avstanden

[Gjest Anonymous]

I fjor i juli traff jeg en flott mann ute på byen med litt alkohol i bildet. Vi fant tonen og hadde det utrolig kjekt de 3 timene jeg var med han og han fikk nummeret mitt.Ingenting seksuelt skjedde.

Nå nesten ett år etter har vi enda kontokt.Ringer til hverandre ca 2 ganger i uken +-.

Vi har ennå ikke møtt hverandre igjen.Det hart vært omstendighetene som har gjort det slik.Han har riktignok vært her med jobben etter dette mange ganger ogg gitt beskjed,men det har aldri past for meg.

Det som skjer er at jeg faktisk begynner og føle meg forelsket i han.En som jeg faktisk ikke kjenner og jeg er så redd at det blir noe helt annet å møte han.At jeg ikke ser det samme flotte i han lenger. Samtidig så kan jeg ikke tenke meg hvordan det skal gå hvis jeg ikke har disse samtalene våres som er så morsomme lenger..det blir ett tomrom da, og jeg lurer på om han og føler det...

Menn er jo så enkle... det kan jo vær han har en dame i hver en by selv om han ikke sier det..

[Gjest gjesta]

For å gå et steg videre så er det viktig å møtes. Ansikt til ansikt forteller så mye mer.

Tenk om det er den store kjærligheten?

Tenk på hva du kan miste og hva du kan vinne hvis du velger å møte ham.

Kun du vet svaret

[Gjest Anonymous]

For å gå et steg videre så er det viktig å møtes. Ansikt til ansikt forteller så mye mer.

Tenk om det er den store kjærligheten?

Tenk på hva du kan miste og hva du kan vinne hvis du velger å møte ham.

Kun du vet svaret

Så sant