Ble morsrollen/ foreldrerollen som du forventet?

[AnonymBruker]

Ble det mer krevende enn du trodde, eller ble livet generelt bedre etter at du ble mor? For noen, kanskje begge deler. 

Anonymkode: e76b9...95c

[AnonymBruker]

Den ble nok en del mer krevende enn forventet. Og jeg var nok litt lite forberedt på at jeg kunne få et krevende barn. Gikk greit og var til å håndtere de første årene, men ble mer merkbart når nr 2 kom og veldig merkbart når han begynte på skolen og nr 3 kom. Hadde jeg visst det, hadde vi nok ikke fått et tredje barn.(det er heldigvis et enkelt barn, men har lett for å havne i skyggen av storebror  )

Anonymkode: 985ab...1a3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Den ble nok en del mer krevende enn forventet. Og jeg var nok litt lite forberedt på at jeg kunne få et krevende barn. Gikk greit og var til å håndtere de første årene, men ble mer merkbart når nr 2 kom og veldig merkbart når han begynte på skolen og nr 3 kom. Hadde jeg visst det, hadde vi nok ikke fått et tredje barn.(det er heldigvis et enkelt barn, men har lett for å havne i skyggen av storebror  )

Anonymkode: 985ab...1a3

Jeg synes også det ble mye mer krevende enn hva jeg så for meg. Før man blir mor selv, så tror man ofte at det meste går på skinner med små barn. Sånn er det ikke 😅

Har selv to barn på 4 og 7. Et av de har spesielle behov. Det et selvsagt mye glede, men hverdagen er generelt krevende med to barn i den alderen. 

Ts

Anonymkode: e76b9...95c

[AnonymBruker]

Livet ble mye bedre etter jeg ble mor og det var mye koseligere enn jeg hadde forventet. Jeg ble gjennom hele oppveksten tutet ørene fulle av min egen mor hvor fryktelig slitsomt det var å ha barn, så jeg forventet at det skulle bli slik og var såpass redd for det at jeg dessverre ventet lenge med å få barn, nå er det ikke sikkert jeg rekker å få flere barn enn ett. Hadde jeg visst hvor koselig og givende det var hadde jeg startet tidligere. 

Anonymkode: 96395...4e1

[AnonymBruker]

Noen dager er ekstremt slitsomme, andre er bare helt fantastiske. Det er helt annerledes enn jeg så for meg. Er veldig glad jeg fikk barn. 

Anonymkode: d322a...619

[bettsa]

Ble mye mer krevende enn jeg hadde trodd. Blir ikke flere barn på oss.

[Ava Mae]

Det ble mye tøffere enn jeg hadde trodd. Svangerskapene var kjempefine, fødslene tøffe. De tingene jeg pleide å bekymre meg om før jeg fikk barn viser seg å være bare piss. Underskudd på søvn på åttende året. Ett barn som trenger ekstra oppfølging på grunn av helse som medfører mye logistikk og enda flere bekymringer for fremtiden. Savn av egentid. Men det som er det verste å takle er bekymringene som følger med synes jeg. Nå er nok jeg en bekymrer av natur, men denne tendensen eskalerte noe voldsomt når man i tillegg fikk to mennesker til å bekymre seg for. I tillegg er førstemann på åtte en skikkelig bekymrer i seg selv så kvelden i går gikk med på å trøste en liten gutt i sofaen fullstendig oppløst i tårer fordi han er så redd for at enten Mamman eller pappan skal dø. Det i seg selv bekymrer meg ENDA mer at han allerede er slik. Jeg angrer ikke på barna jeg fikk, for all del. Men jeg råder virkelig de som ønsker seg barn til å leve livet litt først og lese seg litt opp på de tunge sidene ved foreldrerollen også. Man vil gå på en ganske stor smell om man tror at det å ha barn bare handler om bilde unger i badebaljer  og dikke dikk. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ava Mae skrev:

Det ble mye tøffere enn jeg hadde trodd. Svangerskapene var kjempefine, fødslene tøffe. De tingene jeg pleide å bekymre meg om før jeg fikk barn viser seg å være bare piss. Underskudd på søvn på åttende året. Ett barn som trenger ekstra oppfølging på grunn av helse som medfører mye logistikk og enda flere bekymringer for fremtiden. Savn av egentid. Men det som er det verste å takle er bekymringene som følger med synes jeg. Nå er nok jeg en bekymrer av natur, men denne tendensen eskalerte noe voldsomt når man i tillegg fikk to mennesker til å bekymre seg for. I tillegg er førstemann på åtte en skikkelig bekymrer i seg selv så kvelden i går gikk med på å trøste en liten gutt i sofaen fullstendig oppløst i tårer fordi han er så redd for at enten Mamman eller pappan skal dø. Det i seg selv bekymrer meg ENDA mer at han allerede er slik. Jeg angrer ikke på barna jeg fikk, for all del. Men jeg råder virkelig de som ønsker seg barn til å leve livet litt først og lese seg litt opp på de tunge sidene ved foreldrerollen også. Man vil gå på en ganske stor smell om man tror at det å ha barn bare handler om bilde unger i badebaljer  og dikke dikk. 

Veldig enig i dette! Det virker ikke som det er så vanlig å snakke om de tunge sidene ved å få barn. Man burde absolutt lese seg litt opp. 

Ts

Anonymkode: e76b9...95c

[AnonymBruker]

Elsket det første halvannet året. Koste meg sånn med baby og livet i permisjon. 

Så kom tidsklemma og trassalder og ting ble mer og mer en kamp for å holde seg positiv. 

Nå fire år. Synes barnet krever for mye oppmerksomhet og tingene barnet liker å gjøre er gørrkjedelige. 

Anonymkode: fa12d...fd8

[AnonymBruker]

Mer krevende. Både i baby/småbarn/ungdomsfasen. Og det var til og med uten barn med spesielle behov. Jeg var nok litt blåøyd tidligere. Samtidig gir de jo gode øyeblikk også. Så jeg angrer ikke. 

Anonymkode: d8417...512

[AnonymBruker]

Jeg elsker det, og det er mye bedre enn forventet. Jeg hadde regnet med et skikkelig slit, og noen ganger føler jeg bare for å reise vekk alene en uke. Savner kroppen, savner egentid og savner å gjøre enkle hverdagsting som å handle en gave uten å bli helt svett, men de fleste dagene er gode og barna vokser så fort. 

Anonymkode: a9bf9...cb2

[AnonymBruker]

Jeg synes det har gått over all forventning og vært mye mindre krevende enn jeg først trodde. Livet var veldig bra før barn også, men føler at det har løftet seg med barn. 

 

Anonymkode: 04b30...9f4

[Tatja]

Mer krevende, pga barn med spesielle behov. Syns livet idag består av bekymringer, tidsklemme, stress, kaos og mas. Håper på bedre tider.

Er 9. året med dårlig søvn, barnet vandrer og vil ikke sove alene. Søskenet får ikke det hun fortjener av oppmerksomhet, dessverre. Hun er heldigvis rolig av seg, og virker tilfreds og glad i seg selv og livet hun har.

[AnonymBruker]

Visste det var krevende å ha barn, men at totalpakken med barn, jobb, hus, osv skulle bli så heavy som som det er, hadde jeg ikke klart å regne meg fram til. Var overrasket allerede i permisjonstiden, men da mest over hvor ensformig jeg syntes det var å gå hjemme. Dermed tok jeg på meg for mange prosjekter for å ha noe å gjøre på, og siden ballet det på seg da babyen ble mer aktiv og jeg begynte å jobbe. Neste permisjon skal jeg prøve å roe ned litt, for jeg regner jo med at hverdagen blir enda mer krevende når de blir to. Men den prisen er jeg villig til å betale. 

Anonymkode: 01625...8f5

[AnonymBruker]

På en måte ble det bedre enn jeg hadde forestilt meg. For jeg fikk jo verdens fineste og kuleste unger 👌🏻 Og ikke sånne rakkerunger som alle andre har. Hehe, neida. Men det båndet til ungene er helt magisk og veldig fint å oppleve. Å kunne være en familie, en gjeng, med tradisjoner og egne vitser og slikt no.

På den andre siden var det veldig (!!) mye mer krevende enn jeg trodde. Førstemann hadde store helseproblemer første 2 årene. Rett fra idyllisk graviditet til heftig fødsel og BÆNG. Mammasjokket. Versågod, ny hverdag og livet ditt kretser nå rundt dette lille vesenet som du ikke kjenner men som du elsker og som har vondt. Lykke til. Sov knapt på to år. Andremann var ikke planlagt, men hun har bare vært et sånt deilig påhengbarn som har vært med på alt helt fra start. Jeg er glad de kom i den rekkefølgen, greit å få unna sjokket først.

Det er krevende å være mor og far – og søster og datter og arbeidstaker og gartner og kokk og snøskuffer og nabo og (en sjelden gang når man får tid) venn. Men det funker jo, på et hvis. Dagene flyr jo bare av gårde (det er JULI snart, herregud).

Jeg er glad jeg hadde tjueåra på meg til å studere, feste, reise, bli forelska og gifte meg. Så sitter jeg her godt oppi tredveåra og tenker jeg er ferdig med den delen av livet og at jeg er ganske fornøyd med å ha entret et nytt stadium med mindre fest og øl og mer bæsj og søl.

Anonymkode: 06e29...2fc

[Rucula]

Mer krevende enn forventet, og jeg hadde et lite romantisk bilde av morsrollen i utgangspunktet..  

At folk vil ha mange mange barn har jeg vanskligheter med å forstå

[AnonymBruker]

Etter en veldig tøff start så synes jeg at livet med baby er mye lettere enn det jeg forventet. Jeg savner å sove en hel natt, men jeg synes at alt går så lett. Alt for lett. Vi får se hva som skjer når babyen blir et barn

Anonymkode: 3635f...b2c

[Zienna]

Jeg visste i utgangspunktet lite om barn.  Mannen min visste mer fordi han hadde små i nær familie.  Vi gikk på kurs og leste oss opp før den første kom.  Var midt i 20-årene, og nettopp det at vi var unge og hadde pågangsmot og stort overskudd, gjorde at det gikk veldig bra.  Husker enda hvilket privilegium det var å få sove lenge de helgene det var mannens tur til å stå opp med ungene.  Annen hver helg, var det.  Slik også med ungenes kveldsmat og -stell.  Vi delte på det.  Den ene ga kveldsmat og den andre vasket, pusset tenner og leste/sang. 

Vi var også rimelig godt forberedt på ungdomstiden.  Det var år hvor man "sto i beredskap", for å si det slik.  Vi brakte og hentet, trøstet når kjæresten hadde sviktet.    Ved 18 år og med sertifikat, uroet vi oss for føreforhold og kjøreferdigheter.  Lå våken om nettene og lyttet etter bilene, at de to var trygt i hus. 

Så kom det noen rolige år.  Ungene våre så ut til å slå seg til ro, etablerte seg med samboer og barn.  Men som for mer enn 50% av alle forhold - problemer og samlivsbrudd. Kjærlighetssorg.  Barnefordeling.  

Jeg trodde at min forelderoppgave ville være over/mindre når barna er voksne og klarer seg selv.  Så feil kan man ta!   
 

[AnonymBruker]

Nå hadde jeg svært få forventninger til morsrollen. Visst veldig godt hva jeg IKKE skulle gjøre. Lest meg opp etterhvert, kommet over godt tips og råd med jevne mellomrom. Og må si at morsrollen har gått veldig greit, lettere enn forventet. Har ikke opplevd trass eller noe slikt.

Det første to årene med lite søvn var i grunnen det verste. Det hjalp godt når ungen begynte å sove helt gjennom natten. Hun er nå 9 år, og er spent på hva ungdomstiden vil bringe med seg.

Det er nok ganske anderledes med flere barn, har kun hun ene å konsentrere meg om.

Det aller vanskeligste har vært alle rundene i retten (som han taper 🤯)

Anonymkode: 0d0a8...067

[AnonymBruker]

Forventet og forventet, her kom bare ungene ramlende, uten at jeg fikk verken planlagt eller forventet noe. Ett barn mens jeg gikk på piller, og tvillinger da jeg hadde hormonspiral. (Da steriliserte jeg meg.) 

Nei her var det lite forventninger, og bare å håndtere det som kom. 

Anonymkode: 7f1d5...20b