Være tro mot seg selv?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et forhold mesteparten av livet mitt. Har kun elsket et menneske....trodde dette var ment å være... Nærmer meg 40. 

Problemet nå er at jeg har de siste 3/4 årene mistet interessen. Jeg ønsker ikke at han koser og tar på meg. Kyssing ønsker jeg helst ikke. Sex har vi ikke hatt på 3 år. Lar han få kose litt og gi meg en klem. 

Han overøser meg med oppmerksomhet og gaver. Han er en super flott mann. 

Vi går i parterapi. 2 barn involvert. Jeg er ulykkelig, ønsker at følelsene var der.

 

Ingen andre er innvolvert. Aldri vært noe utroskap. Vi har vært lykkelige frem til for 4 år siden. 

Skal jeg fortsette å forsøke. La han ta på meg og kose. Håpe at dette snur? 

Eller skal jeg lytte til mitt indre meg? 

Anonymkode: e08c5...e7c

[AnonymBruker]

Hva skjedde for 4 år siden? 

Anonymkode: 71bf6...120

[AnonymBruker]

Om dette limboet alt har vart i 4 år, er det på tide å sette strek. Du piner både deg selv og han med å la ting trekke så innmari ut...

Anonymkode: b5784...cde

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om dette limboet alt har vart i 4 år, er det på tide å sette strek. Du piner både deg selv og han med å la ting trekke så innmari ut...

Anonymkode: b5784...cde

Stakkars fyr 😐

Anonymkode: 21829...ee4

[Caipiroska]

Dere fortjener å være lykkelig begge to, her syns jeg det er på tide å gå hver sine veier.  Selvfølgelig skal en kjempe for barnas del, men ikke til enhver pris ❤️

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke allerede har gjort det:

- frisk dere opp begge to. Tren, bli slank/definert, farg håret, forny garderoben. 

 

Anonymkode: 54e57...f7d

[Gjest Den tredje]

Være tro mot en selv?

Betyr det at du ikke har vært det tidligere over dine følelser før? Vist en ofrer alt for å elske en mann og ikke går inn og forteller hva du liker feks. til denne personen slik at han kan ta hensyn til det du ønsker så forsvinner følelser ganske fort. (altså det handler om å ta litt plass.) Men ta plass kan en ta i et frohold også altså...

Det å fortelle folk hva du forventer av dem og hva du ønsker at de skal gjøre. Krever at en er kynisk. Men en må være litt kynisk for å bevare følelser. Som kjerringa mi, krevde at vi skulle ut å spise sammen her i forrige uke. Ikke fordi det var noe henrykende galt. Men forholdet vårt har faktisk vært ganske stressende i det siste. Det var bra at hun var kynisk å krevde det, fordi det var helt utrolig deilig å gjøre noe annet enn det samme gamle sturrette greiene. Jeg krevde tidligere at vi skulle på ferie sammen, fordi vi har ikke dratt på kjæreste tur på lenge, og hun får ikke lov til å si nei til ferie. Hun har godt av å oppleve noe nytt. Det viste seg også til å være en svært positiv opplevelse til syvende og sist, selv om hun var motvillig i starten.

Det er en gamble å ta opp slike diskusjoner, spesielt om en kan ha ekle rutiner samtaler rundt slike samtaler som "råd", "tid", osv. VEKK! Men historisk sett har vi tjent langsiktig på å gjøre slike ting. Det har vært ubehagelig samtale akkurat der og da. Men når vi har vært sammen og gjort noe sammen som ikke bare er å fokusere på problemer og parterapi. Så ser en hvorfor en elsker hverandre igjen, da kommer kjærligheten raskt tilbake... Men ja, en grå rutine av en hverdag hvor en sier nei til alle nye ting, har aldri vært bra for forholdet.

Men ja, avslutte forholdet er nok det mest kyniske en kan gjøre. Tror det finnes litt mer middelmodige kyniske ting en kan gjøre. Som å kreve feks ting som over, for å gjøre at dagen blir bedre. Ønsk litt, drøm litt, og få mannen din til å hjelpe deg til å oppnå de drømmene. Og vist ikke så er han en pøkk i fitta, spark han i skrittet og si at du ikke tolererer at ønskene dine skal bli trokket på, og at han bare har med å støtte deg.

[a l'orange]

På 6.6.2019 den 9.33, Den tredje skrev:

Det å fortelle folk hva du forventer av dem og hva du ønsker at de skal gjøre. Krever at en er kynisk. Men en må være litt kynisk for å bevare følelser. Som kjerringa mi, krevde at vi skulle ut å spise sammen her i forrige uke. Ikke fordi det var noe henrykende galt. Men forholdet vårt har faktisk vært ganske stressende i det siste. Det var bra at hun var kynisk å krevde det, fordi det var helt utrolig deilig å gjøre noe annet enn det samme gamle sturrette greiene. Jeg krevde tidligere at vi skulle på ferie sammen, fordi vi har ikke dratt på kjæreste tur på lenge, og hun får ikke lov til å si nei til ferie. Hun har godt av å oppleve noe nytt. Det viste seg også til å være en svært positiv opplevelse til syvende og sist, selv om hun var motvillig i starten.

Det du beskriver er akkurat hvordan jeg mener et forhold bør og må være, for at begge skal ha det bra. Man stiller krav, ikke bare gir og gir og gir.

Trådstarter, på sin side, beskriver noe som er det motsatte...

På 6.6.2019 den 0.28, AnonymBruker skrev:

Han overøser meg med oppmerksomhet og gaver.

...og konsekvensene av det; manglende følelser. 

På 6.6.2019 den 0.28, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke at han koser og tar på meg. Kyssing ønsker jeg helst ikke. Sex har vi ikke hatt på 3 år. Lar han få kose litt og gi meg en klem.

På 6.6.2019 den 0.28, AnonymBruker skrev:

Jeg er ulykkelig, ønsker at følelsene var der.

 

[Trolltunge]

På 6.6.2019 den 0.28, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært i et forhold mesteparten av livet mitt. Har kun elsket et menneske....trodde dette var ment å være... Nærmer meg 40. 

Problemet nå er at jeg har de siste 3/4 årene mistet interessen. Jeg ønsker ikke at han koser og tar på meg. Kyssing ønsker jeg helst ikke. Sex har vi ikke hatt på 3 år. Lar han få kose litt og gi meg en klem. 

Han overøser meg med oppmerksomhet og gaver. Han er en super flott mann. 

Vi går i parterapi. 2 barn involvert. Jeg er ulykkelig, ønsker at følelsene var der.

 

Ingen andre er innvolvert. Aldri vært noe utroskap. Vi har vært lykkelige frem til for 4 år siden. 

Skal jeg fortsette å forsøke. La han ta på meg og kose. Håpe at dette snur? 

Eller skal jeg lytte til mitt indre meg? 

Anonymkode: e08c5...e7c

Hva sier ditt indre jeg da? Hva er det egentlig du savner? Hva gjør deg ulykkelig og hva ville ha gjort deg lykkelig? Og ikke minst, hvorfor legger du det på ham? Er det han som er ansvarlig for din lykke og din seksualitet? 

Det er nå 17 år siden jeg traff min mann, og man har selvfølgelig vært gjennom en del ting på de årene. 

Da barna var små mistet jeg fullstendig lyst på sex en periode. Jeg snakket da med venninner, og fikk gode råd i forhold til å booste min seksualitet igjen. Jeg fulgte rådene, og de virket. Å legge det på ham var faktisk aldri i mine tanker, for det var jo min kropp og min seksualitet som hadde gått i lås. 

Da barna ble litt større ble jeg utilfreds og rastløs. Jeg vil ikke kalle det ulykkelig, men jeg var ikke tilfreds. Følte livet hadde låst seg litt i rutine og familie. Det samme dag etter dag. Da måtte jeg stille meg selv spørsmålet om hva som ville ha gjort meg lykkeligere. Å ta meg tid til å trene, å være mer med venner og å få nye utfordringer på jobb var det jeg kom frem til, så da gjorde jeg det. Prioriterte trening og tid med venner, og søkte (og fikk) ny jobb. Det virket. Jeg ble igjen tilfreds med livet. 

Andre utfordringer vi har hatt har han vært en større del av, både når det gjelder årsaker og løsninger, men akkurat når det gjelder seksualitet og det å være tilfreds med innholdet i livet er det noe man selv kan og bør ta ansvar for. For hva i all verden skal en partner gjøre med dette? Dette er jo noe en selv må gripe tak i. 

Det høres ut som du har en god partner, men at du kanskje forventer det umulige fra ham. For det du beskriver som problemer er jo ting du bør ta tak i.

Om du selv tar tak i det å bli mer lykkelig og tilfreds, og jobber med din egen seksualitet, så er det ikke usannsynlig at du vil få bedre følelser for din mann også. Nå er du gjennomsyret av at du ikke er lykkelig, og den misnøyen overskygger alt av gode følelser, men det er jo du som må ta tak i dette.

Hva ville gjøre deg lykkelig? Eller i det minste tilfreds. (Å gå rundt og være lykkelig hele tiden er nok urealistisk uansett, men å være tilfreds er en fin ting, som ikke bør undervurderes.) 

 

 

Endret 12. juni 2019 av Trolltunge
Overforbruk av et ord.