre at du har ett barn fra før, selv om jeg har full forståelse for at sorgen over å ha vansker med å få et søsken kan være akkurat like altoppslukende som å ikke få til nr. 1.

Den dårlige magefølelsen vil jeg helt sikkert ha neste gang også, godt å høre at den ikke alltid stemmer

Klem til deg ❤️

Anonymkode: 415fa...213

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt de samme tankene som deg. Var livredd for å ikke kunne å få de barna vi ønsket oss. 

Bbay nr. 1: Første graviditet satt på første forsøk, men endte med MA i uke 12. Hadde ikke vært på ultralyd før det, og det hadde sluttet å utvikle seg flere uker før. Det gikk vel to måneder før syklusen og det psykiske var i lage igjen og vi begynte å prøve. Spiren satt etter tre prøveperioder. Jeg var på privat ultralyd i uke 7, 9, 11 og 13 før ordinær ultralyd. Hadde hjemmedoppler og lyttet mellom ultralydene (fra uke 11-12) og frem til jeg kjente spark. Alt dette kostet mye penger, men det var helt klart verdt det. Det barnet er nå 4 år ❤️ 

Baby nr. 2: Første (altså min totalt tredje) graviditet satt på første forsøk. Jeg var på privat ultralyd i uke 6, men de mente jeg var i uke 5, noe som var nesten umulig basert på når jeg fikk positiv test. Var på ny privat ultralyd ca en uke senere (uke 7+ litt), men der var et embryo som kanskje kunne være 5+5, og jeg visste det var feil. Litt over en uke senere var jeg henvist fra fastlege til sykehuset og de bekreftet da en MA (uke 9) og jeg fikk piller. Jeg fant det altså egentlig ut allerede i uke 6 denne gangen. Tre uker etter aborten var gjennomført kom eggløsning tilbake. Andre graviditet (min totalt fjerde) satt på tredje prøveperiode, og jeg er nå 28 uker på vei. ❤️ Jeg var i denne graviditeten på ultralyd i uke 6, 8, 10, 12, 15 før ordinær ultralyd. Hadde hjemmedoppler og lyttet jevnlig i mellom ultralydene fra uke 11-12. 

Brent barn skyr ilden sier de, men vi som ønsker oss barn og opplever MA kan jo ikke la være å prøve videre. Mest sannsynlig vil det gå helt fint neste gang 😀 Hvis du er som meg og blir litt (veldig) stresset, er det lurt å begynne å spare til ultralyder 😜

Lykke til, dette skal gå fint. Det blir baby på deg i 2020 🤞🏼

Anonymkode: 05b13...d9f

Tusen takk for svar - dette hjalp veldig. Det blir 100 % sikkert mange UL neste gang, det vil jeg prioritere å bruke penger på. Hvis ikke tror jeg rett og slett at jeg går fra forstanden

Da vi var på ultralyd siste gangen visste jeg veldig fort at noe ikke stemte. Gynekologen var så stille, før hun sa "den ser litt liten ut". Jeg var 100 % sikker (som deg) på hvor langt jeg var på vei, så jeg skjønte med en gang at det var over. De fant ikke hjertelyd, og det var et faktum.

Håper du har rett i spådommen din, og igjen tusen takk for at du tok deg tid til å dele din historie ❤️ Masse lykke til videre i svangerskapet!

Anonymkode: 415fa...213

[AnonymBruker]

I fjor hadde jeg en SA i uke 9. Ble gravid 5 mnd etter det, men endte i MA i uke 11 hvor fosteret ikke hadde utviklet seg siden uke 5-6. Helt forferdelig vondt 💔

Jeg ble gravid igjen 2 mnd etterpå, hadde én menstruasjon for å liksom vite at kroppen var i gang igjen, fått renset seg og ja, så ble jeg gravid  Jeg er nå i uke 32 og alt står fint til 🥰 Så for meg gikk det forsåvidt ganske fort. 

Anonymkode: 1c9ba...d83