Bv skaper nye problemer som ikke er der..

[AnonymBruker]

Vi har i nå 1,5år hatt med bv å gjøre, pga bekymringsmelding på barnefar. Jeg og han skilte lag for 7 år siden, og har siden praktisert ulike samværsordninger. Jeg har nå den daglige omsorgen.

På dette 1,5 året, har jeg måtte delta på utallige møter hos bv, blitt sendt på foreldrekurs i 6 mnd og gått til en familieterapeut, både med og uten han. Alt var frivillig, og jeg har ikke vært annet enn samarbeidvillig. Han derimot, som har problemet, har kun gått til terapeut alene, ingen foreldreveiledning. Og de har til slutt oppsummert det hele med at problemet hans er at han ikke klarer å møte barnet vårt følelsesmessig og mangler selvinnsikt. De problemene han hadden for 1,5år siden, er der fortsatt. Og vil nok allrid være der, med mindre han får noe slags behandling og utredning.

Nå begynner jeg å bli lei bv, og føler meg ferdig. De har innrømt at veiledning med terapeut ikke hjalp på han, fordi de "nådde ikke inn", så de ga han opp. Så vi har fått til et par møter sammen, for å snakke om samarbeid og "skape noenlunde like hjem" for barnet vårt. Men vi kommer ingen vei, fordi far sier at "alt går fint, jeg har ingen problemer" og sier ting som ikke stemmer, bare fordi det høres bedre ut. Så da er det jo ingenting å jobbe med.. Hvis jeg skal sitte å innrømme mine utfordringer, og han bare sitter der å lager solskinnshistorier, går det jo ikke.

Han har idag kun samvær annenhver helg, vi utveksler nødvendig informasjon om barnet, og det holder i massevis for meg. Dette er bedre enn hva det har vært. Vi kommer ikke lenger enn dette!

Så hadde jeg ett møte hos bv her om dagen, og hadde lite å tilføye, jeg sa det går greit, og han og jeg snakker om det som er nødvendig. Men det var ikke bra nok. Barnet vårt må SE oss snakke sammen, jeg må fysisk hente barnet på 9 år, fra samvær og spørre han FORAN barnet hva de har gjort i helgen og stille spm rundt det, sånn at vi tre får noe å snakke om SAMMEN. Jeg synes det er too much to ask, med tanke på alt helvete som har vært mellom oss. Jeg prøvde å sammenligne med alle andre "normale" par som skiller seg, og at alle prøver å være vennlig og snakke om det som er viktig. Alt utenom det, er ingen selvfølge for noen. 

Hvordan skal vi bli ferdig med dette? Barnet vårt går til jevnlige samtaler hos helsesøster på skolen, som er veldig involvert i denne saken, og får tømt seg der. Og barnet har også mye tillit til meg. Så jeg synes ikke vi har noe problem lenger. Skal vi aldri få fred?

Anonymkode: b49f0...d0b

[AnonymBruker]

Skaff deg en advokat. Det virker ikke som bv klarer å forstå at barnet ikke nødvendigvis må se deg sammen faren for å ha det bra.

 

Dette er en av grunnene til at jeg synes vi burde få en reform innenfor bv, de sitter med altfor mye makt og vet alltid "best". 

Anonymkode: b8393...b3d

[Gjest WhisperingWind]

Hæ? Det er da ingen plikt å prate med hverandre foran barnet? Så lenge men er høflig og sier hei og farvel så kan resten av info gå via SMS/mail. 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har i nå 1,5år hatt med bv å gjøre, pga bekymringsmelding på barnefar. Jeg og han skilte lag for 7 år siden, og har siden praktisert ulike samværsordninger. Jeg har nå den daglige omsorgen.

På dette 1,5 året, har jeg måtte delta på utallige møter hos bv, blitt sendt på foreldrekurs i 6 mnd og gått til en familieterapeut, både med og uten han. Alt var frivillig, og jeg har ikke vært annet enn samarbeidvillig. Han derimot, som har problemet, har kun gått til terapeut alene, ingen foreldreveiledning. Og de har til slutt oppsummert det hele med at problemet hans er at han ikke klarer å møte barnet vårt følelsesmessig og mangler selvinnsikt. De problemene han hadden for 1,5år siden, er der fortsatt. Og vil nok allrid være der, med mindre han får noe slags behandling og utredning.

Nå begynner jeg å bli lei bv, og føler meg ferdig. De har innrømt at veiledning med terapeut ikke hjalp på han, fordi de "nådde ikke inn", så de ga han opp. Så vi har fått til et par møter sammen, for å snakke om samarbeid og "skape noenlunde like hjem" for barnet vårt. Men vi kommer ingen vei, fordi far sier at "alt går fint, jeg har ingen problemer" og sier ting som ikke stemmer, bare fordi det høres bedre ut. Så da er det jo ingenting å jobbe med.. Hvis jeg skal sitte å innrømme mine utfordringer, og han bare sitter der å lager solskinnshistorier, går det jo ikke.

Han har idag kun samvær annenhver helg, vi utveksler nødvendig informasjon om barnet, og det holder i massevis for meg. Dette er bedre enn hva det har vært. Vi kommer ikke lenger enn dette!

Så hadde jeg ett møte hos bv her om dagen, og hadde lite å tilføye, jeg sa det går greit, og han og jeg snakker om det som er nødvendig. Men det var ikke bra nok. Barnet vårt må SE oss snakke sammen, jeg må fysisk hente barnet på 9 år, fra samvær og spørre han FORAN barnet hva de har gjort i helgen og stille spm rundt det, sånn at vi tre får noe å snakke om SAMMEN. Jeg synes det er too much to ask, med tanke på alt helvete som har vært mellom oss. Jeg prøvde å sammenligne med alle andre "normale" par som skiller seg, og at alle prøver å være vennlig og snakke om det som er viktig. Alt utenom det, er ingen selvfølge for noen. 

Hvordan skal vi bli ferdig med dette? Barnet vårt går til jevnlige samtaler hos helsesøster på skolen, som er veldig involvert i denne saken, og får tømt seg der. Og barnet har også mye tillit til meg. Så jeg synes ikke vi har noe problem lenger. Skal vi aldri få fred?

Anonymkode: b49f0...d0b

Bare si at du opplever at dette er så bra som det blir og at du ønsker å avslutte saken. Barnet får nødvendig oppfølging hos og av helsesøster og det er relativt begrenset med samvær. Bare si du tar med deg øvrige tilbakemeldinger og kanskje dere kommer dit om en stund men at du er redd mer push fra deg i forhold til dette kan slå motsatt ut og at du får se an hva som er mulig. Så stå på ditt, de kommer jo aldri å ta fra deg barnet. 

Anonymkode: 2125f...2ee

[AnonymBruker]

TS, ta en utskrift av HI og vis til de ansatte i barnevernet. Jeg synes du beskriver situasjonen godt.

Anonymkode: b8d70...d2f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare si at du opplever at dette er så bra som det blir og at du ønsker å avslutte saken. Barnet får nødvendig oppfølging hos og av helsesøster og det er relativt begrenset med samvær. Bare si du tar med deg øvrige tilbakemeldinger og kanskje dere kommer dit om en stund men at du er redd mer push fra deg i forhold til dette kan slå motsatt ut og at du får se an hva som er mulig. Så stå på ditt, de kommer jo aldri å ta fra deg barnet. 

Anonymkode: 2125f...2ee

Jo, stritter hun imot, til tross for at hun vet bedre enn BV så kan hun uansett risikere å miste barnet da de vil tolke henne som "ikke samarbeidsvillig, og en person som ikke har selvinnsikt", selvom dette er helt idiotisk.

Anonymkode: b8393...b3d

[Gjest WhisperingWind]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, stritter hun imot, til tross for at hun vet bedre enn BV så kan hun uansett risikere å miste barnet da de vil tolke henne som "ikke samarbeidsvillig, og en person som ikke har selvinnsikt", selvom dette er helt idiotisk.

Anonymkode: b8393...b3d

«Vi fratar mor barnet fordi hun ikke prater om løst og fast med far ved henting og levering»

🙈🤯😅

 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, stritter hun imot, til tross for at hun vet bedre enn BV så kan hun uansett risikere å miste barnet da de vil tolke henne som "ikke samarbeidsvillig, og en person som ikke har selvinnsikt", selvom dette er helt idiotisk.

Anonymkode: b8393...b3d

Helt enig.

Anonymkode: 7549e...d3b

[AnonymBruker]

Klassisk

Anonymkode: 00c7b...006

[AnonymBruker]

8 minutter siden, WhisperingWind skrev:

«Vi fratar mor barnet fordi hun ikke prater om løst og fast med far ved henting og levering»

🙈🤯😅

 

 

Neida. De vil gjerne bruke "mor er ikke samarbeidsvillig, og mangler selvinnsikt" (som h*n over skrev...) som de gjør i sååååå mange saker når foreldre ikke er 100% enig i alt. 

Anonymkode: 7549e...d3b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida. De vil gjerne bruke "mor er ikke samarbeidsvillig, og mangler selvinnsikt" (som h*n over skrev...) som de gjør i sååååå mange saker når foreldre ikke er 100% enig i alt. 

Anonymkode: 7549e...d3b

Men må de ikke henvise til faktiske hendelser der mor viser at hun mangler selvinnsikt og ikke er samarbeidsvillig?

Anonymkode: 6b68e...c08

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men må de ikke henvise til faktiske hendelser der mor viser at hun mangler selvinnsikt og ikke er samarbeidsvillig?

Anonymkode: 6b68e...c08

Nei, det må de ikke. Du må forstå at barnevernet må ingenting. De bare skriver det de vil på papirene og når det er gjort så er det sant.

Anonymkode: 7549e...d3b

[jabx]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skaff deg en advokat. Det virker ikke som bv klarer å forstå at barnet ikke nødvendigvis må se deg sammen faren for å ha det bra.

Dette er en av grunnene til at jeg synes vi burde få en reform innenfor bv, de sitter med altfor mye makt og vet alltid "best". 

Anonymkode: b8393...b3d

For noe tull. BV må få en reform fordi noen påstår at BV har bedt dem gjøre noe de ikke ønsker? Er du beruset eller?

[jabx]

2 timer siden, WhisperingWind skrev:

«Vi fratar mor barnet fordi hun ikke prater om løst og fast med far ved henting og levering»

🙈🤯😅

 

Bare tull. Ren FUD. Løgn.

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jo, stritter hun imot, til tross for at hun vet bedre enn BV så kan hun uansett risikere å miste barnet da de vil tolke henne som "ikke samarbeidsvillig, og en person som ikke har selvinnsikt", selvom dette er helt idiotisk.

Anonymkode: b8393...b3d

Nå får du slutte å tøyse.

Anonymkode: b8d70...d2f

[Gjest WhisperingWind]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Neida. De vil gjerne bruke "mor er ikke samarbeidsvillig, og mangler selvinnsikt" (som h*n over skrev...) som de gjør i sååååå mange saker når foreldre ikke er 100% enig i alt. 

Anonymkode: 7549e...d3b

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det må de ikke. Du må forstå at barnevernet må ingenting. De bare skriver det de vil på papirene og når det er gjort så er det sant.

Anonymkode: 7549e...d3b

Tull og tøys. Popp boblen din. Det er faktisk ikke slik det er. Barnevernet har bedre ting å gjøre.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, WhisperingWind skrev:

 

Tull og tøys. Popp boblen din. Det er faktisk ikke slik det er. Barnevernet har bedre ting å gjøre.

Det siste sitatet, om at barnevernet skriver hva de vil i papirene er faktisk tilfelle da. Jeg har opplevd at de vred ting jeg sa, feilsiterte altså, for å fremme sitt narrativ. Det var ikke snakk om noe så alvorlig som omsorgsovertakelse, men det er uhyre skummelt at bv som faktisk har makt til å ta barna dine vrir på ordene dine slik at det blir helt feil i rapporten. 

Anonymkode: 06e7c...2d5

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har i nå 1,5år hatt med bv å gjøre, pga bekymringsmelding på barnefar. Jeg og han skilte lag for 7 år siden, og har siden praktisert ulike samværsordninger. Jeg har nå den daglige omsorgen.

På dette 1,5 året, har jeg måtte delta på utallige møter hos bv, blitt sendt på foreldrekurs i 6 mnd og gått til en familieterapeut, både med og uten han. Alt var frivillig, og jeg har ikke vært annet enn samarbeidvillig. Han derimot, som har problemet, har kun gått til terapeut alene, ingen foreldreveiledning. Og de har til slutt oppsummert det hele med at problemet hans er at han ikke klarer å møte barnet vårt følelsesmessig og mangler selvinnsikt. De problemene han hadden for 1,5år siden, er der fortsatt. Og vil nok allrid være der, med mindre han får noe slags behandling og utredning.

Nå begynner jeg å bli lei bv, og føler meg ferdig. De har innrømt at veiledning med terapeut ikke hjalp på han, fordi de "nådde ikke inn", så de ga han opp. Så vi har fått til et par møter sammen, for å snakke om samarbeid og "skape noenlunde like hjem" for barnet vårt. Men vi kommer ingen vei, fordi far sier at "alt går fint, jeg har ingen problemer" og sier ting som ikke stemmer, bare fordi det høres bedre ut. Så da er det jo ingenting å jobbe med.. Hvis jeg skal sitte å innrømme mine utfordringer, og han bare sitter der å lager solskinnshistorier, går det jo ikke.

Han har idag kun samvær annenhver helg, vi utveksler nødvendig informasjon om barnet, og det holder i massevis for meg. Dette er bedre enn hva det har vært. Vi kommer ikke lenger enn dette!

Så hadde jeg ett møte hos bv her om dagen, og hadde lite å tilføye, jeg sa det går greit, og han og jeg snakker om det som er nødvendig. Men det var ikke bra nok. Barnet vårt må SE oss snakke sammen, jeg må fysisk hente barnet på 9 år, fra samvær og spørre han FORAN barnet hva de har gjort i helgen og stille spm rundt det, sånn at vi tre får noe å snakke om SAMMEN. Jeg synes det er too much to ask, med tanke på alt helvete som har vært mellom oss. Jeg prøvde å sammenligne med alle andre "normale" par som skiller seg, og at alle prøver å være vennlig og snakke om det som er viktig. Alt utenom det, er ingen selvfølge for noen. 

Hvordan skal vi bli ferdig med dette? Barnet vårt går til jevnlige samtaler hos helsesøster på skolen, som er veldig involvert i denne saken, og får tømt seg der. Og barnet har også mye tillit til meg. Så jeg synes ikke vi har noe problem lenger. Skal vi aldri få fred?

Anonymkode: b49f0...d0b

Dette er grunnen til at BV må skjerpe seg.Dette er grunnen til folk er redd.Siden de blir meldt for alt og ingenting..Ting blir blåst opp til de grader.Og noen ganger lurer jeg søren på hva f.... de driver med...

Her er det vel Fvk dere trenger hjelp fra ikke bv??

Og en advokat..

 

Lykke til.

Anonymkode: 0ef2f...99f

[Selma1984]

Takk nei til videre tiltak ved neste evaluering. Forklar at dere klarer dere bra selv. Dersom det er så lite bekymring som du beskriver, synes jeg det er rart at bv gidder å holde i den, da andre instanser er mer aktuelle, som fvk. Hvorfor skulle du få slik langvarig veiledning hvis bekymringen lå hos far? 

[TrekStar]

Jeg kaller slikt for trakkasering, og en slags personforfølgelse. Dem må tro at dem kan hersje slik dem vil med deg og din familie, noe dem tydeligvis nærmest har hatt frie tøyler med å gjøre, alt for lenge. Barnevernet har for mye makt, og dem misbruker makten dem har fått. Frykten mange har for barnevernet, og gjerne trusler om å ta unger fra en, gjør at mange ikke tør å stå imot urimelige krav og tullete påfunn fra barnevern og andre offentlige myndigheter. Barnevernet og de aktuelle barnevernsansatte trenger å bli jekket ned, ved å evt. bruke advokat mot dem.

Endret 13. juni 2019 av TrekStar