Vanskelig å bli fratatt foreldreansvar?

[AnonymBruker]

Etter samlivsbrudd med far til barnet for et par år siden, har det vært svært høy konflikt(ikke at det ikke var det før bruddet...). Far er sint og hevngjerrig for at jeg dro fra han og gjør alt han kan for å ødelegge for meg. Han bruker barnet i konflikten, noe som har resultert i at BV er innblandet og barnet nekter å være hos ham. Han bruker også sitt foreldreansvar til å ødelegge for meg, noe som selvsagt går utover barnet... Han er vanskelig/umulig det kommer til underskrifter på ting han må samtykke til. Utstedelse av pass, skolebytte etter at jeg og barnet flyttet, psykisk helsehjelp til barnet som sliter med angst... Jeg holder på å bli gal av frustrasjon! Han hindrer og trenerer alt, fordi han vil gjøre meg sint, men den eneste det går utover er barnet! Er det mulig at han kan bli fratatt foreldreansvar når han misbruker det? Han har heller ikke råd til å betale bidrag og nekter å bidra med noe penger til barnets fritidsinteresser, bursdagsfeiringer med klassen eller det siste: barnet trenger briller, som han heller ikke vil være med å betale for....

Anonymkode: c22d6...bca

[AnonymBruker]

Det er ekstremt vanskelig å få noen fratatt foreldreansvaret. 

Du kan få pass til barnet selv om far nekter, det tar bare litt lenger tid. Du drar og bestiller pass som normalt, far får brev i posten med oppfordring om å skrive under eller ta det til retten innen en viss tid. Og han må ha en reell grunn til at barnet ikke skal få pass. Det må være feks at du har mye familie i utlandet, få ting som holder dere igjen her som gjør at han er redd for at du tar med barnet og flytter til utlandet. Det skal ekstremt mye til. Tar han det ikke til retten, eller retten ikke finner det som god nok grunn får barnet pass. Barnet kan og få pass som bare gjelder en reise feks. Merk, dette gjelder for både far og mor. Har du passet til barnet men nekter å levere det ut til far under fars samvær kan du få pålegg om å gjøre det, eventuelt at barnet får utstedt et nytt midlertidig et. 

Skolebytte trenger du ikke hans underskrift av for å gjøre, så lenge du er bostedsforelder. Er det innenfor offentlig skole kan du bytte skole omtrent så mye du føler for. Er det å ta ut av offentlig skole og på en privatskole så er det faktisk dessverre også mulig for bostedsforelderen. 

I forhold til bup og sånne ting så trengs det bare at en av foreldrene med foreldreansvar godtar det. Det trenger ikke engang å være den med bosted, om samværsforelderen mener at barnet bør henvises til bup så skal det skje, det blir kjapt et lite logistikkproblem om bostedsforelderen ikke er med på det selvfølgelig. 

Så midt råd til deg. Forhold deg saklig overfor far. Ikke la deg irritere, be om underskrifter der du trenger det. Og informer og skolebytter/legebytter og diverse sånn. Ellers tar du av deg ting selv. Be the bigger person

Anonymkode: def79...70b

[AnonymBruker]

Og ja. Det er ikke lett med så store samarbeidsproblemer, og da prøve å heve seg over det å gjøre det beste for ungen/e

Anonymkode: def79...70b

[AnonymBruker]

Hev deg over det, ikke la han gjøre deg sint. Vær åpen og ærlig til instansene som du må innom (pass, bup, skole, bv) om at konfliktnivået er høyt, far ikke vil samarbeide, skrive under. MEN husk alltid å være den "voksne", ikke drittslenging (den helvettes pappaen som gjør alt for å ødelegge og lang tirade om hvor jævlig han er.) bare si at dessverre så sliter vi med å samarbeide, far ønsker per dags dato ikke å samarbeide men du må gjøre det som er til barnets beste og ber derfor om at det gjøres på denne måten. Han taper på at du forholder deg rolig, lytter til barnet, og jobber for barnets ve og vel. 

Anonymkode: b4a28...ae1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hev deg over det, ikke la han gjøre deg sint. Vær åpen og ærlig til instansene som du må innom (pass, bup, skole, bv) om at konfliktnivået er høyt, far ikke vil samarbeide, skrive under. MEN husk alltid å være den "voksne", ikke drittslenging (den helvettes pappaen som gjør alt for å ødelegge og lang tirade om hvor jævlig han er.) bare si at dessverre så sliter vi med å samarbeide, far ønsker per dags dato ikke å samarbeide men du må gjøre det som er til barnets beste og ber derfor om at det gjøres på denne måten. Han taper på at du forholder deg rolig, lytter til barnet, og jobber for barnets ve og vel. 

Anonymkode: b4a28...ae1

Glemte å skrive at jeg har vært gjennom drt samme selv. Tok en stund før jeg klarte å forholde meg rolig, men alt gikk mye bedre når jeg la irritasjon bakerst i prioriteringsrekken og fokuserte kun på det positive og på barna mine. Og alt løste seg, selv uten fars underskrifter, far i mitt tilfelle ble innkalt på samarbeidsmøte med skolen hvor han også fikk i klartekst beskjed om at her måtte han trø til for barnets beste. Hvor skolen informerte han om at barnet ytret på skolen at han ikke ønsket samvær med far fordi han var så sint å ufin og nektet å snakke med meg, og snakket stygt om meg, mens hjemme hos meg ble det alltid snakket positivt om pappa, men samtidig møtt med forståelse om barnet ikke ønsket å være hos far. Ppt ga han også i samme møte i klartekst beskjed om at å være ufin, snakke ufint om mor og mors familie, eller nekte å bidra til noe overhodet ikke hjalp barnet, men skadet det. Han valgte dessverre den lette løsningen. Han trakk seg unna. Men vi er alltid åpen for at han skal få komme tilbake å være far. Alt av referater fra møter ol. I skole, bup osv blir sendt til far også for å gi han muligheten til å være oppdatert og informert. 

Anonymkode: b4a28...ae1

[AnonymBruker]

Barnebidrag kan du gå igjennom NAV, briller kan du søke om at far dekker deler av det, igjennom NAV. Var ihvertfall slik før. 

Hold deg saklig med han. Ta alt skriftlig, ta vare på alle meldinger, lag deg notater. Ha noen å snakke med, slik at når du blir frustrert så tar du ikke det utover han. Å frata noen foreldreansvaret skal ekstremt mye til. Kan tenke meg du må igjennom retten først hvis han ikke skriver under selv. 

Hvordan er han som far med barnet utenom konflikten? Er det noen du eventuelt kan gjøre for å roe han ned? Eventuelt rådføre deg med en annen, eks familievernkontoret. 

Jeg har vært igjennom det samme  bare med mannen min sin eks (de hadde felles barn). Det er grusomt at foreldre kan oppføre seg slik. Håper virkelig det ordner seg for deg og barnet. 

Anonymkode: f4909...fbc

[AnonymBruker]

Det går ikke.

Min eks holdt meg fanget i to dager og voldtok meg jevnlig uten at det har noe å si på foreldreansvaret. Jeg har ptsd og er tvunget til å samarbeide med han som ga meg det.

Alt det økonomiske tar du igjennom NAV. Alt annet ordner seg selv om det tar lenger tid. Min erfaring er at når jeg sluttet å la meg frustrere og provosere over eksen når han fant på spikk, så ble det mindre og mindre av det. Det er visst ikke like motiverende å ødelegge for meg når jeg ignorerer forsøkene hans. Jeg bare gjør ting på den tungvinte måten. Så jeg får det som jeg vil uansett hva han gjør. 

Anonymkode: 19927...11f

[AnonymBruker]

Jeg gikk til sak og fikk foreldreansvar alene. 

Heldigvis for meg fremsto far like komplett umulig å samarbeide med, paranoid og urimelig overfor domstolen som han gjorde overfor meg. 

Men det skal mye til. Du trenger gode beviser for at han ikke evner på noen måte å handle i barnets beste interesse, og at han viser en solid dose forakt ogsåoverfor retten. 

Anonymkode: 1e7b2...612

[Iia]

Hei. Dette er advokatmat. Argumenter for å frata far foreldreansvaret er om han skaper vansker som går ut over barnet, f eks ved å nekte pass så barnet ikke får reist på ferie, nekte å samtykke til at barnet får helsehjelp så barnet lider under dette etc. I en rettssak om foreldreansvar vil jo også fars argumenter høres, så klart. Det skal ganske mye til for å frata noen foreldreansvaret. Foreldre til barn som er plassert i fosterhjem, har som eksempel som regel foreldreansvaret fortsatt. Men går det ut over barnet i tilstrekkelig grad, kan en forelder miste foreldreansvaret. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det går ikke.

Min eks holdt meg fanget i to dager og voldtok meg jevnlig uten at det har noe å si på foreldreansvaret. Jeg har ptsd og er tvunget til å samarbeide med han som ga meg det.

Alt det økonomiske tar du igjennom NAV. Alt annet ordner seg selv om det tar lenger tid. Min erfaring er at når jeg sluttet å la meg frustrere og provosere over eksen når han fant på spikk, så ble det mindre og mindre av det. Det er visst ikke like motiverende å ødelegge for meg når jeg ignorerer forsøkene hans. Jeg bare gjør ting på den tungvinte måten. Så jeg får det som jeg vil uansett hva han gjør. 

Anonymkode: 19927...11f

Dette var ille å høre! I dette tilfellet ville jeg trodd at far kunne miste foreldreansvaret fordi det å samarbeide med ham trolig blir så vanskelig for deg, at du naturlig nok fungerer dårligere som mor når du må samarbeide med ham - noe som i neste omgang går ut over barnet. Dårlig formulert, men jeg håper du forstår hva jeg mener. Føler med deg.

Anonymkode: 47884...8b5