Datter fått seg samboer og jeg liker ikke helt han.

[AnonymBruker]

Og jeg vet ikke hvorfor. Vel noe vet jeg han hilser knapt på meg ..  Datter sier han er sjenert da. Er de hjemme her i byen kun hos han pga der slapper han av.  Har ikke lært å kjenne han. Han fikk datter til å flytte langt unna ( det er ok det da sånn er livet) men da måtte hun si opp en fulltidsstilling og ta opp lån.  Han er student for 6. År på rad og har vist 3 år igjen. Ikke jobbet  ingen sommerjobb .   Men jeg bør vel stole på min datter.  Hun burte vite hva hun gjør. Jeg snakker ikke negativ om han . Men jeg nevner kanskje ikke han så mye. Like greit jeg kjenner jo ikke han.  Hun gjemmer mye  om hca som skjer med familie her  i byen. Glemte busdagen til bestemorra si  . å stresser veldig om dagen. Glemte avtaler vi har gjort å må mases  på . Skulle sitte hundevakt i ferien . Det hadde vi snakket om mange ganger.  Det var  nå glemt.  Får mange meldinger om at hun føler seg så trøtt og syk .   Hva skal jeg egentlig gjøre nå.  . Dette er ikke hennes første forhold men første samboer er det.  Hva skal jeg som mamma gjøre . Kan invitere men da snakker hun og jeg og han sitter å glor i mobil.   Jeg sliter litt med hvilke grenser det gjeller voksen barn. 

Anonymkode: 3600f...4d1

[AnonymBruker]

Hvor gammel er datteren din? Og hvor lenge har de vært kjærester?

Du er vel ikke første svigermor som ikke liker svigersønnen sin  Ift siste spørsmålet ditt, vil jeg påstå at man ikke kan bestemme noe over voksne barn, men det er lov å si meninger og gi råd. Hvis hun er sliten og syk, spør om hun egentlig har det bra. Kanskje han er en skikkelig dritt og hun bare venter på at noen skal se det? 

Anonymkode: 39273...347

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er datteren din? Og hvor lenge har de vært kjærester?

Du er vel ikke første svigermor som ikke liker svigersønnen sin  Ift siste spørsmålet ditt, vil jeg påstå at man ikke kan bestemme noe over voksne barn, men det er lov å si meninger og gi råd. Hvis hun er sliten og syk, spør om hun egentlig har det bra. Kanskje han er en skikkelig dritt og hun bare venter på at noen skal se det? 

Anonymkode: 39273...347

Hun er 20 de har vært sammen i et år  da avstandforhold og traff hverande en gang i mnd men bodd sammen i 4 mnd nå.  Hun sier at er bra  bare mye stress og han sliter med eksamen  osv.   Vi har et godt forhold sånn sett så jeg har ikke lyst å skade det ved å være svigermor fra helvetet.  Men er bare noe jeg ikke klarer å sette fingeren på som plager meg. 

Anonymkode: 3600f...4d1

[AnonymBruker]

Let it go, du må klippe navlestrengen. Hun bestemmer over seg selv, ikke tenk på dette.

Anonymkode: c44ee...d11

[tussi680]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg vet ikke hvorfor. Vel noe vet jeg han hilser knapt på meg ..  Datter sier han er sjenert da. Er de hjemme her i byen kun hos han pga der slapper han av.  Har ikke lært å kjenne han. Han fikk datter til å flytte langt unna ( det er ok det da sånn er livet) men da måtte hun si opp en fulltidsstilling og ta opp lån.  Han er student for 6. År på rad og har vist 3 år igjen. Ikke jobbet  ingen sommerjobb .   Men jeg bør vel stole på min datter.  Hun burte vite hva hun gjør. Jeg snakker ikke negativ om han . Men jeg nevner kanskje ikke han så mye. Like greit jeg kjenner jo ikke han.  Hun gjemmer mye  om hca som skjer med familie her  i byen. Glemte busdagen til bestemorra si  . å stresser veldig om dagen. Glemte avtaler vi har gjort å må mases  på . Skulle sitte hundevakt i ferien . Det hadde vi snakket om mange ganger.  Det var  nå glemt.  Får mange meldinger om at hun føler seg så trøtt og syk .   Hva skal jeg egentlig gjøre nå.  . Dette er ikke hennes første forhold men første samboer er det.  Hva skal jeg som mamma gjøre . Kan invitere men da snakker hun og jeg og han sitter å glor i mobil.   Jeg sliter litt med hvilke grenser det gjeller voksen barn. 

Anonymkode: 3600f...4d1

Det er ikke du som skal / har valgt denne typen, det er hennes valg. Respekter det. Kanskje lærer hun av det, kanskje ho vil ha han. Selv om ikke du liker vedkommende så må ho få lov til å beholde gutten og at du ikke blander deg inn på det området. Det er dårlig gjort av en mamma. Ærlig talt. Snu det den andre veien, om du var dattra og hadde en mor som ikke liker fyren din, hva ville du gjort a? Slått opp bare fordi ikke mamma liker han??

[AnonymBruker]

3 minutter siden, tussi680 skrev:

Det er ikke du som skal / har valgt denne typen, det er hennes valg. Respekter det. Kanskje lærer hun av det, kanskje ho vil ha han. Selv om ikke du liker vedkommende så må ho få lov til å beholde gutten og at du ikke blander deg inn på det området. Det er dårlig gjort av en mamma. Ærlig talt. Snu det den andre veien, om du var dattra og hadde en mor som ikke liker fyren din, hva ville du gjort a? Slått opp bare fordi ikke mamma liker han??

Har ikke sakt  noe som helst . Jeg hilser og jeg inviterer.  For vet du hva mamman  min sa  sin menig om  min datters far  Gud som jeg ønsker jeg hadde hørt på henne. Men jeg gjorde ikke det. Jeg vet hun ikke ville høre på  meg heller.  Men uansett . Jeg liker fortsatt ikke han.  Men holder pent munn.  Jeg vet det er hennes valg  men skal jeg juge viss hun spør hva jeg synes?  Hva skal jeg si når min datter ringer å klager på nå er hun syk igjen. Jeg kjenne henne så pass godt at jeg vet hun heller ville kappe av seg begge beina enn å innrømme at noe er galt.   Det gjør meg ikke noe at hun flyttet var bare deilig for min del. Mye mindre arbeid for meg . Og helt naturlig  . Jeg bare bekymrer meg før jeg er alltid mamman hennes . Selv om jeg er 90 og hun 70 .  Sånn er det bare . 

Anonymkode: 3600f...4d1

[absinthia]

Du er bare nødt til å snu på flisa og øve deg på å se de bra sidene ved ham. Gjør noe for å bli kjent med gutten, selv om han er sjenert. Kanskje du venner deg til ham? Det er vel heller ikke han som har « fått henne til å flytte» - hun  valgte  nok dette selv. 

Det er ikke rart at hus er litt stressa når hun nettopp har flyttet og må tilpasse seg et nytt miljø.

Snakker du ikke med henne, når hun sier at hun er sliten og trett? Mange kan få slike reaksjoner av å flytte fra det som er kjent, til noe ukjent, - bort fra venner og kjente. 

Noen folk er sjenerte og innadvendte, noe som iblant kan gjøre at de virker lite imøtekommende, for enkelte andre, men det trenger ikke å bety at det er noe galt, bare at det tar litt tid å komme innpå dem.

Uansett, så kan folk helt fint være bra folk, selv om vi ikke liker dem så godt eller kommer overens med dem, - slik har ihvertfall jeg det. 

[Gjest WhisperingWind]

Hva er det han studerer som tar 9(!) år? Hvor gammel er han?

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det, min datter bor med en som ikke er særlig snill. ( Ikke fysisk slem) 

Men det er hennes valg, eneste jeg kan gjøre er å være der for henne. Høre på henne og komme med råd - når hun spør. Samt x fingrene for at hun snart kommer til sunn fornuft og flytter ! 

 

Anonymkode: 38f8b...bee