Ønsker å bli Sykepleier

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har hørt mye negativt og positivt ang sykepleier yrket. Jeg vurderer å bli sykepleier, men det finnes mange forskjellige artikler/innlegger som sier at man aldri skal bli sykepleier pga yrke, lønn og turnus. 

 

Hvis du er sykepleier, eller studerer for å bli sykepleier, hva mener du? Synes du at det er verdt det? Eller angrer du?

Anonymkode: 4e634...aed

[AnonymBruker]

Jeg er som deg, har lyst til å bli sykepleier. Men dette varierer veldig. For det første er lønnen latterlig lav som nyutdannet, det tar noen år før man kommer opp i brukbar lønn. På arbeidsplassen min (sykehjem) er der to nyutdannede sykepleiere (de ble sykepleiere i fjor vår). Hen ene har 100% stilling, hen andre har 80% stilling. Hen som har 100% stilling har sagt flere ganger at hen angrer på stillingsprosenten, for det er kjempe tungt. Hen som har 80% stilling er kjempe fornøyd, men hen tjener jo mye mindre en hen som har 100% stilling. Lønnen blir bedre når man har vært i yrket i en del år. Man stiger i lønn om man har master, spesialisering på et felt. 

Som sykepleier har man et stort ansvar, ubekvem arbeidstid og man vil oppleve en rekke helseplager om man velger å være i samme jobb i mange år. Om man jobber på sykepleier får man garantert slitasjeproblemer i skuldre og armer, ryggen vil nok si takk for seg i tidlig alder og beina får det fælt. Med andre ord er det ikke dumt å bytte jobb en gang i blant, det vil være kjempe bra for helsen. Ei jeg kjenner har jobbet på sykehjem i 5 år, så jobbet hun på sykehus i 5 år, deretter psykiatrisk og der er hun fortsatt. Nå har hun vært der i mer enn 5 år, og hun vurderer å begynne på sykehjem igjen. Beundrer at hun tør å prøve mye nytt og ikke er redd for å skifte jobb, det er det MANGE som er. 

Det som gjør at jeg ofte revurderer sykepleieryrket er mest helse, fordi man kan oppleve så mange helseplager etter noen år i yrket. Nå jobber jo jeg på sykehjem uansett, og har gjort det i flere år, og jeg sliter allerede med korsryggen. Så jeg ser for meg at flere tiår til i dette yrket ikke er holdbart. I tillegg er ikke turnusarbeid bra for helsa, men jeg liker dog turnusarbeid og tror aldri jeg vil få en jobb der jeg jobber mandag til fredag fra 8 til 4. Å variere mellom dag og kveld er bare supert. Å jobbe helligdager gjør meg absolutt ingenting. Litt kjedelig å måtte jobbe på julaften, men jeg har så langt kun hatt tidligvakt tre år av de seks årene jeg har jobba. Har ikke jobbet kveld på julaften (enda). Dette er nok verre for de som har familie og barn. Det er alltid mye klaging blant både helsefagarbeidere og sykepleiere som skal jobbe kveld på arbeidsplassen min, mange prøver også å bytte bort pga de har et barn på 2 år eller noe sånt... Det syns jeg relativt teit. Du har valgt et yrke der du må jobbe kveld på juleaften minst per tredje år. Sånn er det bare. 

En annen ting som gjør at jeg fortsatt er usikker er sykepleierstudiet. Hører stadig vekk skrekkhistorier om tøffe praksistider med slemme sykepleierveiledere.  At praksisen ikke er lønna syns jeg også er et stort minus, ettersom man er ekstra arbeidskraft enten man ønsker det eller ikke. Du detaljer i arbeidet og jobber ofte selvstendig, iallefall på sykehjem. Og det gratis.... Men ja, tilbake til praksis, noen jeg kjenner gråt hver gang de kom hjem fra praksis når de var på sykehjem og sykehus. Fikk kritikk og kjeft hele tiden. På min arbeidsplass har vi kun en sykepleier som er slik mot sykepleierstudenter. Hun er også veldig høy på seg selv og tror ofte at hun er lege.... Så ja, er man uheldig så støter man på noen slike pleiere. HELDIGVIS er de ikke i flertall! 

Vet du ville ha svar fra sykepleiere og sykepleierstudenter men tenkte jeg skulle dele mine synspunkt med deg siden vi står litt i samme situasjon. :) 

Anonymkode: 7501f...48a

[AnonymBruker]

Angrer definitivt ikke! Var usikker på om jeg ville bli sykepleier, men siden jeg ikke viste hva jeg ville tenkte jeg å prøve studiet. Nå er jeg ferdig med første året og stortrives! Jeg liker at man får kjenne på mestringsfølelse, at det er lett å studere og spennende fordi det er så relevant. Liker at det er utfordrende - fordi dette er ikke noe studie latsabber! Det krever dog mye av en i parksis. Kanskje lang reise vei, være der 4 av 5 ukedager, studieoppgaver og logger skal også skrives. Mange jobber jo også ved siden av. 

Ikke la deg skremme av alle som sier du ikke bør bli sykepleier. Sykepleie studiet er som en nøkkel. En nøkkel til en dør med masse muligheter! Du kan videreutdanne deg til så mye spennende og jobbe over alt! Dessuten er du nesten garantert jobb ❤️ 

Anonymkode: 6ebd8...ac9

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg har hørt mye negativt og positivt ang sykepleier yrket. Jeg vurderer å bli sykepleier, men det finnes mange forskjellige artikler/innlegger som sier at man aldri skal bli sykepleier pga yrke, lønn og turnus. 

 

Hvis du er sykepleier, eller studerer for å bli sykepleier, hva mener du? Synes du at det er verdt det? Eller angrer du?

Anonymkode: 4e634...aed

For meg er det et av de aller beste yrkene i den tiden vi lever i (og jeg er ikke sykepleier selv). Lett å få jobb, du kan flytte stort sett hvor som helst og ha muligheter for jobb. Du har et hav av videreutdanninger som gjør at du kan drive med uendelig mye mer enn "stell og pleie" (som om det i det hele tatt er noe negativt..men for dem som ønsker seg bort slipper de mao å omskolere seg). 

Anonymkode: 93e2d...d89

[AnonymBruker]

Jeg går sykepleierstudiet og jobber på sykehjem ellers. Synes det er litt rart å si at jeg angrer på valget av studiet ettersom jeg ikke vil være noe annet, samtidig så ser jeg at det ikke er aktuelt for meg å ha en "typisk" sykepleierstilling på sykehjem etter ferdig utdannelse. Jeg kommer nok til å spesialisere meg bort fra turnus og tunge sykehjems-pasienter etter de to første årene. Å jobbe på sykehjem synes jeg har blitt tyngre bare i løpet av de siste årene. Jeg ser fortvilelsen til sykepleierne på jobb når de blir pålagt å gjøre enda mer arbeid innenfor den samme arbeidstiden. Det betyr ikke at de setter inn ekstra personale eller at sykepleierne slipper "lettere unna" stell, det betyr at sykepleierne må utføre stellet enda raskere slik at de rekker alt det ekstra i tillegg.

Jeg gruer meg noe enormt til å komme ut i full jobb og bli presset til det ytterste hver eneste dag. Jeg gruer meg til alle feilene jeg kommer til å gjøre som følge av tidspress, stress og trøtthet. Jeg gruer meg til å måtte forte meg gjennom morgenstell og kveldsstell enda mer enn hva jeg allerede gjør. Jeg synes våre pasienter og brukere fortjener bedre. 

Ser jo at jeg er veldig negativ, og det er selvfølgelig mange fine dager som (syke)pleier også! For min del har de dessverre blitt overskygget av de kjipe dagene i det siste. Jeg tviler dog ikke et sekund på at jeg får bruk for sykepleierutdannelsen min, den har allerede vist seg nyttig i form av å hjelpe familie og venner med både prosedyrer og teori. Den vil nok alltid være et enormt pluss på CV'en min!  

Anonymkode: 7c84a...d00

[AnonymBruker]

Jeg jobber i psykiatri og angrer ikke! Elsker jobben min, syns den er både givende og viktig. Føler at jeg gjør en forskjell. Samtidig har jeg en god turnus og null pleie/stell. Har selvsagt veiledning under stell og må hjelpe de sykeste litt - men ingen pleiepasienter liksom. 

Jeg er bare 24 år og ellers frisk, men jeg tåler ikke å jobbe på sykehus/sykehjem i tredelt turnus med stressnivået som er der. Jeg har under begge sykehuspraksisene hatt behov for sovemedisiner og jeg har måttet ta permisjon fra deltidsjobben. De har tatt helt tabbe på meg. Det er bare under disse praksisene jeg har hatt det sånn, har ikke tatt en eneste sovetablett hverken før eller etter disse - men mens det pågikk var det helt nødvendig. Så jeg har helt bevisst holdt meg unna sånne jobber, bestemte meg tidlig for at jeg heller ville fortsette i butikk enn å jobbe på sykehus/sykehjem. Helsa først, mener jeg. 

Men som sagt, jeg stortrives innen psykiatrien og angrer på ingen måte på yrket mitt  Ja, lønna er noe laber men den går helt fint an å leve for. Jeg jobber 80% og får det lett til å gå rundt med to barn og en samboer med gjennomsnittlig inntekt. Noe luksusliv er det selvsagt ikke, men vi lider på ingen måte.

Anonymkode: 48c25...4ad

[super-ida]

Jeg er sykepleier, har vært ferdig i 13 år, og har stort sett jobbet i kommunehelsetjenesten med eldre som hoved brukergruppe. 

Om jeg angrer på valget....? NEI.... 

Nå jobber jeg i et hverdagsrehabiliteringsteam hvor jeg jobber aktivt med å fremme folks evne til å mestre meningsfylte aktiviteter på egenhånd slik at de kan oppleve innholdsrike og gode dager.... Jeg er jo klar over at ikke alle har en slik jobb, og at mange står i mye tungt både i turnus, brukersaker, med usikre pårørende og med tøffe avgjørelser.... 

Her er litt jeg har skrevet om min hverdag som sykepleier i hjemmetjenesten for en stund siden.... 

 

Når jeg forteller at jeg jobber i hjemmetjenesten får jeg stadig kommentarer som "er ikke det kjedelig a?" "vasker du bare rumper du da?" og "hadde det ikke vært kulere å jobbe som ordentlig sykepleier på sykehus?"

Men nei, vet dere hva? Dagen i hjemmetjenesten er alt annet enn kjedelig. Vi møtes på morgenen, fordeler dagens oppgaver, ut i fra gjøremål, kompetanse og tidsbruk. Kanskje har Fru Olsen blitt dårlig iløpet av natten og trenger tilsyn, og kanskje er det er terminal kreftpasient som må øke opp sin grunndose med smertestillende, for å ha det greit den siste tiden. Kanskje opplever en assistent at det er "noe" med Herr Hansen, så han trenger en kartlegging av helsetilstand... 
Vi tar med oss nødvendig utstyr og reiser ut. De daglige oppgavene gjøres, deriblandt også rumpevask. Og innimellom der ringer vi fastleger, avtaler hjemmebesøk, ringer pårørende for å fortelle at mor har blitt dårligere, kanskje de kommer en tur i ettermiddag? Drar innom den døende, tilbyr en samtale både med bruker og familien for å vite litt hvordan de opplever det som er nært forestående.
Vi rykker ut på trygghetsalarmer, noen ganger ender det med å ringe 113, andre ganger er det falsk alarm.

Vi har kompliserte prosedyrer vi håndterer hjemme, vi skyller dren, driver hjemmedialyse, steller omfattende sår. Ulike prosedyrer som krever ulik kompetanse. Vi gjør fortløpende vurderinger på hvilke av brukerene som er friske nok til å bo hjemme, og hvilke som trenger et annet omsorgsnivå eller en annen helsebehandling.

Vi har også tid til å sette på kaffetrakteren, vanne blomsten Fru Nilsen så stolt viser frem at hun fikk av barnebarnet i helgen. Vi finner frem dress til Jensen som skal i barndåp neste helg og vi slår av en prat om vær og vind.

Jeg vil med hånden på hjertet si jeg er sykepleier og STOLT av det! I hjemmetjenesten har vi et mangfold av brukere, som de som ikke kjenner tjenesten knapt kan drømme om. Det finnes knapt kjedelige dager, og ingen dager er like.

Nå er det på tide med et #sykepleierløft og det må skje snarlig! Når nesten 50% av dagens sykepleiere i hjemmetjeneste og sykehjem vurderer en annen jobb.....ja da holder det ikke Bent Høye å være fornøyd med at 50% vil bli i jobben sin.

Som en kamerat av meg sa med et smil
"du er jo takeaway nurse" JA, det er jeg, og det er jeg stolt av! 🙂

[AnonymBruker]

Jeg angrer på utdannelsen, men det er fordi jeg ikke visste hva jeg gikk til og jeg ikke er interessert nok i faget. Så jeg sliter meg ut psykisk (og fysisk) mye pga jeg ikke trives med alle oppgavene jeg har og føler jeg er på feil hylle. Det finnes ikke en eneste videreutdanning som kan ta meg vekk fra det å være sykepleier, så for meg blir det omskolering.

Men jeg tror at de som virkelig liker å være sykepleier, de har det mye bedre på jobb enn meg, selv om de kan klage mye de og. Men det går på ting som arbeidsbelastning, turnus osv. Ikke på at de ikke liker det de gjør (som er mitt tilfelle). Og hadde JEG likt å være sykepleier egentlig, så hadde jeg tatt operasjonssykepleie, det virker kjempegøy! Synes operasjoner er utrolig interessant, men det at jeg må være der som sykepleier, og det forventes av meg at jeg er komfortabel med det, det gjør at dette er uaktuelt for meg.

Anonymkode: d2c69...88c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg angrer på utdannelsen, men det er fordi jeg ikke visste hva jeg gikk til og jeg ikke er interessert nok i faget. Så jeg sliter meg ut psykisk (og fysisk) mye pga jeg ikke trives med alle oppgavene jeg har og føler jeg er på feil hylle. Det finnes ikke en eneste videreutdanning som kan ta meg vekk fra det å være sykepleier, så for meg blir det omskolering.

Men jeg tror at de som virkelig liker å være sykepleier, de har det mye bedre på jobb enn meg, selv om de kan klage mye de og. Men det går på ting som arbeidsbelastning, turnus osv. Ikke på at de ikke liker det de gjør (som er mitt tilfelle). Og hadde JEG likt å være sykepleier egentlig, så hadde jeg tatt operasjonssykepleie, det virker kjempegøy! Synes operasjoner er utrolig interessant, men det at jeg må være der som sykepleier, og det forventes av meg at jeg er komfortabel med det, det gjør at dette er uaktuelt for meg.

Anonymkode: d2c69...88c

Må legge til at det jeg liker med jobben er at jeg kan jobbe så redusert jeg vil, og natt, for det liker jeg! Så jeg fokuserer på disse tingene, helt til jeg får omskolert meg! Hadde aldri taklet 100% som sykepleier hverken fysisk eller psykisk, og de som MÅ jobbe 100% sliter mer enn oss som uten problem kan jobbe deltid.

Anonymkode: d2c69...88c

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og angrer på valget, det er mye stress, fysisk belastende, dårlig bemanning, en stor påkjenning for helsen å jobbe i turnus i tillegg til alt det sosiale man går glipp av i turnusarbeid, og ikke minst etter jeg fikk familie har jeg kjent mye på dårlig samvittighet for å jobbe julaften, 17. Mai osv. I tillegg er lønnen altfor lav i forhold til antall år på skole og ansvaret man har. Jeg tror du virkelig må brenne for å hjelpe andre for å trives i en slik jobb. I tillegg så må du tenke på om du orker å jobbe turnus da det ikke alltid er lett å få dagstillinger og om du orker å være såpass mye borte fra barn hvis du ønsker deg barn i fremtiden. Fordelene med yrket er at det er lett å få jobb, du kan jobbe omtrent alle steder i verden og det er stort sett givende. Men jeg må si at jeg ikke hadde sett for meg da jeg tok utdannelsen hvor slitsomt yrket var psykisk og fysisk, hvor urettferdig lønnen føles og hvor stor påkjenning det var å være borte fra barna mine. Det er 50% av de som blir utdannet sykepleiere i dag som ikke jobber som det 10 år etter, så det sier vel litt om at det er mange som ikke orker yrket. Jeg personlig omskolerer meg nå, har vært sykepleier i 9 år. 

Anonymkode: d9f1a...553

[AnonymBruker]

Jeg tror det kommer veldig an på hvor du jobber. Det er stor forskjell på sykehjemmene, avdelingene osv. Jeg jobber på to ulike sykehjem, på det ene sykehjemmet er det rolig og behagelig å jobbe, selv om det kan være veldig tungt psykisk og fysisk innimellom. På det andre sykehjemmet er det veldig travelt, dårlig bemannnig og mye ufaglærte på jobb. På den det sykehjemmet er det mange sykepleiere som har sagt opp det siste halvåret.

jeg tror ikke du kommer til å angre på utdanningen, men du må finne en arbeidsplass du trives. 

Anonymkode: 946c9...892

[AnonymBruker]

Begynner på tredjeåret på sykepleiestudiet.

Jeg angrer ikke på valget mitt men keg forstår hvorfor folk slutter i yrket.

Det jeg misliker:

- Noen pasienter og pårørende behandler deg som dritt. Har lite tro på hva du sier fordi «legen vet best». Noen har usedvanlig høye krav til vi som er på gulvet og viser null forståelse for at vi må prioritere (lav bemanning, mange arbeidsoppgaver).

- Tredelt turnus er forferdelig. Har jobbet i en todelt turnus store deler av arbeidslivet mitt så det er ikke et problem, men å måtte gå natt 1-3 ganger i måneden er helseskadelig og tøff (for meg).

- Man går hjem med følelsen av at man ikke har gjort jobben sin ordentlig. Man får ikke sitte ned og snakke med Fru Hansen når hun sier at hun ikke har det så bra med seg selv fordi du må dele ut medisiner og bli ferdig med dagens sjekkliste.

- Lønnen er viss dårlig som nybegynner, men det kommer selvfølgelig an på hvor man får jobb. 

- Vi burde ha rett til gratis behandling hos fysio/kiropraktor en gang i måneden. Ryggen min er ødelagt etter noen år i helsevesenet. 

- sykehusjobb = stress, stress, stress (MEN gøy!)

Har også hørt fra andre sykepleiere at de ikke hadde klart å jobbe 100 %, og 80 % er nok for dem fordi arbeidspresset er så høyt.

Anonymkode: 8fa3d...8f7

[Kitcat]

På 14.6.2019 den 12.49, super-ida skrev:

Jeg er sykepleier, har vært ferdig i 13 år, og har stort sett jobbet i kommunehelsetjenesten med eldre som hoved brukergruppe. 

Om jeg angrer på valget....? NEI.... 

Nå jobber jeg i et hverdagsrehabiliteringsteam hvor jeg jobber aktivt med å fremme folks evne til å mestre meningsfylte aktiviteter på egenhånd slik at de kan oppleve innholdsrike og gode dager.... Jeg er jo klar over at ikke alle har en slik jobb, og at mange står i mye tungt både i turnus, brukersaker, med usikre pårørende og med tøffe avgjørelser.... 

Her er litt jeg har skrevet om min hverdag som sykepleier i hjemmetjenesten for en stund siden.... 

 

Når jeg forteller at jeg jobber i hjemmetjenesten får jeg stadig kommentarer som "er ikke det kjedelig a?" "vasker du bare rumper du da?" og "hadde det ikke vært kulere å jobbe som ordentlig sykepleier på sykehus?"

Men nei, vet dere hva? Dagen i hjemmetjenesten er alt annet enn kjedelig. Vi møtes på morgenen, fordeler dagens oppgaver, ut i fra gjøremål, kompetanse og tidsbruk. Kanskje har Fru Olsen blitt dårlig iløpet av natten og trenger tilsyn, og kanskje er det er terminal kreftpasient som må øke opp sin grunndose med smertestillende, for å ha det greit den siste tiden. Kanskje opplever en assistent at det er "noe" med Herr Hansen, så han trenger en kartlegging av helsetilstand... 
Vi tar med oss nødvendig utstyr og reiser ut. De daglige oppgavene gjøres, deriblandt også rumpevask. Og innimellom der ringer vi fastleger, avtaler hjemmebesøk, ringer pårørende for å fortelle at mor har blitt dårligere, kanskje de kommer en tur i ettermiddag? Drar innom den døende, tilbyr en samtale både med bruker og familien for å vite litt hvordan de opplever det som er nært forestående.
Vi rykker ut på trygghetsalarmer, noen ganger ender det med å ringe 113, andre ganger er det falsk alarm.

Vi har kompliserte prosedyrer vi håndterer hjemme, vi skyller dren, driver hjemmedialyse, steller omfattende sår. Ulike prosedyrer som krever ulik kompetanse. Vi gjør fortløpende vurderinger på hvilke av brukerene som er friske nok til å bo hjemme, og hvilke som trenger et annet omsorgsnivå eller en annen helsebehandling.

Vi har også tid til å sette på kaffetrakteren, vanne blomsten Fru Nilsen så stolt viser frem at hun fikk av barnebarnet i helgen. Vi finner frem dress til Jensen som skal i barndåp neste helg og vi slår av en prat om vær og vind.

Jeg vil med hånden på hjertet si jeg er sykepleier og STOLT av det! I hjemmetjenesten har vi et mangfold av brukere, som de som ikke kjenner tjenesten knapt kan drømme om. Det finnes knapt kjedelige dager, og ingen dager er like.

Nå er det på tide med et #sykepleierløft og det må skje snarlig! Når nesten 50% av dagens sykepleiere i hjemmetjeneste og sykehjem vurderer en annen jobb.....ja da holder det ikke Bent Høye å være fornøyd med at 50% vil bli i jobben sin.

Som en kamerat av meg sa med et smil
"du er jo takeaway nurse" JA, det er jeg, og det er jeg stolt av! 🙂

Heldig er de brukerne som får deg på besøk! Heldig er den som har deg ansatt!❤️👏🌸

Endret 17. juni 2019 av Kitcat

[super-ida]

4 timer siden, Kitcat skrev:

Heldig er de brukerne som får deg på besøk! Heldig er den som har deg ansatt!❤️👏🌸

Så fint sagt! Tusen takk 💕❤️💞

[AnonymBruker]

Synes du skal bli det hvis du føler det er riktig for deg, det er slike mennesker vi trenger som sykepleiere. Men det burde nesten være obligatorisk å bli med i fagforening. Hvor stor andel sykepleiere er det som er med i en fagforening egentlig?

Anonymkode: 40d34...af0

[AnonymBruker]

Det er noen ting du bør tenke nøye gjennom før du velger å ta sykepleien:

-Synes du det er greit å jobbe hver 3 helg, senvakter/nattevakter, helligdager? Alle må jobbe ca 5 helligdager per år. Ellers jobber mange ca 2 senvakter i uken (i todelt turnus) og de som jobber 3delt jobber jo dag/kveld/natt om hverandre. Altså spørsmålet er egentlig: synes du det er greit å jobbe når andre har fri? Når andre feirer? Må si nei til besøk, fester osv?

-Turnus. Det er fordeler og ulemper. Noen liker å jobbe kveld og natt. Noen liker å tjene ekstra og jobbe flere helligdager enn de må. Men det er viktig å tenke på at veldig få arbeidsplasser er gode på turnus. F.eks må man ofte jobbe mye sen-tidligvakter som går utover søvnen. Ofte får man ikke sommerferie når man ønsker. Av og til får man bare vite 4 uker før om man skal jobbe julen eller ikke. 

-Arbeidsoppgaver. Som sykepleier er du ikke bare "sykepleier". Du er assistent, sykepleier, helsefagarbeider, frisør, kokk, elektriker, renholder osv. Du skal gjøre ALT. Og ofte på liten tid. Det er også en del "drittoppgaver". Feks på sykehjem må du regne med å dusje/vaske vekk masse avføring hos minst 3 stk daglig. Det er også fysiske tunge stell som går utover kroppen uansett hvor mange hjelpemidler du har tilgjengelig. Man må også være veldig tålmodig når det gjelder pasientene. Og alle er ikke det, så derfor er det viktig å tenke gjennom hvordan man er som person. 

-Noen ønsker feks å få seg dagjobb etterhvert. Men det er ikke så lett. Det er rift om jobbene på poliklinikk osv. Og man må belage seg på å jobbe i flere år får man får en slik stilling. Husk også at det kan bli problemer ifht fremtiden og barn. Ofte begynner man kl 07 før barnehagene åpner. Og man er avhengig av at den andre forelderen har mulighet til å hente/bringe. Og hvis man velger å gå ned i stillingsprosent så går lønnen betydelig ned også. 

Hvis jeg var deg ville jeg kanskje forsøkt å få meg jobb i bofellesskap/sykehjem/hjemmesykepleien/sykehus for å danne et bilde av hvordan det er. 

Men ja, jeg er sykepleier og hadde ALDRI valgt utdanningen om igjen. Jeg synes yrket er interessant og lærerikt, men det er så mye som trekker det ned. Dårlig lønn. Jeg må ofte si nei til å delt på sosiale sammenkomster. Det kan være vanskelig å bytte vakter hvis man skal noe. Får ikke ferie når jeg ønsker, så ender opp med ferie når ingen andre kan reise. Jeg er lei av å ikke kunne reise på hyttetur av og til i påsken fordi det nesten er umulig å få sammenhengende fri. Jeg kan ikke reise til slektninger i julen fordi jeg må være hjemme siden alle må ha noen vakter i julen. Jeg er kjempesliten etter å ha jobbet senvakt for så å jobbe tidlig. Lite søvn. Vi er ofte dårlig bemannet. Vi har ikke tid til å gi god nok omsorg, så det blir "skippertak". Jeg kan ikke huske sist jeg faktisk hadde tid til å sette meg ned med en beboer for å ha en ordentlig samtale om hvordan beboeren har det, snakke om fortiden, bekymringer, trøste, le osv. 

Anonymkode: 9902a...afe