Vi har et barn, mannen vil ikke ha flere barn. Jeg vil ha et til.

[AnonymBruker]

Barnet vårt er 18 mnd. Jeg vil ikke ha et barn til helt enda, men ser gjerne for meg å bli gravid om et års tid, vil gjerne gi gutten vår et søsken. Mannen derimot vil ikke ha et barn til. Jeg er super fornøyd med å ha fått det barnet vi har. Da det å få et barn ikke er en selvfølge, og elsker dagene vi tre har sammen og er super takknemmelig for de to jeg har i mitt liv. Og jeg kunne levd med det så klart! Men jeg har jo også gjerne lyst å gi gutten vår et søsken. Jeg vet selv hvordan det er å ha søsken og det er så mye gode minner jeg ser tilbake på! Vi har tatt vare på alt av babyklær og babyutstyr og der var også mannen enig i at vi skulle ta vare på når vi har gjemt unna ting underveis som gutten har vokst fra seg, selv om jeg da visste at mannen ikke ville ha flere, så virker jo som at  han vil det litt ettersom han har sagt at det og det selger vi ikke, det tar vi vare på. Flere her som har vært i samme situasjon? Hvordan fant dere ut om hvordan dere gjorde dette? Skal sier at jeg ikke navner og snakker mye om dette til mannen. Men ser for meg at når jeg har lyst å begynne å prøve på en til om et års tid at det kan bli noen heftige diskusjoner😕 ønsker ikke det, men har heller ikke lyst å gi opp håpet om en til uten en diskusjon og at jeg har jobbet litt for det! Vil heller ikke ha mer en to barn, så mannen vet det ikke baller på seg..

Anonymkode: 2eb73...b51

[AnonymBruker]

Syns når man har barn så skal den som ikke vil ha flere få det siste ordet. Det er ikke riktig å tvinge en kvinne til å bære frem et barn hun ikke vil ha, og det er ikke rett å tvinge en mann til å få et barn han ikke vil ha. 

Anonymkode: 55c34...afd

[solmåneogstjerner]

Men barnet er bare 18 måneder. Fortsatt baby. Er jo godt mulig at han har mer lyst når det har gått litt tid? 

Jeg ville ventet litt og tatt det opp igjen om et år eller to. Gjerne i en setting hvor alt er fint, dere sitter å ser på barnet som leker og koser seg. Så kan du si 'hadde det ikke vært fint med en til?' 

Du kan jo ikke tvinge ham, men jeg tenker det er ikke så rart om han ikke er helt der enda. 

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. 

Vår er 15 mnd nå.

Vi har syntes det har vært veldig tøft å få barn. Vi har hatt masse utfordringer, og mannen er redd han ikke vil ha kapasitet til en til. Og tenk om det blir tvillinger eller barnet er psykisk utviklimgshemmet etc... 

I tillegg vokste han opp som enebarn i praksis, med søsken som var såpass mye eldre at han ikke kan huske når de bodde hjemme, og han stortrivdes med det. Han sier han vil gi sønnen vår det samme, slippe å dele oppmerksomheten og tiden på flere..

Jeg er 37 år, så vi har ikke kjempegod tid på oss

Anonymkode: 2a65d...5e2

[AnonymBruker]

Jeg mener det er mye verre at folk får barn de ikke vil ha, enn at folk ikke får alle barna de ønsker seg. La det ligge, og så vil tiden vise om han ombestemmer seg.

Anonymkode: b269c...89d

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i samme situasjon. 

Vår er 15 mnd nå.

Vi har syntes det har vært veldig tøft å få barn. Vi har hatt masse utfordringer, og mannen er redd han ikke vil ha kapasitet til en til. Og tenk om det blir tvillinger eller barnet er psykisk utviklimgshemmet etc... 

I tillegg vokste han opp som enebarn i praksis, med søsken som var såpass mye eldre at han ikke kan huske når de bodde hjemme, og han stortrivdes med det. Han sier han vil gi sønnen vår det samme, slippe å dele oppmerksomheten og tiden på flere..

Jeg er 37 år, så vi har ikke kjempegod tid på oss

Anonymkode: 2a65d...5e2

Ja, ble litt større omveltning å få barn enn det vi hadde trodd også, så var det et veldig tøft svangerskap og tiden etter var også veldig tøff, så tror det har skremt han her, også er han redd det blir veldig mye på han når jeg går gravid. Det har også han snakket om, redd at nr to evt ikke blir er friskt barn osv, skal være ærlig å si at jeg er redd for det selv. Hadde jo så klart blittlike glad i evt et sykt barn som friskt. 

Ja, mannen din trivdes vel med å være enebarn så han ser sikkert ikke problemet til deres barn, men han vet vel egentlig ikke om annet heller. Jeg vil nok tro at det å ha søsken er en barndom som er fylt med mer lek og morro og krangler erfaring og ikke minst ikke blir et enebarn som er vant til å ha alt for seg selv, liker ikke den tanken heller på at mitt barn blir sånn typsik enebarn faktier. Skjønner deg så godt når dere har dårligere tid🙁 hadde blitt sykt stressa selv da! Er selv 28 år så har litt bedre tid. Håper mannen din ombestemmer seg! Jeg kommer ikke til å tvinge min mann men kommer til å vente et år før jeg tar det opp igjen, også god snakke med han 😅 vi brukte også nesten to år på første barnet så er liksom ikke en selvfølge at det blir flere eller at de blir så tette som jeg ønsker 😕 

-ts

Anonymkode: 2eb73...b51

[AnonymBruker]

Jeg synes du kan prøve å ta det opp om en stund, men at du må gi deg hvis han fortsatt ikke vil. Jeg tror familielykken fort kan bli det motsatte hvis han føler at du har presset på han et barn han innså at han egentlig ikke hadde ork til, spesielt når det står på som verst med syke barn og kaos. Dette er viktig å ikke glemme! Det BLIR kaos, det er sikkert, og hvordan dere er mot hverandre da, det har alt å si på forholdet og familielykken.

Hvis dere ikke får ett til, må du huske på hvor mange fordeler det er å ha ett barn. Jeg har ett, valgte det, og jeg har sett så mye på mine slitne medsøstre, mens jeg selv har hatt overskudd og kost meg med barnet. Sier ikke at alle med flere barn er slitne, men at det er mindre slit med ett sier jo seg selv. Mer tid til fokus og samtaler, lettere å ta med seg ett barn enn to, lettere å få noen til å passe ett barn enn to. MYE lettere å ta vare på kjæresteforholdet. Osv, osv.

Anonymkode: 062c6...24d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du kan prøve å ta det opp om en stund, men at du må gi deg hvis han fortsatt ikke vil. Jeg tror familielykken fort kan bli det motsatte hvis han føler at du har presset på han et barn han innså at han egentlig ikke hadde ork til, spesielt når det står på som verst med syke barn og kaos. Dette er viktig å ikke glemme! Det BLIR kaos, det er sikkert, og hvordan dere er mot hverandre da, det har alt å si på forholdet og familielykken.

Hvis dere ikke får ett til, må du huske på hvor mange fordeler det er å ha ett barn. Jeg har ett, valgte det, og jeg har sett så mye på mine slitne medsøstre, mens jeg selv har hatt overskudd og kost meg med barnet. Sier ikke at alle med flere barn er slitne, men at det er mindre slit med ett sier jo seg selv. Mer tid til fokus og samtaler, lettere å ta med seg ett barn enn to, lettere å få noen til å passe ett barn enn to. MYE lettere å ta vare på kjæresteforholdet. Osv, osv.

Anonymkode: 062c6...24d

Om han IKKE går med på et barn til, kan familielykken lide da også.

Han må være forberedt på sorg over et manglende barn. Som kan komme opp igjen og igjen. Det blir "hans feil" med alt man går glipp av. Redusert sjanse for barnebarn, større sjanse for at man ender opp som barnløs (om barnet dør), at man ikke har et barn boende i nærheten av seg, osv. Og hans feil at barnet ikke har søsken å støtte seg på.

Det er da ikke sikkert at å få et barn til er mer ødeleggende for forholdet enn å ikke få det... 

Anonymkode: 2a65d...5e2