Når familie ikke tar kontakt

[AnonymBruker]

Hvor lenge skal man holde på med enveis kontakt? Jeg og min mann har begge søsken som ikke gidder holde kontakten med oss og våre barn. Våre søsken har voksne barn, og de viser ingen interesse for våre barn, som er 9 og 12 år... Dette til tross for at jeg hadde svært tett kontakt med min søsters barn da de vokste opp. Jeg syntes det var så moro å være tante! 

Anonymkode: aa746...0bf

[Gjest ti10]

Det er vel noe med det at det er moro med alt som er nytt … Dvs. at det er alltid mer stas med de første barna i familien. Og når deres egne barn har blitt store, nyter de sikkert muligheten til å være voksne og endelig gjøre som de selv vil. Så blir man ofte oppslukt av hverdagen osv.

Når det er sagt, kan jeg godt forstå at det er sårt at de ikke viser interesse. Men er det virkelig null initiativ, eller synes du at det de ev. gjør ikke er nok? 

[kecmatenzi]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge skal man holde på med enveis kontakt? Jeg og min mann har begge søsken som ikke gidder holde kontakten med oss og våre barn. Våre søsken har voksne barn, og de viser ingen interesse for våre barn, som er 9 og 12 år... Dette til tross for at jeg hadde svært tett kontakt med min søsters barn da de vokste opp. Jeg syntes det var så moro å være tante!  

Anonymkode: aa746...0bf

Hei TS..

Jeg kan si at vi er i lignende situasjon som dere. Vi har begge søsken, alle med barn mellom 3-6 år. Barna kjenne hverandre veldig bra, og de like å leke sammen svært godt!

Men når det er sagt, så må jeg si at det er vi som har holdt denne kontakten ved like. Det er så ensidig som det kan bli. En svært sjelden gang tar de kontakt med oss, men dette er virkelig unntaket. Dermed har vi spurt oss selv hvor lenge skal vi orke? Først og fremst, vil vi ikke trenge oss på om noen synnes det blir slik. Jeg tror ikke dette er grunnen da vi ser hverandre par ganger i måneden og vi bor 10min unna hverandre.

Skal vi finne på noe med barna sammen med dem, så må vi reise til dem. Jeg kan ikke huske en eneste gang de har vært hos oss. Da mener jeg ute på lekeplasser, skogen eller lignende. Det er MASSEVIS

[kecmatenzi]

Akkurat nå, kecmatenzi skrev:

Hei TS..

Jeg kan si at vi er i lignende situasjon som dere. Vi har begge søsken, alle med barn mellom 3-6 år. Barna kjenne hverandre veldig bra, og de like å leke sammen svært godt!

Men når det er sagt, så må jeg si at det er vi som har holdt denne kontakten ved like. Det er så ensidig som det kan bli. En svært sjelden gang tar de kontakt med oss, men dette er virkelig unntaket. Dermed har vi spurt oss selv hvor lenge skal vi orke? Først og fremst, vil vi ikke trenge oss på om noen synnes det blir slik. Jeg tror ikke dette er grunnen da vi ser hverandre par ganger i måneden og vi bor 10min unna hverandre.

Skal vi finne på noe med barna sammen med dem, så må vi reise til dem. Jeg kan ikke huske en eneste gang de har vært hos oss. Da mener jeg ute på lekeplasser, skogen eller lignende. Det er MASSEVIS

OPPPSS.. GIKK LITT FORT DER..

det er altså massevis av lekeplasser ute hos oss.. men nei.. de tar aldri intiativet. Vi har prøvd å invitere dem, men nei... Dermed har vi rett og slett bare trekt oss tilbake. Vi gidder ikke hvis dette skal være enveis.

[Nooni]

Slik er situasjonen med meg også og min bror og hans familie. Nå er barna våre voksne og fortsatt er det slik at det i all hovedsak er jeg/oss som besøker dem. 

Jeg har kommunisert dette til dem, men sagt at det er helt ok at dette ikke er i balanse, for det er mange ting min bror er flinkere til og området hvor han drar lasset mer enn meg (som for eksempel relasjon og ting med foreldrene våre). Vi har det hyggelig når vi er hos dem, så det er det jeg velger å ha fokus på fremfor å vifte med et detaljregnskap.

Jeg har mistet flere søsken, så jeg er i grunnen veldig glad for at jeg har en så snill bror. At relasjonen er god og at jeg alltid frem til å møte dem er et faktum. Da spiller det mindre rolle at det alltid er jeg som tar initiativ. 

Endret 4. juni 2019 av Nooni

[AnonymBruker]

Det er nok mest for en er på forskjellige stadier i livet. Jeg ser ikke mine nieser og nevøer mer enn toppen 3 ganger i året, og det er ikke barna vi snakker om når jeg og mine søsken snakkes på telefonen. Mine er voksne og mine søskens barn er yngre. 

Er vel mest om det har skjedd noe helt spesielt med noen av barna at det er ett samtaleemne.

Nå bor vi ikke i nærheten av hverandre heller, så derfor sees vi heller ikke så ofte. 

Anonymkode: 486de...94e

[Gjest Minetingogspørsmål]

Åååh! Jeg kunne skrevet milelange innlegg om dette temaet!!

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok mest for en er på forskjellige stadier i livet. Jeg ser ikke mine nieser og nevøer mer enn toppen 3 ganger i året, og det er ikke barna vi snakker om når jeg og mine søsken snakkes på telefonen. Mine er voksne og mine søskens barn er yngre. 

Er vel mest om det har skjedd noe helt spesielt med noen av barna at det er ett samtaleemne.

Nå bor vi ikke i nærheten av hverandre heller, så derfor sees vi heller ikke så ofte. 

Anonymkode: 486de...94e

Jeg kan skrive om det samme som trådstarter opg andre her, og verken jeg eller søsken har barn, jeg er 24 hun er 26

Anonymkode: f9a9b...760