Farmor med barnebarn som flytter langt vekk

[AnonymBruker]

Jeg er farmor. Barnets foreldre er ikke sammen og har ikke vært det siden graviditet. Grunnet diverse har sønnen vår hatt hovedomsorg for barnet som er 4 år. 

De har bodd helt i nærheten og vi som besteforeldre har passet mye og fått veldig nær kontakt med barnebarnet. Det har vært så fint og vi har hjulpet til med glede. Vi har hatt h*n på overnatting, hentet i barnehage,  hatt med på hytta, på ferie osv. 

Nå flytter barnebarnet langt bort sammen med sin mor (lang historie som jeg ikke kan ta her). Avstanden blir så lang at veldig hyppige besøk ikke vil være mulig.

Jeg vet at det er deres barn og at jeg må la de ta de valg de mener er best. Jeg vet at jeg ikke kan endre beslutningen (har heller ikke prøvd).

Men jeg kjenner på en intens sorg over å miste  dette barnet i hverdagen min. Jeg elsker barnet like høyt som mine egne og livet mitt har endret seg så voldsomt på kort tid nå. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver noe her, kjenner bare behov for å si det til noen, men er redd for å legge bør til byrden for sønnen min som allerede har tatt noen tunge valg nå. Jeg kan ikke trøste meg selv med at barnet vil få det bedre i sitt nye liv heller,  for jeg ser ikke at det er tilfellet. 

Noen som har noen erfaringer å dele om det å holde kontakten selv om avstanden er stor? Hva kan vi gjøre for fremdeles å være der for barnet? Og hvordan kan jeg dempe egen sorg? 

 

Anonymkode: b5cf2...911

[AnonymBruker]

Vi bodde også langt unna mine besteforeldre da jeg var lita.

Prøv å holde kontakt med barnets mor. Besøk når du kan. Nå til dags kan dere skypes/ringes. Send hilsener i posten. Ellers kan barnets mor gjøre en innsats ved å snakke jevnlig om dere. Kanskje barnet kan tilbringe ferien hos dere? 

Uff, skjønner at det er vondt... Klem til deg. Er imponert over hvor hensynsfull du er ovenfor din sønn. Skal han ikke ha noe samvær? Dersom dette påvirker barnet negativt bør det jo faktisk stoppes

Anonymkode: b0ea6...5a7

[AnonymBruker]

Vi hadde hustelefon med snarvei til bestemor sin mobil, så jeg ringte henne ofte

Anonymkode: b0ea6...5a7

[AnonymBruker]

Moren min har truet med at om barnebarna flytter, så flytter hun etter. 

Prøv p opprettholde en god relasjon til mor. Reis på besøk, inviter på besøk, ring på facetime

Anonymkode: 37c7b...367

[Sensi]

Uff. Føler med deg. 

Ville opprettholdt relasjon med mor. FaceTime med barnet. Send bursdags og julegaver. Når far har samvær så hør om dere også kan få være med han. Skjønner det jo godt hvis han ikke vil dere skal passe da, men kan jo hende dere noe av tiden kan gjøre noe sammen alle?

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde et veldig godt forhold til min tante som bodde 8-timers kjøretur unna. Dette var før mobil og Internett. Vi snakket sammen på telefon 1-3 ganger i uken. Og besøkte hverandre i feriene. 

Hun var min bestevenn. 

Anonymkode: de68d...4ab

[AnonymBruker]

Foreldrene mine bor store deler av året i utlandet, men ringer (Facetime) barnebarna flere ganger i uken. I tillegg sender vi snap med bilder og hilsen fra/til barna. 

Jeg skjønner ts veldig godt, men dere får heller legge litt hyppige besøk og ringes ofte! Overgangen fra nesten daglige besøk til sjeldent blir nok stor, men dere får heller avtale besøk dit de flytter og lage en besøksplan med pappa til barnet. 

Anonymkode: 2a145...a3c

[AnonymBruker]

Gutten vår facetimer med farmoren sin hver dag. Ikke nødvendigvis så lett om barnebarnet ditt er så liten at han trenger hjelp av moren, og hun ikke gidder, da...

Skjønner veldig godt at du er lei deg

Anonymkode: 412b0...bc6