Når bare en vil ha flere barn

[AnonymBruker]

Jeg begynner å kjenne meg babysyk igjen. Har to barn, men har alltid sett for meg at jeg skal få tre. Barna mine er 6 og 3 år. Mannen min vil ikke ha flere, og jeg er usikker på om jeg klarer å overtale han. 

Har noen her vært i samme situasjon? Jeg må ikke ha flere barn akkurat nå, men jeg kjenner at det stresser meg at det kanskje ikke blir noen nummer tre om noen år. 

Anonymkode: 810a0...8dc

[AnonymBruker]

Jeg har alltid sett for meg at jeg vil ha tre. Mannen vil ha to da han mener det er økonomisk og praktisk best. Vi har nå to som er 3 og 0 år. Vi har vel blitt enige om å snakke om dette igjen om 5 år, det vil da være kun et par år igjen til en siste baby før jeg sannsynligvis er for gammel. Det er også greit om det ikke blir flere.

Anonymkode: 42c84...695

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid sett for meg at jeg vil ha tre. Mannen vil ha to da han mener det er økonomisk og praktisk best. Vi har nå to som er 3 og 0 år. Vi har vel blitt enige om å snakke om dette igjen om 5 år, det vil da være kun et par år igjen til en siste baby før jeg sannsynligvis er for gammel. Det er også greit om det ikke blir flere.

Anonymkode: 42c84...695

Vi har også bestemt det, å bare utsette denne samtalen til det blir aktuelt. Jeg er 33 nå, så jeg har litt tid, men jeg håper ikke det drøyer altfor mange år om det skal være aktuelt. Hvor gammel er du?:)

Anonymkode: 810a0...8dc

[AnonymBruker]

Ingen andre med erfaringer?

Anonymkode: 810a0...8dc

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har også bestemt det, å bare utsette denne samtalen til det blir aktuelt. Jeg er 33 nå, så jeg har litt tid, men jeg håper ikke det drøyer altfor mange år om det skal være aktuelt. Hvor gammel er du?:)

Anonymkode: 810a0...8dc

Jeg er 32 så høres ut som vi kan vente omtrent like lenge før det er for sent 😅

Anonymkode: 42c84...695

[AnonymBruker]

Dette er kjempevanskelig.

Jeg ville egentlig ha tre. Han ville ha to, var helt fornøyd, skulle ikke ha flere. Da minste var to-tre-fire slet jeg veldig med dette og hadde veldig lyst på en baby til. Etterhvert følte jeg at det ble for sent, at hvis vi fikk en til, så ville det blitt et lite «enebarn», og vi hadde det jo veldig fint, vi fire. De to vi hadde var jo så fantastiske, og man vet hva man har, ikke hva man får, sant?

Så ble jeg gravid, jeg gikk på prevensjon, det var absolutt ikke med vilje, men jeg kunne jo ikke ta abort. Nå har vi en baby, og selv om han er fantastisk blid, enkel og søt, så krever en baby utrolig mye, og det har forandret forholdet vårt. Jeg vet at han helst ikke ville hatt babyen, selv om han selvfølgelig respekterer meg nok til at han aksepterte mitt valg å beholde barnet, uten å prøve å overbevise meg om noe annet. Jeg vet han er veldig glad i gutten, men likevel føler jeg på en måte at denne ungen er mitt ansvar i større grad enn de andre to, siden jeg egentlig ville ha ham, og han ikke ville det.

Så.. det er komplisert, og ikke noe man kan kompromisse på. Det blir uansett en som får viljen sin og en som ikke får det, og det blir uansett vanskelige følelser hos begge to.

Anonymkode: 4519f...441

[AnonymBruker]

Ha respekt for mannen din og la det ligge. Synes det er ansvarlig av ham å si ifra hva han ønsker og har kapasitet til. Du kan snakke med ham igjen om noen år, kanskje har han ombestemt seg. Hvis han fortsatt ikke vil ha en til, ha respekt for det. 

Anonymkode: 8362a...7a6

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er kjempevanskelig.

Jeg ville egentlig ha tre. Han ville ha to, var helt fornøyd, skulle ikke ha flere. Da minste var to-tre-fire slet jeg veldig med dette og hadde veldig lyst på en baby til. Etterhvert følte jeg at det ble for sent, at hvis vi fikk en til, så ville det blitt et lite «enebarn», og vi hadde det jo veldig fint, vi fire. De to vi hadde var jo så fantastiske, og man vet hva man har, ikke hva man får, sant?

Så ble jeg gravid, jeg gikk på prevensjon, det var absolutt ikke med vilje, men jeg kunne jo ikke ta abort. Nå har vi en baby, og selv om han er fantastisk blid, enkel og søt, så krever en baby utrolig mye, og det har forandret forholdet vårt. Jeg vet at han helst ikke ville hatt babyen, selv om han selvfølgelig respekterer meg nok til at han aksepterte mitt valg å beholde barnet, uten å prøve å overbevise meg om noe annet. Jeg vet han er veldig glad i gutten, men likevel føler jeg på en måte at denne ungen er mitt ansvar i større grad enn de andre to, siden jeg egentlig ville ha ham, og han ikke ville det.

Så.. det er komplisert, og ikke noe man kan kompromisse på. Det blir uansett en som får viljen sin og en som ikke får det, og det blir uansett vanskelige følelser hos begge to.

Anonymkode: 4519f...441

Huff, det høres ikke lett ut. Kanskje det endrer seg etter hvert, holdningen hans til babyen? 

Anonymkode: 810a0...8dc

[Missverpe]

Vi har to, en på 0 og en på 3. Vi er i utgangspunktet enig om at vi ikke ønsker flere, men har pratet om at dersom en av oss etterhvert får lyst på en til, så kjører vi på og får en til. Dette fordi at bitterheten overfor partneren på grunn av savnet etter et barn man aldri fikk er verre enn å få et barn til, både på godt og vondt. 

[AnonymBruker]

Min søster var i samme situasjon. Hun ønsket en tredje, mens han var fornøyd med to. 

Hun vurderte det slik at hennes ønske hadde større konsekvenser for ham og for dem som familie enn hans ønske, så hun valgte å være glad for de to hun hadde, og respektere at det ikke ble et tredje barn. 

Anonymkode: 96496...974