Barnefar. Eller ikke.

[AnonymBruker]

Kort bakgrunn:

Var sammen med en flott jente for noen år siden, men jeg var veldig umoden (ikke utroskap, vold eller rus, altså) og hun gikk (fornuftig nok) fra meg. Ikke noe stygt brudd, men det var litt turbulens (jeg ble sint fordi jeg følte hun ikke kommuniserte godt nok hva som var problemet, og følelsen av at hun hadde forberedt seg i flere måneder på å gå uten i det hele tatt diskutere noe med meg, jobbe med ting; gjorde forferdelig vondt; tidenes kjærlighetssorg;  i ettertid skjønner jeg jo hvorfor ting ble som det ble , jeg var en dust uten retning i livet) og vi har hatt null kontakt siden.

Hun gikk rett fra meg til annen fyr, fikk barn med ham  (jeg hørte dette av felles venner) noen måneder etter og jeg møtte kvinnen i mitt liv ca 2 år etterpå, da jeg endelig hadde begynt med utdanning og fått rett fokus i livet. Har idag et stabilt og godt liv med henne, og vi har 2 barn sammen.

For en liten stund siden tok en gammel venn kontakt med meg og spurte om jeg hadde sett bilder av sønnen til ex; hun er av typen som legger ut slikt på Facebook. Jeg hadde selvfølgelig ikke gjort det, men sjekket og fikk sjokk. Sønnen hennes er prikk lik min sønn, eller meg for den sakens skyld (det var det vennen min reagerte på, han ser jo akkurat ut som deg som barn! sa han), og likner ikke det spor på mannen hun fikk ham med (de er visst ikke lengre et par). Ser dessuten av publiserte ting på Facebook at hun fikk sønnen mindre enn 7 måneder etter at hun gikk fra meg, og vi hadde sex inntil de aller siste dagene i forholdet...

Jeg tviler ikke på hennes omsorgsevne, jeg tviler ikke på at dette barnet har det godt, og jeg har i utgangspunktet ikke det minste behov for kontakt med ex. Jeg lurer likevel... Bør jeg ta kontakt? Spørre om hun er helt sikker på hvem som er barnefar? Eller blir dette helt feil? 

 

Anonymkode: be267...14f

[Mainecoon]

Ta kontakt! Jeg hadde ikke klart å la være. Gjerne oppdater:)

[AnonymBruker]

Hvis jeg var det barnet ville jeg blitt veldig glad for at du tok kontakt, DNA test, om det viste seg at du var far. 

Spesielt som ung tenåring, ofte den mest ensomme tiden i livet, føles det ikke bra å vite at man ikke har en far, eller at far ikke vil ha deg. 

Anonymkode: 083c5...344

[AnonymBruker]

Hvis hun fikk barn 7 måneder etter, er det jo ingenting å tvile på. Du kan være sikker i din sak. 

Spørsmålet er hvorfor hun har holdt deg unna denne informasjonen, og hva hun vil si om du kommer og krever dna-test....

Jeg vet i alle fall at jeg aldri hadde klart meg uten barnet det viste seg å være mitt. Et levende lite menneske.

Anonymkode: d2538...39b

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

føles det ikke bra å vite at man ikke har en far

Barnet har jo en far, og har etternavnet til typen hun forlot meg for.

Anonymkode: be267...14f

[SansaS]

Det skjer faktisk at folk får seg til å holde farskap og sannheter for seg selv. Jeg kjenner til ei som hadde en far i 5 år før den ekte faren tok kontakt og krevde test. Også der var likheten slående og mor visste jo egentlig dette. 

Tvilen over noe slikt går ikke over av seg selv. Vil du virkelig bruke livet på å lure? 

[AnonymBruker]

Kanskje barnet ble født for tidlig, dermed 7 måneder etter du ble forlatt? Men høres merkelig ut, ville tatt kontakt. Stakkers barnet som har vokst opp og trodd at faren var en annen.

Anonymkode: 0bc55...721

[AnonymBruker]

Ta kontakt og dersom hun benekter så be om en DNA test.

Anonymkode: 1f785...541

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje barnet ble født for tidlig, dermed 7 måneder etter du ble forlatt? Men høres merkelig ut, ville tatt kontakt. Stakkers barnet som har vokst opp og trodd at faren var en annen.

Jeg vet jo ikke om barnet er mitt.

Tenker jo også at kanskje hun vet det ikke er mitt, eller har svært gode grunner for å holde meg utenfor livet hans om barnet er mitt, og at alt dette berører så mange mennesker at jeg bør gå svært forsiktig frem i saken.

Anonymkode: be267...14f

[Nuith]

Hun kan også ha vært utro de siste månedene av forholdet. 

TS: ønsker du å ha jevnlig kontakt med dette barnet dersom det viser seg å være ditt?

[Vera]

Hva er planen dersom barnet viser seg å være ditt?

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Nuith skrev:

Hun kan også ha vært utro de siste månedene av forholdet. 

Ja, det har jeg tenkt selv også, siden hun var så distansert mot slutten og så klar til å bryte tvert. Men det forklarer jo ikke likheten i utseendet, men det kan jo være tilfeldig.

Er det mitt barn skal jeg selvfølgelig ha åpen dør og ha den rollen barnet trenger, eller ønsker. 

Anonymkode: be267...14f

[Blingblingtahei]

Spør. Do er allerede nysgjerrig nok og bryr deg nok til å søke råd her, da vil ikke det forsvinne før du har fått klarhet i saken! Spør, evt krev dna test og se hva eksen sier da. 

[AnonymBruker]

Ta kontakt, si hva du tenker og se hva hun svarer. Skurrer svaret hennes så krev en dna test. Om du ikke vil gjøre det for deg selv, så gjør det for barnet.

Anonymkode: 0a1c5...23a

[AnonymBruker]

Før du evt krever en DNA-test, må du bestemme deg for hva du skal gjøre med svaret. Ønsker du å være en tilstedeværende far for dette barnet, ønsker du å betale bidrag og har du tenkt å ha jevnlig samvær med barnet?

Hvis ja, synes jeg du skal først ta kontakt med moren og høre hva hun sier. Deretter tar du en DNA-test.

Hvis ikke, synes jeg egentlig du skal la de være i fred. Barnet har allerede en far, kanskje de har et godt forhold og godt samarbeid om samværet.

Anonymkode: 4e4cb...050

[Ava Mae]

Jeg ville tatt kontakt med henne og sagt at felles bekjente har bemerket hvor lik sønnen hennes er ditt barn (og deg) og spurt om det ligger noe i dette. Det kan hende at hun rett og slett føler en lettelse over å kunne si det til deg hvis det nå er slik at hun av egne grunner ikke har sagt noe. Hvis det er du som bryter isen så kan det være hun føler det som tryggere å bekrefte det enn å si det til deg ansikt til ansikt.  

[AnonymBruker]

Bare en liten oppdatering.

Barnets mor avviser at jeg kan være far, avviser DNA test, og ble svært provosert av at jeg tok kontakt angående dette. Hun mener at jeg forsøker å ødelegge for barnet, familien, han som er offisiell barnefar, og at alt dette bare er min måte å forsøke ydmyke og dra henne gjennom dritt som hevn for bruddet for flere år siden.Jeg har aldri opplevd henne så "eksplosiv" noengang, og ble faktisk litt bekymret for at om jeg tar dette videre kommer det til å bli full krig.

Jeg må ta en timeout før jeg vet hva jeg gjør videre. Det er kanskje best å bare la dette ligge.

TS

Anonymkode: be267...14f

[Gjest Alterego666]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare en liten oppdatering.

Barnets mor avviser at jeg kan være far, avviser DNA test, og ble svært provosert av at jeg tok kontakt angående dette. Hun mener at jeg forsøker å ødelegge for barnet, familien, han som er offisiell barnefar, og at alt dette bare er min måte å forsøke ydmyke og dra henne gjennom dritt som hevn for bruddet for flere år siden.Jeg har aldri opplevd henne så "eksplosiv" noengang, og ble faktisk litt bekymret for at om jeg tar dette videre kommer det til å bli full krig.

Jeg må ta en timeout før jeg vet hva jeg gjør videre. Det er kanskje best å bare la dette ligge.

TS

Anonymkode: be267...14f

Du kan kreve DNA-test gjennom advokat. Vis til at barnet ble født 7 måneder etter bruddet. At hun blir sint ville styrket min mistanke. Du betaler for testen, hun trenger bare en dråpe spytt fra barnet, ingenting fra henne selv. Om nødvendig, allier deg med han som tror han er faren til barnet. Send ham bilder av deg og barn på samme alder, samt din sønn.

Blir det bråk, er det fordi hun lager bråk.

Endret 22. juni 2019 av Alterego666

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare en liten oppdatering.

Barnets mor avviser at jeg kan være far, avviser DNA test, og ble svært provosert av at jeg tok kontakt angående dette. Hun mener at jeg forsøker å ødelegge for barnet, familien, han som er offisiell barnefar, og at alt dette bare er min måte å forsøke ydmyke og dra henne gjennom dritt som hevn for bruddet for flere år siden.Jeg har aldri opplevd henne så "eksplosiv" noengang, og ble faktisk litt bekymret for at om jeg tar dette videre kommer det til å bli full krig.

Jeg må ta en timeout før jeg vet hva jeg gjør videre. Det er kanskje best å bare la dette ligge.

TS

Anonymkode: be267...14f

En sånn reaksjon fra barnemor lukter dårlig samvittighet. Krig eller ei, her ville jeg krevd litt svar, skaff deg advokat.

Anonymkode: 1f785...541

[Mousj]

Oi. Hun frykter nok det samme, og hvis du ser det fra hennes ståsted, så forstår du at det vil skape en katastrofe i hennes liv. Tenk deg VELDIG godt om. Din familie vil også måtte igjennom en sjokkprossess. Alt dette må du veie opp mot det riktige i å få vite at du har et barn, og retten det har til å bli kjent med deg. Det er ingen fasit her, men du har det heller ikke travelt. Tenk grundig og prøv å se det fra alle sider.