AnonymBruker Skrevet 11. juni 2019 #1 Skrevet 11. juni 2019 Jeg er ikke utakknemlig av meg altså, elsker landet mitt - men lyst til å oppleve noe nytt "før det er for sent". Noe annet enn bare kjedelig A4 liv med jobb og intet liv (er hva man gjør det til selv, jeg vet! Men jeg trenger noe nytt!) Tenkt litt på det å kanskje flytte til et annet land kanskje for å studere eller ibestefall jobbe, I USA kanskje, nærmere sagt California da jeg elsker varme (bl.a), og elsker plassen! Er så vakkert.. Har hatt en dårlig periode med angst og depresjon i noen år, er vel 2 år siden jeg ble friskmeldt fra det og var tilbake i jobb, så jeg vet hvor skjørt livet er og hvor fort ting kan endre seg.. Er oppegående nok til å forstå at det ikke er bare-bare altså, men er bare litt nysgjerrig på tanken. Noen som har gjort det? Hvorfor flyttet du, hva gjorde du der, hvordan gikk du frem, hvordan bodde du osv? Tell me everything. Hva ville du gjort? 🤭 Anonymkode: 71633...b99
Gjest Mask Skrevet 11. juni 2019 #2 Skrevet 11. juni 2019 Tar lang tid for green card hvis du er heldig, du må også ha utdanning som USA behøver. Boligprisene i California er jævelsk dyre SPESIELT Los Angeles en resten av delstatene, ønsker du varme anbefaler jeg heller å ta en titt mot Arizona, i Phoenix er det meldt 30-40 varmegrader og lite vind hele uken. Ønsker du arbeid så er Denver en god plass å lete, det er kåret til den enkleste byen å finne jobb på nå har jeg lest en plass. At du har depresjon og akkurat ble friskmeldt hjelper ikke din situasjon så mye, de som ansetter vil fortsatt se på deg som en risiko men man vet aldri. Anbefaler før du tar drastiske steg er at du søker om et 6 måneders visum og bor på hotell slik at du får en liten følelse av hvordan det er der du skal dra, maks du kan reise er 6 måneder.
Frøya5 Skrevet 11. juni 2019 #3 Skrevet 11. juni 2019 Hvis du vil til USA lønner det seg å ha relevant utdannelse og helst amerikansk arbeidsgiver. Det er en krevende prosess å få L1-visa til USA.
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2019 #4 Skrevet 11. juni 2019 Det beste er å studere der eller gifte seg med en amerikaner. Har du ikke utdannelse så er det komplett umulig for deg å få arbeidstillatelse utenom nevnte måter. Anonymkode: ad9d5...ff5
Gjest Mask Skrevet 11. juni 2019 #5 Skrevet 11. juni 2019 5 minutter siden, Frøya5 said: Hvis du vil til USA lønner det seg å ha relevant utdannelse og helst amerikansk arbeidsgiver. Det er en krevende prosess å få L1-visa til USA. L1-Visa er jo et kjent papir hellvette, er jo nesten anbefalt med advokat som order det om du skal søke.
Frøya5 Skrevet 11. juni 2019 #6 Skrevet 11. juni 2019 1 minutt siden, Slaskete Maskot skrev: L1-Visa er jo et kjent papir hellvette, er jo nesten anbefalt med advokat som order det om du skal søke. Ja, eller (amerikansk) arbeidsgiver så klart 👍🏻
Gjest Mask Skrevet 11. juni 2019 #7 Skrevet 11. juni 2019 Just now, Frøya5 said: Ja, eller (amerikansk) arbeidsgiver så klart 👍🏻 Ja, men uansett lurt å ha advokat tilstede når man gjør noe sånt, krevende papir arbeid.
Frøya5 Skrevet 11. juni 2019 #8 Skrevet 11. juni 2019 Det er sikkert riktig, men i mitt tilfelle ordnet arbeidsgiver det som var relevant for dem, så ordnet jeg resten. Men helt klart omfattende med intervju på ambassaden etc.
Gjest Mask Skrevet 11. juni 2019 #9 Skrevet 11. juni 2019 3 minutter siden, Frøya5 said: Det er sikkert riktig, men i mitt tilfelle ordnet arbeidsgiver det som var relevant for dem, så ordnet jeg resten. Men helt klart omfattende med intervju på ambassaden etc. Hvor lang tid brukte du på søknaden?
Frøya5 Skrevet 11. juni 2019 #10 Skrevet 11. juni 2019 Mindre enn 4 mnd til familien fikk visa (L1 -L2) hvis det er eksakt nok 😊
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2019 #11 Skrevet 12. juni 2019 Jeg tror ikke du bør satse på jobb i USA hvis du er disponert for depresjon. Det er et mye mer brutalt arbeidsmiljø mange steder der enn i Norge. Anonymkode: c19af...ac2 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2019 #12 Skrevet 12. juni 2019 Trådstarter her! First of all: Depresjonen osv er jo over, går ikke på medisiner, var bare en tung periode i livet, lenge siden dette gikk over. Poenget med at jeg sa det var bare som jeg nevnte, vet hvor skjørt livet er. Lærte mye om megselv Ikke se på meg som disponert nå. Glem det der. Er lenge siden😅 @Slaskete Maskot, takk for mye god informasjon om alt mulig, setter pris på det! Som sagt er jeg bare i tenkeboksen og samler info. Det med 6mnd visum var ingen dum ide heller.. Studier er også et alternativ. Er utdannet fengselsbetjent her (nåværende jobb), vært gøy å prøve det samme der, men vet at der også er det mye forskjell hvordan de gjør det der og ikke minst fra stat til stat. Og at min utdanning mest sannsynlig ikke er relevant siden det er vel under sheriff departement alt av kriminalomsorg/politiet der har jeg lest😊 Anonymkode: 71633...b99
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2019 #13 Skrevet 12. juni 2019 35 minutter siden, AnonymBruker said: Trådstarter her! First of all: Depresjonen osv er jo over, går ikke på medisiner, var bare en tung periode i livet, lenge siden dette gikk over. Poenget med at jeg sa det var bare som jeg nevnte, vet hvor skjørt livet er. Lærte mye om megselv Ikke se på meg som disponert nå. Glem det der. Er lenge siden😅 @Slaskete Maskot, takk for mye god informasjon om alt mulig, setter pris på det! Som sagt er jeg bare i tenkeboksen og samler info. Det med 6mnd visum var ingen dum ide heller.. Studier er også et alternativ. Er utdannet fengselsbetjent her (nåværende jobb), vært gøy å prøve det samme der, men vet at der også er det mye forskjell hvordan de gjør det der og ikke minst fra stat til stat. Og at min utdanning mest sannsynlig ikke er relevant siden det er vel under sheriff departement alt av kriminalomsorg/politiet der har jeg lest😊 Anonymkode: 71633...b99 Ikke sjans at du får jobb som fengselsbetjent i noen som helst stat i USA med utdanning som norsk fengselsbetjent. Sjansen er basically null. Anonymkode: ad9d5...ff5 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2019 #14 Skrevet 12. juni 2019 1 minutt siden, AnonymBruker said: Ikke sjans at du får jobb som fengselsbetjent i noen som helst stat i USA med utdanning som norsk fengselsbetjent. Sjansen er basically null. Anonymkode: ad9d5...ff5 Jeg tror vi kan avskrive denne tråden... Anonymkode: dfcb8...d7a 1
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2019 #15 Skrevet 12. juni 2019 Vi ønsker også å flytte til USA, håper noen her har gjort det og forteller om prosessen! Anonymkode: 161bd...e19
Gjest Mask Skrevet 12. juni 2019 #16 Skrevet 12. juni 2019 51 minutter siden, AnonymBruker said: Trådstarter her! First of all: Depresjonen osv er jo over, går ikke på medisiner, var bare en tung periode i livet, lenge siden dette gikk over. Poenget med at jeg sa det var bare som jeg nevnte, vet hvor skjørt livet er. Lærte mye om megselv Ikke se på meg som disponert nå. Glem det der. Er lenge siden😅 @Slaskete Maskot, takk for mye god informasjon om alt mulig, setter pris på det! Som sagt er jeg bare i tenkeboksen og samler info. Det med 6mnd visum var ingen dum ide heller.. Studier er også et alternativ. Er utdannet fengselsbetjent her (nåværende jobb), vært gøy å prøve det samme der, men vet at der også er det mye forskjell hvordan de gjør det der og ikke minst fra stat til stat. Og at min utdanning mest sannsynlig ikke er relevant siden det er vel under sheriff departement alt av kriminalomsorg/politiet der har jeg lest😊 Anonymkode: 71633...b99 Fengselsbetjent er ikke arbeid USA behøver, så du må nok heller ta sikte på å søke for å utdanne deg der istedet.
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2019 #17 Skrevet 12. juni 2019 Au pair er visst fortsatt en mulighet. Anonymkode: dfcb8...d7a
Tibbie Skrevet 12. juni 2019 #18 Skrevet 12. juni 2019 Jeg har bodd i USA, men bare for noen måneder. Skulle veldig gjerne bodd der over en lengre periode, men nå har jeg fått meg samboer med barn som holder tilbake. Bodde i Los Angeles. Det var helt fantastisk deilig! Det var varmt og alltid noe som skjedde. I tillegg er amerikanere veldig lett å bli kjent med. I løpet av første uke i leilighetskomplekset jeg leide bolig i, kom tre forskjellige naboer for å ønske velkommen. En av dem hadde til og med bakt cookies! Studerte på privatskole mens jeg var der, så trengte ikke arbeidsvisum, og siden jeg bare var der noen måneder, kunne jeg bo der på turistvisum. Hvis det er vanskelig med arbeidsvisum, så kan jeg anbefale deg å studere ett eller annet. Veldig greit hvis målet bare er å komme seg utenlands noen år. Skolen jeg gikk på var dyr og ikke finansiert av Lånekassen, men det er jo svært mange som er det! Anbefaler deg å sjekke det ut. EF har utdanning i California.
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2019 #19 Skrevet 12. juni 2019 15 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er ikke utakknemlig av meg altså, elsker landet mitt - men lyst til å oppleve noe nytt "før det er for sent". Noe annet enn bare kjedelig A4 liv med jobb og intet liv (er hva man gjør det til selv, jeg vet! Men jeg trenger noe nytt!) Tenkt litt på det å kanskje flytte til et annet land kanskje for å studere eller ibestefall jobbe, I USA kanskje, nærmere sagt California da jeg elsker varme (bl.a), og elsker plassen! Er så vakkert.. Har hatt en dårlig periode med angst og depresjon i noen år, er vel 2 år siden jeg ble friskmeldt fra det og var tilbake i jobb, så jeg vet hvor skjørt livet er og hvor fort ting kan endre seg.. Er oppegående nok til å forstå at det ikke er bare-bare altså, men er bare litt nysgjerrig på tanken. Noen som har gjort det? Hvorfor flyttet du, hva gjorde du der, hvordan gikk du frem, hvordan bodde du osv? Tell me everything. Hva ville du gjort? 🤭 Anonymkode: 71633...b99 Jeg har bodd i USA i mange år, flyttet hjem til Norge igjen når jeg fikk barn. Ville aldri bodd noen steder i USA med barn i dag. Vokste stort sett selv i USA, bodd flere steder, men stort sett i SFO, Houston og New York, Gikk på Harvard i 4 år, jobbet noen år i Washington før jeg valgte flytte hjem. Jobber idag for et amerikansk konsern, så har mange fordeler av utdannelsen min. Men jeg vil aldri flytte tilbake, selv om jeg både kan og har mulighet. Det er spesielt håpløst med barn, ønsker ikke at ungene skal vokse opp hvor de må kjøres hele tiden, et utrolig karriere og penge jag. Men det er ikke enkelt i dag hverken å kunne studere og ihvertfall ikke få bosted og arbeidstillalese. Det er krevende og kostbart, skjønner mange har drømmen. Men vil du bli akseptert og bo i bra nabolag så koster det, alt koster penger. Så glad jeg er norsk og kan bo i Norge Anonymkode: dd1b2...ad1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå