Kjærlighet og ADHD

[Yrsa]

Jeg har vært i et forhold med en mann i over 8 år, vi har to felles barn, og han ble diagnostisert med ADHD for nesten 2 år siden.

Å leve med en med ADHD må sies å være utfordrende til tider, men vi overleve jo 6 år før diagnosen! Er egentlig bare ute etter å høre andres perspektiver på å leve sammen med/eller å være den med ADHD i et forhold. 

Noen med lyst til å dele?

Jeg skal ærlig innrømme at det føles som et tveegget sverd til tider, og det er vanskelig å vite hvor mye man skal gi og ta for å unngå de største konfliktene.

[AnonymBruker]

Jeg har levd med en mann som har veeeldig ADHD. Vært sammen i 15 år 

Jeg er en ekstremt tålmodig person og det er nok derfor vi passer så godt sammen. Når han sier dumme ting eller kan virke slem i talemåten så tenker jeg at det er adhd’en som snakker og lukker ørene. Og når jeg er rolig og tålmodig, så går krangler o.l også fortere over og da kan vi snakke om det

Anonymkode: be48b...9ba

[Yrsa]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har levd med en mann som har veeeldig ADHD. Vært sammen i 15 år 

Jeg er en ekstremt tålmodig person og det er nok derfor vi passer så godt sammen. Når han sier dumme ting eller kan virke slem i talemåten så tenker jeg at det er adhd’en som snakker og lukker ørene. Og når jeg er rolig og tålmodig, så går krangler o.l også fortere over og da kan vi snakke om det

Anonymkode: be48b...9ba

Du er nok mer tålmodig enn meg høres det ut som! Jeg er ganske tålmodig, men noen ganger koker det rett og slett over. Og selv om jeg vet at alt bare eskalerer om jeg lar meg rive med, så hender det at det skjer.

Har mannen din noe selvinnsikt når det kommer til ting han sier, som han gjerne ikke mener? Og føler du at han er mer "opp og ned" emosjonelt enn andre uten ADHD?

[AnonymBruker]

Hvilke utfordringer gir det deg / dere at han har adhd? 

Anonymkode: 072f2...dd9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Yrsa skrev:

Du er nok mer tålmodig enn meg høres det ut som! Jeg er ganske tålmodig, men noen ganger koker det rett og slett over. Og selv om jeg vet at alt bare eskalerer om jeg lar meg rive med, så hender det at det skjer.

Har mannen din noe selvinnsikt når det kommer til ting han sier, som han gjerne ikke mener? Og føler du at han er mer "opp og ned" emosjonelt enn andre uten ADHD?

Det koker hos meg også noen ganger 😂 men jeg har lært meg å enten gå eller be han om å gå. Og med å gå så kan det være alt fra å fysisk gå eller bare be han sette seg å spille dataspill eller noe. Bare bryte hele situasjonen istedenfor å diskutere der og da. Det er jo det positive med ADHD, iallefall hos min mann. Han roer seg fort og glemmer hvorfor han ble sur 😝

 

Han hadde ikke selvinnsikt i starten av forholdet. Da visste han ikke at han hadde ADHD engang. Han trodde han bare var en drittsekk siden han ofte kom litt skeivt ut med veldig mange han møtte. Og han var vant til å bli behandlet som en drittunge som liten. Siden jeg har jobbet mye med barn og ADHD så så jeg tegnene rimelig kjapt. Han ble utredet derfor i godt voksen alder. Etter det, og mye tålmodighet fra meg, så lærte han seg å forstå sin egen oppførsel og væremåte bedre og bedre. Nå klarer han fint å sette ord på hvorfor han reagerer som han gjør. Det er sjeldent han ruser seg opp og blir forbanna nå, men klarer istedenfor å se tegnene og dermed roe seg og tenke bedre gjennom ting

Han er mye mer opp og ned emosjonelt enn «vanlige» ja.  Veldig glad når han er glad og veldig langt nede når han er sliten eller lei, men jeg syns det også har stabilisert seg mer med årene. Jeg tror nok at de fleste med ADHD automatisk blir litt mer stabile og rolige med alderen, men det hjelper nok veldig om de klarer å se tegnene, kjenne på følelsene og klare å sette ord på mye av det som foregår i hodet 

Jeg ser potensialet hans, de gode sidene, istedenfor å bry meg om de negative. Jeg er konfliktsky og derfor er det veldig greit å ha han som kan ringe og kjefte på strømleverandøren som har gjort noe feil eller en bilmekaniker som ikke har gjort jobben bra nok 😂 Jeg er også veeeeeeldig hjemmekjær, og da er det veldig greit med en som drar meg litt igang og lærer meg å bli mer spontan (mens jeg lærer han å noen ganger ta det litt med ro og tenke gjennom ting). Tror det er viktig å se alle de positive tingene ved personen og ved adhd’en, for lidelsen er ganske markant og synlig så det er veldig lett å bli hengt opp i alle de små negative tingene 😊

Anonymkode: be48b...9ba

[Yrsa]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke utfordringer gir det deg / dere at han har adhd? 

Anonymkode: 072f2...dd9

I hverdagen er det mest utagering, høyt lydnivå, mye rastløshet og veldig lite impulskontroll som er utfordringene. I kombinasjon med et humør som skifter fortere enn været på Vestlandet, en noe rigid personlighet (ja, både dårlig impulskontroll OG rigiditet), og det at ofte blir veldig sliten av å konsentrere seg en hel dag på jobb - Som igjen går ut over oss her hjemme.

Det er mange positive sider også! Og jeg elsker alle artige påfunn og energien! Men noen ganger skulle jeg ønske at det fantes en "av-knapp" sånn at det ble mer plass til meg også.

[AnonymBruker]

Vært sammen med en mann med ADHD i nesten 8 år nå, og som den ovenfor skiver så er jeg også ett veldig tålmodig menneske.

Det har vært tøft til tider og rett og slett raserianfall for veldig små ting. Nesten så jeg har gått fordi det ble så ekstremt for meg. Men, vi har jobbet sammen og funnet ut av hverandre. Vi har lært hverandre å kjenne og jeg har satt veldig tydelige grenser for hva som er greit for meg, og det har gjort veldig vondt for han å se seg selv i speilet og han har virkelig skjerpet seg. Nå har han ikke hevet stemmen og blitt skikkelig hissig på flere år. Jeg har også mere forståelse for hvordan hjernen hans fungerer og lar han være frustrert når han er frustrert, istedenfor å skulle begynne å diskutere akkurat da for eksempel. Jeg tar heller opp det når ting har roet seg og vi kan ha en fornuftig diskusjon om hva jeg tenker om saken. Det låser seg litt for han og akkurat der og da er det ikke lett å se de tingene jeg ser.

Så merker jeg veldig at det er viktig for han med rutiner, trening og godt kosthold. Jeg minner han på omega-3 hver dag, da forskning viser at det er veldig gunstig for de med ADHD, ett lite tips der.  

Selvom det krever mye å være sammen med en med ADHD ville jeg ikke vært foruten. Han er utrolig kreativ, leken og har masse energi som jeg absolutt elsker ved han. Han er også veldig reflektert og observant, og vi snakker og snakker om stort og smått og det gjør at jeg alltid gleder meg til å komme hjem til han 😊

Anonymkode: b5ce4...6c4

[Yrsa]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det koker hos meg også noen ganger 😂 men jeg har lært meg å enten gå eller be han om å gå. Og med å gå så kan det være alt fra å fysisk gå eller bare be han sette seg å spille dataspill eller noe. Bare bryte hele situasjonen istedenfor å diskutere der og da. Det er jo det positive med ADHD, iallefall hos min mann. Han roer seg fort og glemmer hvorfor han ble sur 😝

 

Han hadde ikke selvinnsikt i starten av forholdet. Da visste han ikke at han hadde ADHD engang. Han trodde han bare var en drittsekk siden han ofte kom litt skeivt ut med veldig mange han møtte. Og han var vant til å bli behandlet som en drittunge som liten. Siden jeg har jobbet mye med barn og ADHD så så jeg tegnene rimelig kjapt. Han ble utredet derfor i godt voksen alder. Etter det, og mye tålmodighet fra meg, så lærte han seg å forstå sin egen oppførsel og væremåte bedre og bedre. Nå klarer han fint å sette ord på hvorfor han reagerer som han gjør. Det er sjeldent han ruser seg opp og blir forbanna nå, men klarer istedenfor å se tegnene og dermed roe seg og tenke bedre gjennom ting

Han er mye mer opp og ned emosjonelt enn «vanlige» ja.  Veldig glad når han er glad og veldig langt nede når han er sliten eller lei, men jeg syns det også har stabilisert seg mer med årene. Jeg tror nok at de fleste med ADHD automatisk blir litt mer stabile og rolige med alderen, men det hjelper nok veldig om de klarer å se tegnene, kjenne på følelsene og klare å sette ord på mye av det som foregår i hodet 

Jeg ser potensialet hans, de gode sidene, istedenfor å bry meg om de negative. Jeg er konfliktsky og derfor er det veldig greit å ha han som kan ringe og kjefte på strømleverandøren som har gjort noe feil eller en bilmekaniker som ikke har gjort jobben bra nok 😂 Jeg er også veeeeeeldig hjemmekjær, og da er det veldig greit med en som drar meg litt igang og lærer meg å bli mer spontan (mens jeg lærer han å noen ganger ta det litt med ro og tenke gjennom ting). Tror det er viktig å se alle de positive tingene ved personen og ved adhd’en, for lidelsen er ganske markant og synlig så det er veldig lett å bli hengt opp i alle de små negative tingene 😊

Anonymkode: be48b...9ba

Jeg er helt enig med deg! Det er også mange positive ting med å bo sammen med noen med ADHD. Jeg har tidligere gått lei av partnerne mine ganske fort - Det kommer trolig aldri til å skje med han her

Min samboer ble også diagnostisert først i voksen alder (nesten 30 år), og ting har blitt MYE lettere etter at han begynte på medisiner. Samtidig har det også vært litt av en prosess for han å skulle jobbe med sine egne følelser og samtidig lære seg å forstå hvordan hans handlinger påvirker mennesker rundt ham. Empati var ikke hans sterkeste side, men det kommer seg!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Yrsa skrev:

Jeg er helt enig med deg! Det er også mange positive ting med å bo sammen med noen med ADHD. Jeg har tidligere gått lei av partnerne mine ganske fort - Det kommer trolig aldri til å skje med han her

Min samboer ble også diagnostisert først i voksen alder (nesten 30 år), og ting har blitt MYE lettere etter at han begynte på medisiner. Samtidig har det også vært litt av en prosess for han å skulle jobbe med sine egne følelser og samtidig lære seg å forstå hvordan hans handlinger påvirker mennesker rundt ham. Empati var ikke hans sterkeste side, men det kommer seg!

Nei det med empati er noe som går igjen hos de fleste med adhd. De tenker nok mer rasjonelt og «paragrafisk» liksom. Kommer ikke på det rette ordet. 

Mannen min forstår ikke meg i det hele tatt om jeg sier at jeg føler ditt eller datt, men om jeg forklarer meg med hans «språk» så skjønner han det med en gang. For han er det viktig med en forklaring på det meste. Bare noe så simpelt som en film. Om det er en jeg ikke vil se så går det bare ikke inn om jeg sier bare at jeg ikke vil se den. Men om jeg forklarer hvorfor på en spesifikk måte, med hans ord, så er det liksom «åja, ja nei men det er greit»

Rettferdighet er også ekstremt viktig for han. Føler han seg urettferdig behandlet så er det over og ut. Om man ikke kan forklare det på en skikkelig måte hvorfor det ble slik liksom

 

Jeg kommer nok aldri til å gå lei av han her heller 😄 selv om han til tider kan slite meg litt ut. Mest utfordrende når vi omgås andre mennesker for han kan bli litt mye. Men det blir aldri kjedelig med han, diskusjonene/de lange samtalene våre er noe av det beste jeg vet. Det tar liksom aldri slutt i hodet hans så det utfordrer meg til å tenke mer, se ting på andre måter og holde ut for jeg er en veldig introvert person som sjeldent orker en lang diskusjon med de fleste 😝 

Anonymkode: be48b...9ba

[Betti]

Vet ikke, men jeg har ADHD selv og mannen min er ganske rolig og enkel person som lar meg være meg. Tipp topp! 

Tror ikke han blir lei heller

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det med empati er noe som går igjen hos de fleste med adhd. De tenker nok mer rasjonelt og «paragrafisk» liksom. Kommer ikke på det rette ordet. 

Mannen min forstår ikke meg i det hele tatt om jeg sier at jeg føler ditt eller datt, men om jeg forklarer meg med hans «språk» så skjønner han det med en gang. For han er det viktig med en forklaring på det meste. Bare noe så simpelt som en film. Om det er en jeg ikke vil se så går det bare ikke inn om jeg sier bare at jeg ikke vil se den. Men om jeg forklarer hvorfor på en spesifikk måte, med hans ord, så er det liksom «åja, ja nei men det er greit»

Anonymkode: be48b...9ba

Det stemmer sikkert som dere sier når det gjelder empati, men min mann er ikke sånn. Han er mer følsom enn meg, kanskje det kommer av at han har vokst opp i en annen kultur hvor de er veldig flinke til å snakke om følelser... 

Det er jo interessant, hvordan miljø påvirker oss. Sikkert derfor han har ett ordentlig temperament også. 

Men enig med dere, det er aldri kjedelig, og vi snakker om alt så da vokser man jo alltid.. 

Virker som partneren deres er heldig som har dere! Reflekterte mennesker! 

Anonymkode: b5ce4...6c4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer sikkert som dere sier når det gjelder empati, men min mann er ikke sånn. Han er mer følsom enn meg, kanskje det kommer av at han har vokst opp i en annen kultur hvor de er veldig flinke til å snakke om følelser... 

Det er jo interessant, hvordan miljø påvirker oss. Sikkert derfor han har ett ordentlig temperament også. 

Men enig med dere, det er aldri kjedelig, og vi snakker om alt så da vokser man jo alltid.. 

Virker som partneren deres er heldig som har dere! Reflekterte mennesker! 

Anonymkode: b5ce4...6c4

Ja noen er helt sikkert veldig empatiske også, men det er iallefall veldig vanlig med litt mangel på empati. Adhd-folk kan bli sett på som veldig egoistiske av mange som ikke forstår nettopp pga det

Men miljø har nok absolutt mye å si. Det er så viktig at barn med adhd får fin barndom med voksne som forstår. Min mann vokste opp med skoler og foreldre/familie som knapt hadde hørt om adhd. Han ble sett på som en drittunge og behandlet deretter. Så han droppet ut av skolen som 13-åring, havnet på guttehjem en periode og levd fra hånd til munn så og si hele livet frem til han traff meg. Så vi fikk en røff start når vi traff hverandre 😄 men 15 år senere så er vi fortsatt sammen og har det bedre enn noensinne vil jeg påstå 😊

Anonymkode: be48b...9ba

[AnonymBruker]

På 11.6.2019 den 20.34, Yrsa skrev:

I hverdagen er det mest utagering, høyt lydnivå, mye rastløshet og veldig lite impulskontroll som er utfordringene. I kombinasjon med et humør som skifter fortere enn været på Vestlandet, en noe rigid personlighet (ja, både dårlig impulskontroll OG rigiditet), og det at ofte blir veldig sliten av å konsentrere seg en hel dag på jobb - Som igjen går ut over oss her hjemme.

Det er mange positive sider også! Og jeg elsker alle artige påfunn og energien! Men noen ganger skulle jeg ønske at det fantes en "av-knapp" sånn at det ble mer plass til meg også.

Til det uthevede: Hvordan utspiller dette seg i hverdagen?

 

Min er kanskje litt mindre utpreget enn deres, men det merkes i hverdagen her også. Jeg skal ikke si at jeg er lett å leve med, jeg heller. Men jeg syns sinneutbruddene er spesielt vanskelige å takle. Han går inn for å såre tilbake når han selv føler seg angrepet/utelatt/såret, og selv om jeg egentlig vet det, sitter ordene hans i meg ganske lenge etter hver gang. 

Anonymkode: 04e91...509

[AnonymBruker]

Jeg har adhd. Min mann har ikke diagnosen, men han er iallefall ikke langt unna, så her har vi det virkelig "morsomt" til tider når vi smeller sammen.

Det positive er at vi gir hverandre stor forståelse på hvordan vi er, og når ting går bra er det jo helt fantastisk. Kjedelig er det iallefall ikke!

Anonymkode: 4277f...787