AnonymBruker Skrevet 7. juni 2019 #1 Skrevet 7. juni 2019 Vi er kollegaer, han begynte på vår arbeidsplass for to år siden. Vi fikk fort en god tone, og fordi han da hadde et vanskelig forhold ble det etterhvert til at vi snakket en del om det. Noe jeg respekterte ham for, var at han aldri snakket negativt om samboeren. Utfordringene i forholdet var at det var mest at de var ulike og at hun hadde flere barn han ikke helt følte han var en god nok bonusfar for. Han følte seg utilstrekkelig fordi et av barna har mange utfordringer og at han følte at han ikke strakk til ovenfor de andre barna. Jeg hilste på samboeren hans og vi pratet lett sammen på et par tilsetninger på jobb der partnere var med. Jeg er singel og har vært det i fire år. Jeg liker henne og så det til kollegaen min. Det har ikke ett sekund vært i mine tanker at vi er mer enn venner. I fjor fant vi ut at vi har felles interesser for en gren innen friluftsliv, og han og jeg dro på en del turer. Samboeren hans var også med et par ganger, og hun aksepterte fullt ut at han og jeg dro alene eller med et par andre noen ganger. Det var ikke antydning til noen flørt eller noesomhelst i den retning. Så tok forholdet deres slutt sent i fjor høst, men vi snakket ikke mye om det. Han var lei seg, men sa at de var blitt enige, og han tok med seg barnet hennes som har ulike diagnoser på turer, og hadde han på overnatting. Barnet har ikke kontakt med biologisk far og er knyttet til kollegaen min. Jeg syns det var flott at de hadde så godt samarbeid med dette barnet, og det har de fremdeles. Han er med barnet ihvertfall fire, fem dager i måneden. Nå har han spurt om vi kan ta med dette barnet på en aktivitet til neste helg, og jeg svarte at det må nesten moren godkjenne. Så fikk jeg melding fra henne om at det var noe hun satte stor pris på. Men så skrev hun en melding til hvor hun skrev at hun trodde at han hadde fått følelser for meg og at hun ikke trodde jeg var klar over det. At hun ikke hadde noen negative følelser om det da hun syns jeg virket som en god og snill person! Jeg svarte at nei, det var jeg virkelig ikke klar over og at jeg betraktet han som en god venn, og at jeg ikke hadde følt annet enn godt vennskap med ham. Men jeg er nå veldig usikker. Et par av kollegaene våre har også fleipet og tullet litt ang oss. Grunnen er at han ofte er noe beskyttende ovenfor meg, og har vært litt spiss om noen av de mannlige kollegaene har tøyset/flørtet med meg. Jeg overser sånt, er ikke den flørtende typen i det hele tatt, og har trodd han har reagert litt fordi han vet at jeg er mer den litt tilbakeholdne typen. Det jeg har reagert litt på er at om jeg snakker om bøker, filmer og annet jeg har vist engasjement i, så har han hver gang lest om det og satt seg inn i det, og vi har hatt samtaler om det også. Jeg er 52, han er 34. Hans eks er 8 år eldre enn ham, så mulig han liker litt eldre da. Men han har også ofte sagt at han syns jeg virker mye yngre enn jeg er. Mest fordi jeg er aktiv og har et åpent sinn. Jeg er heller ikke særlig damete, mer sporty. Jeg liker ham åpenbart veldig godt, men er usikker på om jeg skal si noe om dette til ham. Han har også to barn han har hver ferie da moren til barna bor i utlandet med dem. De samarbeider også godt, og denne mannen har veldig mange gode kvaliteter. Men jeg er nå veldig i tvil om hva dette vil føre til. Hadde han vært på min alder så ville jeg nok tenkt annerledes på ham. Han fikk barn med eksen da han bare var 18 og 20, og han var sammen med siste fra han var 26. Første forhold tok slutt fordi hun ikke trivdes i Norge, og han ville ikke flytte pga usikkerhet pga jobb og fordi han vil bo her. Han er norsk. Hva tenker dere om dette? Jeg blir litt stressa nå. Anonymkode: 550fe...e2f
Million Skrevet 7. juni 2019 #2 Skrevet 7. juni 2019 Hva er du stresset over? Så lenge han ikke har sagt noe til deg eller prøvd å flørte med deg, er det jo ikke sikkert det er noe sannhet i eks-samboerens mistanker. Hun vet jo ikke det helt sikkert, hun heller? Eller skrev hun at han hadde SAGT det og innrømmet det? Eller var det bare hva hun trodde? Ser virkelig ingen grunn til at du skal være stresset nå. Det er vel bare å være seg selv, fortsette som før, og ikke tenke for mye. Dere er jo gode venner. Hva er det å bli stresset over om han evt føler noe, men ikke agerer etter følelsene, men oppfører seg som en uklanderlig venn? 3
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2019 #3 Skrevet 7. juni 2019 9 minutter siden, Million skrev: Hva er du stresset over? Så lenge han ikke har sagt noe til deg eller prøvd å flørte med deg, er det jo ikke sikkert det er noe sannhet i eks-samboerens mistanker. Hun vet jo ikke det helt sikkert, hun heller? Eller skrev hun at han hadde SAGT det og innrømmet det? Eller var det bare hva hun trodde? Ser virkelig ingen grunn til at du skal være stresset nå. Det er vel bare å være seg selv, fortsette som før, og ikke tenke for mye. Dere er jo gode venner. Hva er det å bli stresset over om han evt føler noe, men ikke agerer etter følelsene, men oppfører seg som en uklanderlig venn? Takk for svar! Jeg har hørt utallige ganger at jeg ikke eier selvinnsikt når det gjelder menn. Kanskje det er noe jeg burde sett? Du har jo rett. Det må få være opp til ham om han eventuellt vil si noe om det er noe. Men håper at du skjønner litt hvorfor jeg blir litt stresset her? 🙂 Skal ikke gjøre annet enn hva jeg har gjort tidligere da, og være meg selv. Eksen sa ikke at han hadde sagt noe nei. Syns bare det var litt rart at hun skrev det. Jeg får bare oppføre meg som normalt, og prøve å ikke følge ham med argusøyne nå. Han oppfører seg uklanderlig ja 🙂 Anonymkode: 550fe...e2f
Million Skrevet 7. juni 2019 #4 Skrevet 7. juni 2019 Men er du litt stresset over dette fordi du egentlig håper på noe mer, at han skal gjøre et fremstøt mot deg? Har du følelser for han innerst inne? Da kan jeg jo skjønne at du føler deg litt stresset. Men føler du ingen varme følelser for han, er det jo ingenting å bli stresset over. 2
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2019 #5 Skrevet 7. juni 2019 Akkurat nå, Million skrev: Men er du litt stresset over dette fordi du egentlig håper på noe mer, at han skal gjøre et fremstøt mot deg? Har du følelser for han innerst inne? Da kan jeg jo skjønne at du føler deg litt stresset. Men føler du ingen varme følelser for han, er det jo ingenting å bli stresset over. Jeg er ikke klar for at han gjør noen fremstøt nei. Jeg ville tenkt annerledes om han var eldre. Han er en veldig fin og ansvarsfull mann, og jeg setter stor pris på ham. Nei, jeg får bare overse og overhøre andre, og tenke at vi har et veldig fint vennskap. Håper det dukker opp ei fager hulder på vår neste tur han faller for ☺️ Anonymkode: 550fe...e2f 2
Million Skrevet 7. juni 2019 #6 Skrevet 7. juni 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er ikke klar for at han gjør noen fremstøt nei. Jeg ville tenkt annerledes om han var eldre. Han er en veldig fin og ansvarsfull mann, og jeg setter stor pris på ham. Nei, jeg får bare overse og overhøre andre, og tenke at vi har et veldig fint vennskap. Håper det dukker opp ei fager hulder på vår neste tur han faller for ☺️ Anonymkode: 550fe...e2f Da er mitt tips at du ved en passende anledning, fletter inn temaet vennskap i samtalen, og så roser du det gode vennskapet deres godt. Smil og gi uttrykk for at du "er så glad fordi du og jeg bare er gode venner, det er så fint at mann og kvinne kan være venner". Noe sånt. Så skjønner han tegningen, uten at noe er hentydet eller sagt og ingen klein stemning oppstår. 2
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2019 #7 Skrevet 7. juni 2019 umulig å kunne si noe som helst. Men det er da kjekt du får inside information fra hans tidligere samboer. Så du har fått et fortrinn, spørsmål er hva du selv ønsker. Til det bør du være voksen til å sette standpunkt selv. Hvis han ikke har ymtet noe, og du selv ikke merker du er forelsket, ja, hva skal jeg mene? hvis du vil ha mann så er det jo igrunn bare du som kan vite det. Anonymkode: 26f31...4ea 1
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2019 #8 Skrevet 7. juni 2019 3 minutter siden, Million skrev: Da er mitt tips at du ved en passende anledning, fletter inn temaet vennskap i samtalen, og så roser du det gode vennskapet deres godt. Smil og gi uttrykk for at du "er så glad fordi du og jeg bare er gode venner, det er så fint at mann og kvinne kan være venner". Noe sånt. Så skjønner han tegningen, uten at noe er hentydet eller sagt og ingen klein stemning oppstår. Ja, det var en god idé! Det skal jeg gjøre. Anonymkode: 550fe...e2f
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2019 #9 Skrevet 7. juni 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: umulig å kunne si noe som helst. Men det er da kjekt du får inside information fra hans tidligere samboer. Så du har fått et fortrinn, spørsmål er hva du selv ønsker. Til det bør du være voksen til å sette standpunkt selv. Hvis han ikke har ymtet noe, og du selv ikke merker du er forelsket, ja, hva skal jeg mene? hvis du vil ha mann så er det jo igrunn bare du som kan vite det. Anonymkode: 26f31...4ea Det er aldersforskjellen jeg tenker på. Mest fordi jeg jo har barn som bare er et par år yngre. Men det er likevel sånn at jeg ikke akkurat betrakter ham som en sønn 🙂 det blir veldig annerledes. Barna mine vet godt at vi er gode venner og de har ikke reagert negativt. Ene min har også hilst på ham ved et par anledninger, og hn syns han er en hyggelig og grei mann. Jeg vil nok ha en mann, men jeg føler ikke at jeg kan tilby så mye med en som er så mye yngre. Har selv alltid hatt preferanser for eldre menn enn meg, så en kan vel si at vi har det felles 🙂 Vi får dra på denne turen og så får jeg si noe om at det er fint med vennskap uten at det er noe mer komplisert selv om vi er ulike kjønn. Han har så fine kvaliteter, og jeg unner ham en fin kjæreste. Kan jo prate litt om det på turen. Anonymkode: 550fe...e2f
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2019 #10 Skrevet 8. juni 2019 22 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er aldersforskjellen jeg tenker på. Mest fordi jeg jo har barn som bare er et par år yngre. Men det er likevel sånn at jeg ikke akkurat betrakter ham som en sønn 🙂 det blir veldig annerledes. Barna mine vet godt at vi er gode venner og de har ikke reagert negativt. Ene min har også hilst på ham ved et par anledninger, og hn syns han er en hyggelig og grei mann. Jeg vil nok ha en mann, men jeg føler ikke at jeg kan tilby så mye med en som er så mye yngre. Har selv alltid hatt preferanser for eldre menn enn meg, så en kan vel si at vi har det felles 🙂 Vi får dra på denne turen og så får jeg si noe om at det er fint med vennskap uten at det er noe mer komplisert selv om vi er ulike kjønn. Han har så fine kvaliteter, og jeg unner ham en fin kjæreste. Kan jo prate litt om det på turen. Anonymkode: 550fe...e2f Synes det er latterlig å lese hver gang hvor konservative (dessverre) med "tunnelsyn" mange nordmenn er, til tross for at vi angivelig skal være et "liberalt land". Dette er noe som må ha skjedd de siste 10 - 12 årene har jeg merket, for slik var det ikke tidligere. Så med andre ord, er det ikke noe galt med fyren, kun "alderen" som er "galt" med han? Du foretrekker heller å jakte etter denne fantasien der du skal finne en mann på ca 55 - 60 år med nøyaktig samme kvaliteter som han på 34. Det gir ikke mening overhodet. Det viser bare at du foretrekker heller å være alene (og jakte på denne fantasimannen som angivelig skal helst være minst like gammel, eller eldre enn deg), fremfor å se om det kan bli noe mer med 34-åringen. I utgangspunktet så har jeg aldri forstått hvorfor mannen alltid skal være eldre - det må være en slags hjernevask gjennom mange år. Såkalt "samfunnsforventning" - som viser igjen at det er vanskelig å kvitte seg med slikt i hodet på folk, til tross for at vi liker å si at Norge er et "liberalt" land. Men mannen bør egentlig være YNGRE, og IKKE eldre, fordi kvinner lever noe lenger enn menn. Jeg skjønner at akkurat 18 år kan virke "for mye", men i utgangspunktet burde alle kvinner vært 3 til 5 år eldre enn mannen i et forhold, sånn "gjennomsnittelig". Uansett, det er godt at presidenten i Frankrike, Macron, ikke bryr seg om alder. Han er 41 år, mens Birgitte er 66, så det er 25 år mellom de to og de "møtes" han hun var læreren hans på videregående, mens han var eleven hennes. Nå er han president og leder en atommakt, så det er ikke dårlig, eller? Anonymkode: 80f16...f61 2
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2019 #11 Skrevet 8. juni 2019 Jeg ser ikke problemet! Dere er begge godt voksne. Han samarbeider godt med sine ekser. Han tar på seg en foreldre-rolle ovenfor en sønn som ikke er hans biologisk sett. Den sønnen har i tillegg diagnose, som sannsynligvis gjør det ekstra utfordrende. Mannen er med andre ord ekte mann. Moden for alderen sin. Ansvarsfull. Det blir mer og mer vanlig at man har større aldersforskjeller i forholdet, og også at mannen er yngre enn kvinnen. Dere behøver jo ikke å bo sammen med det første heller, om det skulle bli dere. Dere kan være særboere, om dere blir kjærester. Eneste ulempen er at dere jobber sammen, i tilfelle det går galt. Men er ikke kjærligheten verdt det? En av dere kan i så fall bytte jobb i ettertid! Jeg hadde gitt ham et godt forsøk! Anonymkode: 6a516...188 2
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2019 #12 Skrevet 8. juni 2019 Jeg møtte han til tidlig lunsj i dag, og jeg sa hva eksen hans hadde sagt. Jeg klarer ikke sånn uvisshet jeg. Han ble stille og så på meg. Og han sa at ja, han liker meg veldig godt. Og så sa han : eksen min er en klok dame hun. Jeg er en heldig mann som har flere kloke damer rundt meg. Nå bør du ikke tenke mer. Vi drar på tur, og så nyter vi de dagene på tur som vi alltid gjør. Så smilte han og det var det. Ja, han er en flott person. Han tar jo mer ansvar og viser mer omtanke enn de fleste jeg kjenner. Og det at han snakker om eksene på så respektfull måte er fint. Vi får se. Syns det er fint at dere svarer meg. Nå får jeg nok bare se fram til turen vi skal på. Hva som enn skjer. Anonymkode: 550fe...e2f
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2019 #13 Skrevet 8. juni 2019 Hadde ikke tvilt hadde jeg hadde hatt en sånn fin venn likt meg Og hatt den kjemien hadde alder brydd meg midt bak. Go for it. jeg liker stort sett yngre menn uansett enn de på min alder. Anonymkode: 9ec14...bcf
AnonymBruker Skrevet 17. august #14 Skrevet 17. august AnonymBruker skrev (På 7.6.2019 den 11.46): Vi er kollegaer, han begynte på vår arbeidsplass for to år siden. Vi fikk fort en god tone, og fordi han da hadde et vanskelig forhold ble det etterhvert til at vi snakket en del om det. Noe jeg respekterte ham for, var at han aldri snakket negativt om samboeren. Utfordringene i forholdet var at det var mest at de var ulike og at hun hadde flere barn han ikke helt følte han var en god nok bonusfar for. Han følte seg utilstrekkelig fordi et av barna har mange utfordringer og at han følte at han ikke strakk til ovenfor de andre barna. Jeg hilste på samboeren hans og vi pratet lett sammen på et par tilsetninger på jobb der partnere var med. Jeg er singel og har vært det i fire år. Jeg liker henne og så det til kollegaen min. Det har ikke ett sekund vært i mine tanker at vi er mer enn venner. I fjor fant vi ut at vi har felles interesser for en gren innen friluftsliv, og han og jeg dro på en del turer. Samboeren hans var også med et par ganger, og hun aksepterte fullt ut at han og jeg dro alene eller med et par andre noen ganger. Det var ikke antydning til noen flørt eller noesomhelst i den retning. Så tok forholdet deres slutt sent i fjor høst, men vi snakket ikke mye om det. Han var lei seg, men sa at de var blitt enige, og han tok med seg barnet hennes som har ulike diagnoser på turer, og hadde han på overnatting. Barnet har ikke kontakt med biologisk far og er knyttet til kollegaen min. Jeg syns det var flott at de hadde så godt samarbeid med dette barnet, og det har de fremdeles. Han er med barnet ihvertfall fire, fem dager i måneden. Nå har han spurt om vi kan ta med dette barnet på en aktivitet til neste helg, og jeg svarte at det må nesten moren godkjenne. Så fikk jeg melding fra henne om at det var noe hun satte stor pris på. Men så skrev hun en melding til hvor hun skrev at hun trodde at han hadde fått følelser for meg og at hun ikke trodde jeg var klar over det. At hun ikke hadde noen negative følelser om det da hun syns jeg virket som en god og snill person! Jeg svarte at nei, det var jeg virkelig ikke klar over og at jeg betraktet han som en god venn, og at jeg ikke hadde følt annet enn godt vennskap med ham. Men jeg er nå veldig usikker. Et par av kollegaene våre har også fleipet og tullet litt ang oss. Grunnen er at han ofte er noe beskyttende ovenfor meg, og har vært litt spiss om noen av de mannlige kollegaene har tøyset/flørtet med meg. Jeg overser sånt, er ikke den flørtende typen i det hele tatt, og har trodd han har reagert litt fordi han vet at jeg er mer den litt tilbakeholdne typen. Det jeg har reagert litt på er at om jeg snakker om bøker, filmer og annet jeg har vist engasjement i, så har han hver gang lest om det og satt seg inn i det, og vi har hatt samtaler om det også. Jeg er 52, han er 34. Hans eks er 8 år eldre enn ham, så mulig han liker litt eldre da. Men han har også ofte sagt at han syns jeg virker mye yngre enn jeg er. Mest fordi jeg er aktiv og har et åpent sinn. Jeg er heller ikke særlig damete, mer sporty. Jeg liker ham åpenbart veldig godt, men er usikker på om jeg skal si noe om dette til ham. Han har også to barn han har hver ferie da moren til barna bor i utlandet med dem. De samarbeider også godt, og denne mannen har veldig mange gode kvaliteter. Men jeg er nå veldig i tvil om hva dette vil føre til. Hadde han vært på min alder så ville jeg nok tenkt annerledes på ham. Han fikk barn med eksen da han bare var 18 og 20, og han var sammen med siste fra han var 26. Første forhold tok slutt fordi hun ikke trivdes i Norge, og han ville ikke flytte pga usikkerhet pga jobb og fordi han vil bo her. Han er norsk. Hva tenker dere om dette? Jeg blir litt stressa nå. Anonymkode: 550fe...e2f For det første må du oppleve og finne ut av hans flørte metode ovenfor deg. Har du fått det på plass? Anonymkode: 26f31...4ea
AnonymBruker Skrevet 17. august #15 Skrevet 17. august AnonymBruker skrev (På 8.6.2019 den 13.25): Jeg møtte han til tidlig lunsj i dag, og jeg sa hva eksen hans hadde sagt. Jeg klarer ikke sånn uvisshet jeg. Han ble stille og så på meg. Og han sa at ja, han liker meg veldig godt. Og så sa han : eksen min er en klok dame hun. Jeg er en heldig mann som har flere kloke damer rundt meg. Nå bør du ikke tenke mer. Vi drar på tur, og så nyter vi de dagene på tur som vi alltid gjør. Så smilte han og det var det. Ja, han er en flott person. Han tar jo mer ansvar og viser mer omtanke enn de fleste jeg kjenner. Og det at han snakker om eksene på så respektfull måte er fint. Vi får se. Syns det er fint at dere svarer meg. Nå får jeg nok bare se fram til turen vi skal på. Hva som enn skjer. Anonymkode: 550fe...e2f Forløper til historien vil være spennende. Anonymkode: 26f31...4ea
AnonymBruker Skrevet 17. august #16 Skrevet 17. august AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Forløper til historien vil være spennende. Anonymkode: 26f31...4ea Skjedde for 6 år siden.... 🙄 Anonymkode: 7303c...527
AnonymBruker Skrevet 17. august #17 Skrevet 17. august AnonymBruker skrev (På 8.6.2019 den 11.38): Synes det er latterlig å lese hver gang hvor konservative (dessverre) med "tunnelsyn" mange nordmenn er, til tross for at vi angivelig skal være et "liberalt land". Dette er noe som må ha skjedd de siste 10 - 12 årene har jeg merket, for slik var det ikke tidligere. Så med andre ord, er det ikke noe galt med fyren, kun "alderen" som er "galt" med han? Du foretrekker heller å jakte etter denne fantasien der du skal finne en mann på ca 55 - 60 år med nøyaktig samme kvaliteter som han på 34. Det gir ikke mening overhodet. Det viser bare at du foretrekker heller å være alene (og jakte på denne fantasimannen som angivelig skal helst være minst like gammel, eller eldre enn deg), fremfor å se om det kan bli noe mer med 34-åringen. I utgangspunktet så har jeg aldri forstått hvorfor mannen alltid skal være eldre - det må være en slags hjernevask gjennom mange år. Såkalt "samfunnsforventning" - som viser igjen at det er vanskelig å kvitte seg med slikt i hodet på folk, til tross for at vi liker å si at Norge er et "liberalt" land. Men mannen bør egentlig være YNGRE, og IKKE eldre, fordi kvinner lever noe lenger enn menn. Jeg skjønner at akkurat 18 år kan virke "for mye", men i utgangspunktet burde alle kvinner vært 3 til 5 år eldre enn mannen i et forhold, sånn "gjennomsnittelig". Uansett, det er godt at presidenten i Frankrike, Macron, ikke bryr seg om alder. Han er 41 år, mens Birgitte er 66, så det er 25 år mellom de to og de "møtes" han hun var læreren hans på videregående, mens han var eleven hennes. Nå er han president og leder en atommakt, så det er ikke dårlig, eller? Anonymkode: 80f16...f61 Enig. Slikt en leser her inne er så forkvaklet gammeldags og konformt at det er til å spy av. Gjelder aldersforskjell, fellesdusjer, nakenhet, folk som har sett andre pule i naturen og mye mer. For en jallagjeng. Anonymkode: 567af...a86
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå