Homofile og pride

[Elizabeth89]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med dine holdninger, skjønner eg godt at folk tek avstand frå deg. 

Anonymkode: 1ce78...66d

Det er jeg som tar avstand fra feiringen. Jeg kaller det feiring. 

[Elizabeth89]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du VÆRT på prideparaden?

Anonymkode: f1a6f...11b

Nei, som sagt så tar jeg avstand fra det.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fint det finnes en egen dag som sannsynligvis virker samlende og støttende for de som er berørte. De gruppene dette gjelder har møtt motgang og det er først de senere årene at de har blitt akseptert på linje med folk med "vanlig seksualitet".

Det jeg derimot ikke forstår er at når de først har en mulighet til å vise at de er som folk flest så velger de å spille på stereotyper og roller som er nettopp det som har gjort at de har slitt med å bli akseptert. I stedet for å se ut som folk flest og dermed vise at "jo, se, vi er jo som dere" så velger de å kle seg helt latterlig ut og oppføre seg mer annerledes enn noensinne. Altså jeg har selv mine greier, men det er fullstendig utenkelig å gjøre et nummer ut av det i et eller annet opptog. Jeg synes opptoget har utartet til å bli et skikkelig karneval som egentlig mer bekrefter folk fordommer enn å bryte dem ned.

Anonymkode: a60bc...21a

[Sokkar]

3 minutter siden, Sansol skrev:

Helt uinteressant hva du synes, de skader ingen og gjør det de føler for. Å publisere noe sånt er å tråkke på noen som allerede er nede. Du skjønner at ikke alle kan være like eller? Hvorfor bryr du deg om at de gjør mye ut av Pride? 

Pride er faktisk noe av det kjekkeste jeg er med på hvert år. Jeg er ikke homofil, men kjenner mange homofile. 

Jævla homo er fremdeles et skjellsord i Norge. Og vi har liksom kommet langt. 

[AnonymBruker]

Jan Thomas tar også avstand fra Pride

https://www.dagbladet.no/kjendis/sliter-med-a-relatere-seg-til-deler-av-pride---presenterer-ofte-bare-n-variant-homofile/69967360

Anonymkode: 60069...d92

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Elizabeth89 skrev:

Det er jeg som tar avstand fra feiringen. Jeg kaller det feiring. 

Skjønner likevel folk som tek avstand frå deg 🙄

Anonymkode: 1ce78...66d

[AnonymBruker]

For min del handler Pride om at jeg får føle meg "normal" en uke i løpet av året og kjenne på at det er greit å være som jeg er. Mennesker og familier av alle legninger, kjønn og kjønnsutrykk samles og feirer mangfold. Jeg får SE at kjærlighet, kjønnsidentitet og tiltrekning er mangfoldig. Å kunne identifisere seg i andre, er viktig for alle mennesker. Å delta på Pride hjelper meg i prosessen med å akseptere meg selv. 

Jeg er oppvokst i ei lita bygd i Norge og kjente INGEN skeive jeg kunne speile meg i når jeg vokste opp. Det eneste forholdet jeg hadde til homofili, var noen bekjente av foreldrene mine, som gjerne ble omtalt som skrulle/soper/traktorlesbe osv i lokalmiljøet. Jeg kunne ikke relatere til disse menneskene og ble oppdratt slik at jeg assosierte homofili med noe negativt. Jeg gifta meg nesten med en mann jeg var veldig glad i. Men det var alltid noe som manglet. Jeg skjønte dessverre ikke før i voksen alder at jeg er lesbisk. Nå når jeg ser tilbake på barndommen min gir det fullstendig mening. Det var en veldig lang prosess for meg personlig å finne ut av hvem jeg var og hva jeg ville. Flere i min nærmeste familie mener jeg har tatt et dårlig valg. At jeg har gjort det vanskelig for meg selv og ødelagt livet mitt. Jeg trodde også lenge at det var et valg. Hvorfor kan ikke disse homofile bare oppføre seg som normale folk liksom? Trenger man virkelig å følge alle sine lyster? Jeg har innsett at det er noe riktighet i at det er et valg. Valget mellom å leve som skuespiller og å være seg selv.

Jeg er nå i et forhold med en annen kvinne. Når jeg møtte henne forsto jeg at valget mitt sto mellom å gjøre familien min fornøyd og møte samfunnets forventninger, eller å være lykkelig med en jeg elsker og som elsker meg. Jeg valgte henne og jeg valgte lykken. Allikevel kjenner jeg på skam og noen ganger en sorg, over at jeg er som jeg er. Noen ganger lurer jeg på om jeg hadde hatt det bedre i et heterofilt forhold. Det har ikke vært lett. Jeg har alltid ønsket meg barn og familie. Jeg har alltid ønsket å gjøre foreldrene mine glade og stolte. Men jeg kan ikke få barn med den jeg elsker og familien min vil nok aldri 100% akseptere meg som den jeg er. Det er lettere sagt enn gjort å svelge... Når jeg møter nye mennesker eller leier kjæresten min på gata, kan jeg aldri være sikker på hvordan jeg blir møtt. Jeg er ikke legningen min, det er mange deler av min identitet som er mye viktigere, men som i noen sammenhenger havner i bakgrunnen. 

Jeg er av typen utseendemessig som ingen kan gjette er lesbisk, hvis man skal basere hva det innebærer, ut fra stereotyper. Sånn sett er jeg kanskje heldig. Mine lesbiske venninner som foretrekker kort hår og praktiske klær, har opplevd langt mer hat og motstand enn jeg gjør. For mine homofile guttevenner er det nærmest obligatorisk at de har opplevd vold, mobbing, trakassering og/eller diskriminering. Så ser jeg at mange argumenterer med at "de kan jo bare tone det litt ned" og at det er greit å være homofil, MEN.... med forbehold om at ditt og datt. Det finnes et bredt spekter av kjønnsutrykk (måten man kler og ter seg på), seksuelle preferanser, fetisjer, interesser, personlighet osv. hos både homofile og heterofile. Men hos heterofile er det kanskje generelt en større grense for å leve ut og vise disse til verden. Også er det kanskje sånn at det for homofile er mer naturlig å gi rom for andre deler av seg selv, til å komme frem (som feks at man er mann og liker å sminke seg eller er veldig omsorgsfull, som vi vanligvis forbinder med kvinner), når man allerede har brutt med det normative og komt ut som homofil. 

Anonymkode: db8ab...d84

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jan Thomas tar også avstand fra Pride

https://www.dagbladet.no/kjendis/sliter-med-a-relatere-seg-til-deler-av-pride---presenterer-ofte-bare-n-variant-homofile/69967360

Anonymkode: 60069...d92

- Den «sex, drugs & rock'n'roll»-delen, som det blir presentert som i mange land, skjønner jeg ingenting av. Samtidig skjønner jeg at man er nødt til å lage mye støy for å vise at «her er vi», men jeg synes det er trist at man er nødt til å gjøre det, sier han.

Eg har vore med på pride i Norge. Det var blant anna eit frieri. Og påkledde mennesker. Såg ikkje noko sex. Nokon gjekk lettkledd, i 25 grader steikande sol. Men ikkje mindre klede enn folk som såg på paraden hadde på seg. 

Anonymkode: 1ce78...66d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For min del handler Pride om at jeg får føle meg "normal" en uke i løpet av året og kjenne på at det er greit å være som jeg er. Mennesker og familier av alle legninger, kjønn og kjønnsutrykk samles og feirer mangfold. Jeg får SE at kjærlighet, kjønnsidentitet og tiltrekning er mangfoldig. Å kunne identifisere seg i andre, er viktig for alle mennesker. Å delta på Pride hjelper meg i prosessen med å akseptere meg selv. 

Jeg er oppvokst i ei lita bygd i Norge og kjente INGEN skeive jeg kunne speile meg i når jeg vokste opp. Det eneste forholdet jeg hadde til homofili, var noen bekjente av foreldrene mine, som gjerne ble omtalt som skrulle/soper/traktorlesbe osv i lokalmiljøet. Jeg kunne ikke relatere til disse menneskene og ble oppdratt slik at jeg assosierte homofili med noe negativt. Jeg gifta meg nesten med en mann jeg var veldig glad i. Men det var alltid noe som manglet. Jeg skjønte dessverre ikke før i voksen alder at jeg er lesbisk. Nå når jeg ser tilbake på barndommen min gir det fullstendig mening. Det var en veldig lang prosess for meg personlig å finne ut av hvem jeg var og hva jeg ville. Flere i min nærmeste familie mener jeg har tatt et dårlig valg. At jeg har gjort det vanskelig for meg selv og ødelagt livet mitt. Jeg trodde også lenge at det var et valg. Hvorfor kan ikke disse homofile bare oppføre seg som normale folk liksom? Trenger man virkelig å følge alle sine lyster? Jeg har innsett at det er noe riktighet i at det er et valg. Valget mellom å leve som skuespiller og å være seg selv.

Jeg er nå i et forhold med en annen kvinne. Når jeg møtte henne forsto jeg at valget mitt sto mellom å gjøre familien min fornøyd og møte samfunnets forventninger, eller å være lykkelig med en jeg elsker og som elsker meg. Jeg valgte henne og jeg valgte lykken. Allikevel kjenner jeg på skam og noen ganger en sorg, over at jeg er som jeg er. Noen ganger lurer jeg på om jeg hadde hatt det bedre i et heterofilt forhold. Det har ikke vært lett. Jeg har alltid ønsket meg barn og familie. Jeg har alltid ønsket å gjøre foreldrene mine glade og stolte. Men jeg kan ikke få barn med den jeg elsker og familien min vil nok aldri 100% akseptere meg som den jeg er. Det er lettere sagt enn gjort å svelge... Når jeg møter nye mennesker eller leier kjæresten min på gata, kan jeg aldri være sikker på hvordan jeg blir møtt. Jeg er ikke legningen min, det er mange deler av min identitet som er mye viktigere, men som i noen sammenhenger havner i bakgrunnen. 

Jeg er av typen utseendemessig som ingen kan gjette er lesbisk, hvis man skal basere hva det innebærer, ut fra stereotyper. Sånn sett er jeg kanskje heldig. Mine lesbiske venninner som foretrekker kort hår og praktiske klær, har opplevd langt mer hat og motstand enn jeg gjør. For mine homofile guttevenner er det nærmest obligatorisk at de har opplevd vold, mobbing, trakassering og/eller diskriminering. Så ser jeg at mange argumenterer med at "de kan jo bare tone det litt ned" og at det er greit å være homofil, MEN.... med forbehold om at ditt og datt. Det finnes et bredt spekter av kjønnsutrykk (måten man kler og ter seg på), seksuelle preferanser, fetisjer, interesser, personlighet osv. hos både homofile og heterofile. Men hos heterofile er det kanskje generelt en større grense for å leve ut og vise disse til verden. Også er det kanskje sånn at det for homofile er mer naturlig å gi rom for andre deler av seg selv, til å komme frem (som feks at man er mann og liker å sminke seg eller er veldig omsorgsfull, som vi vanligvis forbinder med kvinner), når man allerede har brutt med det normative og komt ut som homofil. 

Anonymkode: db8ab...d84

Så det er normalt å springe halvnakken rundt i gatene 

Anonymkode: 60069...d92

[Elizabeth89]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner likevel folk som tek avstand frå deg 🙄

Anonymkode: 1ce78...66d

Kjenner du noen?🙂 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Elizabeth89 skrev:

Kjenner du noen?🙂 

Ja, vi er mange 😊

Anonymkode: 1ce78...66d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det er normalt å springe halvnakken rundt i gatene 

Anonymkode: 60069...d92

Kven springer halvnakne rundt i gatene...? 

Anonymkode: 1ce78...66d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så det er normalt å springe halvnakken rundt i gatene 

Anonymkode: 60069...d92

Dette argumentet er fullstendig oppbrukt. De færreste som deltar i paraden springer halvnaken rundt i gatene. Jeg har noen venner som deltar i pride med lite klær/ kostymer. En av de er profesjonell danser, en annen er skuespiller og en tredje er drag-artist. Helt naturlig at de stiller i klær som representerer yrke eller interesse. I paraden har vi også politifolk, sykepleier, ambulansearbeidere, prester, burlesqueartister, gogo-dansere osv som stiller i sine "uniformer". De bildene som publiseres i media er selvfølgelig nøye utvalgt for å tiltrekke seg oppmerksomhet og nakenhet skaper klikk. I fjor var det over 40.000 mennesker som deltok i paraden. Om et fåtall ønsker å gå toppløs/i kjole/klovnesminke/burka/samedrakt eller dress, det driter jeg i og jeg synes det er så utrolig merkelig å henge seg opp i og bruke det som argument for å unnskylde homofobiske holdninger. I de to foregående paradene har jeg gått i shorts og tanktop. Det har vært minst 25 varmegrader og paraden har tatt 3-4 timer. 

Anonymkode: db8ab...d84

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det er normalt å springe halvnakken rundt i gatene 

Anonymkode: 60069...d92

 

Anonymkode: 1ce78...66d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 1ce78...66d

Jeg har sett halvnakne i pride som stimulerer sex.

Anonymkode: 60069...d92

[Måbarefåsiat...]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

For min del handler Pride om at jeg får føle meg "normal" en uke i løpet av året og kjenne på at det er greit å være som jeg er. Mennesker og familier av alle legninger, kjønn og kjønnsutrykk samles og feirer mangfold. Jeg får SE at kjærlighet, kjønnsidentitet og tiltrekning er mangfoldig. Å kunne identifisere seg i andre, er viktig for alle mennesker. Å delta på Pride hjelper meg i prosessen med å akseptere meg selv. 

Jeg er oppvokst i ei lita bygd i Norge og kjente INGEN skeive jeg kunne speile meg i når jeg vokste opp. Det eneste forholdet jeg hadde til homofili, var noen bekjente av foreldrene mine, som gjerne ble omtalt som skrulle/soper/traktorlesbe osv i lokalmiljøet. Jeg kunne ikke relatere til disse menneskene og ble oppdratt slik at jeg assosierte homofili med noe negativt. Jeg gifta meg nesten med en mann jeg var veldig glad i. Men det var alltid noe som manglet. Jeg skjønte dessverre ikke før i voksen alder at jeg er lesbisk. Nå når jeg ser tilbake på barndommen min gir det fullstendig mening. Det var en veldig lang prosess for meg personlig å finne ut av hvem jeg var og hva jeg ville. Flere i min nærmeste familie mener jeg har tatt et dårlig valg. At jeg har gjort det vanskelig for meg selv og ødelagt livet mitt. Jeg trodde også lenge at det var et valg. Hvorfor kan ikke disse homofile bare oppføre seg som normale folk liksom? Trenger man virkelig å følge alle sine lyster? Jeg har innsett at det er noe riktighet i at det er et valg. Valget mellom å leve som skuespiller og å være seg selv.

Jeg er nå i et forhold med en annen kvinne. Når jeg møtte henne forsto jeg at valget mitt sto mellom å gjøre familien min fornøyd og møte samfunnets forventninger, eller å være lykkelig med en jeg elsker og som elsker meg. Jeg valgte henne og jeg valgte lykken. Allikevel kjenner jeg på skam og noen ganger en sorg, over at jeg er som jeg er. Noen ganger lurer jeg på om jeg hadde hatt det bedre i et heterofilt forhold. Det har ikke vært lett. Jeg har alltid ønsket meg barn og familie. Jeg har alltid ønsket å gjøre foreldrene mine glade og stolte. Men jeg kan ikke få barn med den jeg elsker og familien min vil nok aldri 100% akseptere meg som den jeg er. Det er lettere sagt enn gjort å svelge... Når jeg møter nye mennesker eller leier kjæresten min på gata, kan jeg aldri være sikker på hvordan jeg blir møtt. Jeg er ikke legningen min, det er mange deler av min identitet som er mye viktigere, men som i noen sammenhenger havner i bakgrunnen. 

Jeg er av typen utseendemessig som ingen kan gjette er lesbisk, hvis man skal basere hva det innebærer, ut fra stereotyper. Sånn sett er jeg kanskje heldig. Mine lesbiske venninner som foretrekker kort hår og praktiske klær, har opplevd langt mer hat og motstand enn jeg gjør. For mine homofile guttevenner er det nærmest obligatorisk at de har opplevd vold, mobbing, trakassering og/eller diskriminering. Så ser jeg at mange argumenterer med at "de kan jo bare tone det litt ned" og at det er greit å være homofil, MEN.... med forbehold om at ditt og datt. Det finnes et bredt spekter av kjønnsutrykk (måten man kler og ter seg på), seksuelle preferanser, fetisjer, interesser, personlighet osv. hos både homofile og heterofile. Men hos heterofile er det kanskje generelt en større grense for å leve ut og vise disse til verden. Også er det kanskje sånn at det for homofile er mer naturlig å gi rom for andre deler av seg selv, til å komme frem (som feks at man er mann og liker å sminke seg eller er veldig omsorgsfull, som vi vanligvis forbinder med kvinner), når man allerede har brutt med det normative og komt ut som homofil. 

Anonymkode: db8ab...d84

Så fint du forteller. Forhåpentligvis er det noen som forstår.

[Måbarefåsiat...]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Jan Thomas tar også avstand fra Pride

https://www.dagbladet.no/kjendis/sliter-med-a-relatere-seg-til-deler-av-pride---presenterer-ofte-bare-n-variant-homofile/69967360

Anonymkode: 60069...d92

Det er ingenting den mannen kommer med som påvirker hva jeg mener og synes. Hvorfor skal det gjelde dette? 

Forøvrig er mannen en vandrende Pride i seg selv. Og det er flott! 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sett halvnakne i pride som stimulerer sex.

Anonymkode: 60069...d92

Eg har ikkje sett det. Det betyr forresten ikkje at dei er homofile eller transpersoner. 

Anonymkode: 1ce78...66d

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Elizabeth89 skrev:

Nei, som sagt så tar jeg avstand fra det.

Hvis du hadde vært der de siste årene, så hadde du kanskje fått med deg at det ikke er fullt av lærhomser og folk som kler seg ut. Men en fin markering med påminnelse om alle de i verden som lever i frykt og med fare for livet pga legning, yrkesgrupper som går for å markere sin støtte (politi, psykologer, sykepleiere osv), folk som går fordi de vil vise støtte til sine barn som kom ut av skapet osv. 

Anonymkode: f1a6f...11b

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Sokkar skrev:

Pride er faktisk noe av det kjekkeste jeg er med på hvert år. Jeg er ikke homofil, men kjenner mange homofile. 

Jævla homo er fremdeles et skjellsord i Norge. Og vi har liksom kommet langt. 

Pride er kjempegøy, og jeg er hetero. Det er en dag hvor vennegjengen møtes i Oslo og har en festdag. 

Anonymkode: f1a6f...11b