Barnet mitt liker ikke andre barn

[snurk]

Jeg har en herlig datter på 1,5 år som alltid har vært blid og glad, men vi har dog fått en smakebit på den velkjente trassalderen og hun går fra 0 til 100 bare man så mye som tenker tanken på å si nei. I det siste har jeg bitt meg merke til hvordan hun oppfører seg sammen med andre barn på lekeplassen eller i barnehagen. Hun nekter plent å dele på leker med andre barn, men har ingen problemer med å dele med meg eller far. Hun kan bli nokså forbanna om noen andre barn kommer bort for å leke sammen med henne og forsøker å dytte dem bort, roper og skriker. Hun viser ganske tydelig at hun ikke er interessert og jeg synes til tider hun kan ha en relativt aggressiv holdning mot andre barn. De i barnehagen sier at hun har en tendens til trekke seg unna andre barn og foretrekker å leke for seg selv. Når hun er hjemme er hun veldig opptatt av å leke sammen med meg eller far.

Er dette normalt eller burde jeg være bekymret? 

[AnonymBruker]

Jeg synes der høres helt normalt ut. Barn i den alderen er veldig lite flinke til å dele, og før de utvikler språk kan de gjerne bite, dytte og lignende når de er frustrerte. Når hun er stygg med andre barn så si nei, og at den andre blir lei seg når hun hun gjør sånn..

Anonymkode: 0fc68...9d4

[AnonymBruker]

Barnet mitt på nesten tre liker også veldig godt å leke uten andre barn. Han trives nest med få mennesker rundt seg, og i barnehagen har han inntil ganske nylig lekt omtrent kun alene. Å leke med et annet barn begynte han med da han var rundt 2 år og 3-6 måneder. Han liker fortsatt ikke å leke med mange eller alle barna, kun et par av de roligste. Blir det litt for aktiv/røff/høylytt lek, trekker han seg tilbake. Tror barnet mitt er introverte, slik foreldrene er.

Har ikke tall på alle de gangene vi har gått fra lekeplassen fordi det har kommet et annet barn dit (som kun leker med seg selv, men det blir feil at det i det hele tatt er der).Han leker gjerne med foreldre, besteforeldre og søskenbarna som er 2,5-15 år eldre.

Å dele leker tror jeg ingen barn på 1,5 år synes er greit, og hun dytter/slår fordi barn på den alderen ikke har utviklet språk for å gi uttrykk for det de mener. Det tar lang tid å utvikle språk, forstå og klare å akseptere at man må dele, og det vil sannsynligvis fortsatt ta flere år før hun synes det er greit å dele.

Du trenger ikke være bekymret. Barnet ditt er fortsatt veldig lite, og det er enormt mye utvikling som skjer de neste årene. Ha ikke for høye tanker om hva barnet skal mestre eller like av sosiale relasjoner. Ifølge psykolog Hedvig Montgomery har foreldre en tendens til å overvurdere hva barn kan eller bør mestre. Det tenker jeg ofte på slik at jeg kan møte og forstå barnet på best mulig måte.

 

Anonymkode: 3733e...fa8

[AnonymBruker]

Barn har en periode de liker best å leke for seg selv og din datter er i den alderen, det kommer seg når hun blir eldre.

Anonymkode: f87d8...f1e

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt på nesten tre liker også veldig godt å leke uten andre barn. Han trives nest med få mennesker rundt seg, og i barnehagen har han inntil ganske nylig lekt omtrent kun alene. Å leke med et annet barn begynte han med da han var rundt 2 år og 3-6 måneder. Han liker fortsatt ikke å leke med mange eller alle barna, kun et par av de roligste. Blir det litt for aktiv/røff/høylytt lek, trekker han seg tilbake. Tror barnet mitt er introverte, slik foreldrene er.

Har ikke tall på alle de gangene vi har gått fra lekeplassen fordi det har kommet et annet barn dit (som kun leker med seg selv, men det blir feil at det i det hele tatt er der).Han leker gjerne med foreldre, besteforeldre og søskenbarna som er 2,5-15 år eldre.

Å dele leker tror jeg ingen barn på 1,5 år synes er greit, og hun dytter/slår fordi barn på den alderen ikke har utviklet språk for å gi uttrykk for det de mener. Det tar lang tid å utvikle språk, forstå og klare å akseptere at man må dele, og det vil sannsynligvis fortsatt ta flere år før hun synes det er greit å dele.

Du trenger ikke være bekymret. Barnet ditt er fortsatt veldig lite, og det er enormt mye utvikling som skjer de neste årene. Ha ikke for høye tanker om hva barnet skal mestre eller like av sosiale relasjoner. Ifølge psykolog Hedvig Montgomery har foreldre en tendens til å overvurdere hva barn kan eller bør mestre. Det tenker jeg ofte på slik at jeg kan møte og forstå barnet på best mulig måte.

 

Anonymkode: 3733e...fa8

Høres ikke helt vanlig ut at en treåring må forlate lekeplassen fordi et annen barn kommer.. eller at han ikke har noe samspill med andre barn. 

Men 1,5 åring er det vanlig å ikke har særlig samspill. 

Anonymkode: 1bc7d...75a

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ikke helt vanlig ut at en treåring må forlate lekeplassen fordi et annen barn kommer.. eller at han ikke har noe samspill med andre barn. 

Men 1,5 åring er det vanlig å ikke har særlig samspill. 

Anonymkode: 1bc7d...75a

Leste du innlegget ordentlig dør du kommenterte? Barnet har ikke fylt tre, og han har samspill med andre barn og leker med andre barn i barnehagen.

Vi forlater ikke lekeplassen når det kommer andre barn nå, men har gjort det tidligere. 

Noen barn er introverte, og trives godt med å leke alene eller med få om gangen. Akkurat som noen voksne er introverte og trives best når det ikke er altfor mange andre der. Middagsselskap er f.eks. mye hyggeligere enn en stor fest med mange mennesker og mye bråk.

Anonymkode: 3733e...fa8

[Sylveon]

17 timer siden, snurk skrev:

Jeg har en herlig datter på 1,5 år som alltid har vært blid og glad, men vi har dog fått en smakebit på den velkjente trassalderen og hun går fra 0 til 100 bare man så mye som tenker tanken på å si nei. I det siste har jeg bitt meg merke til hvordan hun oppfører seg sammen med andre barn på lekeplassen eller i barnehagen. Hun nekter plent å dele på leker med andre barn, men har ingen problemer med å dele med meg eller far. Hun kan bli nokså forbanna om noen andre barn kommer bort for å leke sammen med henne og forsøker å dytte dem bort, roper og skriker. Hun viser ganske tydelig at hun ikke er interessert og jeg synes til tider hun kan ha en relativt aggressiv holdning mot andre barn. De i barnehagen sier at hun har en tendens til trekke seg unna andre barn og foretrekker å leke for seg selv. Når hun er hjemme er hun veldig opptatt av å leke sammen med meg eller far.

Er dette normalt eller burde jeg være bekymret? 

Helt normalt. Slapp av, hun er bare 1,5 år. Barn i den alderen er ikke flink til å dele og de er heller ikke flinke til å uttrykke seg fordi at språket er så dårlig, så de kan uttrykke seg på andre måter som sparking, biting, dytting, slåing. Dere som foreldre må hjelpe datteren deres må å sette ord på følelsene som hun har. Ikke er de glad i å dele heller, og kan gjerne klamre seg til ting.

Du må huske på at for barn så er det EKSTREMT stor forskjell på foreldrene og andre barn. 

Om hun hadde vært 15 år derimot, så kan du gå helt bananas og tilkalle all faens hjelp. 

[snurk]

Tusen takk for svar alle sammen 🙂 Jeg er nok bare en klassisk førstegangsmor som er bekymret for det meste, men dere har nok helt sikkert et poeng i at hun bare er 1,5 år. Synes bare ofte det virker som andre barn på hennes alder leker fint sammen med andre barn. 

[AnonymBruker]

1,5-åringer leker vanligvis ikke sammen, de driver med «sidelek» hvor de leker ved siden av hverandre uten å leke sammen. Så det høres helt normalt ut for en liten en på 1,5 år. 

Anonymkode: f9f2b...c23

[Sylveon]

58 minutter siden, snurk skrev:

Tusen takk for svar alle sammen 🙂 Jeg er nok bare en klassisk førstegangsmor som er bekymret for det meste, men dere har nok helt sikkert et poeng i at hun bare er 1,5 år. Synes bare ofte det virker som andre barn på hennes alder leker fint sammen med andre barn. 

Jeg støtter AB over meg. Barn på 18 måneder driver vanligvis med "sidelek" der de sitter ved siden av hverandre, men leker hver for seg. 

Endret 14. juni 2019 av Sylveon

[AnonymBruker]

Kanskje greit å lese seg opp på utviklingspsykologi mor, så forstår du barnet ditt bedre framover, samt slipper disse bekymringene og overvurderingene av barns kompetanse.

Anonymkode: 1d37f...b99

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje greit å lese seg opp på utviklingspsykologi mor, så forstår du barnet ditt bedre framover, samt slipper disse bekymringene og overvurderingene av barns kompetanse.

Anonymkode: 1d37f...b99

Ja, for det er så normalt å lese psykologibøker og lete etter noe man kan kjenne barna sine igjen i.. mor..

Anonymkode: 0ff15...a2a

[Gjest FirstNameLastName]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kanskje greit å lese seg opp på utviklingspsykologi mor, så forstår du barnet ditt bedre framover, samt slipper disse bekymringene og overvurderingene av barns kompetanse.

Anonymkode: 1d37f...b99

Hva er poenget med å svare på en sånn her måte? Det er ikke hjelpsomt ihvertfall. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, FirstNameLastName said:

Hva er poenget med å svare på en sånn her måte? Det er ikke hjelpsomt ihvertfall. 

Hvorfor tok du dette svaret ille opp egentlig? Det var et godt og velment råd. Gjør dette, så får du kanskje mindre bekymringer...? 

 

Anonymkode: c167b...f96