Forskjell på barn og voksne når det gjelder «vold»

[AnonymBruker]

I dag opplevde jeg at barnet mitt ble slått hardt i ansiktet av en medelev, flere slag ble gitt. Lærer som var vitne til det definerte det som uprovosert fra medelev. Hun var rett og slett i veien for en fortvilet gutt. Poenget mitt er ikke selve episoden eller årsak, men hadde dette skjedd en voksen, at en annen person slo til oss hadde det blitt stor sak. Blir en voksen slått til i ansiktet flere ganger er det både vold, traumer og kanskje en sykemelding. En anmeldelse og erstatning må kanskje til også. Men når en 9 åring blir slått flere ganger i ansiktet er det noe man må regne med, slikt kan skje på skolen, andre elever har mye å slite med... Smerten fysisk og psykisk vil jeg tenke er lik. Samme er med mobbing, for en tøff hverdag mange barn står i.

Anonymkode: 2787c...df8

[atropos]

Huff, så leit at dette skjedde med barnet ditt. Har skolen et konfliktråd der den som slo må møte ditt barn for å forklare seg om saken? Det må da vel være en eller annen form for oppfølging etter en sånn hendelse?

[SoWhat?]

Barn lar ofte følelser styre; et tegn på at en er voksen er at en behersker følelser og bruker fornuft. Så det kan ikke sammenlignes. Men det er ikke greit å slå! Barn skal ikke utsettes for det fra hverken barn eller voksne. I landet jeg vokste opp så var det ingen sjeldenhet at barn fikk ørefiker, tro det eller ei! Det var en ørefik for straff og masse klemmer etterpå for kjærlighet. Ganske så sprøtt! 

Her i Norge er vold helt forbudt. Mot både barn og voksne. Takk og pris sier jeg. Men ikke alle vokser opp med traumer av det. Alt er kulturellt. Hvilke konsekvenser fikk det for barnet som slo? Ble begge barna ivaretatt av læreren? 

[AnonymBruker]

 

Jeg forstår at barn er små, de har ikke lik evne til å tenke konsekvenser som voksne. Hjernen er ikke ferdig utviklet, og de har ikke erfaring i å takle vanskelige følelser og situasjoner. Det er lett å ty til vold fordi de ikke vet hvordan de ellers skal reagere. Ikke at jeg godtar slik oppførsel, jeg prøver bare å forstå. Det er viktig at sånt blir tatt tak i med en gang, så barnet forstår at sånt ikke er greit. Men i neste vanskelige situasjon er barnet voldelig igjen. Det er ikke bare å sette barnet på plass én gang og så slutter det. 

Barnet må lære hva det skal gjøre når det kommer i slike situasjoner. Det kan være omfattende arbeid hvis vold for å løse problemer er noe barnet er vant med og «mestrer». 

Jeg er lærer. Har ikke jobbet i så veldig mange år. Har hatt elever som har vært voldelige. Slår både barn og voksne. Har fått noen slag selv. En kollega av meg havnet på legevakten pga vold fra en elev. Hverken elev eller foreldre ville ta i mot hjelp fra helsesøster og bup. Som sagt, jeg har ikke jobbet så lenge, og jeg var ikke kontaktlærer. Så jeg vet ikke hvor mye skolen kan kreve at foreldre gjør når det gjelder tilbud fra bup osv. 

Få faglærte inn i skolen! Vernepleiere/ psykologer/ spesialpedagoger med god peiling på adferd.  

Anonymkode: 27889...799

[AnonymBruker]

Jeg hadde anmeldt. Alle barn fortjener en hverdag fri for vold. Og vi voksne har jobben å påse at de ikke blir utsatt for vold.

Anonymkode: 6e522...92f

[Gjest WhisperingWind]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde anmeldt. Alle barn fortjener en hverdag fri for vold. Og vi voksne har jobben å påse at de ikke blir utsatt for vold.

Anonymkode: 6e522...92f

Du hadde gått til politiet og sagt at en 9 åring slo din 9 åring? Tror ikke du hadde blitt tatt veldig seriøs.

Som andre sier så er barns hjerner ikke ferdig utviklet. Det er lettere å ty til vold fordi de ikke klarer å bruke ordene sine på samme nivå som en voksen og de trenger fremdeles å utvikle hvordan å regulere følelser. Sinne, frykt, stress er alle følelser som kan bli overveldende, selv for voksne. Noen ganger kan det tippe over for alle. De fleste voksne tyr gjerne til å skrike, hyle, smelle noen dører eller bli urasjonelle i en krangel, mens barn lett kan ty til å slå når begeret renner over.

Det er absolutt ikke greit og det er de voksne som da må sette seg ned med barnet og prate om dette. Hvorfor ble barnet frustrert, hva var det som gjorde at barnet ble så lei seg at det slo et annet barn. Hva gjør vi neste gang disse følelsene dukker opp og hvordan kan vi håndtere dem uten å skade andre? (En del voksne burde nok bruke samme metoden på seg selv).

Man må sette seg ned og møte barnet på deres nivå og forholde seg rasjonell, kald og rolig. Barn speiler voksne og om en voksen setter seg ned og er forståelsesfull og faktisk prøver å nå inn til barnet så blir det som oftest mer vellykket enn å kjefte eller prøve å straffe barnet. Det eneste er barn lærer av voksne som mister besinnelsen er at voksne har lov å bli frustrert og la det gå utover noen, mens barn ikke har samme retten. Det skaper mer forvirring og frustrasjon. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Du hadde gått til politiet og sagt at en 9 åring slo din 9 åring? Tror ikke du hadde blitt tatt veldig seriøs.

Som andre sier så er barns hjerner ikke ferdig utviklet. Det er lettere å ty til vold fordi de ikke klarer å bruke ordene sine på samme nivå som en voksen og de trenger fremdeles å utvikle hvordan å regulere følelser. Sinne, frykt, stress er alle følelser som kan bli overveldende, selv for voksne. Noen ganger kan det tippe over for alle. De fleste voksne tyr gjerne til å skrike, hyle, smelle noen dører eller bli urasjonelle i en krangel, mens barn lett kan ty til å slå når begeret renner over.

Det er absolutt ikke greit og det er de voksne som da må sette seg ned med barnet og prate om dette. Hvorfor ble barnet frustrert, hva var det som gjorde at barnet ble så lei seg at det slo et annet barn. Hva gjør vi neste gang disse følelsene dukker opp og hvordan kan vi håndtere dem uten å skade andre? (En del voksne burde nok bruke samme metoden på seg selv).

Man må sette seg ned og møte barnet på deres nivå og forholde seg rasjonell, kald og rolig. Barn speiler voksne og om en voksen setter seg ned og er forståelsesfull og faktisk prøver å nå inn til barnet så blir det som oftest mer vellykket enn å kjefte eller prøve å straffe barnet. Det eneste er barn lærer av voksne som mister besinnelsen er at voksne har lov å bli frustrert og la det gå utover noen, mens barn ikke har samme retten. Det skaper mer forvirring og frustrasjon. 

Spiller ingen rolle. Får ikke lærere og foreldre stopp på volden umiddelbart får man gå lenger. Enten så får de forfølge ungen eller ta ungen ut av skolen, eller så anmelder man de for vold og får bv involvert. 

Alle barn har rett til å ha en hverdag fri for vold. Like lite som du skal finne deg i juling på jobb,  så skal de finne seg i juling på skolen. 

Anonymkode: 6e522...92f

[Gjest WhisperingWind]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spiller ingen rolle. Får ikke lærere og foreldre stopp på volden umiddelbart får man gå lenger. Enten så får de forfølge ungen eller ta ungen ut av skolen, eller så anmelder man de for vold og får bv involvert. 

Alle barn har rett til å ha en hverdag fri for vold. Like lite som du skal finne deg i juling på jobb,  så skal de finne seg i juling på skolen. 

Anonymkode: 6e522...92f

Dette var et engangstilfelle som jeg forsto. Ikke systematisk mobbing.

[AnonymBruker]

Bra dere tar det på alvor og trygger jenta på at det overhodet ikke er greit.Forklar, trøst og ikke bagatelliser det, men støtt henne i at slikt bør man ikke bli utsatt for, og at det var veldig dumt at det skjedde henne. Det er en veldig vanskelig situasjon. Vi har et barn som pga sykdom er veldig krevende og til tider utagerende. H*n er yngst, og slagene og sparkene som kommer når h*n har "utbrudd" er ikke fysisk vonde og veldig lette å overse. Men jeg merker hvor uendelig tøft det er psykisk, at lillegullet man elsker over alt på jorden SLÅR meg. I kampenes hete har vi irettesatt eldre søsken fordi de hyler opp og lager stor baluba og eskalerer det hele og slår tilbake og påstår det gjorde SÅÅ vondt!!! Men nå har vi heldigvis innsett at vi må ta det på fullt alvor hver eneste gang (også ved stygge ord), for ingen bør bli utsatt for vold, ikke i sitt eget hjem, ikke på skolen, ikke fra folk man liker og er venn med, ikke fra fremmede. Det gjør vondt i sjela, selv når det ikke blir blåmerker. Det gjør en utrygg og går ut over selvfølelsen.
Det kan skje, det vil skje i løpet av en barndom, vi kan ikke skjerme dem helt overalt, men greit er det ikke, og man trenger trøst, forståelse og bekreftelse på at det er feil.

Anonymkode: ac347...bb3

[AnonymBruker]

1 time siden, WhisperingWind skrev:

Du hadde gått til politiet og sagt at en 9 åring slo din 9 åring? Tror ikke du hadde blitt tatt veldig seriøs.

Som andre sier så er barns hjerner ikke ferdig utviklet. Det er lettere å ty til vold fordi de ikke klarer å bruke ordene sine på samme nivå som en voksen og de trenger fremdeles å utvikle hvordan å regulere følelser. Sinne, frykt, stress er alle følelser som kan bli overveldende, selv for voksne. Noen ganger kan det tippe over for alle. De fleste voksne tyr gjerne til å skrike, hyle, smelle noen dører eller bli urasjonelle i en krangel, mens barn lett kan ty til å slå når begeret renner over.

Det er absolutt ikke greit og det er de voksne som da må sette seg ned med barnet og prate om dette. Hvorfor ble barnet frustrert, hva var det som gjorde at barnet ble så lei seg at det slo et annet barn. Hva gjør vi neste gang disse følelsene dukker opp og hvordan kan vi håndtere dem uten å skade andre? (En del voksne burde nok bruke samme metoden på seg selv).

Man må sette seg ned og møte barnet på deres nivå og forholde seg rasjonell, kald og rolig. Barn speiler voksne og om en voksen setter seg ned og er forståelsesfull og faktisk prøver å nå inn til barnet så blir det som oftest mer vellykket enn å kjefte eller prøve å straffe barnet. Det eneste er barn lærer av voksne som mister besinnelsen er at voksne har lov å bli frustrert og la det gå utover noen, mens barn ikke har samme retten. Det skaper mer forvirring og frustrasjon. 

Det du gjør er å unnskylde 9-åringen som slo. Og det er greit nok det, den niåringen hadde tydeligvis ikke kontroll på egne følelser og reaksjoner. Men det gjør det ikke MER greit at en annen niåring ble slått. Du må separere de to hendelsene. Her har vi 1. En niåring som mangler egenkontroll, som vi kan bortforklare med at han ikke kan regulerer følelser enda. 

2. En niåring som uprovosert ble utsatt for vold på skolen sin. At det var en annen niåring som gjorde det spiller ingen rolle, denne niåringen skal selvsagt få oppleve at man anmelder og ikke bortforklarer det med manglende egenkontroll. 

Unngår man å ta tak og anmelde hendelse nummer 2 på grunn av forklaringen til hendelse nummer 1, så overser vi hvilket overgrep dette var for niåringen i hendelse nummer 2. Å bli utsatt for vold og få flere slag i ansiktet er ikke MER greit utfra hvem som slo. Hvorfor mener noen at opplevelsen til niåringen som ble slått endres ut fra om det var en voksen eller et annet barn?

Anonymkode: 0892e...d14

[Gjest WhisperingWind]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du gjør er å unnskylde 9-åringen som slo. Og det er greit nok det, den niåringen hadde tydeligvis ikke kontroll på egne følelser og reaksjoner. Men det gjør det ikke MER greit at en annen niåring ble slått. Du må separere de to hendelsene. Her har vi 1. En niåring som mangler egenkontroll, som vi kan bortforklare med at han ikke kan regulerer følelser enda. 

2. En niåring som uprovosert ble utsatt for vold på skolen sin. At det var en annen niåring som gjorde det spiller ingen rolle, denne niåringen skal selvsagt få oppleve at man anmelder og ikke bortforklarer det med manglende egenkontroll. 

Unngår man å ta tak og anmelde hendelse nummer 2 på grunn av forklaringen til hendelse nummer 1, så overser vi hvilket overgrep dette var for niåringen i hendelse nummer 2. Å bli utsatt for vold og få flere slag i ansiktet er ikke MER greit utfra hvem som slo. Hvorfor mener noen at opplevelsen til niåringen som ble slått endres ut fra om det var en voksen eller et annet barn?

Anonymkode: 0892e...d14

Fordi et barn og en voksen kan ikke sammenlignes.

Et voksent menneske som slår er et overgrep og vil skape mye større frykt hos et barn enn det at et jevnaldrende barn slår.

De stiller mer likt og det er ikke noe skjev maktfordeling som med et voksent og et lite barn. Jeg finner det merkelig om du ikke forstår det.

På lik linje at et overgrep der det er to voksne involert kontra en voksen og et barn som ikke engang kan sammenlignes. Ingen av delene er greit, men det er selvsagt alltid mer alvorlig når en voksen skader et barn. Punktum.

Og igjen. Å anmelde for en engangshendelse der to 9 åringer havner i en konflikt der 9 åringen slår er lite konstruktivt og man kommer ikke noen vei, annet en å kaste bort politiets ressurser og egen tid. 

Som jeg sa, så prater man med 9 åringen det gjelder og veileder barnet videre fra der om hvordan man skal håndtere vanskelige følelser uten å slå. 

Når det er snakk om systematisk mobbing som involverer grov vold så må man selvsagt sette igang mer ekstreme tiltak, men om man skulle anmelde i hytt og gevær hver gang barnehagebarn og småskolebarn slo en medelev så hadde ikke politiet hatt annet å gjøre enn å ta imot hysteriske foreldre.

Endret 4. juni 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

13 timer siden, SoWhat? skrev:

Barn lar ofte følelser styre; et tegn på at en er voksen er at en behersker følelser og bruker fornuft. 

Med tanke på hvor mye vold voksne utfører så er dette reinspikka tøv.

Anonymkode: c418c...01d

[AnonymBruker]

Voksne bør vite at ting får konsekvenser, det er ikke alltid et barn rekker å tenke på det når følelsene tar overhånd. 

Anonymkode: 48d27...fa5

[AnonymBruker]

4 timer siden, WhisperingWind skrev:

Du hadde gått til politiet og sagt at en 9 åring slo din 9 åring? Tror ikke du hadde blitt tatt veldig seriøs.

Som andre sier så er barns hjerner ikke ferdig utviklet. Det er lettere å ty til vold fordi de ikke klarer å bruke ordene sine på samme nivå som en voksen og de trenger fremdeles å utvikle hvordan å regulere følelser. Sinne, frykt, stress er alle følelser som kan bli overveldende, selv for voksne. Noen ganger kan det tippe over for alle. De fleste voksne tyr gjerne til å skrike, hyle, smelle noen dører eller bli urasjonelle i en krangel, mens barn lett kan ty til å slå når begeret renner over.

Det er absolutt ikke greit og det er de voksne som da må sette seg ned med barnet og prate om dette. Hvorfor ble barnet frustrert, hva var det som gjorde at barnet ble så lei seg at det slo et annet barn. Hva gjør vi neste gang disse følelsene dukker opp og hvordan kan vi håndtere dem uten å skade andre? (En del voksne burde nok bruke samme metoden på seg selv).

Man må sette seg ned og møte barnet på deres nivå og forholde seg rasjonell, kald og rolig. Barn speiler voksne og om en voksen setter seg ned og er forståelsesfull og faktisk prøver å nå inn til barnet så blir det som oftest mer vellykket enn å kjefte eller prøve å straffe barnet. Det eneste er barn lærer av voksne som mister besinnelsen er at voksne har lov å bli frustrert og la det gå utover noen, mens barn ikke har samme retten. Det skaper mer forvirring og frustrasjon. 

Jeg har 3 tantebarn på 5,6 og 8 år, gutter, som hvis de blir latt alene i et rom, slår løs på hverandre hvis de begynner å krangle. Har prøvd å stoppe det flerfoldige ganger, men de gir seg ikke. Nå stopper jeg dem hvis jeg ser det men hvis de kommer gråtende inn fordi en av brødrene har slått, sier jeg bare Den som er med på leken får tåle steken, for sannheten er jo at den som kommer gråtende inn, ofte har slått først. Nå har heldigvis eldstemenn begynt å endre seg, han synes nå det er barnslig å slå..heldigvis. Dette er typiske gutter, veldig aktive, støyende, så jeg ser på det som temmelig normalt. Foreldrene er harmoniske og " normale" mennesker, så dette er ikke noe de har plukket opp fra dem. Uansett, hvis 3 voksne menn hadde oppført seg på samme måte som disse guttene, hadde det vært svært unormalt, men når det kommer til barn så vil jeg ikke kalle det unormalt, da særlig hos typiske gutter. Hvis en av disse hadde blitt slått kraftig av et annet barn enten i bhg eller på skole, så hadde jeg støttet barnet i at dette var feil, men hadde ikke meldt det til politiet. 

Anonymkode: c0d3a...ec5

[Gjest WhisperingWind]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har 3 tantebarn på 5,6 og 8 år, gutter, som hvis de blir latt alene i et rom, slår løs på hverandre hvis de begynner å krangle. Har prøvd å stoppe det flerfoldige ganger, men de gir seg ikke. Nå stopper jeg dem hvis jeg ser det men hvis de kommer gråtende inn fordi en av brødrene har slått, sier jeg bare Den som er med på leken får tåle steken, for sannheten er jo at den som kommer gråtende inn, ofte har slått først. Nå har heldigvis eldstemenn begynt å endre seg, han synes nå det er barnslig å slå..heldigvis. Dette er typiske gutter, veldig aktive, støyende, så jeg ser på det som temmelig normalt. Foreldrene er harmoniske og " normale" mennesker, så dette er ikke noe de har plukket opp fra dem. Uansett, hvis 3 voksne menn hadde oppført seg på samme måte som disse guttene, hadde det vært svært unormalt, men når det kommer til barn så vil jeg ikke kalle det unormalt, da særlig hos typiske gutter. Hvis en av disse hadde blitt slått kraftig av et annet barn enten i bhg eller på skole, så hadde jeg støttet barnet i at dette var feil, men hadde ikke meldt det til politiet. 

Anonymkode: c0d3a...ec5

Søsken er en helt annen deal 😅 Venninnen min og storebroren hennes sloss så bustende føyk da de var yngre. Skulle jeg liksom anmelde han for jentemishandling? 🤨😅

Noe skjedde da han bikket en viss alder. Da sluttet han å erte henne og ble mer beskyttende. Og så ble hun eldre og de ble gode venner. 

[Gjest WhisperingWind]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Med tanke på hvor mye vold voksne utfører så er dette reinspikka tøv.

Anonymkode: c418c...01d

Både og. De fleste oppegående og fornuftige voksne tyr til ord fremfor slag. Men så har man de som er unntakene. Sinneproblemer, konemishandlere etc. Men ofte bunner jo det ut igjen i noe de har opplevd i barndommen. Noe som burde vært annerledes hjemme eller noe som barnet gikk igjennom uten at barnet ble sett, hørt eller ivaretatt. Det er som oftest alltid en grunn til at en voksen blir som de blir. Men som voksen så har man er ansvar ovenfor seg selv og egne valg. Og da må må ta imot helt andre konsekvenser enn hva et barn må. 

Det viser jo hvor viktig det faktisk er å ivareta barna mens de enda er små. Lære dem å bruke ord, se dem, lære dem, veilede og hjelpe dem igjennom de forskjellige fasene i livet sitt. Ikke minst elske dem og støtte dem og gi dem troen på seg selv og føle mestring. Og det aller viktigste her er da foreldre som virkelig ser barna sine. Det er en grunn til at voldspersoner som oftest ender opp som akkurat det; fordi de ikke hadde det bra hjemme/på skolen. 

Endret 4. juni 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

38 minutter siden, WhisperingWind said:

Både og. De fleste oppegående og fornuftige voksne tyr til ord fremfor slag. Men så har man de som er unntakene. Sinneproblemer, konemishandlere etc. Men ofte bunner jo det ut igjen i noe de har opplevd i barndommen. Noe som burde vært annerledes hjemme eller noe som barnet gikk igjennom uten at barnet ble sett, hørt eller ivaretatt. Det er som oftest alltid en grunn til at en voksen blir som de blir. Men som voksen så har man er ansvar ovenfor seg selv og egne valg. Og da må må ta imot helt andre konsekvenser enn hva et barn må. 

Det viser jo hvor viktig det faktisk er å ivareta barna mens de enda er små. Lære dem å bruke ord, se dem, lære dem, veilede og hjelpe dem igjennom de forskjellige fasene i livet sitt. Ikke minst elske dem og støtte dem og gi dem troen på seg selv og føle mestring. Og det aller viktigste her er da foreldre som virkelig ser barna sine. Det er en grunn til at voldspersoner som oftest ender opp som akkurat det; fordi de ikke hadde det bra hjemme/på skolen. 

Enig. Voksne som slår har gjerne ikke lært i barndommen at de skal bruke ord for å løse problemer, og de har ikke lært at i noen situasjoner er det best å bare gå. De har hele livet brukt vold for å få det som de vil.

 

Anonymkode: 27889...799