Vold i nære relasjoner

[AnonymBruker]

Dere som har opplevd psykisk og spesielt fysisk vold, omsorgssvikt i oppveksten? Hvordan går det med dere idag? 

Har dere kontakt med foreldre, søsken? Og har dere et bra liv, til tross for hva dere opplevde. Har dere barn selv? Når ble det nok, og hvordan tilgi?

Har selv opplevd vanskelige hendelser og sliter litt i ettertid nå som jeg skal ha barn selv. Kunne aldri tenkt meg å skade noen, verken dyr eller mennesker. Prøver å forstå, men sliter.

 

Anonymkode: bec08...51e

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en ressurssterk familie. Hvor det ble lagt vekt på at vi var ordentlige. Jeg fikk masse kjærlighet, men når foreldrene mine var i dårlig humør så var det et helvete. Jeg ble banket opp, dratt etter håret, opplevde psykiske overgrep, og har fått varige traumer etter det som hjemsøker meg fra tid til annen. Foreldrene mine mener de ikke har gjort noe galt, jeg fikk trossalt alt jeg ville ha, reiste og de passet godt på meg - for dem så var det definisjonen på det å være gode foreldre. 

Jeg har i idag ingen kontakt med verken foreldre eller søsken. Foreldre fordi de nekter for det de har gjort meg, nekter for at de har ødelagt meg, og søsken fordi de ikke har opplevd det samme og tar parti med dem.

Jeg har heldigvis et veldig bra liv nå, har fått jobbet en del med traumene selv om de fortsatt er der, så er jeg lykkelig og tilfreds med livet. Har mann, barn og en bra jobb. Men det var ikke gitt at det skulle gå så bra med meg.

Anonymkode: 44a72...8f3

[AnonymBruker]

Jeg visste ikke at pappa utsatte meg for omsorgssvikt før jeg var ganske så voksen. Da hadde allerede kontakten med han avtatt mye og blitt minimal pga oppførselen hans. Jeg trodde han hadde klikka. Helt til jeg begynte å snakke med mamma om det, og hun kunne fortelle hvordan han hadde vært mot henne da de var gift. Begynte å se sammenhengene med meg, og har fått fram noen episoder jeg hadde fortrengt. Som da han så på at kameraten hans forgrep seg på meg i tenårene, lo og synes det var morsomt. Før han i ettertid forsvarte kameraten da jeg anmeldte han. Har i dag så og si null kontakt. Har han på facebook og der stopper det. Jeg har noen ting i livet som bærer preg av det jeg har opplevd, men for det meste er det andre ting som preger meg mer.

Anonymkode: 2482f...9f1

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har opplevd psykisk og spesielt fysisk vold, omsorgssvikt i oppveksten? Hvordan går det med dere idag? 

Har dere kontakt med foreldre, søsken? Og har dere et bra liv, til tross for hva dere opplevde. Har dere barn selv? Når ble det nok, og hvordan tilgi?

Har selv opplevd vanskelige hendelser og sliter litt i ettertid nå som jeg skal ha barn selv. Kunne aldri tenkt meg å skade noen, verken dyr eller mennesker. Prøver å forstå, men sliter.

 

Anonymkode: bec08...51e

Har ikke kontakt med noen.Veldig veldig lite med enkelte.Men bare på hei omtrent. Kuttet ut foreldrene mine. Sliter en del med det idag.Psykisk og fysisk.Er ung ufør. Blir veldig ensomt og tungt til tider.Men sånn er det bare. Håper en dag jeg skal klare å jobbe igjen.

Anonymkode: 9e63c...d74

[AnonymBruker]

På 6.6.2019 den 16.08, AnonymBruker skrev:

Har ikke kontakt med noen.Veldig veldig lite med enkelte.Men bare på hei omtrent. Kuttet ut foreldrene mine. Sliter en del med det idag.Psykisk og fysisk.Er ung ufør. Blir veldig ensomt og tungt til tider.Men sånn er det bare. Håper en dag jeg skal klare å jobbe igjen.

Anonymkode: 9e63c...d74

Så trist å høre? Har du ikke kontakt med søsken heller? 

Hva med samboer og barn selv? 

Anonymkode: bec08...51e

[AnonymBruker]

Ts her. 

Tenker veldig mye på alt de har gjort.. Klarer ikke å glemme!!!

Anonymkode: bec08...51e

[AnonymBruker]

På 13.6.2019 den 1.59, AnonymBruker skrev:

Så trist å høre? Har du ikke kontakt med søsken heller? 

Hva med samboer og barn selv? 

Anonymkode: bec08...51e

Nei omtrent ikke. Foreldrene ødela alt. Og alle sliter med sitt.  Noen søsken går bare ikke i lag heller. Har min egen lille familie.Og de gjør livet verdt å leve!

Så godt å gi de all kjærligheten jeg selv aldri fikk. Få de til å føle seg trygge og ha det godt.Og ha noen som virkelig bryr seg og stiller opp for de.

Anonymkode: 9e63c...d74

[AnonymBruker]

På 13.6.2019 den 2.00, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Tenker veldig mye på alt de har gjort.. Klarer ikke å glemme!!!

Anonymkode: bec08...51e

Hva er det som gjør at folk grubler over fortid, man gjør jo bare livet verre for seg selv? Jeg har opplevd mye, men jeg er helt motsatt, tenker omtrent aldri over fortid, så hva er det som gjør oss så forskjellige på det punktet? Er de som grubler mye over fortid deprimerte?

Anonymkode: 97162...b57

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som gjør at folk grubler over fortid, man gjør jo bare livet verre for seg selv? Jeg har opplevd mye, men jeg er helt motsatt, tenker omtrent aldri over fortid, så hva er det som gjør oss så forskjellige på det punktet? Er de som grubler mye over fortid deprimerte?

Anonymkode: 97162...b57

Noen har fått større skader og mer plager av den volden de har blitt utsatt for, enn andre har fått.  I innlegg og linker i denne tråden kan man lese mye om det. 

 

 

Anonymkode: 1eb79...547

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg er helt motsatt, tenker omtrent aldri over fortid, så hva er det som gjør oss så forskjellige på det punktet? Er de som grubler mye over fortid deprimerte?

Mange av de som tenker mye på det som har skjedd er nok mye plaget med gjenopplevelser av traumene fra mishandlingen, og da kommer jo også tankene om det.

Anonymkode: 1eb79...547

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mange av de som tenker mye på det som har skjedd er nok mye plaget med gjenopplevelser av traumene fra mishandlingen, og da kommer jo også tankene om det.

Anonymkode: 1eb79...547

De jeg har møtt som har en tendens til å gruble mye, har vært deprimerte, altså ikke plaget med flashbacks. Er vel mer tvangspreget grubling som de håper skal gi svar på hvorfor noe skjedde i fortiden. Har møtt mennesker med store traumer, men de har vært annerledes, de har likt dårlig å snakke og tenke på fortid, og har hatt en tendens til å bagatellisere sine opplevelser?

Anonymkode: 97162...b57

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som gjør at folk grubler over fortid, man gjør jo bare livet verre for seg selv? Jeg har opplevd mye, men jeg er helt motsatt, tenker omtrent aldri over fortid, så hva er det som gjør oss så forskjellige på det punktet? Er de som grubler mye over fortid deprimerte?

Anonymkode: 97162...b57

Vi er alle forskjellige. Har opplevd veldig mye. Ser framover men fortiden inhenter meg for det i mange situasjoner. Ikke noe du kan styre det.Selv hvor mye du prøver.Kanskje andre har vært igjennom mye mer drit enn du og over mye lengre tid?Mye du ikke vet.

 

Anonymkode: 9e63c...d74

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er alle forskjellige. Har opplevd veldig mye. Ser framover men fortiden inhenter meg for det i mange situasjoner. Ikke noe du kan styre det.Selv hvor mye du prøver.Kanskje andre har vært igjennom mye mer drit enn du og over mye lengre tid?Mye du ikke vet.

 

Anonymkode: 9e63c...d74

Jeg har selv hatt flashbacks og når det har skjedd, så har det blitt kastet over meg i løpet av sekunder. Tror grubling er annerledes, at det har noe med depresjon å gjøre, at man tenker og tenker på fortid for å finne et svar på hvorfor ting skjedde?

Anonymkode: 97162...b57

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De jeg har møtt som har en tendens til å gruble mye, har vært deprimerte, altså ikke plaget med flashbacks. Er vel mer tvangspreget grubling som de håper skal gi svar på hvorfor noe skjedde i fortiden. 

Har møtt mennesker med store traumer, men de har vært annerledes, de har likt dårlig å snakke og tenke på fortid, og har hatt en tendens til å bagatellisere sine opplevelser?

Anonymkode: 97162...b57

Er du sikker på at de to gruppene med mennesker har fortalt deg nok til at du har fått et godt nok innblikk i deres situasjon, deres plager og diagnose(r)?

Anonymkode: 1eb79...547

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1) De jeg har møtt som har en tendens til å gruble mye, har vært deprimerte, altså ikke plaget med flashbacks. Er vel mer tvangspreget grubling som de håper skal gi svar på hvorfor noe skjedde i fortiden. 

2) Har møtt mennesker med store traumer, men de har vært annerledes, de har likt dårlig å snakke og tenke på fortid, og har hatt en tendens til å bagatellisere sine opplevelser?

Anonymkode: 97162...b57

1) Mange med traumer fra mishandling og med andre skader og plager forårsaket av mishandling, er deprimerte. Hvordan vet du at de ikke er plaget med flashbacks?

2) Kanskje fordi de ikke ønsker at du eller andre skal ta opp temaet med de, fordi det gjør så vondt? Hvordan vet du at de ikke er deprimerte?

Anonymkode: 1eb79...547

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

1) Mange med traumer fra mishandling og med andre skader og plager forårsaket av mishandling, er deprimerte. Hvordan vet du at de ikke er plaget med flashbacks?

2) Kanskje fordi de ikke ønsker at du eller andre skal ta opp temaet med de, fordi det gjør så vondt? Hvordan vet du at de ikke er deprimerte?

Anonymkode: 1eb79...547

1. Fordi det var folk jeg kjente godt som fortalte hvordan de hadde det. 

2. Det var mennesker jeg traff da de var innlagt. De kan selvsagt ha vært deprimerte, men det var ikke hovedproblemet deres. Hovedproblemet var traumer etter misbruk i barndommen. 

 

Anonymkode: 97162...b57

[AnonymBruker]

Vil og legge til at når noen får barn, gifter seg eller andre store ting i livet.Kan det påvirke.Når du tror alt er greit så slår det deg ned.Og du får mange tanker og følelser du kanskje ikke visste var der eller trodde du følte. Og du lurer på hvorfor og hvorfor ikke.. Kanskje de sliter med deoresjon eller andre psykiske lidelser etter en traumatisk barndom eller andre ting de har vært gjennom.Mye folk ikke forteller andre. 

Anonymkode: 9e63c...d74

[AnonymBruker]

Det går bedre meg meg nå, har enda ikke kontakt med min familie. Snakker aldri med min far lengre, og ser så å si aldri min mor. Pappa er en klassisk psykopat, og mamma er alkoholiker med nerveproblemer. Har vokst opp i et hjem der alt var dysfunksjonelt! Pappa banket moren min igjen for kort tid tilbake, noe som resulterte i at mor dro på krisehjem og saken ble anmeldt. 

Jeg og min storebror vokste opp i et hjem der mamma drakk, ble kjeftet på, og banket i ny og ned. Pappa var i strålende humør når vi hadde besøk, men innad var han et monster. Han hadde sykelig kort lunte, og drakk han var det bare å hoppe ut vinduet tilfelle han klikket og skulle banke bror, eller mor. Jeg og bror har vokst opp med mye tragiske opplevelser, og jeg har erfart vold og psykisk vold så langt det rekker. Min far var også litt seksuell i måten han oppførte seg på! Prøvde seg ofte på mine venninner, og var ofte utro mot min mor når muligheten bega seg. Kommenterte puppene min når jeg ble tenåring, og ofte følte jeg ekle blikk uten at jeg fikk til å forklare det helt.. Han hadde også et spilleproblem, og satt ofte på automater i flere timer og brukte opp alle pengene sine på dette, eller på poker og nettkasino. Venner og bekjente observerte han hele tiden på Bingo, og lo og mobber meg og søsteren min for dette. 

Det var alltid skittent hjemme til oss. Venner kommenterte alltid at det var ekkelt å gå på toalettet hjemme hos oss, og på kjøkkenet var det alltid gammel mat i kasserollene, og det var flere dager gammel mat/oppvask som lå i oppvasken på kjøkkenbenken og luktet dritt. Kjøleskapet ble aldri vasket, og maten var ofte gammel. Mamma manglet mye kunnskaper om hvordan man vasket både hus og klær, og ofte måtte jeg dra på skolen med skitne bukser, sokker, undertøy, og klær fordi mamma valgte å drikke istedenfor å gjøre husarbeid. Pappa rørte aldri en vaskeklut, og han mente det var damene som skulle vaske og ordne i hus!

Men så var det også gode minner. Både mamma og pappa hadde godt humør, og masse energi. De gjorde vel så godt de kunne på en eller annen måte, men de fikk det langt ifra ikke til. 

 

 

Anonymkode: bec08...51e