Når arbeidsdagen blir uoverkommelig

[AnonymBruker]

Jobber som barnehagelærer på en småbarnsavdeling. Jeg liker virkelig jobben min, vanligvis gleder jeg meg til å komme på jobb. De siste månedene på jobb har vært mildt sagt hektiske, vi har vært mye underbemannet, eventuelt normalt bemannet men personale som trenger så mye tilrettelegging at de nesten bare er der. Er vi heldige får vi vikar, men dette er vikarer som kommer for lønna, ikke fordi de vil jobbe med barn. Sånn som det er nå blir det veldig mye på oss faste. 

En typisk dag på jobb nå er at vi er 2 voksne på 10 barn under 2 år (da skulle vi egentlig vært 4 voksne), da er det gjerne meg og en vikar. På en slik dag skifter jeg bleie på 10 barn x 2 ganger om dagen, + bæsjebleier. Skal vi ut kler vikaren på to barn, som hun tar med ut som ordner jeg resten. Det er stort sett jeg som legger ungene. Jeg kunne såklart delegert mer til vikaren, men etter å ha gitt utallige tilbakemeldinger om hva feks barna må ha på seg ute eller i vogna, uten at det går inn, gjør jeg det heller selv så ungene er greit kledd (forrige uke kledde hun på fleece og regntøy på en unge i 15 + og sol). 

Nå har jeg snart ikke mer å gå på, jeg har strekt meg for jobben i flere måneder, jeg har sagt fra til styrer og ped.leder mange ganger, men på grunn av økonomi eller vikarmangel er det lite de får gjort. Jeg må også ofte gå lengre dager pga underbemanning. 

Jeg har små barn selv også, og et privatliv som krever sitt til tider (ikke noe unormalt, bare det "vanlige" i en småbarnsmors liv som lite søvn, husarbeid osv). Kan ikke prioritere vekk barna hele tiden, nå orker jeg jo ikke være så mye aktivt med dem, men sånn kan det ikke være i lengden. 

Flere som har det sånn? 

Anonymkode: ec42a...7c8