AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #1 Skrevet 5. juni 2019 Hei. Jeg og mannen har et vennepar som har fire barn. Damen til i huset, altså mor til disse fire barna har problemer. Hun kan fint finne på å rope til barna, om ting som er helt absurde. Feks; han er din sønn, ikke min! Å dette ble ropt ut høyt med folk rundt seg. Min mann ble vitne til at hun slo det ene barnet i bakhodet med håndflate, pga en liten tullesak. Er mye mer jeg kan skrive her også, men det blir langt. Går for det meste i roping, kjefting, avvisning og utsagn som ikke hører hjemme i noen hjem med barn. Vi har selv ett barn, å vi unngår middagsinvitasjoner hos dem, pga at hun fint kan finne på å lage en scene av ingenting, feks hvis det ene barnet er uheldig å søler. Spørsmålet mitt er; hvor går grensa ved å melde i fra? Er en vanskelig situasjon, samtidig som man tenker at dette er ikke greit. Vi har ingen anelse om hva som skjer bak lukkende dører. Skal sies at de har og fortsatt har problemer i samlivet, mtp kommunikasjonsvansker, misnøye generelt. Dette brettes ofte fram med barna deres rundt seg, hvor hun sier at hun tar med seg barna å flytter; helst til en annen by, hvis han ikke klarer å bidra så mye som hun ønsker. Hva gjør man? Anonymkode: 4c717...1b9
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #3 Skrevet 5. juni 2019 1 minutt siden, WhisperingWind skrev: Du melder. Det er altså nok grunnlag mener du? Synes dette er sikkelig kjipt, da mannen hennes er en god kompis av oss begge to her hjemme. Men føler ikke disse barna blir ivaretatt, utfra det vi kan se. Rene klær, mat etc; ja. Men det er ikke greit med den kjeftingen og ting som blir sagt rundt barna. Ts Anonymkode: 4c717...1b9 1
lolcatz Skrevet 5. juni 2019 #4 Skrevet 5. juni 2019 Det høres ikke bra ut for et barn å vokse opp sånn! Du kan melde fra helt anonymt til BV, det ville jeg gjort. Trolig vil de få seg en støkk, og forhåpentligvis ta i mot hjelp fra BV i form av familieterapi/veiledning/sinnemestring/psykolog. Høres ut som mor har noen issues hun bør ta tak i. Det der er ikke greit, stakkars barn. 4
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #5 Skrevet 5. juni 2019 Meld fra, det høres ut som mor trenger veiledning. Anonymkode: 99613...447 5
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #6 Skrevet 5. juni 2019 13 minutter siden, lolcatz skrev: Det høres ikke bra ut for et barn å vokse opp sånn! Du kan melde fra helt anonymt til BV, det ville jeg gjort. Trolig vil de få seg en støkk, og forhåpentligvis ta i mot hjelp fra BV i form av familieterapi/veiledning/sinnemestring/psykolog. Høres ut som mor har noen issues hun bør ta tak i. Det der er ikke greit, stakkars barn. Ja, det er jo det jeg også håper på. At hun kan få hjelp! Veiledning i forhold til håndtering av både sine egne følelser og barnas. Er det slik at de ikke får vite om det? Ts Anonymkode: 4c717...1b9
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #7 Skrevet 5. juni 2019 37 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, det er jo det jeg også håper på. At hun kan få hjelp! Veiledning i forhold til håndtering av både sine egne følelser og barnas. Er det slik at de ikke får vite om det? Ts Anonymkode: 4c717...1b9 Hvis jeg som voksen hadde opplevd slike ting hver dag, så mye ufred og utrygghet så hadde jeg blitt veldig stresset, tenk så hva det gjør med barn.Så dette bør du melde. Anonymkode: 72bc0...98d 7
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #8 Skrevet 5. juni 2019 Jeg har opplevd slik mishandling i forhold, fra såkalte venner, og på jobb. Jeg er utrolig glad for at jeg er voksen, kan si fra om at jeg ikke finner meg i slikt og gjøre noe med situasjonen. Kan ikke tenke meg hvor fælt det er å være et sårbart barn i en slik situasjon. De er prisgitt de foreldrene de har, i mange år til. De kan ikke gjøre noe med situasjonen. Men det kan kanskje du, og var jeg deg ville jeg gjort det. Anonymkode: 9bae0...a60 4
Gjest Sansol Skrevet 5. juni 2019 #9 Skrevet 5. juni 2019 58 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er altså nok grunnlag mener du? Synes dette er sikkelig kjipt, da mannen hennes er en god kompis av oss begge to her hjemme. Men føler ikke disse barna blir ivaretatt, utfra det vi kan se. Rene klær, mat etc; ja. Men det er ikke greit med den kjeftingen og ting som blir sagt rundt barna. Ts Anonymkode: 4c717...1b9 Dette er årene som former dem som menneske, hvordan tror du at du hadde følt deg om du som barn måtte gå på tå hev hjemme for å ikke vekke mammas vrede. Og det sier jo litt når du ikke vil utsette barnet ditt for dem noen timer bare, tenk på de stakkars barna som går oppi dette hver dag.🤮 Psykisk mishandling er vel så ødeleggende som fysisk. Utifra det du beskriver skulle du ha meldt ifra for lenge siden. Gjør det i dag for barnas skyld!
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #10 Skrevet 5. juni 2019 Hvorfor prater du ikke med foreldrene først? Anonymkode: cac40...cc5 1
Gjest WhisperingWind Skrevet 5. juni 2019 #11 Skrevet 5. juni 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Det er altså nok grunnlag mener du? Synes dette er sikkelig kjipt, da mannen hennes er en god kompis av oss begge to her hjemme. Men føler ikke disse barna blir ivaretatt, utfra det vi kan se. Rene klær, mat etc; ja. Men det er ikke greit med den kjeftingen og ting som blir sagt rundt barna. Ts Anonymkode: 4c717...1b9 Ja, hva om barnet ditt ble behandlet sånn?
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #12 Skrevet 5. juni 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er altså nok grunnlag mener du? Synes dette er sikkelig kjipt, da mannen hennes er en god kompis av oss begge to her hjemme. Men føler ikke disse barna blir ivaretatt, utfra det vi kan se. Rene klær, mat etc; ja. Men det er ikke greit med den kjeftingen og ting som blir sagt rundt barna. Ts Anonymkode: 4c717...1b9 Mer enn nok grunnlag. Herregud, tenk om hun faktisk tar med seg ungene og flytter, hvordan tror du det går med dem da, uten den ene noenlunde stabile voksne? 😳 Anonymkode: 57de0...716
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #13 Skrevet 5. juni 2019 Har du forsøkt og snakke med de? Anonymkode: 43917...d8c
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #14 Skrevet 5. juni 2019 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har du forsøkt og snakke med de? Anonymkode: 43917...d8c I dette angiversamfunnet så er den ingen som gidder å snakke med den/de det gjelder. De synes det er bedre å «hjelpe» ved å sende en bekymringsmelding til BV. Anonymkode: cac40...cc5
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2019 #15 Skrevet 5. juni 2019 Ts her. Tanken var å snakke med mor for å høre hvordan ting egentlig er. Hun gikk veldig i forsvar og jeg forklarte det med hendelsene vi har opplevd hjemme hos dem, noe hun syntes var utrolig frekt. Nå er jeg en person som ikke er aggressiv eller frekk, så jeg var veldig fokusert på hvordan jeg ordla meg for å ikke såre eller skape sinne hos henne. Det gikk ikke så bra. Vi avsluttet hele «samtalen» med at jeg ga beskjed at vi var nødt å melde i fra til barnevernet om dette og at jeg håper de får veiledning slik at de alle kan få det bedre. Da ble hun enda sintere, men det får bare være. Mannen fikk melding for en times tid siden fra pappaen, hvor han skrev at han forsto hvorfor det blir meldt, men at han skulle ønske det ikke ble gjort det. Hun har blokkert meg på alle sosiale media, så hun trenger nok å koke ned tankene sine litt. Vi tar kontakt med barnevernet i morgen, å tenker da at det er ingen grunn for å melde anonymt lenger.. Takk for alle innspill. Ts. Anonymkode: 4c717...1b9 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå