Særeie

[Gjest Gjest]

Hei,

jeg skal gifte meg i overmorgen. Nå kommer jeg på at vi hadde tenkt å ordne med særeie. Men hvordan gjør man det? Det er jo ikke rubrikker for sånt på de kirkelige papirene. Ordner vi det på annen måte etter vielsen, kanskje? Takknemlig for tips!

[diddi]

Ved ektepakt, 2 vitner og tinglyses i Løsøreregisteret.

Men hvorfor særeie???

[Gjest Anonymous]

Kan være lurt å ha særeie på f.eks. arv. Selv om vi alle nå er i giftemodus taler jo statistikken sitt språk... Uansett er det veldig greit å ha et avklart forhold til eierforhold !

[Leo]

Anbefaler dere å oppsøke advokat ved opprettelse av ektepakt. Reglene omkring dette er kompliserte og det er mange valgmuligheter og feller å gå i. Dette koster ca. 1.000 kroner, men det er det absolutt verdt. Alle skjemaer samt veiledning finner du på http://www.brreg.no/blanketter/

Jfr. "de nye" skjevdelingsreglene i Ekteskapsloven er ikke særeie så viktig som det var tidligere da alt i prinsippet skulle deles 50/50 ved en evt. skillsmisse. Etter dagens regler vil eiendeler anskaffet før ekteskapsinngåelsen samt arv som den ene av ektefellene har mottatt alene kunne bli holdt utenfor et skifte ved skillsmisse. Ektepakten vil likevel ha sin misjon fordi den regulerer disse forholdene mer spesifikt for det aktuelle paret enn det en generell lov gjør.

Hr. Leo og jeg skal ha særeie når vi gifter oss. Dette skyldes bl.a. at jeg har langt større formue enn ham og jeg ønsker ikke at det skal oppstå tvist omkring dette ved en evt. skillsmisse. Vi skal imidlertid ha såkalt "sameie i døden", dvs. at hans arverett/rett til å sitte i uskiftet bo ved min død ikke påvirkes. Personlig synes jeg det er lurt å avklare økonomi og eiendomsrett mens man er venner og kan diskutere ting på en ordentlig måte i stedet for å havne i endeløse krangler når forholdet er i ferd med å rakne. Det er også et faktum at økonomi ofte er grobunn for konflikter i et forhold og med en slik avtale hvor ting står svart på hvitt, tror jeg at man kan unngå en del av disse konfliktene; Det er rett og slett ikke noe å diskutere.

Selv om vi som snart skal gifte oss gjerne ønsker å tro at det skal vare resten av livet, så viser jo statistikken at slik er det ofte ikke i praksis. Kan være lurt å være føre var...

Mvh

Leo

(Som gifter seg for 2. gang og har lært litt - trur eg ....)

[diddi]

Enhver kan ta med seg ut av ekteskapet det man hadde med inn. Arv og gaver kan også tas ut "forlodds". Det er det resterende som vil bli delt ved skilsmisse. Problemet er vel hvor "klart" det er at det dreier seg om verdier som kommer fra arven eller gaven.

Se Ekteskapslovens §59, der dette står:

http://www.lovdata.no/all/tl-19910704-047-014.html#59

For de fleste har det ingen betydning. At man derimot kan slippe tull ved skilsmisse fordi alt er detaljert ført ned. Det er en annen sak.

Har di kjære derimot økonomiske problemer, og du kjøpte leiligheten etter at dere er gift, så få tinglyst ektepakt. Hvis ikke kan hans kreditorer ta pant i eiendommen, selv om det er kun du som står som eier. Da må dere kunne "sannsynliggjøre" at det er bare din eiendom. Noe som går greit om det er tinglyst en ektepakt som sier at det er ditt særeie.

[diddi]

Glemte å si at dersom man skal skrive en ektepakt (eller samboerkontrakt for den saks skyld.), så er det kanskje en ide å tenke på hva som skal skje med eventuelle barn? Kanskje ha med en klausul at den som har omsorgen for barnet ikke skal kunne flytte mer enn x antall mil fra den andre (uten den andres samtykke). Kjekt å ha avtalet på forhånd.

[Gjest Anonymous]

Bør man ha særeie uansett? Også når ingen av oss egentlig tar med oss noe av stor verdi inn i ekteskapet? Vi har hatt felles økonomi i alle år, har kjøpt leilighet sammen (delt lånet 50-50), tjener omtrent nøyaktig like mye. Nå har vi samboeravtale, men det vi har føt opp der er små verdier, et kjøeskap, stereoanlegg ol. Vi har jo kjøpt alt sammen i grunnen, vanskelig å dele. Men jeg får litt arv nå (ca 60 000) som jeg tenkte å nedbetale huslån med, bør man ha med sånt? At jeg har betalt mer?? Min kjære kommer jo til å arve en gang i tiden han og, og det vil nok bli en adskillig større arv. Skal man gardere seg for sånne ting? Det blir jo fryktelig komplisert...

[diddi]

Dersom det skulle skjære seg for dere nå, så hadde det vært greit med en avtale om at du evt. eide en større del av eiendommen enn han. Men det må tinglyses!!!

Men selv hadde jeg ikke brydd meg om å styre med dette for kun 60 000. Hadde jeg hatt 500 000 derimot. Så hadde jeg forlangt en slik avtale. For dette er panger som senere ikke KLART kan spores tilbake.

De fleste er vel i din situasjon. At de ikke har så mye fra før. Men min mor, som har hus, bil, hytte osv. Dersom hun skulle gifte seg igjen, hadde det helt klart blitt særeie. Samboer'n hennes eier ingen ting, og har kjempeproblemer pga høy gjeld. Ikke lurt å gå inn i et ekteskap dersom han mener at han kan kreve å eie deler av huset hennes fordi han har gjort ditt og datt (vedlikehold + +), Da er det bedre med særeeie, og at han ved skilsmisse må få betalt for jobben.

[Gjest Engel, ikke pålogget]

Fornuftig sagt Diddi. Særeie er først aktuelt ved større summer, eller når en av partene feks eier hus, leilighet e.l. Men da bør man så absoultt ha det! Vi kommer nok ikke til å ha særeie, har ingenting å ha særeie på! Men det er så absolutt lurt å tenke igjennom dette, man har lett for å glemme det praktiske i "bryllupsrusen", og at det faktisk kan ta slutt en gang...

[Leo]

Jeg kan bare slutte meg til det Diddi skriver og eksemplene hun nevner er typiske "feller". Er også enig i at det bør dreie seg om beløp av en viss størrelse dersom en ektepakt skal ha noe for seg. Uansett er det jo lurt å tenke gjennom disse tingene. Bedre føre var enn etter snar, som det heter i eventyret

Leo

[Tvilling76]

Velger man å ta særeie, er det viktig å vite at det finnes ulike former for særeie. Det forekommer fortsatt at folk er gift inntil døden skiller de ad, og da kan det kanskje være en fordel med "Særeie i livet - felleseie ved død" ? Her står det ihvertfall litt mer spesifikt om ulike former for særeie.

Etter loven har ektefellene i utgangspunktet felleseie. Men hvis ektefellene finner at felleseie ikke passer for dem, kan de inngå avtale om å avvike fra felleseie. Dette kan de gjøre ved å avtale fullt eller delvis særeie. Særeiet kan også tidsbegrenses og det kan gjøres betinget av at ektefellene ikke får barn sammen.

Fullt særeie

Ektefellene kan bli enige om at alt de eier eller senere måtte komme til å eie skal bli særeie. Dette kalles fullt særeie.

Delvis særeie

Avtaler om særeie kan begrenses til bestemte eiendeler eller til en del av ektefellenes formue. Dette kalles delvis særeie.

De enkelte eiendelene som skal være særeie må normalt nevnes uttrykkelig i ektepakten. Det som ikke er spesifisert som særeie blir da felleseie. Ektefellene kan for eksempel ønske at en bestemt hytte skal være særeie mens alt det de ellers eier skal være felleseie.

Ektefellene kan også avtale delvis særeie for en bestemt andel av formuen. For eksempel kan de avtale at 50 prosent av en eiendel skal være særeie, mens den andre halvparten skal være felleseie.

Tidsbegrenset særeie

Ektefellene kan opprette tidsbegrenset særeie. Det vil si at de kan avtale særeie for et visst antall år. Hvis ekteskapet fremdeles består etter disse årene, opphører avtalen og ektefellene får felleseie. Ved å avtale tidsbegrenset særeie slipper de å inngå ny ektepakt for å gjenopprette felleseie.

Betinget særeie

Ektefellene kan også bestemme at de skai ha særeie så lenge de ikke har felles livsarvinger. Særeiet blir da automatisk omgjort til felleseie når ektefellene får barn sammen.

Det er mulig å kombinere avtaler om tidsbegrensning og betingelse om felles livsarvinger. Ektefellene kan for eksempel avtale at særeiet skal omdannes til felleseie når ektefellene tår barn eller senest etter fem år.

Særeie i livet - felleseie ved død

Ektefellene kan avtale at særeie skal omdannes til felleseie ved død ("særeie i livet - felleseie ved død"). Ved en slik avtale kan en ektefelle sikre seg mot likedeling ved skilsmisse. Men blir ekteskapet oppløst ved at en av ektefellene dør vil den etterlatte få de samme rettighetene som felleseie gir lengstlevende.

Ektefellene kan også avtale at det bare er hvis en bestemt av dem dør først, at særeiet ikke skal gjelde.

Avtale om at særeie skal omdannes til felleseie ved død, kan gjøres for hele formuen, eller deler av den enes eller begges formue.

Avtale om å sitte i uskifte med særeie

Ektefellene kan avtale at den som lever lengst, skal ha rett til å sitte i uskifte med særeiet eller med deler av særeiet. Det vil si at lengstlevende får overta både særeie-midlene og midlene fra felleseiet, og at han eller hun i utgangspunktet får råde fritt over dem. Avdødes arvinger vil først få sin arv når uskifteboet skal skiftes.

Hadde den avdøde barn fra tidligere forhold, kan lengstlevende sitte i uskifte bare hvis disse barna (særkullsbarna) har gitt sitt samtykke til det.

Avtaler om å sitte i uskifte med særeie kan også begrenses til bare å gjelde hvis en bestemt av ektefellene skulle dø først.

[Gjest Anonymous]

Husk at el §59 kun er en verdiregel. Bestemmelsen i seg selv gir ikke rett til å holde utenfor bestemte eiendeler.

I tillegg kan man ikke kreve skjevdeling dersom man er insuffisient (mer gjeld enn aktiva)ved inngåelsen av ekteskapet (kan bl a være aktuelt for studenter). Unntak kan imidlertid tenkes for arv og gavesom er mottatt før ekteskapet er inngått.