Noen som har snust i graviditeten?

[AnonymBruker]

Jeg må først si at jeg vet veldig godt at INGENTING unnskylder dette. Trenger ikke «kjeft», trenger råd. 

Jeg var overhodet ikke begeistret for graviditeten. Det var uplanlagt, og jeg ønsket ikke barnet. Hadde det ikke vært for at samboeren min ønsket barnet veldig sterkt hadde jeg nok tatt abort uten nevneverdig om-og-men. Jeg har altså ikke følt noe glede over denne graviditeten, mest tristhet og tomhet. Helt fram til uke 12 gikk jeg og håpet på SA før jeg «gav opp» den «muligheten». Følte meg litt presset av alle kanter til å beholde det.. 

Jeg sluttet altså ikke å snuse, fordi jeg ikke brydde meg og innerst inne håpet at snusen kunne bidra til en SA. Det er grusomt å si, men sant. Jeg bruker en snus med relativt liten mengde tobakk, men likevel. Nå de siste ukene har jeg begynt å kjenne liv, vi har vært på OUL og jeg begynner faktisk å glede meg over dette lille knøttet som vokser i meg - og samvittigheten holder nå på å ta livet av meg 😞 Jeg begynte å trappe ned snusingen på fredag, og i dag har jeg bare tatt én. Drepende dårlig samvittighet selvsagt. Jeg er så redd for lille, har han tatt skade? Jeg er 19 uker på vei, så har jo snust igjennom all den kritiske utviklingen... Har tatt folsyre og multivitaminer men også brukt snus. Alt var vel på oul, men er jo mye man ikke får vite før han kommer ut 😞 

Jeg har ikke vært ærlig med jordmor om dette da jeg kjenner henne personlig og det er bare én i min kommune. Har ikke vært ærlig om snusing eller mine negative følelser og har sagt at alt er bra. 

Nå er jeg så utrolig nervøs - prøver å minne meg selv på at før i tiden røyka folk som skårsteiner og det gikk stort sett helt fint.. Men klarer ikke roe meg, er så redd for lille knøttet som jeg har påført så mye dritt 😰 Er det andre som har snust i svangerskapet som kan si noe? 

Anonymkode: ee0fc...923

[AnonymBruker]

Mest sannsynligvis går det helt fint. Slutt å snuse i dag og forsøk å ikke bekymre deg.

Selv kjenner jeg er som røyka som en skorstein gjennom begge sine første svangerskap (barna er i dag voksne, moren sier det ikke var fokus på graviditet og røyking den gangen, så hun sluttet ikke å røyke før hun fikk «kull nr. 2») Disse barna er helt friske. Men det er jo ingen vits i å ta noen risiko når det gjelder det mest dyrebare man har.

Anonymkode: 2ad1b...a25

[AnonymBruker]

Dette har jeg aldri fortalt noen, men mulig det kan gi deg en oppvekker. Jeg snuste under mitt første svangerskap. I uke 11 spontanaborterte jeg.. Har fått to friske barn etter det. Sluttet tvert med snus da jeg ble gravid de andre gangene. Det kan selvfølgelig ha vært tilfeldig, men snusen kan ha vært grunnen til at jeg spontanaborterte den gangen. Du må rett og slett bare ta valget for din egen samvittighet og for barnet. Prøv og tenk på hvordan det var før du begynte å snuse. Du savnet det ikke da. Avhengigheten sitter i hodet. Når du får snussug, ignorer tankene. Ikke dvel ved det. Si til deg selv «jeg snuser ikke». Kos deg med te, en sjokoladebit eller noe annet som gir deg glede. Når jeg klarte det, klarer du det også. Hvis du ikke vil legge snusen helt ifra deg, finnes det et alternativ: Onico. Den er nikotinfri. Lykke til! 

Anonymkode: 1cb4f...bdb

[AnonymBruker]

Går mest sannsynlig fint. Bestemor røyket gjennom 8 svangerskap og fikk bare friske barn. Min tante røykte gjennom 4 svangerskap der det var ett par tvillinger. Gikk fint med dem også. Men, selvsagt! Det er russisk roulette du leker med ditt eget barn. Det min bestemor og tante gjorde var uhyre dumt, men dette skjedde mellom 50-80-tallet og da var man gjerne ikke like opplyst. Du får krysse fingrene og håpe på at ditt barn blir helt friskt. 

Anonymkode: 60575...2c1

[AnonymBruker]

Jeg ble uplanlagt gravid. Snuste fram til uke 10, sluttet på sekundet jeg oppdaget graviditeten. Ila disse ti ukene snuste jeg en eske om dag, drakk alkohol et par tre ganger samt drakk to energidrikker om dag. Klart jeg kan sitte å bannes over dette den dag i dag, men det hjelper ingen, jenta tok ingen skade. Du kan ikke gjøre om fortiden, men du kan gjøre noe med framtiden. Legg det bak deg, ta gode valg for deg selv og knøttet og gled deg over det du har i vente. Ungen vil bli ditt medt dyrebare, og du vil alltid ha dårlig samvittighet over NOE vedrørende ditt barn, det er det som er å være mamma! Masse lykke til ❤️ Anbefaler å se 1+1=3, kristin gjeldsvik sin serie, kanskje du kan finne litt trøst der. 

Anonymkode: 16a3e...8ce

[Amy.kw]

Trolig har ikke barnet tatt noe som helst skade av det. 

Kan anbefale Onico snus om du syntes det er vanskelig å slutte. Denne har jeg brukt gjennom hele mitt svangerskap, å er fri for tobakk og nikotin. Hjelper på det værste suget. 

[AnonymBruker]

Jeg er i uke 21 og klarer heller ikke slutte.

Ikke begeistret over graviditeten som kom som et sjokk. Var alt 10 uker på vei da jeg fant det ut. Har vært på OUL og begynner innse at det blir baby.. jeg har liksom vært så innstilt på at «det kommer sikkert til å ende med spontanabort uansett...».

skjønner ikke hvordan jeg skal klare å slutte. Samtidig har jeg så dårlig samvittighet og er så skamfull (alle andre klarer jo å slutte), og jeg tror det bare gjør snussuget verre.

jeg har vært ærlig med fastlegen og sagt jeg snuser. Bare fordi jeg vil det skal stå i «journalen» og at de skal fortelle meg at jeg må slutte (hittil har ingen gjort det.. når jeg tenker meg om).

jeg ser for meg at jeg føder et barn med store helseproblemer, mangler, avvik. Og at jeg aldri kommer til å tilgi meg selv. Likevel fortsetter jeg. Så destruktivt.

Anonymkode: da518...afe

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i uke 21 og klarer heller ikke slutte.

Ikke begeistret over graviditeten som kom som et sjokk. Var alt 10 uker på vei da jeg fant det ut. Har vært på OUL og begynner innse at det blir baby.. jeg har liksom vært så innstilt på at «det kommer sikkert til å ende med spontanabort uansett...».

skjønner ikke hvordan jeg skal klare å slutte. Samtidig har jeg så dårlig samvittighet og er så skamfull (alle andre klarer jo å slutte), og jeg tror det bare gjør snussuget verre.

jeg har vært ærlig med fastlegen og sagt jeg snuser. Bare fordi jeg vil det skal stå i «journalen» og at de skal fortelle meg at jeg må slutte (hittil har ingen gjort det.. når jeg tenker meg om).

jeg ser for meg at jeg føder et barn med store helseproblemer, mangler, avvik. Og at jeg aldri kommer til å tilgi meg selv. Likevel fortsetter jeg. Så destruktivt.

Anonymkode: da518...afe

Så utrolig godt å lese at det er flere i samme båt.. Er akkurat slik jeg har hatt/har det også, den dårlig samvittigheten har bare ført til økt snusing. Så leser jeg om alle konsekvensene, og i mitt hode kan jeg ikke skjønne annet enn at jeg får en død eller alt for liten baby alt for tidlig, og hvis den overlever får den autisme, astma, hjerneskader etc. Og den tanken gjør suget enda verre. Jeg er selvsagt ikke glad for at du snuser og du burde absolutt slutte (som meg) - men det var veldig godt å se at det ikke bare er meg som ikke helt klarer å ta stilling til dette. Kanskje det hadde vært enklere for oss om barnet var superønsket? Vet ikke.. Jeg brukte veldig mange uker på å fokusere på alt dette barnet ''ødela'' for meg. Festivalene jeg hadde planlagt i sommer, champisen på 17. mai, spekematen, for ikke å snakke om at kroppen min kommer til å bli helt ruinert. Helt frem til ganske nylig er dette det eneste jeg har klart å tenke på. Det begynner å bli erstattet med glede og kjærlighet nå da, og da kommer den dårlige samvittigheten å kverker all gnist omtrent  

Anonymkode: ee0fc...923

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så utrolig godt å lese at det er flere i samme båt.. Er akkurat slik jeg har hatt/har det også, den dårlig samvittigheten har bare ført til økt snusing. Så leser jeg om alle konsekvensene, og i mitt hode kan jeg ikke skjønne annet enn at jeg får en død eller alt for liten baby alt for tidlig, og hvis den overlever får den autisme, astma, hjerneskader etc. Og den tanken gjør suget enda verre. Jeg er selvsagt ikke glad for at du snuser og du burde absolutt slutte (som meg) - men det var veldig godt å se at det ikke bare er meg som ikke helt klarer å ta stilling til dette. Kanskje det hadde vært enklere for oss om barnet var superønsket? Vet ikke.. Jeg brukte veldig mange uker på å fokusere på alt dette barnet ''ødela'' for meg. Festivalene jeg hadde planlagt i sommer, champisen på 17. mai, spekematen, for ikke å snakke om at kroppen min kommer til å bli helt ruinert. Helt frem til ganske nylig er dette det eneste jeg har klart å tenke på. Det begynner å bli erstattet med glede og kjærlighet nå da, og da kommer den dårlige samvittigheten å kverker all gnist omtrent  

Anonymkode: ee0fc...923

Samme her – godt og fælt å se noen har det på samme måte! Har ikke orka å oppsøke informasjon om snus/tobakk i graviditeten, har bare prøvd å fortrenge alt. Så tilfeldig at jeg så overskriften din her nå. Det er første gang jeg liksom sier (skriver) hvordan jeg føler det høyt. Har jo holdt det skjult for alle andre enn fastlege og jordmor og andre som kan se det på det svangerskaps-arket jeg har med på kontroll. Men bare fastlegen som har sagt noe på det, og hun sa «men det må du slutte med, sant?» og jeg sa «ja, jeg vet». Men klarer det jo ikke.

Alle andre får motivasjon så snart de finner ut om graviditeten. Jeg finnes ikke motivert til å slutte. Føler at nå har jeg uansett dradd det for langt for lenge – nå kan jeg liksom bare fortsette.

det hadde helt sikkert vært annerledes hvis det var et ønsket og etterlengtet barn. Her også ble de fokuset raskt på alt som gikk i vasken pga graviditeten. Vi skulle egentlig til et eksotisk land med storfamilien i november, men kommer sikkert til å stå over. Det blir ikke akkurat en barnevennlig tur (det er planlagt diverse ekstremsport utflukter, som vi alle elsker), og jeg kommer vel til å sitte med en nyfødt og syk unge da  

har ikke drukket siden jeg fant ut av graviditeten, har heller trukket meg unna alt sosialt. Har vært mye dårlig også. Men mest av alt bare psykisk nedbrutt og hatt vansker med å møte folk. Fungerer på jobb, men orker ikke noe mer/annet.

men ja, her også kommer gleden over baby snikende, spesielt etter OUL. Har sett litt på vogn, begynt å planlegge innredning. Men klarer liksom ikke glede meg 100% på grunn av den dårlige samvittigheten. 

Føles ikke særlig kult å kjøpe snus med begynnende babymage heller. Har klart å skjule den ganske greit til nå. Pleier å gå på mange forskjellige butikker/kiosker fordi jeg ikke orker at kassadamen skal kjenne meg igjen og dømme meg. Kjøper gjerne samtidig feks deodorant til herre og later som jeg er usikker på hvilken snus det er jeg skal ha, bare for å late som at det er til kjæresten jeg kjøper.. er så dust...

 

Anonymkode: da518...afe

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her – godt og fælt å se noen har det på samme måte! Har ikke orka å oppsøke informasjon om snus/tobakk i graviditeten, har bare prøvd å fortrenge alt. Så tilfeldig at jeg så overskriften din her nå. Det er første gang jeg liksom sier (skriver) hvordan jeg føler det høyt. Har jo holdt det skjult for alle andre enn fastlege og jordmor og andre som kan se det på det svangerskaps-arket jeg har med på kontroll. Men bare fastlegen som har sagt noe på det, og hun sa «men det må du slutte med, sant?» og jeg sa «ja, jeg vet». Men klarer det jo ikke.

Alle andre får motivasjon så snart de finner ut om graviditeten. Jeg finnes ikke motivert til å slutte. Føler at nå har jeg uansett dradd det for langt for lenge – nå kan jeg liksom bare fortsette.

det hadde helt sikkert vært annerledes hvis det var et ønsket og etterlengtet barn. Her også ble de fokuset raskt på alt som gikk i vasken pga graviditeten. Vi skulle egentlig til et eksotisk land med storfamilien i november, men kommer sikkert til å stå over. Det blir ikke akkurat en barnevennlig tur (det er planlagt diverse ekstremsport utflukter, som vi alle elsker), og jeg kommer vel til å sitte med en nyfødt og syk unge da  

har ikke drukket siden jeg fant ut av graviditeten, har heller trukket meg unna alt sosialt. Har vært mye dårlig også. Men mest av alt bare psykisk nedbrutt og hatt vansker med å møte folk. Fungerer på jobb, men orker ikke noe mer/annet.

men ja, her også kommer gleden over baby snikende, spesielt etter OUL. Har sett litt på vogn, begynt å planlegge innredning. Men klarer liksom ikke glede meg 100% på grunn av den dårlige samvittigheten. 

Føles ikke særlig kult å kjøpe snus med begynnende babymage heller. Har klart å skjule den ganske greit til nå. Pleier å gå på mange forskjellige butikker/kiosker fordi jeg ikke orker at kassadamen skal kjenne meg igjen og dømme meg. Kjøper gjerne samtidig feks deodorant til herre og later som jeg er usikker på hvilken snus det er jeg skal ha, bare for å late som at det er til kjæresten jeg kjøper.. er så dust...

 

Anonymkode: da518...afe

Det er akkurat som å lese om meg selv. Jeg bor på et lite sted, så føler bare jeg kan kjøpe når det er vikarer i kassa. Har frem til nå pendlet ukentlig til en stor by og har passet på å kjøpe der. Har også greid å skjule magen fint - men sliter litt nå særlig når det er så varmt og jeg ikke klarer å ha mye klær. Jeg har heldigvis vært frisk og rask så har ikke merket noe til graviditeten heller - det har på en måte gjort at jeg har sluppet å forholde meg til det. Skjuler snusen for samboer og sier den er nikotinfri jeg.. 

Jeg kjenner også på følelsen av at det er for sent, at jeg har ødelagt den kritiske utviklingen og at barnet alt er sykt. Men så kommer jeg på (som nevnt i hi) at før røyket og drakk jo folk som bare det og det gikk jo bra! Lager unnskyldninger for meg selv hele tiden. Noen dager klarer jeg med bakgrunn i samvittighet å kutte ned til 1-2 snus om dagen, men med en gang noe skjer eller jeg er litt stresset klarer jeg ikke la være. Leser på nettet at man må kaste snusen man har igjen i do, men jeg kjenner jeg blir helt panisk av tanken på å ikke ha den i nærheten 😛 

Føler meg som verdens ekleste og mest egoistiske menneske som ligger å kjenner babyen sparke med snus under leppa  

Anonymkode: ee0fc...923

[AnonymBruker]

Kjære dere ❤️ Jeg sluttet å snuse for 1,5 år siden, og i dag er jeg 23 uker på vei. Jeg ble også tatt veldig på senga over graviditet, det var absolutt ikke planlagt. Jeg går også med litt destruktive tanker om alle planene mine som går i vasken fremover. Blir nesten rett og slett deprimert over at fest-livet mitt er det nå slutt på.. 

Men, jeg er sjeleglad for at jeg greide å slutte å snuse FØR jeg ble gravid. Siden jeg hadde aldri i livet greid det nå. Dette hadde ikke vært motivasjon nok, så jeg skjønner dere så inderlig godt. Det er drit vanskelig, og jeg gikk lenge å deppa over snusen.. Så det å både deppe over snus og graviditet- det skjønner jeg er vanskelig..

Så jeg syns heller dere ikke skal tenke så mye over det. Husk at våres foreldre er sikkert et resultat av veldig mange mødre som røyket i svangerskapet (våres bestemødre feks). Og ja nå blir jeg vel skutt - men det gikk jo bra (med de fleste). Det er såklart ingenting å anbefale. Men jeg tror ikke det er å anbefale at dere skal gå i 9 mnd med dårlig samvittighet og stresset over at dere snuser heller - siden det merker jo også barnet i magen. 

 

Prøv å nyt svangerskapet fremover heller ❤️ Spis sunt, vær aktiv. Også kanskje dere en dag får motivasjon nok. Men ikke stress sånn. 

Anonymkode: 7a83e...149

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære dere ❤️ Jeg sluttet å snuse for 1,5 år siden, og i dag er jeg 23 uker på vei. Jeg ble også tatt veldig på senga over graviditet, det var absolutt ikke planlagt. Jeg går også med litt destruktive tanker om alle planene mine som går i vasken fremover. Blir nesten rett og slett deprimert over at fest-livet mitt er det nå slutt på.. 

Men, jeg er sjeleglad for at jeg greide å slutte å snuse FØR jeg ble gravid. Siden jeg hadde aldri i livet greid det nå. Dette hadde ikke vært motivasjon nok, så jeg skjønner dere så inderlig godt. Det er drit vanskelig, og jeg gikk lenge å deppa over snusen.. Så det å både deppe over snus og graviditet- det skjønner jeg er vanskelig..

Så jeg syns heller dere ikke skal tenke så mye over det. Husk at våres foreldre er sikkert et resultat av veldig mange mødre som røyket i svangerskapet (våres bestemødre feks). Og ja nå blir jeg vel skutt - men det gikk jo bra (med de fleste). Det er såklart ingenting å anbefale. Men jeg tror ikke det er å anbefale at dere skal gå i 9 mnd med dårlig samvittighet og stresset over at dere snuser heller - siden det merker jo også barnet i magen. 

 

Prøv å nyt svangerskapet fremover heller ❤️ Spis sunt, vær aktiv. Også kanskje dere en dag får motivasjon nok. Men ikke stress sånn. 

Anonymkode: 7a83e...149

❤️

Denne forumtråden har gjort mer for min psykiske helse de siste mnd enn noe annet. Takk for at du skreiv denne kommentaren. Jeg skal stresse mindre og nyte mer og forhåpentligvis slutte. Det var fint gjort av deg å møte med forståelse heller enn fordømmelse, takk!

Av en eller annen grunn er det i mitt hode en større sperre mot å snuse samtidig som jeg ammer, så jeg må slutte før ungen blir født. Jeg skal klare det.

Anonymkode: da518...afe

[AnonymBruker]

vet om flere som røyker under svangerskap, og det går bra. Men unngå så mye som da kan er jo uansett lurt

Anonymkode: 21d58...47a

[AnonymBruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det, for jeg har vært der selv. Selv leste jeg alt mulig av tråder der folk sa «ungen ble frisk selv om den og den røyka hele graviditeten», og brukte det til å fortsette med bedre samvittighet. Jeg klarte endelig å slutte i uke 29. Sa til meg selv at min baby skal ikke fødes nikotinavhengig. Hun fortjener så mye mer! Og så sto jeg i ubehaget og holdt meg unna snusen. Var livredd for at hun skulle komme ut syk, men hun var faktisk frisk som en fisk og fikk toppscore på apgar-testen. 

Dette sier jeg ikke for å betrygge deg med at det er greit å fortsette, men for at du kanskje skal bekymre deg mindre fremover. Jeg elsket den lille bylten noe helt vanvittig fra første stund, og kommer til å ha dårlig samvittighet resten av mitt liv. Legg bak deg det som er gjort, slutt og snuse, og la babyen din komme til verden uten nikotin i blodet sitt ❤️

Anonymkode: 94a71...27c

[C8H10N4O2]

Kjære ts 💜 For meg høres det ut som at du burde snakke med en lege/jordmor/annet relevant helsepersonell om følelsene du har hatt gjennom graviditeten. Det siste du vil, er å pådra deg en fødselsdepresjon.

Godt at du begynner å glede deg over babyen i magen, men siden du kjenner på en angst om å ha gjort noe som potensielt kan være skadelig, så burde du snakke med noen om det.

Masse lykke til, og gratulerer 🤰

[AnonymBruker]

Jeg tror det vil bli lettere for dere å slutte dersom dere klarer å legge fra dere den dårlige samvittigheten. Jo mer dere tenker på det jo mer stressa blir dere og jo større blir behovet for en snus.

Senk skuldrene! Mest sannsynligvis har dere begge friske babyer i magen, og jo før dere klarer å slappe av og slutte å snuse jo bedre er det  

Anonymkode: 2ad1b...a25

[AnonymBruker]

Hva kommer barnets far til å si når han finner ut at du har snuset fram til nå? Er jo en reell mulighet for at han dumper deg ettersom du utsetter barnet deres for fare. Å være alenemor er beintøft.

Anonymkode: bd6e5...a3d

[AnonymBruker]

Her er informasjon fra helsedirektoratet:

Bruk av snus i graviditeten gir risiko for fosteret som på mange måter er lik risikoen ved røyking i svangerskapet.

Snusing øker risikoen for en for tidlig fødsel. I tillegg er det økt risiko for dødfødsel. Snusing gir også lavere fødselsvekt. Lav fødselsvekt gir økt risiko for komplikasjoner og død både under svangerskapet, fødselen og etter fødselen. Lav fødselsvekt kan også ha uheldige konsekvenser for helsen på lang sikt.

Forskning tyder også på at bruk av snus i graviditeten kan gi økt risiko for leppe-gane-spalte hos barnet og risiko for pustestans (apné) i nyfødtperioden.

Snusing kan føre til at fosteret utsettes for mer langvarig tilførsel av nikotin enn ved røyking, siden snusen ofte ligger lenger i munnen sammenlignet med å røyke en sigarett. Nikotinet i tobakken gjør at blodårene i morkaken og i livmoren trekker seg sammen. Dermed får barnet mindre tilførsel av oksygen og næring.

De siste årene har snusbruk økt sterkt blant unge kvinner. Mange vet ikke at bruk av snus i svangerskapet gir risiko for fosteret som på mange måter er lik risikoen ved røyking i svangerskapet. Snus anbefales ikke som røykeavvenningsmiddel for gravide og er ikke et risikofritt alternativ til røyking for en gravid kvinne.

Dere må altså slutte å snuse med en gang. Det som er gjort er gjort og det kan dere ikke gjøre noe med nå. Å gå rundt med stress og dårlig samvittighet er ikke bra for barnet det heller, så dere må bare tilgi dere selv for at dere handlet dumt akkurat da og så bruke all energi på å nå slutte å snuse og bli en så god mor som mulig. Kast det som er igjen i doen og slutt. Det er et liv som ligger i magen deres og dere har et ansvar for å gi det en så god start på livet som mulig. Tenk hvis det skjer komplikasjoner på grunn av snusingen, da kommer dere til å kveles av samvittigheten resten av livet. 

Anonymkode: 9ef57...cfc

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er informasjon fra helsedirektoratet:

Bruk av snus i graviditeten gir risiko for fosteret som på mange måter er lik risikoen ved røyking i svangerskapet.

Snusing øker risikoen for en for tidlig fødsel. I tillegg er det økt risiko for dødfødsel. Snusing gir også lavere fødselsvekt. Lav fødselsvekt gir økt risiko for komplikasjoner og død både under svangerskapet, fødselen og etter fødselen. Lav fødselsvekt kan også ha uheldige konsekvenser for helsen på lang sikt.

Forskning tyder også på at bruk av snus i graviditeten kan gi økt risiko for leppe-gane-spalte hos barnet og risiko for pustestans (apné) i nyfødtperioden.

Snusing kan føre til at fosteret utsettes for mer langvarig tilførsel av nikotin enn ved røyking, siden snusen ofte ligger lenger i munnen sammenlignet med å røyke en sigarett. Nikotinet i tobakken gjør at blodårene i morkaken og i livmoren trekker seg sammen. Dermed får barnet mindre tilførsel av oksygen og næring.

De siste årene har snusbruk økt sterkt blant unge kvinner. Mange vet ikke at bruk av snus i svangerskapet gir risiko for fosteret som på mange måter er lik risikoen ved røyking i svangerskapet. Snus anbefales ikke som røykeavvenningsmiddel for gravide og er ikke et risikofritt alternativ til røyking for en gravid kvinne.

Dere må altså slutte å snuse med en gang. Det som er gjort er gjort og det kan dere ikke gjøre noe med nå. Å gå rundt med stress og dårlig samvittighet er ikke bra for barnet det heller, så dere må bare tilgi dere selv for at dere handlet dumt akkurat da og så bruke all energi på å nå slutte å snuse og bli en så god mor som mulig. Kast det som er igjen i doen og slutt. Det er et liv som ligger i magen deres og dere har et ansvar for å gi det en så god start på livet som mulig. Tenk hvis det skjer komplikasjoner på grunn av snusingen, da kommer dere til å kveles av samvittigheten resten av livet. 

Anonymkode: 9ef57...cfc

Alt dette har jeg lest hundre ganger uten at det gir annet enn mer stress og større snussug. Hvis du har lest de andre innleggene så skriver vi at det er akkurat slike kommentarer som funker utelukkende mot sin hensikt.

Anonymkode: ee0fc...923

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva kommer barnets far til å si når han finner ut at du har snuset fram til nå? Er jo en reell mulighet for at han dumper deg ettersom du utsetter barnet deres for fare. Å være alenemor er beintøft.

Anonymkode: bd6e5...a3d

Alenemor blir jeg ikke. Nå er det mer alvorlig med samboerskap og barn enn at det bare er å ''dumpe'' noen, men om han skulle gå fra meg blir det delt omsorg eller alt til han. Så å bli alenemor er ikke noe jeg går rundt og er redd for.

Anonymkode: ee0fc...923