AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #1 Skrevet 5. juni 2019 tørr ikke skrive så detaljert fordi jeg vet mine foreldre henger på kvinneguiden, men jeg har en far som konstant klager på smerter i kroppen og at han alltid er syk eller har vondt et eller annet sted, men så jobber han 100%, driver eget og er ellers veldig aktiv i form av sport, ulike hobbyer og det ene og det andre. Men hver gang vi barna eller mamma er i nærheten av ham, så bare sitter han å klager over alle steder han har vondt. Han kan liksom si «har veldig vondt i beina» og minuttet seinere driver han å planlegger en kjøretur med en kompis til et eller annet sted. Både mamma og mine yngre brødre har begynt å tvile på smertene til pappa og alle tror nå at han bare lyver for å tiltrekke seg oppmerksomhet, men ingen skjønner for hva eller hvorfor? Vi gjør allerede alt vi kan for ham, alt vi er i stand til å gjøre for ham. Mamma har fortalt at det ligger litt i familien til pappa, at de alltid har vært litt rare. De verdsetter ikke god helse, de liker å late som at de konstant er syke for å tiltrekke seg oppmerksomhet, de liker at folk rundt dem spør dem hele tiden om helsa deres og skal alltid «ta vare på de». Jeg ser ikke helt poenget eller moroa i det. Syns det er slitsomt å sitte rundt friske mennesker som skal leke syke. Man blir sliten av å konstant spørre de om hvordan de har det, når du vet at svaret egentlig er at de har det Bra, men de skal alltid gi uttrykk for at de har det vondt. Flere som opplever slikt/har opplevd slikt? Hvordan håndterer dere det?føler ofte at «smertene og sykdommene» til pappa skaper laber stemning over hele hjemmet Anonymkode: fe776...8b1
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2019 #2 Skrevet 6. juni 2019 Menn over en viss alder, pensjonister, har en lei tendens til å bli veldig selvopptatte, er min erfaring. De gnåler om fotvortene sine som gjør vondt og detaljer rundt behandlingen av dem, samme bilverkstedbesøk som opptar dem veldig, personlige, uinteressante ting om akkurat dem. Men spør aldri om hvordan andre har det, langt mindre lytter. Siden dette er din far, kan du ikke si det rett til ham? "Uffda, men det er neppe så alvorlig/vondt siden han er aktiv, du er lei av negativitet, kan vi ikke snakke om noe annet/hyggelig? Du og andre får ikke gjort noe med hans vondter, og han ser heldigvis bra ut. Leit hofta plager ham, men slutt å syt sånn. Det er bare slitsomt. Han får holde ut, og være så snill å slutte med denne klagingen. Dere blir bare bekymret, men så viser det seg at det tross alt går bra med ham, så du vil spare all bekymring til det er alvor. Alle har sitt, og mange har vondter uten at de må snakke om det hele tiden." Anonymkode: 525dd...307
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå