Barnevernet

[Gjest Anonymous]

På senhøsten i fjor havnet jeg plutselig i en merkelig situasjon. Min mann er ikke far til mine barn, med de problemer det kan føre med seg, men hadde aldri trodd det skulle bli slik som dette.

Jeg var nødt til å reise bort en par uker pga jobb, og resten av familien skulle stelle hjemme. Min eldste datter, nå 16 år, og min mann er ikke bestandig like enig om hvor stor frihet hun skal ha, dvs innetider osv. Men i løpet av denne perioden skar det seg fullstendig. Må legge til at normalt så er min mann og jeg enige, og da retter hun seg etter det hele tiden. Men når jeg var borte "prøvde" hun grensene. Det endte med en ganske stor krangel. Dagen etterpå forteller hun to venninner på skolen om hvor fæl min mann er. De går da rett til helsesøster på skolen, som i deretter sender en bekymringsmelding til barnevernet. Min datter ble da innkalt til et møte hos barnevernet der hun reduserer beskyldningene mot min mann fra slag til krangling. Jentas far fikk beskjed om hva som hadde skjedd, men sa ingenting til meg. Jenta hadde det vondt i denne perioden. og strevde virkelig med det hun hadde satt i gang. Hun fikk også beskjed om å ikke si noe til meg. Så etter en måneds tid fikk jeg en fredag ettermiddag en tlf fra barnevernet der jeg fikk forklart saken. Dette var planlagt, for barna hadde da reist til sin far. Vi fikk begge to skikkelig sjokk, og skjønte ingenting. Vi kontaktet skolen, helsesøster og barnevernet påfølgende mandag for å få til et møte. Jenta hadde da innrømmet at hun hadde løyet til sine to venninner. Vi fikk ordnet et møte, og der møtte barnevernskonsulenten og helsesøster. Sosiallæreren på skolen fikk ikke delta for hun trodde på oss. Vi fikk beskjed om at saken ville bli etterforsket, og det ville ta minst tre måneder. Vi fikk denne dama hjem til oss flere ganger, og vi måtte møte henne på kontoret hennes flere ganger. Skolen trodde på oss, og gjorde alt de kunne for å hjelpe oss. Til slutt vant vi frem, og saken er nå henlagt. Jeg har mistet all tiltro til barnevernet og til helsesøster. Som sosiallæreren og klassestyrer sa, så er det tåpelig å legge slik vekt på sånn "dramaqueen" oppførsel. Nå bruker min mann og jeg all vår tid på rette opp igjen tilliten til jenta. Man kan jo si det var hennes skyld, men jeg mener at voksne mennesker i slike stillinger skal være kompetente til å se om et barn lyver eller ikke. Har ikke helt bestemt meg for hva slags etterspill dette vil få, men har snakka med advokat. Min eks har også ødelagt samarbeidet vi hadde, i og med at han visste men ikke sa noe. Hadde han trodd dette var tilfelle hadde han vel henta barna sine.

Hva ville dere gjort i dette tilfelle? Ikke like lett å bare glemme det heller. Min mann strever med forholdet til jenta, og var på nippet til å gå fra oss. Kan ikke klandre han, men jeg kan ikke velge bort mine egne barn uansett hva de finner på.

[Gjest porselen]

Jeg skjønner ikke at du har mistet troen på barnevernet så lenge dere ble "frikjent" og de så hvordan det egentlig lå an til slutt.

Jeg hadde mistet troen hvis jeg ikke hadde blitt trodd og barnevernet hadde overtatt omsorgen for barnet mitt.

Skal man konsekvent se på et barn/tenåring som en løgner? Det er nok av barn/tenåringer her i verden som er utsatt for overgrep og som ikke tør å ta kontakt med noen for å få hjelp, fordi de er redde for ikke å bli trodd.

Jeg skjønner det er vanskelig for både deg, din datter og stefar at konflikter får slike dimensjoner. Hun var nok ikke klar over hva slags komplikasjoner dette medførte, og har det sikkert veldig vondt nå. Enkelte jenter i denne alderen har en tendens til å overdramatisere ting, og ta litt hevn uten at de har innsikt i hva dette kan medføre for de selv og resten av familien.

Nå gjelder det at de voksne er de voksne og klarer å se fremover og ikke straffer jenta resten av livet for hennes feilgrep. Klart hun kan få beskjed om hvordan dere opplevde denne situasjonen, men hun bør også få lov til å sette dette på kontoen for ungdommelige feiltrinn, og så gå videre i livet.

Er du moden nok til å tilgi din datter?

[Gjest Violetta]

Til Gjest (trådstarter): Hvordan mener du at helsesøster skulle reagert slik at reaksjonen ble korrekt? Hun kjenner jo bare din datters versjon av historien. At hun senere endrer den kan jo han mange årsaker, blant annet at hun ikke tør å fortelle sannheten.

Jeg synes det virker som barnevernet i ditt tilfelle har reagert bra, de har etterforsket saken for å finne sannheten, de har funnet den og avsluttet saken.

Jeg hadde mistet alle tillit til barnevern og andre innblandede instanser dersom de ikke hadde reagert på en slik henvendelse som din datter kom med.

[Laina]

Du har allerede fått det svaret jeg ville skrive...

Barnevernet har faktisk bare gjort jobben sin. Og de har funnet ut at det ikke er noe galt hos dere. Vær glad for det, istedet for å være sint for at de foretok undersøkelsen. Tenk deg en litt annen situasjon: Jenta snakket sant første gangen, men ble redd for å stå for det hun hadde sagt, i frykt for hvordan foreldrene ville reagert. Barnevernet sjekker ikke opp saken, da jenta sier hun løy... Det er ikke et slikt barnevern vi vil ha. Vi vil ha et barnevern som verner om barn, og tar sitt ansvar for å følge opp situasjoner som kan være ille.

[Far til 2]

Enig med alle andre her inne.

Barnevernet har gjort den jobben de er satt til å gjøre. I deres tilfelle ble saken avsluttet uten tiltak og alle bør være gøade.

Om det VIRKELIG hadde skjedd noe og barnevernet ikke hadde reagert hadde du sikkert mistet enda mer tiltro til dem.

Det som har skjedd er basert på gale opplysninger fra deres datter. Det er derfor hun du bør være kritisk til. Ikke barnevernet (slik denne saken var).

[koldbruna]

Du har allerede fått det svaret jeg ville skrive...

Barnevernet har faktisk bare gjort jobben sin. Og de har funnet ut at det ikke er noe galt hos dere. Vær glad for det, istedet for å være sint for at de foretok undersøkelsen. Tenk deg en litt annen situasjon: Jenta snakket sant første gangen, men ble redd for å stå for det hun hadde sagt, i frykt for hvordan foreldrene ville reagert. Barnevernet sjekker ikke opp saken, da jenta sier hun løy... Det er ikke et slikt barnevern vi vil ha. Vi vil ha et barnevern som verner om barn, og tar sitt ansvar for å følge opp situasjoner som kan være ille.

Bra skrevet,og det er det samme jeg også ville ha skrevet i svaret mitt til deg,men Laina skrev det før meg.

Koldbruna

[Gjest Anonymous]

På senhøsten i fjor havnet jeg plutselig i en merkelig situasjon. Min mann er ikke far til mine barn, med de problemer det kan føre med seg, men hadde aldri trodd det skulle bli slik som dette.

Jeg var nødt til å reise bort en par uker pga jobb, og resten av familien skulle stelle hjemme. Min eldste datter, nå 16 år, og min mann er ikke bestandig like enig om hvor stor frihet hun skal ha, dvs innetider osv. Men i løpet av denne perioden skar det seg fullstendig. Må legge til at normalt så er min mann og jeg enige, og da retter hun seg etter det hele tiden. Men når jeg var borte "prøvde" hun grensene. Det endte med en ganske stor krangel. Dagen etterpå forteller hun to venninner på skolen om hvor fæl min mann er. De går da rett til helsesøster på skolen, som i deretter sender en bekymringsmelding til barnevernet. Min datter ble da innkalt til et møte hos barnevernet der hun reduserer beskyldningene mot min mann fra slag til krangling. Jentas far fikk beskjed om hva som hadde skjedd, men sa ingenting til meg. Jenta hadde det vondt i denne perioden. og strevde virkelig med det hun hadde satt i gang. Hun fikk også beskjed om å ikke si noe til meg. Så etter en måneds tid fikk jeg en fredag ettermiddag en tlf fra barnevernet der jeg fikk forklart saken. Dette var planlagt, for barna hadde da reist til sin far. Vi fikk begge to skikkelig sjokk, og skjønte ingenting. Vi kontaktet skolen, helsesøster og barnevernet påfølgende mandag for å få til et møte. Jenta hadde da innrømmet at hun hadde løyet til sine to venninner. Vi fikk ordnet et møte, og der møtte barnevernskonsulenten og helsesøster. Sosiallæreren på skolen fikk ikke delta for hun trodde på oss. Vi fikk beskjed om at saken ville bli etterforsket, og det ville ta minst tre måneder. Vi fikk denne dama hjem til oss flere ganger, og vi måtte møte henne på kontoret hennes flere ganger. Skolen trodde på oss, og gjorde alt de kunne for å hjelpe oss. Til slutt vant vi frem, og saken er nå henlagt. Jeg har mistet all tiltro til barnevernet og til helsesøster. Som sosiallæreren og klassestyrer sa, så er det tåpelig å legge slik vekt på sånn "dramaqueen" oppførsel. Nå bruker min mann og jeg all vår tid på rette opp igjen tilliten til jenta. Man kan jo si det var hennes skyld, men jeg mener at voksne mennesker i slike stillinger skal være kompetente til å se om et barn lyver eller ikke. Har ikke helt bestemt meg for hva slags etterspill dette vil få, men har snakka med advokat. Min eks har også ødelagt samarbeidet vi hadde, i og med at han visste men ikke sa noe. Hadde han trodd dette var tilfelle hadde han vel henta barna sine.

Hva ville dere gjort i dette tilfelle? Ikke like lett å bare glemme det heller. Min mann strever med forholdet til jenta, og var på nippet til å gå fra oss. Kan ikke klandre han, men jeg kan ikke velge bort mine egne barn uansett hva de finner på.

ja, disse ungene kan få seg til mye.....Måtte 16 åringen ta noe lærdom av dette også. Ikke første hjemmet som har blitt kontaktet pga ungdommer.

Forstår godt din mann også. det er mange ekteskap som har fått seg en knekk med umulige ungdommer.

Håper hun iallefall har bedt om unnskyldning til din amnn for løgnene hun har spredd ut.

så til barnevernet. de gjorde jobben sin. Og det skal du være glad for. tenk om de ikke gjorde noe?

[Gjest Anonymous]

Skjønner godt at du reagerer, særlig når dere heller ikke fikk ta med folk som trodde på dere.

Personlig har jeg ikke noe negativt å si om bv, de gjør vel bare jobben sin, og de jeg har møtt(finnes helt sikkert verre folk) har kunnet sine lover og regler i motsetning til andre som jobber med barn. Men på den annen side så kommer det jo i stor grad på den som tolker regelverket også....

Tror dessvere det finnes mange som aldri skulle vært i slike jobber. Husker jeg så hvordan en styrer gikk og gliste ondskapsfullt for seg selv da hun visstnok skulle melde noen til bv...

[Gjest Mayamor]

Godt det endte godt.

Men jeg forstår at det kan være vanskelig for spesielt mannen din. Men også for datteren din som sikkert er litt flau.

Får dere noen hjelp videre fra bv, eller andre instanser til å bli en familie igjen hvor det blir fokus på å tilgi/komme videre...?

Mayamor

[Gjest Anonymous]

Det går veldig bra med hele familien nå. Vi har tilgitt jenta, og gått videre med livet vårt. MEN jeg har allikevel ingen tiltro til barnevernet etter denne saken. Eller rettere sagt det er helsesøster som irriterer meg mest. Min advokat sier at det er vanvittig at hun sender melding til bv etter en samtale med to venninner uten engang å ha snakket med min datter. Jeg er også skuffet over min eks, som visste dette i tre uker uten å si noe. Hvordan kan det være slik at folk blir pålagt taushetsplikt, dvs ikke har lov å snakke med meg om dette når de vet at det ikke er sant. Hadde barna bodd hos sin far, og bv hadde kontaktet meg om noe slikt hadde jeg fortere enn svint undersøkt saken på egen hånd, og ikke sittet på gjerdet i tre uker. Men det er jo også en grunn til at han er eks.

Det verste er at vi bor i en liten kommune, der folk tenker som så at ingen røyk uten ild, og dette er et rykte vi må leve med i flere år. Jeg føler meg helt satt ut. Det er ikke godt nok at saken er henlagt, jeg gikk gjennom tre måneders helvete med å forsvare meg mot ei sosionom berte som ikke trodde på meg. På en så liten plass som vi bor har hun sannsynligvis alt for lite å gjøre.

[Gjest Mayamor]

Nei, der er et av hovedargumentene...

Og argumentene fra andre debattanter taler for seg.

Det er desverre gjengangeren.

Og sikkert sant nok for dem som aldri har vært i bv sitt søkelys.

Har selv erfaring med en bekjent hvor noe alà din historie skjedde. Det endte med henleggelse fra bv. Men familien sliter den dag i dag. (Dette er 2 år siden nå...)

De fikk aldri noen oppfølging/oppklaring med personen som sendte bekymringsmelding fordi bv manglet ressurser til slikt.

Jeg er mer skeptisk til den manglende oppfølgingen...:

Er det fordi bv ikke vil miste en potensiell angiver til flere saker?

Er det fordi de kanskje tenker:

Er det fordi de ikke vil (i ditt tilfelle) sette helsesøster i dårlig lys ovenfor dere?

Jeg har ingen dårlig erfaring med bv selv.

Kjenner heller ingen som har det.

Har sett program på tv, lest historier i avisen, vært innom en nettside som heter "Barnas rett" og lest skremmende historier (som ble slettet herfra...).

Men jeg har kjennskap til hvordan livet oppleves etter bv har henlagt en grunnløs mistanke og hva dere nå går igjennom.

Håper dere kan få hjelp.

Lykke til.

Mayamor

[Gjest Melk]

Man kan jo si det var hennes skyld, men jeg mener at voksne mennesker i slike stillinger skal være kompetente til å se om et barn lyver eller ikke.

De kan da ikke trylle....?

Forøvrig kan ikke privatpersoner pålegges taushetsplikt slik som her beskrevet. Skjønner at dette har vært kjipt, og synes helsesøster har vært litt ivrig. Men at du har mistet tiltro til bv skjønner jeg ikke. Synes de gjorde jobben sin.

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner ikke at du har mistet troen på barnevernet så lenge dere ble "frikjent" og de så hvordan det egentlig lå an til slutt.

Jeg hadde mistet troen hvis jeg ikke hadde blitt trodd og barnevernet hadde overtatt omsorgen for barnet mitt.

Skal man konsekvent se på et barn/tenåring som en løgner? Det er nok av barn/tenåringer her i verden som er utsatt for overgrep og som ikke tør å ta kontakt med noen for å få hjelp, fordi de er redde for ikke å bli trodd.

Jeg skjønner det er vanskelig for både deg, din datter og stefar at konflikter får slike dimensjoner. Hun var nok ikke klar over hva slags komplikasjoner dette medførte, og har det sikkert veldig vondt nå. Enkelte jenter i denne alderen har en tendens til å overdramatisere ting, og ta litt hevn uten at de har innsikt i hva dette kan medføre for de selv og resten av familien.

Nå gjelder det at de voksne er de voksne og klarer å se fremover og ikke straffer jenta resten av livet for hennes feilgrep. Klart hun kan få beskjed om hvordan dere opplevde denne situasjonen, men hun bør også få lov til å sette dette på kontoen for ungdommelige feiltrinn, og så gå videre i livet.

Er du moden nok til å tilgi din datter?

Kutt ut dette tullet,les en gang til hva hun skrev.

jeg hadde blitt vettaskremt om jeg hadde fått sånne maktpersoner inn i bildet som nektet å høre min versjon,de sitter med makta,bukta og begge endene.

Slike maktpersoner er skumle.

Skjønner denne damen godt jeg.

Det er familien din som står på spill og de som skal være der som en forebyggende innstans,motarbeidet deg og behandlet deg som luft.

Et lite feilskjær og du hadde mistet ungene og de kunne gjøre det fordi de jobber der de jobber og kan bruke paragrafer som unnskyldning til du drukner i dem.

Pass deg for slike.

jeg vet de finnes.

[Laina]

Kutt ut dette tullet,les en gang til hva hun skrev.

jeg hadde blitt vettaskremt om jeg hadde fått sånne maktpersoner inn i bildet som nektet å høre min versjon,de sitter med makta,bukta og begge endene.

Slike maktpersoner er skumle.

Skjønner denne damen godt jeg.

Det er familien din som står på spill og de som skal være der som en forebyggende innstans,motarbeidet deg og behandlet deg som luft.

Et lite feilskjær og du hadde mistet ungene og de kunne gjøre det fordi de jobber der de jobber og kan bruke paragrafer som unnskyldning til du drukner i dem.

Pass deg for slike.

jeg vet de finnes.

Ny skremselspropaganda, ser jeg. Barnevernet kan ikke ta barn ut av hjemmet uten grunn. De er ikke noen store, stygge ulver. Dersom barnevernet mener et barn er utsatt for omsorgssvikt, kan de gjøre et hastevedtak, og ta barna ut av hjemmet på dagen. Men da må saken opp i fylkesnemda i løpet av 2 døgn. (Dette er jeg litt usikker på, da jeg trodde det var 7 dager. Den siste infoen jeg fikk, hvilket burde være pålitelig sa 2 døgn.) I fylkesnemda blir saken lagt frem, og barnevernet må begrunne sin bekymring nøye. Dersom det ikke er hold i omsorgsovertakelsen, er opp til fylkesnemda å ta stilling til.

Tidligere var det mye lettere for barnevernet å ta seg til rette. Men at de bare kan bruke paragrafer som unnskyldning er direkte løgn! Dessverre er det slik at de menneskene som utsetter barna sine for omsorgssvikt ikke ser det selv. De mener at det livet de gir barna sine er tilfredsstillende. Heldigvis har vi et barnevern som taler barnas sak. I de sakene der foreldre ikke innser sin begrensning, og barnevernet blir omtalt som djevelen selv, får man sjelden høre den egentlige grunnen til omsorgsovertakelsen. Dette er fordi barnevernet har taushetsplikt. Enkelte foreldre prøver å frita barnevernet for taushetsplikten. Det har de ingen myndighet til, da barnevernet også må opprettholde taushetsplikten de har overfor barna. Dette er en del av vår rettsikkerhet i landet. Men det skader barnevernet mye, da vi bare får høre om de forskjellige sakene fra en side. Nemlig fra de stakkars, forsmådde foreldrene, som har blitt frastjålet sine barn.

På tide å våkne opp og se at ens egen oppfatning av riktig og galt ift omsorg for barn ikke nødvendigvis stemmer. Og det er på tide å slutte å se på ens egne barn som ens eiendeler. De er egne individer som har krav på en god oppvekst. Heldigvis har vi barnevernet til å sørge for at de kan få det, til tross for at barna kan ha blitt født inn i en komplett udugelig familie.

[Gjest Anonymous]

Jeg har aldri vært borti barnevernet før, og trodde vel egentlig at jeg aldri skulle det heller. Men jeg må svare siste innlegg her, for det er slike som deg som gjør at jeg blir mistenkeliggjort for noe som i etterkant viser seg å være oppspinn.

Den barnevernskonsulenten jeg har vært borti jobber i en kommune med 5000 mennesker, og hun har hel stilling. Hvor mange saker tror dere hun har? Ikke mange nok til at det kan være behov for henne i hel stilling det er jeg sikker på. Da tror jeg at det lett kan gå prestisje i å "etterforske" sakene lenger enn nødvendig. Dessuten hadde vi mennesker på skolen i nærmiljøet vårt som ville stille opp å snakke vår sak, emn det var ikke interessant.

Ikke ville hun snakke med min yngste datter på 13 år heller, for hun og kunne jo bekrefte at dette var løgn. Jeg skrek, og var fortvila i mange døgn. Ikke fikk jeg sove og jeg fikk ikke i meg mat. Har gått sykmeldt helt til nå. Må legge til at vi koblet inn fastlegen min, som også er legen til døtrene mine. Hun var på vår side, men det var urelevant. Jeg er helt enig i at det er barna som skal beskyttes, men i vårt tilfelle ble dette bare en ekstra belastning på jenta vår. Det er ikke lett å være tenåring, for du skal kunne hevde deg på skolen, i vennflokken, og i tillegg ha et godtatt utseende. Stakkars som disse jentene strever for å leve opp til forventninger. Når en da som i vårt tilfelle har to familier å forholde seg til er det lett å si noe dumt for å gjøre seg interessant. Jeg er enig at bv er der for å beskytte barna men for oss var det fra bv at overgrepet kom. Ikke bare for meg og min mann, men spesielt for jenta mi. Vi har ikke fått noen annen hjelp enn at vi har gått fast til fastlegen min alle tre bare for å ha noen å snakke med. Det er en fantastisk dame.

Håper at alle slipper å bli utsatt for det jeg har vært igjennom. Det er faktisk litt terapi å skrive dette.

Takk til dere som har skjønt hva jeg vil og som støtter meg.

[Laina]

Dersom du føler deg mistenkeliggjort av noe jeg har sagt, beklager jeg det på det sterkeste. Det jeg mener, er at det er bra at saken din ble etterforsket av barnevernet, siden det er umulig for barnevernet å vite på forhånd om det er løgn eller ikke. Jeg har på ingen måte fått inntrykk av at du er uegnet som forelder! Det siste innlegget var et svar til gjesten over, da det for meg høres ut som den vanlige skremselspropagandaen man ofte blir utsatt for.

Etter det siste innlegget ditt som er mer utdypende, virker det dessverre som om det er en inkompetent person som har hatt saken din. Merkelig at din datter på 13 var uinteressant ift saken, da det i slike saker ofte går ut over alle barna i husstanden. Skole og fastlege burde nok også vært trukket mer inn i saken, dersom dere selv ønsket det, men jeg vet dessverre for lite om hvordan barnevernet jobber i slike saker. Dessverre er det bare mennesker som jobber i barnevernet også, og det er selvfølgelig ikke alle som er egnet til jobben sin. På små steder vil det bli et mye større problem, da det er vanskeligere å kvalitetssikre arbeidet.

Det jeg har skrevet tidligere er utfra min generelle oppfatning av og holdning til barnevernet. At det i din sak kanskje er begått store feil, er svært beklagelig for deg og din familie. Men det er likevel viktig at barnevernet følger opp enhver sak de får. Det har de faktisk plikt til. Men du føler deg krenket i den saken du har vært gjennom, hvilket du har full rett til. Jeg kan forstå at du har mistet tilliten til barnevernet der du bor, men som du sier er det en person som jobber der. Det er synd om du skal miste tillitten til en hel instans utfra at et menneske har gjort en dårlig jobb.

Jeg ville rådet deg til å sende en klage over saksbehandlers arbeid. Det vil nok ikke hjelpe deg videre, dessverre, men det kan føre til at hun blir nødt til å endre arbeidsrutiner i senere, slik at andre familier kan unngå å bli utsatt for det samme.

[Gjest Anonymous]

Ny skremselspropaganda, ser jeg. Barnevernet kan ikke ta barn ut av hjemmet uten grunn. De er ikke noen store, stygge ulver. Dersom barnevernet mener et barn er utsatt for omsorgssvikt, kan de gjøre et hastevedtak, og ta barna ut av hjemmet på dagen. Men da må saken opp i fylkesnemda i løpet av 2 døgn. (Dette er jeg litt usikker på, da jeg trodde det var 7 dager. Den siste infoen jeg fikk, hvilket burde være pålitelig sa 2 døgn.) I fylkesnemda blir saken lagt frem, og barnevernet må begrunne sin bekymring nøye. Dersom det ikke er hold i omsorgsovertakelsen, er opp til fylkesnemda å ta stilling til.

Tidligere var det mye lettere for barnevernet å ta seg til rette. Men at de bare kan bruke paragrafer som unnskyldning er direkte løgn! Dessverre er det slik at de menneskene som utsetter barna sine for omsorgssvikt ikke ser det selv. De mener at det livet de gir barna sine er tilfredsstillende. Heldigvis har vi et barnevern som taler barnas sak. I de sakene der foreldre ikke innser sin begrensning, og barnevernet blir omtalt som djevelen selv, får man sjelden høre den egentlige grunnen til omsorgsovertakelsen. Dette er fordi barnevernet har taushetsplikt. Enkelte foreldre prøver å frita barnevernet for taushetsplikten. Det har de ingen myndighet til, da barnevernet også må opprettholde taushetsplikten de har overfor barna. Dette er en del av vår rettsikkerhet i landet. Men det skader barnevernet mye, da vi bare får høre om de forskjellige sakene fra en side. Nemlig fra de stakkars, forsmådde foreldrene, som har blitt frastjålet sine barn.

På tide å våkne opp og se at ens egen oppfatning av riktig og galt ift omsorg for barn ikke nødvendigvis stemmer. Og det er på tide å slutte å se på ens egne barn som ens eiendeler. De er egne individer som har krav på en god oppvekst. Heldigvis har vi barnevernet til å sørge for at de kan få det, til tross for at barna kan ha blitt født inn i en komplett udugelig familie.

Nei de kan selvfølgelig ikke ta barn uten grunn,men fremgangsmåten til barnevernet her var skremmende.

de ville jo ikke høre foreldrenes sak,de hadde allerede bestemt seg og kjørte sitt eget løp.

Får frysninger av sånn behandlig som denne familien fikk.

[Gjest Primula]

Barnevernet har faktisk en jobb å gjøre, og den må de gjøre uansett hvor ubehagelig det er for de som blir "etterforsket." Noen fra barnevernet kunne sikkert fortalt hundrevis av episoder hvor dette faktisk hadde skjedd. For å finne ut sannheten er de nødt til å etterforske. Det at dere ble frikjent tyder jo på at de gjorde jobben sin! Ja, det er sikkert ubehagelig, men tenk for en viktig jobb barnevernet egentlig gjør!

[Gjest Anonymous]

Barnevernet har faktisk en jobb å gjøre' date=' og den må de gjøre uansett hvor ubehagelig det er for de som blir "etterforsket." Noen fra barnevernet kunne sikkert fortalt hundrevis av episoder hvor dette faktisk hadde skjedd. For å finne ut sannheten er de nødt til å etterforske. Det at dere ble frikjent tyder jo på at de gjorde jobben sin! Ja, det er sikkert ubehagelig, men tenk for en viktig jobb barnevernet egentlig gjør![/quote']

Ja selvfølgelig skal de etterforske og ta bekymringsmelingen på alvor,men ikke kjøre over foreldrene på denne måten.

Jeg får selv hjelp av barnevernet av forskjellige årsaker og de har aldri oppført seg slik.

Jeg har da rett til å bli tatt på alvor,bli hørt og respektert,og alt som har med oss å gjøre SKAL jeg være med på.

Men heldigvis så er ikke det noe problem her i denne kommunen,hos oss mener de at dialog og samarbeid er veldig viktig.

heldigvis.

[Tule]

hei

det jeg tenkte og si er egentlig allerede sakt, men jeg syns deter rart at de ikke ville høre din side jeg syns du kan sende en klagep å det og jeg syns du skal be om og bli oppfulgt etterpå, jeg syns og deter rart at når de fant ut at hun løy så spurte de ikke om hun dere trengte jelp med noe annet at hun løy kunne vere et symptom

jeg vil nå rydde litt opp om regler

hastevedtak. et ahstevedtak kan barne vernet gjøre og hente vbarnet medd en gang, det skal ikke godkjennes innen to døgn av fylskesnemda men av fylkesnemdas leder så skala det etterforskes innen noen uker og så skal omsorgsovertakelsesak reises

når det gjelder taushetsplikten så har foreldre altid lov til og frita dem for taushetsplikten som andre organ vi har slegv gjort det, deter bare og skrive under på en erklering om at man fritar dem for taushetsplikten, det kan vere nødvendig i foreksempel missbruksaker i retten vor deres kunnskaper kan vere nødvendig, det er oftest opplysninger om foreldrene sakene er llagt på det vil i liten grad vere oplysninger om barnet som kommer fram, jeg har gjrot i stand rettsaker før og jeg vet hvordan fordelingsaker er, og jeg har sett fritakserkelringer, vi har også fritatt dem selvi en samversak jeg var i da jeg var liten

en erklering kan se slik ut

vi xxxxxx og yyyyyyy fritar herved barnevernet i zzzzzzz kommune for taushetplikten i saken om våre vvvvvv og ttttttttt og gir dem full rett til og uttale seg i gjeldende sak

undertegnet

xxxxxx

yyyyyy

kan også si at i svanhildsaken som vi kjenner ganske godt her inne så friga barnevernet alle papirer i saken d det ble klart at media ville vere tilstede i lagmansrettsaken etter at det ble kjent at det var ulovlig at de var blit nektet og vere der i tingretten, grunnen til at vi ikke vet noe var at media ikke turte og trykke noe fordi de hadde gott ut med navnet på henne og barna det er nå fra media hold bli bestemt at det skal vere en hodlning at barnevernsaker altid skal presenteres annonymt, da kan barnevernet forsvare seg de kan si va de vil jeg håper det blir slik

hilsen