Vennskapet henger i en tynn tråd, what to do?

[AnonymBruker]

Hei. Trenger råd om hvordan jeg skal oppføre meg ovenfor en venninne. Pga flere faktorer vurderer jeg faktisk å kutte henne ut, jeg vet bare ikke hvordan. Jeg er ganske rådvill. Det sitter langt inne å skrive et “innlegg” som dette, har aldri gjort det før. Vi har vært venninner siden vi var 13 år og begynte i samme klasse på ungdomsskolen. Vi var bestevenner i noen år, og så har vi sklidd litt ifra hverandre i mine øyne.
vi er nå i slutten av 20-årene, og venninnen min har vært kjæreste med samboeren sin i ca 7 år. De begynte å få utfordringer i forholdet etter 3 år, og venninnen min kalte dette for en “3 års krise”, sikkert for å bagatellisere mistrivselen hun begynte å kjenne på. Hun flyttet til hans hjemby ganske raskt etter at de traff hverandre, så hele hennes familie er på en annen side av landet. Jeg vet at hun har vært mye ensom, og har ikke like lett for å gå ut av komfortsonen for å feks. skaffe nye venner, og evt gjenoppta vennskap som hun har hatt i hjembyen sin.
Jeg og venninnen min traff hverandre og catchet opp for noen uker siden, og 3 års krisen er visst blitt til 7 års krisen. Vi har selvsagt hatt kontakt noenlunde jevnlig, og har ofte henvendt oss til hverandre med små og store problemer og utfordringer. selv om kontakten har sklidd ut, så har vi pleid å være nære venninner, med noen “kjøle”-perioder, av både små og store grunner. De store grunnene handler basically om at jeg er fed up og har fått veldig nokk av henne, og har sett henne i et nytt lys ila de siste årene.  
hun og samboeren er et kapittel for seg selv, og jeg skal prøve å korte det ned, selv om det er vanskelig.
Venninnen min har lett for å ta på seg offerrollen, og mener at samboeren er roten til problemene deres. Hun har snakket enormt nedlatende både om og til samboeren sin, og jeg kan etterhvert ikke begripe hvorfor hun (og evt. han?) tviholder på forholdet. Kommunikasjonen mellom de to er hva jeg vil anse som over gjennomsnittet negativt ladet. Jeg har konfrontert henne om dette noen ganger -spesielt ila de siste årene, og har prøvd etter beste mening å gi henne litt Tough Love. Spesielt fordi hun sier så mye stygt om kjæresten sin. Jeg tenker til og med at det er feigt av henne å fortsette å være sammen med han, fordi primær-grunnen til at hun fortsetter å være sammen med han omhandler økonomi, og hun har aldri stått på sine egne bein. Hun har selv fortalt meg dette nylig: at hun alltid har vært “avhengig” av en mann som forsørger, og at hun verken har lyst eller guts til å stå på egne bein.
Venninnen min er i tillegg veldig usikker på seg selv, og veldig opptatt av hva andre tenker om henne, og ikke minst hvordan hun tar seg ut. Dette merkes i godt i måten hun snakker på, oppfører seg på, og hvorvidt dagen hennes omtrent blir ødelagt dersom hun får en kvise midt i pannen når hun skal pynte seg… for å nevne NOE. Nevnte jeg at vi er i slutten av 20 årene? Alvorlig talt.
Jenta ser faktisk ut som en modell, men med selvtilliten til en 14 åring. Å sosialisere med henne har blitt en negativ energi, og hun lever i en enormt kunstig og meget egosentrisk boble.
Selvbildet, og selvtilliten hennes, samt. forholdet hennes, er temaer som dominerer hver gang vi møtes. Og det overkjører for eventuelle positive gevinster med et vennskap. Jeg er så drittlei av å leke hobbypsykolog.
Jeg skulle så gjerne våget å vært direkte og konfrontert henne om dette, evt bare latt vennskapet "fade ut" men hun sier selv at jeg er en av de få venninnene (kanskje den eneste) hun har. Det tærer litt på samvittigheten når hun drar det kortet (for det gjør hun)
Jeg har prøvd å fade henne sakte men sikkert ut i ca. et år nå, men Jenta tar ikke et hint og fortsetter å spør om å treffes de gangene hun kommer hjem på besøk. Og når hun vil treffes, så vil hun helst at noen (Meg) skal ordne en fest, eller feks kjøre henne til kjøpesenter/rundt omkring så hun kan svi av stipendet sitt på X antall sminkekoster, parfymer og U name it.
Og det er hun jævla flink til å gjøre, mens hun skylder på kjæresten når hun forteller meg at de to har økonomiske problemer… Nuff said.
Hele vennskapet henger i en tynn tråd, hvor jeg til syvende og sist ikke ønsker å treffe henne lenger, for å være ærlig. Ikke før hun evt. får hodet litt ut av ræva, og gjør en jobb med seg selv. 
Syns det er ekstremt ubehagelig å tenke på en evt. konfrontasjon og si at nok er nok, og vet godt at det er stygt å ghoste.  
Har dere noen tips, evt. egne erfaringer på området? Er ganske rådvill...

Anonymkode: 1e5e2...5f3

[AnonymBruker]

Helt annen problemstilling jeg hadde med min venninne, bortsett fra at hun var like egosentrisk, om enn på helt annen måte. 

Jeg tok det direkte opp med henne og la ingenting mellom. Sa det akkurat slik jeg følte angående det som plaget meg (og andre). Hun ble ikke uventet ufattelig fornærmet, og kom med usaklige anklager tilbake, og skjelte meg ut for å være en dårlig venn. 

Jeg regnet etter denne samtalen vennskapet for over, men utrolig nok viste det seg at hun gikk i seg selv og oppsøkte psykolog (riktig nok etter at andre hadde bekreftet at de også hadde problemer med disse sidene hennes). 

Jeg hadde ikke angret på den samtalen uansett om hun hadde valgt å leve i fornektelse, og vennskapet hadde gått tapt. Nok var nok, og noen må våge å si ifra når noen er på en kurs som er ødeleggende både for personen og andre. 

Hun har takket meg for at jeg var så ærlig senere. 

Anonymkode: 27cfb...e88

[AnonymBruker]

For å komme fra en mannsperspektiv. Jeg hadde bare sagt til henne at du ikke gidder å være venn med henne før hun har kvittet seg med samboeren eller ordnet opp i dette iallfall, slik at dette ikke blir tema hver eneste gang. Å gjøre det klart at det ikke er koselig at man skal snakke om negative ting hver eneste gang man møtes.

Og hvis samboeren er så "dårlig", selv om det virker som heller venninna di er det, så får hun finne seg noen andre - og da mener jeg ikke forhold, men finne menn som vil kaste penger etter henne og det burde ikke være vanskelig å få til. At hun er såpass vakker, gir mange urettferdige fordeler i samfunnet, selv om hun tydeligvis ikke forstår det, så siden hun er "hot", så kan hun bare begynne å finne menn som kommer til å kaste penger etter henne, for det vil ikke være vanskelig for henne å finne menn i det hele tatt og hun trenger ikke gjøre noe seksuelt med dem heller. 

Så slipper hun disse problemene med dårlig økonomi og krangling med samboeren som preger hele samtaleevne. Selv er jeg ganske provosert når slike "hotte" folk bare syter og lager drama ut av ingenting. De forstår ikke hvor heldige de er og er bare selvsentrert. Men det er også til dels vår skyld, da vi "vanlige" folk tilber disse "hotte" menneskene både på individ- og samfunnsnivå, og nærer deres selvsentrerte bilde og er villige til å finne seg i masse tull, bare for å få lov til å være i "nærheten" av disse, fremfor å jekke disse kraftig ned. 

Anonymkode: 07592...ccb

[Gjest Blondie65]

Kan du ikke tredjepersonifisere dette da?

Neste gang dere møtes så sier du at du trenger råd fra henne som venninne. Si at du har en kompis som hver gang dere møtes bare forteller negative ting om damen, forventer å bli underholdt sosialt og som om ikke det er nok så skal han kjøres både hit og dit. Hva mener hun man skal gjøre med slike ensidige forhold?

Hvis du er heldig får du akkurat det rådet du selv trenger og da må du jo tilstå at den du snakker om er henne. 

Du kan jo også si at du er veldig veldig veldig glad i henne, men at den krevende golddiggeren hun har valgt å bli orker du ikke. Det er fullt mulig for henne å ta tak i sitt eget liv og bli voksen, men du gidder ikke å være venn med en fjortiss. 

OG: De som drar sympatikort og krokodilletårer ber om å bli faset ut. Ingen gidder det - ingen!

[AnonymBruker]

Tenker at ting ikke er slik de ser ut som i forholdet mellom venninna du og mannen. Det er nok alvorligere enn du tror. Forholdet vil nok ryke ,,,og hun trenger en venn, til tross for at hun er pen.Virker som om selvtilliten hennes er påvirket av forholdet.  

Anonymkode: cd8b0...208

[madahl42]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at ting ikke er slik de ser ut som i forholdet mellom venninna du og mannen. Det er nok alvorligere enn du tror. Forholdet vil nok ryke ,,,og hun trenger en venn, til tross for at hun er pen.Virker som om selvtilliten hennes er påvirket av forholdet.  

Anonymkode: cd8b0...208

Sant nokk. Hun har fortalt meg mye om forholdet hennes ila alle årene, og delt mye av hvordan hun tenker.
Og jeg føler dessverre at jeg er tom for råd, og det er vanskelig å ha noen konstruktive samtaler med henne, spesielt da hun ikke ser til å ta til seg feks. konstruktiv kritikk, for å evt. endre på situasjonen sin selv.
Jeg har som sagt prøvd å snakke med henne om situasjonen hennes flere ganger, med liten effekt.
Og det er sikkert mye mer alvorlig enn hva jeg tror og tenker, som du sier, både vedrørende selvtilliten og forholdet hennes. 
Enig i at hun trenger en venn, men jeg klarer ikke å være det i tillegg til å være hobbypsykolog nå lengre.
 

[madahl42]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt annen problemstilling jeg hadde med min venninne, bortsett fra at hun var like egosentrisk, om enn på helt annen måte. 

Jeg tok det direkte opp med henne og la ingenting mellom. Sa det akkurat slik jeg følte angående det som plaget meg (og andre). Hun ble ikke uventet ufattelig fornærmet, og kom med usaklige anklager tilbake, og skjelte meg ut for å være en dårlig venn. 

Jeg regnet etter denne samtalen vennskapet for over, men utrolig nok viste det seg at hun gikk i seg selv og oppsøkte psykolog (riktig nok etter at andre hadde bekreftet at de også hadde problemer med disse sidene hennes). 

Jeg hadde ikke angret på den samtalen uansett om hun hadde valgt å leve i fornektelse, og vennskapet hadde gått tapt. Nok var nok, og noen må våge å si ifra når noen er på en kurs som er ødeleggende både for personen og andre. 

Hun har takket meg for at jeg var så ærlig senere. 

Anonymkode: 27cfb...e88

Tøft av deg å tørre å ta det opp!  Og så bra at hun tok det til seg, selv om hun var kvass tilbake. Og kjempegodt å høre at hun har gjort en jobb med seg selv! Kanskje det finnes håp da. Føler også at noen må våge å si ifra og være helt ærlig, som du sier. 
Tok det lang tid før dere klarte å være venninner igjen? Jeg er redd for å bli for kvass dersom jeg først setter i gang med en konfrontasjon, og at det også vil bidra til å forsøple vennskapet. Jeg er jo gla i henne, og jeg vil ikke såre henne. Samtidig som hun har godt av å høre sannheten som den er fra mitt ståsted..

[madahl42]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

For å komme fra en mannsperspektiv. Jeg hadde bare sagt til henne at du ikke gidder å være venn med henne før hun har kvittet seg med samboeren eller ordnet opp i dette iallfall, slik at dette ikke blir tema hver eneste gang. Å gjøre det klart at det ikke er koselig at man skal snakke om negative ting hver eneste gang man møtes.

Og hvis samboeren er så "dårlig", selv om det virker som heller venninna di er det, så får hun finne seg noen andre - og da mener jeg ikke forhold, men finne menn som vil kaste penger etter henne og det burde ikke være vanskelig å få til. At hun er såpass vakker, gir mange urettferdige fordeler i samfunnet, selv om hun tydeligvis ikke forstår det, så siden hun er "hot", så kan hun bare begynne å finne menn som kommer til å kaste penger etter henne, for det vil ikke være vanskelig for henne å finne menn i det hele tatt og hun trenger ikke gjøre noe seksuelt med dem heller. 

Så slipper hun disse problemene med dårlig økonomi og krangling med samboeren som preger hele samtaleevne. Selv er jeg ganske provosert når slike "hotte" folk bare syter og lager drama ut av ingenting. De forstår ikke hvor heldige de er og er bare selvsentrert. Men det er også til dels vår skyld, da vi "vanlige" folk tilber disse "hotte" menneskene både på individ- og samfunnsnivå, og nærer deres selvsentrerte bilde og er villige til å finne seg i masse tull, bare for å få lov til å være i "nærheten" av disse, fremfor å jekke disse kraftig ned. 

Anonymkode: 07592...ccb

Haha, intressante og gode poenger! Og så enig i dette med urettferdige fordeler som pene mennesker har. 
Hun ser "desverre" ikke hvor flott hun er selv. Eller kanskje hun ser det, men hun trenger konstant bekreftelse fra andre.
Hvem vet. Som sagt så har hun selvtilliten og mentaliteten til en usikker 14 åring om dette temaet.
Hverken det ene eller andre er bra i mine øyne. 
Jeg ender sikkert opp med å konfrontere henne på et vis, og er "redd" for at jeg heller vil oppfordre henne til å stå på egne bein og ta ansvar for livet sitt, fremfor å avhenge av at en mann skal komme dalende fra himmelen og kaste pengeseddler på henne  

[AnonymBruker]

10 timer siden, madahl42 skrev:

Sant nokk. Hun har fortalt meg mye om forholdet hennes ila alle årene, og delt mye av hvordan hun tenker.
Og jeg føler dessverre at jeg er tom for råd, og det er vanskelig å ha noen konstruktive samtaler med henne, spesielt da hun ikke ser til å ta til seg feks. konstruktiv kritikk, for å evt. endre på situasjonen sin selv.
Jeg har som sagt prøvd å snakke med henne om situasjonen hennes flere ganger, med liten effekt.
Og det er sikkert mye mer alvorlig enn hva jeg tror og tenker, som du sier, både vedrørende selvtilliten og forholdet hennes. 
Enig i at hun trenger en venn, men jeg klarer ikke å være det i tillegg til å være hobbypsykolog nå lengre.
 

Det eneste rådet som finnes her er at hun må skjerpe seg og eventuelt avslutte med typen sin.

Anonymkode: 5f307...29b