Fortelle til venninne at man er prøver?

[AnonymBruker]

Hei! 

Forteller dere til nærmeste venninner eller familie at dere ønsker å prøve på baby? Eller er dette noe dere holder for dere selv? 

Jeg selv er i min andre prøveperiode og min bestevenninne og jeg bruker å møtes 1-2 ganger i måneden for å skravle og drikke vin. Men ønsker ikke å drikke vin nå som jeg holder på å prøve, og det vil hun synes er veldig rart. Burde jeg fortelle det til henne, eller komme med en annen unnskyldning? Min samboer ønsker ikke at dette skal bli snakket om med andre og at dette skal være vår lille hemmelighet... 

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 22bb9...d93

[Gakkepus]

Tja, nå ser jeg ingen grunn til at du ikke skal leve normalt bare fordi du er prøver. 

For å svare på spørmålet ditt: det var ikke noe hverken jeg eller mannen gikk rundt og tuta om, men det er nok fordi vi leve som vanlig, tok oss en fest når vi følte for det og ingen stilte spørsmål som krevde en form for unnskyldning fra vår side. 

Endret 5. juni 2019 av Gakkepus

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Gakkepus skrev:

Tja, nå ser jeg ingen grunn til at du ikke skal leve normalt bare fordi du er prøver. 

For å svare på spørmålet ditt: det var ikke noe hverken jeg eller mannen gikk rundt og tuta om, men det er nok fordi vi leve som vanlig, tok oss en fest når vi følte for det og ingen stilte spørsmål som krevde en form for unnskyldning fra vår side. 

Vil si jeg lever som normalt, men føles ikke riktig for meg å drikke vin når vi er aktive prøvere. Så fremt mensen kommer så unner jeg meg både vin og en fest.

Anonymkode: 22bb9...d93

[AnonymBruker]

Jeg fortalte at vi hadde tenkt å begynne å prøve til bestevenninnen min, mannen og jeg var enige om at det var greit. Jeg hadde behov for å dele det. En annen venninne og jeg snakket også om det å få barn snart da vi er litt der begge to, men sa ikke at vi prøvde enda direkte. Nå ble jeg gravid i første prøveperiode, da, så mulig jeg hadde sagt det til henne også hvis prøveperioden varte lenger. Jeg fortalte også til begge disse når jeg ble gravid, tenker litt støtte fra noen nære er fint både i glede og eventuell sorg hvis det går galt. Men dette tenker jeg må bli opp til hver enkelt, og at mannen og du er enige. 

Anonymkode: ce9a1...dcb

[AnonymBruker]

Enig med mannen din. Dette er egentlig informasjon som mange vil finne litt for intim, ei heller er det særlig interssant. 

Anonymkode: 01d0a...bc1

[AnonymBruker]

Ja, jeg respekterer mannen sitt ønske om at dette skal være vår lille hemmelighet. Jeg har heller ikke behov for å rope ut at vi holder på å prøve på baby. 

Men hvilke unnskyldninger skal jeg komme med hvis hun spør hvorfor jeg ikke drikker? Og hva skal jeg svare henne hvis hun fatter mistanke om at vi holder på å prøve? 

 

TS

Anonymkode: 22bb9...d93

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kommer veldig an på hva slags forhold du har til denne venninna. Er du komfortabel med at hun vet om det om det viser seg at dere bruker lang tid på å bli gravide, evt. trenger hjelp? Om du blir gravid og mister? Vil hun holde alt dette for seg selv? Ville du blitt såret om situasjonen var omvendt og hun ikke fortalte deg at de tenkte på å bli foreldre, eller at hun var gravid?

Ellers, mange hvite løgner å ta av... Sjåfør? Bestill i baren og drikk alkoholfri vin? Urinveisinfeksjon og antibiotikakur? Hodepine? osv. Men om dere vanligvis møtes et par ganger i måneden, og det tar dere en stund å bli gravide, kommer hun sannsynligvis til å lukte lunta uansett (evt. gå ut ifra at du faktisk er gravid). Om du vil holde det hemmelig, kan du jo forsøke å time disse møtene til mellom mens og eggløsning -- da vet du helt sikkert at du ikke er gravid (ennå) og kan drikke med god samvittighet.

Anonymkode: 9beb1...1cc

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker det kommer veldig an på hva slags forhold du har til denne venninna. Er du komfortabel med at hun vet om det om det viser seg at dere bruker lang tid på å bli gravide, evt. trenger hjelp? Om du blir gravid og mister? Vil hun holde alt dette for seg selv? Ville du blitt såret om situasjonen var omvendt og hun ikke fortalte deg at de tenkte på å bli foreldre, eller at hun var gravid?

Ellers, mange hvite løgner å ta av... Sjåfør? Bestill i baren og drikk alkoholfri vin? Urinveisinfeksjon og antibiotikakur? Hodepine? osv. Men om dere vanligvis møtes et par ganger i måneden, og det tar dere en stund å bli gravide, kommer hun sannsynligvis til å lukte lunta uansett (evt. gå ut ifra at du faktisk er gravid). Om du vil holde det hemmelig, kan du jo forsøke å time disse møtene til mellom mens og eggløsning -- da vet du helt sikkert at du ikke er gravid (ennå) og kan drikke med god samvittighet.

Anonymkode: 9beb1...1cc

Tusen takk for gode tips! Jeg har faktisk tenkt til å time det til de gangene jeg har mensen, men siden jeg har uregelmessig syklus etter pilleslutt er dette så vanskelig!

Urinveisinfeksjon og AB kan jeg faktisk skylde på da jeg har gjort det en gang tidligere da det faktisk var grunnen, så det var ikke så dumt!

Jeg og venninna mi har ett veldig godt forhold til hverandre, vi deler som regel alt med hverandre, og det er som dere sier at det hadde vært godt å kunne fortalt det til henne hvis ting ikke skulle gå som man ønsker da jeg vet hun støtter meg 100%. Hun er heller ingen som forteller det videre. Men jeg ønsker ikke å svekke tilliten mellom meg og mannen min! 

Jeg bør nok snakke med han og høre hva han tenker om å si det til henne!

TS

 

 

Anonymkode: 22bb9...d93

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig med mannen din. Dette er egentlig informasjon som mange vil finne litt for intim, ei heller er det særlig interssant. 

Anonymkode: 01d0a...bc1

Nå var det jo ikke snakk om å fortelle dette til mange, men bestevenninnen. 

Anonymkode: ce9a1...dcb

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode tips! Jeg har faktisk tenkt til å time det til de gangene jeg har mensen, men siden jeg har uregelmessig syklus etter pilleslutt er dette så vanskelig!

Urinveisinfeksjon og AB kan jeg faktisk skylde på da jeg har gjort det en gang tidligere da det faktisk var grunnen, så det var ikke så dumt!

Jeg og venninna mi har ett veldig godt forhold til hverandre, vi deler som regel alt med hverandre, og det er som dere sier at det hadde vært godt å kunne fortalt det til henne hvis ting ikke skulle gå som man ønsker da jeg vet hun støtter meg 100%. Hun er heller ingen som forteller det videre. Men jeg ønsker ikke å svekke tilliten mellom meg og mannen min! 

Jeg bør nok snakke med han og høre hva han tenker om å si det til henne!

TS

 

 

Anonymkode: 22bb9...d93

Man kan faktisk fint drikke alkohol selv om går på antibiotika, så det første jeg tenker hvis noen sier det er at de er gravid 😂 Det tryggeste er nok å time det fra første dag i mens og ca to uker fram i tid som en ganske sikker periode. 

Det viktigste er jo at du og mannen er enige, men jeg synes kanskje det skal mye til for han å nekte deg å snakke om det med en god venninne hvis du har behov for det. Selv om han i utgangspunktet ville holde det mellom dere er han jo ikke tankeleser om dine følelser rundt dette med venninnen din. Hvis du forteller at du ønsker å kunne snakke med henne om dette, på godt og vondt, så må han ta det med i beslutningen mellom dere. Det veide i hvert fall tungt for min mann da jeg fortalte om mitt behov for å dele det med en venninne. 

Anonymkode: ce9a1...dcb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man kan faktisk fint drikke alkohol selv om går på antibiotika, så det første jeg tenker hvis noen sier det er at de er gravid 😂 Det tryggeste er nok å time det fra første dag i mens og ca to uker fram i tid som en ganske sikker periode. 

Det viktigste er jo at du og mannen er enige, men jeg synes kanskje det skal mye til for han å nekte deg å snakke om det med en god venninne hvis du har behov for det. Selv om han i utgangspunktet ville holde det mellom dere er han jo ikke tankeleser om dine følelser rundt dette med venninnen din. Hvis du forteller at du ønsker å kunne snakke med henne om dette, på godt og vondt, så må han ta det med i beslutningen mellom dere. Det veide i hvert fall tungt for min mann da jeg fortalte om mitt behov for å dele det med en venninne. 

Anonymkode: ce9a1...dcb

Hmm, det funka sist gang på henne da jeg faktisk er litt plaget med UVI🙈 men ja absolutt best å ta det når mens kommer..

Jeg er sammen med en veldig ærlig og snill mann. Han ønske absolutt ikke at noen skal vite det. Jeg har sagt til han at vår bestevenninne kommer til å spørre under disse kveldene våre. Han vet at jeg har sagt til henne at vi ønsker barn, men ikke når. 

Jeg bør nok snakke litt med han om vi ønsker å si det til henne da hun kommer til å finne ut av det først uansett🙈

 

TS

Anonymkode: 22bb9...d93

[AnonymBruker]

Jeg personlig hadde aldri klart å holdt det hemmelig for nærmeste venninne. Vi har til og med snakket om akkurat den settingen da en annen god venninne virkelig ikke forteller noe som helst, noe som virker rart. Hvem skal man ellers kunne snakke om alle tanker, følelser, frykter for alt som kan gå galt... ja alt, enn sin nærmeste venninne? Noen ganger strekker ikke samboer til på alle områder. 

Nærmeste venninne går som regel ikke inn under samme regel som «folk». For ja jeg kan se at man ikke sier det til hele verden, men noen må man jo kunne snakke til som ikke er oppi bobla. Er nå min tanke om saken  

Anonymkode: 42672...cd6

[AnonymBruker]

Jeg hadde fortalt det til min beste venninne i hvert fall.

Anonymkode: 3b0f0...cab

[AnonymBruker]

Jeg fortalte det ikke, fordi jeg visste det kom til å bli fryktelig mye mas om hun hadde fått vite det og tør ikke tenke på hvor mye det hadde vært om jeg hadde abortert.  

Hvis du absolutt ikke vil drikke alkohol ville jeg timet venninnebesøkene slik at de falt på en av dagene jeg hadde mensen.

Anonymkode: 9cf5d...b63

[Havfrue8]

Jeg har fortalt til mine nærmeste venninner. Det er noen ganger jeg ikke har lyst til å drikke (noe de selvfølgelig synes er rart), og da er det så mye lettere med sannheten. De synes det er kjempekoselig, de har forståelse, og maser heller ikke om det har skjedd noe. Jeg synes i hvertfall det er kjempedeilig

[Tussi2018]

Jeg fortalte det ikke til noen i starten da vi prøvde, men ting tar tid og jeg fikk vite at jeg har PCO og måtte få hormoner. Da fortalte jeg om det til de nærmeste venninnene mine. Jeg trengte noen å snakke med om det og vet at hun ene har erfaring om akkurat det. En av dem fortalte at hun og samboer også prøvde. Det som ble dumt da var at hun plutselig sluttet å svare på spm om prøving oss i mellom. Da forsto jeg jo at hun var gravid og ikke ville si det enda. Syns det var litt sårt siden jeg delte om mine utfordringer. Hun fortalte det til venninnegjengen vår da det var gått 3 mnd. Noen mnd seinere hadde jeg en tidlig SA og da sa jeg det til venninnegjengen for å få støtte. Så derfor vet jo de at vi prøver nå. Fortalte det også til nærmeste familie og kollegaer. Syns det var veldig godt. Da vet de hvorfor jeg var lei meg og jeg slipper å få spm som "når skal du ha barn da?"