Folk som kaller barn med Downs syndrom en gave

[AnonymBruker]

Hva menes med dette? Det er så mange foreldre til barn med Downs som sier at barnet er en gave/berikelse som har lært dem så mye, og at de ikke ville hatt noe annet barn. Jeg forstår ikke dette. Hvordan kan et sykt barn være en gave? Hva er det vi kan lære av de med Downs syndrom? Hva er det som er så spesielt med et barn med Downs, kontra et friskt barn? Hvorfor ville de ikke heller hatt et friskt barn? Jeg skjønner ikke denne glorifiseringen av Downs syndrom... 

Anonymkode: 22a23...437

[AnonymBruker]

Det handler vel rett og slett om at de har fått et barn de elsker over alt på jord, og ikke ville byttet det bort med noen andre for alt i verden? Dvs. akkurat som de fleste andre foreldre? 

Anonymkode: 15c97...0e2

[Nooni]

Det er mennesker vi kanskje ikke hadde valgt om vi hadde hatt muligheten, fordi vi tenker at det ville gitt oss store utfordringer som vi enten ikke hadde taklet eller det hadde blitt for tungt. Så møter man situasjonen, man håndterer det på et vis, men det som står frem er følelsen man får - følelser i seg selv som kan oppleves som veldig overraskende. Hvis disse er positive og gir nye perspektiv, sier vi vel gjerne at det er en gave. 

Takk for det. Det hadde jeg ikke forventet liksom .... 

Endret 13. juni 2019 av Nooni

[AnonymBruker]

Fordi et barn med downs kan ikke prestere på lik linje med andre, så man kommer ut av den prestasjonsgreia og inn i det å bare sette pris på livet.

Anonymkode: c8604...056

[AnonymBruker]

Fordi barn med Downs Syndom ofte er optimister, livsnytere og lever i nuet, og det gjør at man setter mer pris på livet. Man får et nytt perspektiv på hva som er viktig i livet. 

Anonymkode: 253f8...11e

[Maleficenta]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi barn med Downs Syndom ofte er optimister, livsnytere og lever i nuet, og det gjør at man setter mer pris på livet. Man får et nytt perspektiv på hva som er viktig i livet. 

Anonymkode: 253f8...11e

De har følelsene på utsiden akkurat som små barn. Derfor fortsetter de i voksen alder å leve like mye i nuet som små barn. Samtidig viser de også følelsene på utsiden når de er lei seg/sinte også.... Og da er det ikke så koselig mer

[EvaLena]

De elsker nok det barnet like høyt som andre foreldre elsker sine friske barn.

Det er ikke vanskelig å skjønne, men du har kanskje ikke egne barn så du vet hvor sterk den kjærligheten er ennå?

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva menes med dette? Det er så mange foreldre til barn med Downs som sier at barnet er en gave/berikelse som har lært dem så mye, og at de ikke ville hatt noe annet barn. Jeg forstår ikke dette. Hvordan kan et sykt barn være en gave? Hva er det vi kan lære av de med Downs syndrom? Hva er det som er så spesielt med et barn med Downs, kontra et friskt barn? Hvorfor ville de ikke heller hatt et friskt barn? Jeg skjønner ikke denne glorifiseringen av Downs syndrom... 

Anonymkode: 22a23...437

dette lurer jeg også på..

Anonymkode: 04fe1...6b2

[bettsa]

Man blir glad i barna sine uansett. 

[NewInTown]

Det er vel deres gave på lik linje som at et barn uten Downs syndrom er en gave for sine foreldre. Det handler vel mer om at mennesker med Downs syndrom har vært i hard medfart i mange år, og at det var utenkelig at de skulle integreres som en del av befolkningen for noen år tilbake siden. Så den fremsnakkingen har rett og slett bunnet mye i at vi ønsker heller å omfavne mennesker - både med og uten ekstra kromosomer - til å være en del av befolkningen, heller enn å stues bort på et eller annet pleiehjem. Og jeg tror foreldre med Downs syndrom kjenner litt på det at de må kunne være nøyaktig like glad i sine barn som andre er i sine. Jeg har ikke barn med Downs syndrom selv, men jeg kjenner litt til diagnosen, og vet jo at det slettes ikke er alle med diagnosen som overlever. Veldig mange dør ganske tidlig på sykehuset eller under svangerskapet, så disse flotte barna som vokser opp er jo små mirakler i seg selv ❤️

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva menes med dette? Det er så mange foreldre til barn med Downs som sier at barnet er en gave/berikelse som har lært dem så mye, og at de ikke ville hatt noe annet barn. Jeg forstår ikke dette. Hvordan kan et sykt barn være en gave? Hva er det vi kan lære av de med Downs syndrom? Hva er det som er så spesielt med et barn med Downs, kontra et friskt barn? Hvorfor ville de ikke heller hatt et friskt barn? Jeg skjønner ikke denne glorifiseringen av Downs syndrom... 

Anonymkode: 22a23...437

Uansett hvilke utfordringer barnet man får har elsker man det over alt på jord. 

Når man får vite at barnet har downs syndrom, eller en annen sykdom, så blir man utrolig lei seg. Det blir ikke som man har tenkt, det blir store utfordringer, man lurer på hvordan livet vil bli. Kanskje mange så for seg det verste og fikk noe mye bedre enn det man så for seg? 

Kanskje lærer man mye av å få et barn som er litt annerledes? 

Ser livet på en ny måte? 

Et barn som er ønsket er en gave uansett. 

 

Anonymkode: 2f9d2...d5b

[AnonymBruker]

Jeg synes at folk ofte har det med å kalle alt som er annerledes eller "sjeldent/avvik" en gave.
Jeg tror det kanskje er en slags forsvarsmekanisme. 

Selv ble jeg mobbet på skolen, ikke slik mobbet at jeg er bitter på elevene jeg gikk med, men jeg var "annerledes". Det ble så mye grubling på hvorfor osv. Om jeg var høysensitiv, har asperger, adhd . Det var klisje, men jeg ble såklart fortalt at jeg var spesiell, sikkert hadde et spesielt talent osv osv. Så sa jeg i sinne at jeg ikke vil ha dette "spesiele". Personen jeg snakket med sa "det er en gave"..åpenbart bare for å få meg til å føle at dette er noe virkelig spesielt -_- Jeg synes det er mega teit når jeg tenker tilbake på det, sitte og si at det "spesielle" er en gave.... vel. jeg ville ikke ha gaven min. Hvorfor fikk jeg gave liksom?? Fordi jeg har oppført meg speislet bra i forrige liv eller?


Det finnes jo noen teorier da, innen utviklingen av mennesker. Det er bare synsing, men det sies at Aspergers er fremtidens "normal". Fordi vi mennesker lever nå på en måte som gjør at vi blir mer og mer usosiale. Lurer på hva som blir diagnosen til nevrotypikerne 😛 Jeg bare ser det for meg. I sosiale settinger sitter alle stille med smartphonen, mens en person som fremdeles ikke har utviklet aspergers, gjør et misslykket forsøk på å lage show.

Downs kan også være en slags utvikling. igjen..bare synsing. 
Men noen med downs kan prate. Kanskje de trengs..de er gladere enn det vi er. De er ikke så opptatt av å prestere. Vi derimot....er slaver at prestasjon og samfunnet. Vi er livredde for å ikke være gode nok og vi skal imponere alle som ikke tar oss for den vi er. Så setter vi oss selv helt til side og får psyise problemer. Talentløst.

Anonymkode: 569eb...87c

[AnonymBruker]

Det betyr vel bare at alle barn er en gave. Uansett å det er det jo.

Sånn om man ser bort fra det medmenneskelige så burde jo downs utryddes på lik linje med alle andre sykdommer og syndromer. For å sikre arten vår med bare friske avkom. 

Når det er sagt, så synes jeg alle mennesker er like mye verdt når de "har kommet til verden."

Anonymkode: b425b...6a2

[AnonymBruker]

Regner med det skjer endring i disse foreldrene som vi (vi som ikke opplever å få barn med down syndrom) ikke kan forstå, og at barnet er en gave fordi denne endringen aldri ville ha funnet sted uten barnet. 

Anonymkode: f07ec...5de

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes at folk ofte har det med å kalle alt som er annerledes eller "sjeldent/avvik" en gave.
Jeg tror det kanskje er en slags forsvarsmekanisme. 

Selv ble jeg mobbet på skolen, ikke slik mobbet at jeg er bitter på elevene jeg gikk med, men jeg var "annerledes". Det ble så mye grubling på hvorfor osv. Om jeg var høysensitiv, har asperger, adhd . Det var klisje, men jeg ble såklart fortalt at jeg var spesiell, sikkert hadde et spesielt talent osv osv. Så sa jeg i sinne at jeg ikke vil ha dette "spesiele". Personen jeg snakket med sa "det er en gave"..åpenbart bare for å få meg til å føle at dette er noe virkelig spesielt -_- Jeg synes det er mega teit når jeg tenker tilbake på det, sitte og si at det "spesielle" er en gave.... vel. jeg ville ikke ha gaven min. Hvorfor fikk jeg gave liksom?? Fordi jeg har oppført meg speislet bra i forrige liv eller?


Det finnes jo noen teorier da, innen utviklingen av mennesker. Det er bare synsing, men det sies at Aspergers er fremtidens "normal". Fordi vi mennesker lever nå på en måte som gjør at vi blir mer og mer usosiale. Lurer på hva som blir diagnosen til nevrotypikerne 😛 Jeg bare ser det for meg. I sosiale settinger sitter alle stille med smartphonen, mens en person som fremdeles ikke har utviklet aspergers, gjør et misslykket forsøk på å lage show.

Downs kan også være en slags utvikling. igjen..bare synsing. 
Men noen med downs kan prate. Kanskje de trengs..de er gladere enn det vi er. De er ikke så opptatt av å prestere. Vi derimot....er slaver at prestasjon og samfunnet. Vi er livredde for å ikke være gode nok og vi skal imponere alle som ikke tar oss for den vi er. Så setter vi oss selv helt til side og får psyise problemer. Talentløst.

Anonymkode: 569eb...87c

Kan du noe særlig om Downs syndrom? Man får Downs syndrom fordi man har et ekstra kromosom 21. Hver celle har 46 kromosomer, men man blir da født med 47 kromosomer i alle cellene (trisomi i stedet for 2 er det 3) Har lest at det finnes 2 andre årsaker også men alt har noe med kromosompar 21 å gjøre. 

Mennesker med Downs kan stort sett snakke de, men har man en tilleggsdiagnose som autisme eller andre diagnoser kan det være med på å gjøre språk vanskelig. 

Mennesker med Downs er gladere enn andre. Men de blir også mer  sint, frustrert og lei seg enn andre. De er såvisst opptatt av å prestere bare på sitt nivå. 

De også mer disponert for å få en rekke sykdommer enn andre. Lavt stoffskifte, dårlig hørsel og alvorlige som blodkreft og demens er vanlig. De eldes fortere enn vi gjør. Tror man kan legge til 20 år. 

Og disse teoriene dine er på bærtur

 

 

Anonymkode: 2f9d2...d5b

[AnonymBruker]

Var ikke ferdig, Aspergers vet du noe om det da? Har du det selv? 

Anonymkode: 2f9d2...d5b

[AnonymBruker]

Alle barn er en gave. Jeg tror ikke noen ønsker at barna har sykdommer eller spesielle vansker. Men jeg tror få vil bytte bort sitt syke barn med et annet friskt.

Anonymkode: 699ca...da6

[Firefine]

Fordi de elsker barna sine og kanskje i tillegg har fått en ny dimensjon ved livet. Det er faktisk målt at mennesker med downs har større livsglede enn oss andre. 

Jeg mener helt oppriktig at de er viktige for oss alle. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Firefine skrev:

Fordi de elsker barna sine og kanskje i tillegg har fått en ny dimensjon ved livet. Det er faktisk målt at mennesker med downs har større livsglede enn oss andre. 

Jeg mener helt oppriktig at de er viktige for oss alle. 

mitt barn som er frisk er en gave, mer gave en ds, og derfor sjekket jeg under gravitdet.

Anonymkode: 1a7e0...510

[AnonymBruker]

De er ofte (ikke alle, men typiske) også utrolig skjønne når de er små, og de er kjærlige, da vekkes alt av omsorgs instinkt.

Og etterhvert lærer de en noe om livet som man ikke lærer når alt går på A4-skinner. De minner en om det perfekte uperfekte, utvider horisontene og forståelse av hva livskvalitet er og rammene for hva livet skal være.

 

Anonymkode: f998b...2f8