Vennskap byggd på den andre parten sine problemer..

[AnonymBruker]

Hei, nesten alle vennskapene jeg har føles som om de er byggd på problemene til den andre og deres mentale helse.. Vi snakker nesten aldri om noe annet og det blir veldig slitsomt... Når jeg forteller dem at det kanskje er lurt til å enten gå til psykolog eller å gå tilbake til psykolog sier de bare at de ikke trenger det fordi de har meg, men jeg tror ikke de skjønner at jeg får veldig vondt av å høre på alt de sier... Og det trenger ikke bare å være det at de snakker om selvskadingen sin eller om at de har lyst til å dø, men også ting som tenårings dramaet de har stresser meg utrolig mye fordi jeg vet ikke hva konsekvensene av det vil være... Jeg vet ikke når noe blir for mye for dem... Men jeg er jo veldig glad i de, det er ikke det... Jeg er bare så sliten og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Noen ganger tenker jeg at det hadde vert bedre for meg å ikke være venn med de, men jeg vill ikke at de skal prøve å ta livet sitt igjen fordi da er det min feil og jeg føler allerede på nokk skyld fordi jeg ikke gjør nokk. Jeg kan ikke hjelpe de og de blir ikke bedre og jeg blir bare ubrukelig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... 

Anonymkode: afd42...c0d

[AnonymBruker]

Prøv å skifte tema og snakk om hyggelige ting istedenfor? 

Anonymkode: f13e3...a80

[AnonymBruker]

Du må lære deg å sette tydelige grenser og evt kutte de ut om det blir for ille. Du har ikke ansvar for deres helse og om noe skjer er det ikke din feil. Evt informer nærmeste familie om selvmordstanker før du kutter de ut. 

Anonymkode: 49667...089