Trening, hvordan komme i gang

[tussi84]

Jeg sliter veldig med motivasjon til å begynne å trene, fordi jeg hater å trene. Jeg trente noe før, men det er nå noen år siden og etter en 4 mnd så gav jeg vel opp på et vis hele treningen fordi det føltes ut som en plikt for meg, og ingenting annet. 

Jeg kan se mange årsaker til at jeg burde trene jevnlig som feks :

1. Diabetes 2. Siste langtidsukker viste 9.8. Altfor høyt til tross for medisinering. 

2. Noe høyt blodtrykk. Sammenheng med diabetes, overvekt og inaktiv livstil.

3. Vekt reduksjon. Har en ca 25 kg overvekt iht normal bmi.  Har gått ned før 23 kg bare ved hjelp av kostholdsendringer, men vekta nå står omtrent stille.

4. Mer overskudd i hverdagen. Føler meg ofte trøtt og energi løs, men her spiller også det høye blodsukkeret mitt inn.

5. Få bedre kondisjon. Formen min er egentlig elendig.

Alt dette her burde være mer enn nok til å få meg i gang. All like vel føles alt som en plikt, og jeg hater trening. Hater alle former for trening. Jeg synes det er kjedelig. 

Det står veldig mye om at enn skal velge treningsformen som passer best for en selv, men foreløbig har jeg ikke funnet noen.

Ballsport er ingenting for meg. Sliter mye med samspill, og teknikk.

Trening på treningsstudio: repiterende øvelser, og mye av det samme hver eneste gang. 

Jogging : det har jeg ikke kondis til. Klarer vel å jogge en 100 m per nå.

Svømming : har litt vann skrekk så nei..

Gå tur : liker kun å gå tur i pent vær, med levelige temperatur. Det vil si en temperatur på mellom 5 til 20 grader. Ellers blir det for kaldt eller for varmt. På sommeren må jeg evt bare gå på kvelden. Jeg må også ha noen å gå med, for å gå alene bare for å gå finner jeg ingen glede i.

Trening hjemme: her har jeg generellt liten peiling, og det å komme i gang med øvelser hjemme har jeg ikke klart foreløbig, selv om jeg har sett en del videoer, på hva jeg kan gjøre.

Dansing:  for dårlig kondis for øyeblikket, og sliter en del med å følge med om det blir mange ulike bevegelser.

Kampsport: intresserer meg ikke.

Det er sikkert mye annet også.. men i bunn og grunn så klarer jeg ikke starte på noe som helst, fordi alt føles som en plikt, og noe jeg ikke gleder meg over i det hele tatt. Dette til tross for alle gode grunnene til trening hadde vært bra for meg. Å skulle holde på med aktiviteter pga plikt gir meg ingen motivasjon i det hele tatt. 

Jeg skulle så ønske at jeg hadde noen som helst interesse for trening. Bare et snev, og at jeg følte gleden over alle fordelene som kommer med trening. 

Jeg har aldri likt å trene. Jeg har foretrukket heller å bruke tiden min på interesser som jeg liker. Feks lese bøker, gaming, film, konserter, spise ute etc. Kort og greit passive aktiviteter. 

Men nå har kroppen sagt i fra om min livstil i mange år, og jeg vet hva jeg bør gjøre men får bare ikke til å starte et sted.

Hvordan skal jeg gå fram? Hva er dine tips for noen som hater trening og som ser på det som en plikt? 

 

[Tøytigern]

Du må ganske enkelt akseptere at treningen føles som en plikt. Ellers kommer du aldri til å lykkes med å fortsette. 

Begynn med kondisjonstrening, for det er der du er svakest. Skaff deg en sykkel og sykle små turer på 30 min, tre dager i uka, så er du igang. Bare pass på å låse inn sykkelen.

[AnonymBruker]

Hva om du prøver å legge vekk tanken om at trening skal være gøy og heller se på det som en rutine i hverdagen? Noe du bare gjør? Det er ikke gøy å ta ut av oppvaskmaskinen heller, men vi gjør det allikevel. Noen ganger er det et ork, andre ganger overraskende meditativt. Jevnlig trening er litt sånn: overraskende ok noen ganger, helt dritt andre ganger, men det føles ALLTID bra etterpå (i motsetning til å ta ut av oppvaskmaskinen som gir lite i ettertid).

I ditt tilfelle kan du dra STORE helsemessige gevinster om du legger inn trening som en av dine rutiner.

Har du sett den dokumentaren på Nrk: "Frisk uten medisin"? Den er kanskje noe som kan motivere deg!

Anonymkode: cf89c...547

[Gjest WhisperingWind]

Tilby å bli hundepasser som lufter hundene til folk. Da tjener du noen kroner, får gått lange turer og du er ikke alene 👌🏻

[Trolltunge]

Trening er en plikt, slik jeg ser det. Mandag, onsdag og fredag skal jeg trene, og da bare gjør jeg meg klar og går. Spør meg overhodet ikke på om jeg vil dette eller ikke, for isåfall ville jo svaret bestandig være at jeg egentlig ikke vil. 

Jeg tror ofte at dem som ikke trener tenker at alle vi som trener jevnlig faktisk liker det. Slik er det ikke. Noen liker veldig godt å trene, mens for svært mange av oss er det faktisk noe vi gjør fordi vi vet at vi bør/må gjøre det. Det er litt som husarbeid. Ikke kjekt å gjøre, men man liker jo å ha gjort det. Det er resultatet som er belønning, ikke prosessen. 

Så min anbefaling er at du bare gjør det. Bestem deg for dager og tid, og så går du. Du trenger ikke å elske det, og ikke engang å like det, men det er virkelig en belønning for å ha gjort det, så hopp i det og gå på trening de dagene du setter opp som treningsdager. Ikke tillatt deg selv å tenke på om du har lyst eller ikke. Bare gå. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Trolltunge skrev:

Trening er en plikt, slik jeg ser det. Mandag, onsdag og fredag skal jeg trene, og da bare gjør jeg meg klar og går. Spør meg overhodet ikke på om jeg vil dette eller ikke, for isåfall ville jo svaret bestandig være at jeg egentlig ikke vil. 

Jeg tror ofte at dem som ikke trener tenker at alle vi som trener jevnlig faktisk liker det. Slik er det ikke. Noen liker veldig godt å trene, mens for svært mange av oss er det faktisk noe vi gjør fordi vi vet at vi bør/må gjøre det. Det er litt som husarbeid. Ikke kjekt å gjøre, men man liker jo å ha gjort det. Det er resultatet som er belønning, ikke prosessen. 

Så min anbefaling er at du bare gjør det. Bestem deg for dager og tid, og så går du. Du trenger ikke å elske det, og ikke engang å like det, men det er virkelig en belønning for å ha gjort det, så hopp i det og gå på trening de dagene du setter opp som treningsdager. Ikke tillatt deg selv å tenke på om du har lyst eller ikke. Bare gå. 

Er delvis enig, men det finnes ofte en form for trening som man liker og føler at man får glede av.

Jeg får for eksempel ikke glede av å sykle på spinningsykkel og føler at når jeg trener det gjør jeg det av «plikt». Men jeg elsker å trene styrketrening og få mestringsfølelse hver gang jeg kan løfte tyngre. Jogging føles som plikt, men jeg syns det er utrolig gøy å spille fotball.

TS: jeg vil slå ned på dette med at treningsstudio er «få øvelser og de samme repetisjonene gang på gang». Det er ikke en god måte å trene på, og man skal variere øktene sine. Har du prøvd det egentlig, med et ordentlig program? Anbefaler deg å starte med litt veiledning av en PT (de fleste studioer gir gratis veiledning ved innmelding). Få på plass et program og kom i gang. Varier øvelser, antall repetisjoner og antall sett i perioder. Jeg vet jo ikke om du får samme opplevelse som meg, men jeg syns ihvertfall det er utrolig gøy,

Anonymkode: 2679e...e38

[Trolltunge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er delvis enig, men det finnes ofte en form for trening som man liker og føler at man får glede av.

Jeg får for eksempel ikke glede av å sykle på spinningsykkel og føler at når jeg trener det gjør jeg det av «plikt». Men jeg elsker å trene styrketrening og få mestringsfølelse hver gang jeg kan løfte tyngre. Jogging føles som plikt, men jeg syns det er utrolig gøy å spille fotball.

TS: jeg vil slå ned på dette med at treningsstudio er «få øvelser og de samme repetisjonene gang på gang». Det er ikke en god måte å trene på, og man skal variere øktene sine. Har du prøvd det egentlig, med et ordentlig program? Anbefaler deg å starte med litt veiledning av en PT (de fleste studioer gir gratis veiledning ved innmelding). Få på plass et program og kom i gang. Varier øvelser, antall repetisjoner og antall sett i perioder. Jeg vet jo ikke om du får samme opplevelse som meg, men jeg syns ihvertfall det er utrolig gøy,

Anonymkode: 2679e...e38

Det er klart at man kan trives bedre med noe trening enn annen trening, men dette har mye med mestring å gjøre. Man liker best det man føler man kan, og ser fremgang i. 

Når man begynner å trene noe føler man ikke mestring, og da er det ikke gøy. Uansett hvilken trening det er. 

Jeg direkte hatet spinning, men ble utfordret til å likevel gjøre det fast en periode. Jeg hatet det hver gang, og like intenst, helt til jeg begynte å føle mestring og fremgang. Da ble det faktisk en av mine favoritter. Det jeg foretrakk når jeg skulle trene kondisjon. 

Samme med løping. Jeg hatet det så intenst at jeg talte sekunder og meter, ikke minutter og kilometer. Da jeg begynte å mestre det bedre, og kunne telle kilometer, var det ikke ille lenger. Jeg er fremdeles ikke veldig glad i å løpe, men nå tenker jeg "Det er jo bare noen få kilometer, det går kjapt" og så stritter ikke alt i meg imot det, fordi jeg vet jeg mestrer det. 

Vekter syntes jeg faktisk ikke var så ille helt fra starten, da jeg først hadde fått et program å forholde meg til. (Før jeg fikk et program følte jeg meg bare dum, og visste ikke hva jeg skulle gjøre.) Hver øvelse, med tre repetisjoner, er overkommelig selv om det er noen øvelser jeg ikke liker så godt. Det er liksom bare noen minutter, så kan man gå til neste. 

Mitt poeng er at det er å forvente at man ikke liker en treningsform, til man begynner å mestre det. Det er ikke gøy å føle at man ikke mestrer! Uansett hva i livet egentlig. Man må likevel begynne et sted, og holde ut til man kommer til det at man føler mer og mer mestring, og det blir helt greit. Kanskje til og med litt gøy. 

Jeg er aldri superglad for å gå på trening, men når jeg kommer der er jeg nå kommet til det at det er helt greit og faktisk litt gøy når jeg holder på. Det er dørstokken som er verst. Når jeg bare går likevel, og ikke lar meg tenke på om jeg har lyst eller ikke, så går resten helt fint. 

TS, jeg var veldig overvektig da jeg begynte å trene, og i svært dårlig form. Jeg hadde vært syk så lenge, lagt mye på meg, og jeg klarte knapt å løpe 100 meter.  Jeg syntes det var forferdelig å gå på trening, både fordi jeg følte meg så tykk og så i dårlig form, og fordi jeg følte meg litt lost der. Det var utenfor min komfortsone. Jeg måtte tvinge meg selv rett og slett. 3 ganger i uken tvang jeg meg selv avgårde. 

Innen ett år løp jeg en mil. Innen ett lite år! Da var jeg også 25 kg lettere. 

Det er verdt det! 

Endret 13. juni 2019 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Stiller meg bak Trolltunges innlegg:)

Hvis det er umulig for deg å trene og samtidig ser du det som akutt nødvendig pga. helse så må du nesten skaffe deg en PT som kan følge deg opp... PT kan hjelpe deg med motivasjon og mestring, og på sikt vil du klare det på egenhånd.

Ellers er det lurt å finne en medsammensvoren , for å hjelpe deg med dørstokkmila.

 

Anonymkode: 88757...f89

[megda]

TS, selv har jeg alltid med meg en god podcast på øret med noe jeg interesserer meg for når jeg trener. Da går treningen på autopilot for det meste og jeg føler jeg lærer noe samtidig. Glemmer litt at Jeg er der for å kun trene. Tanken blir - jeg skal høre en podcast jeg liker, også får jeg unna treningen samtidig. 

Det er ikke det at jeg ikke liker å trene, men jeg har som alle andre tunge dager der jeg ikke har lyst. Det kan skje når det er snøstorm ute på vinteren og jeg heller vil sitte inne i varmen. Det som fungerer for meg er å ikke tenke "trening er en plikt", men å heller bruke et utgangspunkt som "om jeg trener idag så vet jeg at det er bra for meg over tid. jeg liker bedre det jeg ser i speilet, jeg tar vare på helsen min, jeg vil sette pris på denne innsatsen i fremtiden, Det er tross alt bare en time av hele dagen, Det gir meg overskudd når  jeg er ferdig osv". 

Som du ser er tankene du gjør deg før trening om "hva er trening for meg" ofte det som fører til om du agerer eller ikke. Her vil det hjelpe å ha et aktivt fokus på å finne de gode verdiene og ikke tenke på de negative. Om du velger å fokusere på det negative, så blir du aldri til å gjøre noe med det. Finn de positive verdiene og ta vare på de.