Føler meg fanget av mannens ambisjoner

[AnonymBruker]

Jeg er en godt voksen kvinne som har levt i det jeg vil karakterisere som et godt og langvarig samliv. Er gift med mannen i mitt liv og vi har oppdratt barn og "levd livet" sammen i en mannsalder. Vi har det fint sammen og det meste ligger til rette for at vi skal kunne nyte siste del av livet sammen som familie og med barn og barnebarn. 

Men det er ett problem som er i ferd med å spise opp både forholdet og livet generelt og det er at min mann driver et eget selskap som er i ferd med å ruinere oss. 

Uten å fortelle for mange detaljer så vil jeg oppsummere våre yrkesliv slik. Jeg er ansatt i en lokal bedrift og har jobbet der i rundt 30 år. Har hatt mange ulike oppgaver i bedriften og etter hvert økt ansvar og deretter lønn. Jeg har det fint på jobb og tjener etter forhold og bransje greit. Er ikke rik, men tydeligvis rik nok til at det er jeg som i perioder har forsørget oss begge. 

Mannen har hele tiden hatt en helt annen innstilling til arbeidslivet. Han har aldri hatt lyst til å "jobbe for noen" i den forstand at en privat bedrift skal tjene penger på hans arbeidskraft, i stedet er han veldig drevet av at han ønsker å utrette noe og gjøre en forskjell. Han har i løpet av sin yrkeskarriere gjort mye forskjellig. Han har hatt betalte verv i diverse organisasjoner, kjøpt opp lokale bedrifter på konkursens rand for å holde liv i bygda, drevet med økologisk landbruk og diverse annet. 

Han er en veldig reflektert og klok person med gode holdninger og har en nesten beundringsverdig evne til å stå på så lenge det er for en sak han brenner for. Jeg har alltid likt, og noen ganger nesten misunt, at han har hatt pågangsmot og motivasjon til å tre inn i ulike roller og bransjer for å utrette noe stort. 

Selv om mannens inntekt har vært varierende (han har nesten alltid vært i "oppstartsfasen" på et eller annet prosjekt), så har vi hatt det jeg vil kalle en god økonomi. Min inntekt, samt det at vi eier et stort stykke landjord med kystlinje, har vært mer enn nok til at vi har klart oss og til og med hatt det romslig. Sikkerheten i landjorda og min jobb har gjort at jeg ikke har følt at det har vært nødvendig å skulle presse mannen min inn i en "a4-jobb" for å betale regninger, selv om sannheten er at mange av prosjektene han har drevet med har gått i minus. Dette har derimot endret seg de siste 10 årene. 

For noen år siden, etter at et annet oppstartsprosjekt der mannen min prøvde seg innenfor informasjonsbransjen gikk i vasken, fikk mannen min en ny ide. I stedet for å prøve å tilpasse seg bransjer som hele tiden er i endring og der man må operere med små marginer ønsket han at vi skulle begynne å leve av landjorda vår i enda større grad. Vi bor på en gård som i dag er nedlagt og tidligere var det meste av eiendommen ubrukt minus noen jorder og beiter som vi leide ut for en billig penge. Nå ville mannen at vi skulle begynne å selge hyttetomter. 

Det første hyttefeltet vi bygde ut var en nokså stor suksess. Vi fikk lån til å ordne infrastruktur og de byråkratiske prosessene gikk kort slik at vi kunne selge flere tomter med stort overskudd. Dette overskuddet ønsket mannen å bruke på å bygge ut flere felt + bygge hytter til utleie. Planen var å sikre oss en inntekt som vi kunne leve av som pensjonister ved å jobbe som hytteverter og gradvis trappe ned på arbeidet gjennom å leie inn folk etter hvert som vi ble eldre og ikke har overskudd til å jobbe så mye selv. Han hadde også en tanke om at barna våre kunne bli med som medeiere og få en bit av kaka dersom de ønsket. 

Kort fortalt så har mye gått galt i denne planen. Vi begynte å bygge ut store felt og måtte raskt ta flere lån. Denne utbyggingen ble dyrere enn forventet på grunn av forhold på tomtene og søknadsprosesser som dro ut på grunn av klager fra naboer. Samtidig krasjet boligmarkedet for hytter i området, da det har vært en overetablering i flere år i kommunen. De eneste tomtene som ble ferdige i tide var de tomtene som vi hadde tenkt å bruke på utleie, og siden lån og finansiering var i boks ble disse bygget raskt. 

Nå er status slik at vi sitter med mange utleiehytter og gjeld i timillionersklassen. Store deler av den gjelden skulle egentlig betales ned gjennom salg av ytterligere tomter, men her har alt egentlig stått stille, og noen av disse tomtene har egentlig vist seg å være ubrukelige eller mindre egnet til fritidshusformål. Vi leier ut hyttene, men dette går ikke i null en gang siden gjelden er så stor og alt av arbeid med renhold og administrasjon faller på oss. 

Som om ikke dette var nok, så har vi rotet det veldig til med eiendommen vår. For å få godkjent lånet vårt har vi måttet skille ut store deler av vår private tomt til firmaet vårt for å få nok likviditet til at banken hadde pant i lånet. Per nå er det ingen utsikter for at firmaet skal klare å betale ned gjelden, det går omtrent ikke i null en gang, da firmaet ikke har råd til alle utgifter til drift og mannen ender opp med å betale alt av småbeløp som bensin, mat til hyttefolk og lignende fra vår private økonomi. 

Den private økonomien går heller ikke kjempebra. Med kun min inntekt har vi hatt det betydelig strammere enn ellers, samtidig som vi bor i et aldrende hus som sårt trenger oppussing. Mannen jobber "døgnet rundt" med å være hyttevert og siden markedet er labert ser han seg nødt til å gå "above and beyond" for å tilfredsstille kundene. Vi tilbyr tjenester som vi egentlig ikke har tid eller kapasitet til å drive med bare for å få nok besøkende og så lenge vi ikke blir kvitt betydelige deler av gjelden er det ikke noe håp om å kunne drive denne virksomheten på en måte som lønner seg. Det er rett og slett ikke bærekraftig. 

Som 65-åring jobber jeg fortsatt fullt og må i tillegg hjelpe mannen med å drive firmaet. Vi har null mulighet til å ta ferie fra utleievirksomheten da vi må holde åpent hele året og ikke har mulighet til å leie inn folk. Jeg kjenner at jeg er utslitt av å holde på sånn og at dette ikke er der jeg vil være som nesten pensjonist. 

Vi har prøvd å skille ut noen av utleieenhetene for salg, men siden de er bygd for tett i forhold til det som er vanlig for fritidsboliger i dette området så er de umulig å få solgt til en pris som lønner seg. Det eneste fornuftige alternativet er å selge alt tilbake til banken, men da ryker hele tomta minus vårt hus, noe mannen ikke er interessert i. 

Hvis vi selger alt NÅ så sitter vi akkurat greit nok i det til at vi har råd til å kjøpe en bolig med standard for pensjonister (huset vi bor i nå er både nedslitt, dårlig isolert og har bratte trapper). Men vi må gjøre dette mens jeg fortsatt har en inntekt slik at vi ikke sitter igjen med store lån når vi blir pensjonister. Jeg elsker mannen min og livet vi har hatt sammen, men jeg føler at denne situasjonen er i ferd med å spise opp alle muligheter vi har. Barn og barnebarn bor et stykke unna og slik som vi lever nå har vi aldri tid til å besøke de eller være der for de. 

Jeg vurderer å gå fra mannen min, noe som egentlig er det siste jeg har lyst til og alt stritter imot. Men hva gjør jeg i dette rotet??

Anonymkode: 17bce...a26

[*nordby*]

Kan de små hyttetomtene omreguleres til færre og større tomter? Eller eventuelt rekkehytter? Har dere hørt med hytteutbyggere om de er interessert i å kjøpe tomtene? Her på Sjusjøen bygger Hedda hyttene så tett at de praktisk talt er hytterekker, med parkering imellom. Tomtene er på maks 300kvm. 

[Sheltay Retrac]

Selge hele greia og flytte nærmere familien?

[AnonymBruker]

13 minutter siden, *nordby* skrev:

Kan de små hyttetomtene omreguleres til færre og større tomter? Eller eventuelt rekkehytter? Har dere hørt med hytteutbyggere om de er interessert i å kjøpe tomtene? Her på Sjusjøen bygger Hedda hyttene så tett at de praktisk talt er hytterekker, med parkering imellom. Tomtene er på maks 300kvm. 

Dette kunne nok vært en mulighet, men det krever penger vi ikke har.  Området rundt hyttene er opparbeidet på en sånn måte at det må mye arbeid til for å få det til å bli «private» hytter. 

Å selge til en utbygger er en mulig løsning, og vi har hatt både meglere og potensielle kjøpere på befaring, problemet er bare at vi har såppas mye gjeld at det ikke hjelper å selge til under denne summen. Utleie av hyttene betjener nesten alt vi har av lån, forsvinner disse vil resten av firmaet nærme seg konkurs på kort tid. 

8 minutter siden, Sheltay Retrac skrev:

Selge hele greia og flytte nærmere familien?

Ja! Hadde mannen min gått med på dette ville jeg gjort det for to år siden. Han er så ødeleggende sta  Og jeg føler også at jeg har null å vinne på å gå fra han også. Ikke bare mister jeg min livspartner, men alt av penger og energi som er brukt på dette vil være til ingen nytte.

Anonymkode: 17bce...a26

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

 Ikke bare mister jeg min livspartner, men alt av penger og energi som er brukt på dette vil være til ingen nytte.

 

Anonymkode: 17bce...a26

Det er livspartneren din som vil være tapet her, resten er klassisk sunk cost fallacy.

Anonymkode: 446e8...557

[Juniper]

Så utrolig synd at du har havnet i denne situasjonen!

I etterpåklokskapens lys gikk det vel akkurat som man kunne vente seg. Mannen din har aldri hatt særlig suksess med prosjektene sine, hvorfor skulle dette være annerledes. 

Jeg regner med at du er temmelig drittlei nå, i tillegg til å være sliten. Tror du må innse at pengene alt er tapt. Gjeldsregisteret kommer. Renta stiger. Dere kommer trolig til å miste alt sammen, spørsmålet er når. Og hvor lang tid etterpå vil du ha for å legge deg opp penger før pensjonsalderen. 

Det er helt sykt at du som tjener bra skal leve på smuler for å finansiere galskapen hans. Hvor lenge har du tenkt å fortsette med det?

[AnonymBruker]

Sjekk om det er mulig å få inn utbyggere som vi ha tomtene eller om hyttene kan leies ut på åremål så derer slipper den daglige driften. Evt om kommunen har behov for å leie boliger dersom det ikke ligger så alt for langt unna alfarvei. Vi har hytte et sted der en utbygger drev i samme stil som dere, skulle bygge ut massivt for å tjene seg rik, men det gikk skeis av flere grunner. 12 år siden han bygde en mengde hytter og rorbuer, flere av dem er fremdeles ikke solgt. Noe ble leid ut til kommunen, noe på korttidsleie, noe på åremål, noe er solgt underveis og mye står tomt. De siste prosjekterte hyttene ble aldri bygd pga økonomi. Det er vanskelig å lese markedet og sette i gang mye prosjekter på en gang, det er bedre å gjøre ferdig ett steg før man vurderer om det er aktuelt å gå videre. Her har dere som andre før dere brent dere på stormansgalskap og feilberegning av markedet. Men egentlig syns jeg det er merkelig at du har gått med på å ta så store lån i usikre prosjekter når ingen av hans andre prosjekter gjennom et langt liv har hatt suksess. Mannen har nok ambiasjoner, men du har jo vært med å gjort det mulig, så du kan ikke bare skylde på ham heller. 

Anonymkode: 0f885...4ab

[A-hunter]

At gjelden ikke batales ned er neppe noe problem. Gjeld må betjenes (renter), men ikke nødvendigvis nedbetales (avdrag). Sikkerheten for gjelden ligger jo noenlunde der og blir rentene betalt raser ikke dette korthuset. Det er først når renten har forfalt og kreditor ser seg nødt til å realisere sikkerheten gapet mellom markedsverdi og belånt verdi kommer til syne. Det ender ofte med en katastrofe fordi kreditor ikke henter ut maksverdier, men nok til at resttapet er til å bære og presentere for styret/aksjonærene uten konsekvenser..

Det man ofte ser i slike caser er at den største innsatsen (her; deres arbeidskraft) går til å skape de minste pengene (fordi all omsetning er "bra og nødvendig") og at det ofte er ganske små grep som skal til. Begynn med å sette opp en kalkyle over selvkost, inntekt og overskudd for de ulike tjenestene. Se hva som lønner seg. Vurder prislista opp mot dette. Vil ikke kundene betale selvkost + margin for tjenesten er tjenesten for dårlig. Det er aldri kundens feil.

Få en vurdering av potensialet på bygningsmassen. Står uteleihyttene for tett for seksjonering/enkeltsalg kan det selges samlet som en konsept til en håpefull investor som ser på dette med nye øyne.

Det er lett å gå i sirkler når man ikke ser en ende. Husk at folk generelt har mer penger å forbruke enn noensinne. Målet er å få noen flere til å legge igjen litt mer hos dere. Dette går fint. Lag en plan, følg den, men driv bare med det som gir en margin. Når alt gir margin, dropp det med minst margin. Bruk de største ressursene på de største pengene.

 

[AnonymBruker]

Dette er jo enkelt.. 

Stand by your man, og støtt han i det han driver med.. "Until death do us part" betyr ikke "until he goes bankrupt" 
 

 

Anonymkode: e2991...4df

[AnonymBruker]

Synes du har vært god som har støttet han igjennom alle prosjektene, og også med ditt arbeid og lønn har muliggjort dette, men nå har han kjørt dere i fullstendig grøfta med en nesten håpløs situasjon og fremtid,så nå må du ta tak,  nå er det på tide med en ordentlig samtale der dere bare må redde det som reddes kan, så dere ikke blir sittende med masse arbeid og gjeld i pensjonisttilværelsen.Som du skriver, dere har muligheten fremdeles til en lettstelt bolig og også ønske om å se barn og barnebarn oftere. Du må rett å slett sette foten ned, si hva du ønsker, så får en håpe han innser realitetene og blir med deg på din plan. I verste scenario blir du syk - ufør, hvem skal da bære økonomien for dere og prosjektet? .. og da er muligens den lettstelte boligen borte... 

 

Anonymkode: 34f43...948

[Gjest WhisperingWind]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette kunne nok vært en mulighet, men det krever penger vi ikke har.  Området rundt hyttene er opparbeidet på en sånn måte at det må mye arbeid til for å få det til å bli «private» hytter. 

Å selge til en utbygger er en mulig løsning, og vi har hatt både meglere og potensielle kjøpere på befaring, problemet er bare at vi har såppas mye gjeld at det ikke hjelper å selge til under denne summen. Utleie av hyttene betjener nesten alt vi har av lån, forsvinner disse vil resten av firmaet nærme seg konkurs på kort tid. 

Ja! Hadde mannen min gått med på dette ville jeg gjort det for to år siden. Han er så ødeleggende sta  Og jeg føler også at jeg har null å vinne på å gå fra han også. Ikke bare mister jeg min livspartner, men alt av penger og energi som er brukt på dette vil være til ingen nytte.

Anonymkode: 17bce...a26

Sett ultimatum. Selg og flytt og null flere prosjekter.

Han nekter, du skiller deg og alt MÅ selges og du flytter.

Det er jo ikke noen annen løsning her.

[AnonymBruker]

Synes det virker som du tar dette med veldig stor ro, gitt omstendighetene. Jeg hadde nok vært ganske forbanna på en mann som har skuslet bort såpass mye grunnet overdrevne ambisjoner kombinert med dårlig forretningsevne. En ting er nå hans egen kapital, en annen er jo din arv.

Ser han i det hele tatt sin egen rolle i dette, eller legger han alt på utenforstående omstendigheter? Som i at dere har vært "uheldige"? Hans evne til selvinnsikt hadde nok vært ganske avgjørende mtp. om jeg hadde klart å fortsette i ekteskapet eller om jeg hadde gått.

Anonymkode: 3c094...269

[AnonymBruker]

19 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Han nekter, du skiller deg og alt MÅ selges og du flytter.

Selvfølgelig må ikke dette selges, antar det eies av firmaet. 
Han har ingenting med firmaets eiendeler å gjøre.. Fungerer ikke sånn. 
Hun har ikke krav på ei krone av firmaet.. 

Anonymkode: e2991...4df

[Gjest WhisperingWind]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig må ikke dette selges, antar det eies av firmaet. 
Han har ingenting med firmaets eiendeler å gjøre.. Fungerer ikke sånn. 
Hun har ikke krav på ei krone av firmaet.. 

Anonymkode: e2991...4df

Han har ikke noe annet valg enn å selge hus og eiendom. Han har ikke råd til å kjøpe henne ut. Og han har iallefall ikke råd til forsette hytteprosjektet alene.

Endret 9. juni 2019 av WhisperingWind

[Gjest MyzTeri]

Først av alt, fint at du har støttet han i hele ditt liv.

For det andre, for meg, som står på utsiden, ser jeg muligheter - men det krever kapital. Jeg tror det lureste du gjør nå er å finne en investor med tro på området og tro på tomten. Det finnes mange engasjerte og kloke hoder der oppe som klarer å skape bissniss av ingenting - så dette burde ikke være ett problem.

 

[AnonymBruker]

Ja det har alltid vært dårlige tider for drømmere.

Synd det er du som et helt liv har sørget for at mannen din har smør på brødskiva. Høres ikke ut som at han har teft for forretninger i det hele tatt.

Krev at dere kvitter dere med ALT nå. Før du er fullstendig konkurs. At mannen din ikke vil, kan du ikke tillegge vekt i det hele tatt. Han eier jo ikke fornuft! Krev at dere selger alt. Eller gå fra ham - da MÅ dere selge. Får magesår bare av å LESE om dette rotet.

Anonymkode: 67ef5...c6f

[AnonymBruker]

Huff drømmere altså... Store ambisjoner kombinert med lav gjennomføringsevne er en farlig kombo. Ispedd en fornuftig partner som finansierer gildet så blir det et parasittforhold.

Alle som leser det her, ikke gå i samme fella. Alle skal få prøve seg, men etter gjentakende fiasko må det settes ned foten.

En drømmer er gjerne sjarmerende og spennende, men hvis alt bare ender opp i tull forsvinner sjarmen etter noen år.

Anonymkode: 249e2...9d9

[AnonymBruker]

Takk for svar og innspill, dere. 

HI var skrevet i affekt, og jeg ser at jeg kan ha fremstilt min mann som en større ødeland enn det han faktisk er (eller var før vårt nåværende rot startet). Ikke alle hans prosjekter har gått like bra, men han har aldri startet opp noe som krevde å spille med høye odds tidligere. Han har alltid avviklet drift lenge før vi eller andre har tapt penger på prosjektene og han har stort sett hatt et ryddig forhold til økonomi i den forstand at vi har hatt fullstendig kontroll og oversikt over økonomi-delen av disse prosjektene og ikke har fått noen ubehagelige overraskelser. Med unntak av at den situasjonen vi er i nå. 

Når det gjelder vår nåværende eiendom så føler jeg at vi er kommet til veis ende der hver stein er snudd. Mannen min er selvsagt ikke enig, og håper hele tiden at noe vil snu, men jeg ser ikke på det som sannsynlig. 

Selskapet vårt (jeg står som medeier) har for mye lån til at driften vil gå i pluss og veien er enda lengre frem til der hvor driften vil "lønne seg" i forhold til det arbeidet som kreves hvis målet er at vi skal kunne leie inn litt arbeidskraft eller lønne oss selv over et minimum. 

I tillegg har vi nok vært veldig uheldige med tidspunktet for ferdigstillingen. I kommunen vår har det vært en helt massiv utbygging basert på sjø/hytteliv, noe som har gjort at etterspørselen for dette har dalt. Vår eiendom ligger litt utenfor kjerneområdet for denne utbyggingen og ensomt til i forhold til at vi skal kunne oppnå en effekt basert på de andre tilbudene som er bygd ut i nærheten og i etterpåklokskap har vi sett at vi bygde utleiehyttene for tett til at de kan selges separat. Hyttene har i tillegg en del fasiliteter som gjør at vi ikke kan konkurrere med vanlige campinghytter i pris. 

 

Hilsen TS

Anonymkode: 17bce...a26

[A-hunter]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

i etterpåklokskap har vi sett at vi bygde utleiehyttene for tett til at de kan selges separat.

Men da kan de vel selges som et 'sameie', i en eller annen form? Hyttene er åpenbart(?) lovlig satt opp, i det ligger ikke et premiss om at det er dere, og bare dere, som kan eie dette. Er de ikke salgbare enkeltvis er de likevel salgbare samlet som et andels- eller aksjeobjekt (i praksis selges da bruksretten til den enkelte hytta og eierandel i den felles eiendommen som disse hyttene er plassert på).

Jeg begriper ikke hvorfor dette ikke skulle være salgbart. Hvis markedet ikke vil betale markedsverdien (selvkost + margin) i leie er jo produktet for dårlig, det blir neppe bedre av å leie ut videre med tap. Hva, i så fall, skulle endre på dette?

[AnonymBruker]

1 time siden, A-hunter skrev:

Men da kan de vel selges som et 'sameie', i en eller annen form? Hyttene er åpenbart(?) lovlig satt opp, i det ligger ikke et premiss om at det er dere, og bare dere, som kan eie dette. Er de ikke salgbare enkeltvis er de likevel salgbare samlet som et andels- eller aksjeobjekt (i praksis selges da bruksretten til den enkelte hytta og eierandel i den felles eiendommen som disse hyttene er plassert på).

 Jeg begriper ikke hvorfor dette ikke skulle være salgbart. Hvis markedet ikke vil betale markedsverdien (selvkost + margin) i leie er jo produktet for dårlig, det blir neppe bedre av å leie ut videre med tap. Hva, i så fall, skulle endre på dette?

Det er jo selvsagt salgbart, men ikke i forhold til gjelden vi har på hele selskapet. 

Vi tok opp lån for å bygge ut infrastruktur til et hyttefelt (der de fleste tomtene dessverre er mindre egnet og har ligget ute til redusert pris i mange år), utbedring av kai, brygger og et gammelt sjøhus som brukes til utleielokale, bedre vei og en generell oppgradering og grøfting av landskapet rundt. Vi har regnet litt på hva vi må ha for hver hytte for å dekke opp alt dette og den summen er mye høyere enn hyttene er verdt ift. tilsvarende markedspris.

Dette er ikke på sør- og østlandet der hytter ved strandkanten automatisk havner i millionklassen. 

Et alternativ er jo selvsagt å selge hyttene for det de går for og beholde selskapet/resten av eiendommen slik at vi ikke mister alt, men da sitter vi fortsatt igjen med betydelig gjeld uten at vi har noen drift å tjene penger på. 

TS

Anonymkode: 17bce...a26