Missed abortion. Uke 11 i dag. Spørsmål!

[AnonymBruker]

Jeg har fått bekreftet missed abortion nå (uke 11). Fosteret ble målt til 7 uker, så derfor vil jeg få medisinsk kur av sykehuset i morgen. Jeg er knust, og i tillegg redd for selve det som skal skje. Blødninger o.l.

Noen som har vært gjennom det samme og har erfaringer å dele? Gjorde du kuren hjemme eller på sykehuset? Var mannen din borte fra jobb (sammen med deg) dagen du tok kuren? Hvor lenge varte blødningene dine? Når ble du oppegående igjen?

Hilsen trist TS, men som vil få gjort dette neste skrittet for å komme seg videre. Hjertelig takk for svar.

Anonymkode: 75acb...5a0

[AnonymBruker]

Det var trist å høre. Jeg har opplevd det samme to ganger, begge i uke 10. Jeg tok cytotec i helgen begge ganger, og mannen var derfor hjemme. Det var fint fordi jeg blødde mye og hadde mye smerter, men fikk paralgin forte stikkpille som hjalp litt. Etter 4-5 timer gikk smerten plutselig over, og blødningen ble som en mens. Da var jeg helt meg selv igjen, var på jobben neste dag. Blødningene varte tre uker og fikk eggløsning etter fem uker. Ble gravid igjen tre måneder senere og er nå i uke 23❤️ Dette går nok helt fint og du er snart gravid igjen❤️

Anonymkode: 2e3e9...ac3

[AnonymBruker]

Jeg hadde MA i uke 8 (fant det raskt ut pga tett ULoppfølging ifbm IVF).

Jeg ba selv om kirurgisk abort fordi jeg har hatt ganske stor belastning over flere år med langtidsprøving/endel inngrep ifbm ufrivillig barnløshet og IVF. De gav meg valget mellom medisinsk og kirurgisk. 

Du kan ikke være alene første døgnet uansett inngrep.

Jeg hadde altså kirurgisk og slapp smerter med selve aborten i seg selv. Likevel opplevde jeg smerter (og ganske kjipe psykiske reaksjoner) i uka etterpå, så jeg var sykemeldt i 1,5 uker. Nå er smertene ganske milde og konsentrert mer til spenninger i skjeden - har ikke lengre vondt i rygg/livmor.

Grunnen til at jeg «nektet» medisinsk er fordi jeg har venninner som har hatt ganske kjipe opplevelser med det, og jeg orket ikke den belastningen i min situasjon. Men, om jeg var normalt fertil og ikke hadde hatt mye fysiske belastninger over tid så hadde jeg nok valgt medisinsk. 

Det kan være smart å be om veiledning til kombinering av smertelindrende (NSAIDs er best til denne type smerter).

Du får et skriv med deg hvor det meste står forklart  

Anonymkode: c182c...01d

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått bekreftet missed abortion nå (uke 11). Fosteret ble målt til 7 uker, så derfor vil jeg få medisinsk kur av sykehuset i morgen. Jeg er knust, og i tillegg redd for selve det som skal skje. Blødninger o.l.

Noen som har vært gjennom det samme og har erfaringer å dele? Gjorde du kuren hjemme eller på sykehuset? Var mannen din borte fra jobb (sammen med deg) dagen du tok kuren? Hvor lenge varte blødningene dine? Når ble du oppegående igjen?

Hilsen trist TS, men som vil få gjort dette neste skrittet for å komme seg videre. Hjertelig takk for svar.

Anonymkode: 75acb...5a0

Akkurat det samme har skjedd med meg, føler så med deg. Embryo på 6-7 uker funnet i uke 11. Fikk først cytotec og fikk beskjed om å ikke være alene, det kan bli ganske heftig både fysisk og psykisk. Tok pillene rundt klokken 15, og det startet rundt 19.. Kom ut en del, også stoppet det. Hadde ikke kontroll-UL før over to uker etterpå. Var sikker på at alt var ute da, men neida. Da var nesten ingenting (!) kommet ut likevel. Fordi jeg var helt ødelagt etter så mange uker ble det bestilt utskraping. Så mitt råd: be om kontroll-UL innen fredag om du tar pillene i dag. Da finner de ut hvor mye som evt. er igjen og om kroppen klarer å kvitte seg med det neste mens eller om du bør få flere piller. Er det for mye er ikke utskraping så ille som mange skal ha det til. Jeg ble lagt inn kl 8, klokken 13:30 reiste jeg hjem og blødde som på slutten av mensen, altså veldig veldig lite i noen få dager. Skjer det igjen så krever jeg utskraping med en gang. Så vet du at det ikke er verdens undergang om det ender med det! Jeg ble gravid 6 mnd etterpå, og nå ser alt bra ut! Klem til deg ❤️❤️

Anonymkode: bfcde...34f

[AnonymBruker]

Jeg opplevde MA i uke 8. Oppdaget det på ultralyd på kvelden og var på sykehuset dagen etter og tok ultralyd og første pille. Tok den andre pilla etter at mannen hadde kommet hjem fra jobb sånn at jeg ikke var alene. Sov et par timer så gjorde det kjempevondt en time eller to også kom blødning, også var det over. Ikke vondt lenger så fort det kom ut noe og jeg blødde bare i noen dager. Hadde ma i oktober og var gravid igjen i januar, som heldigvis gikk bra! 

Anonymkode: 2fbd8...dbe

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig takk for informative og støttende svar. ❤️ Setter stor pris på det! 

Det gjør også godt å høre om dere som har blitt gravide igjen, og at senere svangerskap har gått bra. Kvinneguiden kan virkelig være både nyttig og hjertevarm. ❤️

TS

Anonymkode: 75acb...5a0

[AnonymBruker]

Opplevde det selv ifjor i uke 10+4. Tok cytotec og fikk smertestillende. Anbefaler deg å ha noen voltaren liggende til dagene etterpå. Jeg blødde i litt over ei uke. Er gravid igjen nå i uke 11, og det ser ut som det går bra denne gangen. Jeg fikk masse støtte fra babyverden forumet

Anonymkode: c3379...d22

[cinderella_h]

Jeg har opplevd dett2 selv gjentatte ganger. Har mistet hjemme, vært inne til abort og tatt cytotec tabletter hjemme... så erfaringer på alle plan.... værste jeg har gjort er faktisk å ta tablettene hjemme. Bare prosessen med å vite hva man setter i gang ved å ta tablettene var psykisk terror.  Også da gå og vente på en reaksjon. For min del ble det en reaksjon flere timer etterpå. Kjentes ut som en intens fødsel gjort på kort tid, men allikevel var det ikke fullstendig og jeg måtte inn på sykehus noen dager etter og fjerne der... anbefaler derfor sykehus i første omgang istedenfor å utsette seg for dette hjemme først. Mye bedre å vite at på sykehuset blir det gjort først som sist. 

Jeg anbefaler at du har noen hos deg for det er en tøff prosess. 

Skriv gjerne til meg om du ønsker å vite mer. Ønsker deg masse lykke til og unner ikke min værste fiende en slik opplevelse, dessverre skjer det 😞 men jeg er et levende bevis på at det ordner seg til slutt ( dersom du har er sterkt barneønske vel og merke ) 

[AnonymBruker]

Takk for at dere er så ærlige. Vi kvinner er jammen meg sterke! 

Mannen min har fått fri fra jobben i morgen. Han er med meg på sykehuset og er tilgjengelig for meg hele dagen hjemme. Jeg synes det er litt vanskelig å få han til å forstå at dette kan bli veldig tøft for meg (psykisk og fysisk), men han trøster og støtter så godt han kan. Han fokuserer mest på at det er "rutine" og ufarlig. Jeg kjenner han godt, og det er nok hans måte å takle det på. Han fokuserer mest på at jordmor sier vi kan bli gravide igjen, og at det ikke er unormalt å miste. Han synes også det er trist at vi mistet, så klart, men menn kjenner det uansett ikke på samme måte som oss kvinner. Jeg lever mer i selve sorgen akkurat nå enn han gjør. 

Som en av dere skriver, så synes jeg også at tanken på å sette inn tablettene er FÆL. Men jeg skal klare å gjennomføre det. Motivasjonen er å bli ferdig slik at kroppen kan komme seg, og vi kan prøve på ny igjen. Håpet lever! 

Hva gjorde dere den dagen for å få tankene på andre ting? Klarte dere lese bok eller se på serier? Blødde dere gjennom bind og klær? 

TS

Anonymkode: 75acb...5a0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at dere er så ærlige. Vi kvinner er jammen meg sterke! 

Mannen min har fått fri fra jobben i morgen. Han er med meg på sykehuset og er tilgjengelig for meg hele dagen hjemme. Jeg synes det er litt vanskelig å få han til å forstå at dette kan bli veldig tøft for meg (psykisk og fysisk), men han trøster og støtter så godt han kan. Han fokuserer mest på at det er "rutine" og ufarlig. Jeg kjenner han godt, og det er nok hans måte å takle det på. Han fokuserer mest på at jordmor sier vi kan bli gravide igjen, og at det ikke er unormalt å miste. Han synes også det er trist at vi mistet, så klart, men menn kjenner det uansett ikke på samme måte som oss kvinner. Jeg lever mer i selve sorgen akkurat nå enn han gjør. 

Som en av dere skriver, så synes jeg også at tanken på å sette inn tablettene er FÆL. Men jeg skal klare å gjennomføre det. Motivasjonen er å bli ferdig slik at kroppen kan komme seg, og vi kan prøve på ny igjen. Håpet lever! 

Hva gjorde dere den dagen for å få tankene på andre ting? Klarte dere lese bok eller se på serier? Blødde dere gjennom bind og klær? 

TS

Anonymkode: 75acb...5a0

Mannen var med meg på sykehuset her også. Han var god støtte, men som du sier er det vanskelig for han å sette seg helt inn i dette som ikke har gått gravid og føler det på kroppen selv.

Tanken på å ta tablettene er fæl. Spesielt den første. Man har jo dette håpet selv om alt håp er ute. Redd for at det skal skje et mirakel og at man ødelegger det. Men det er jo best å bli ferdig med det og prøve på nytt. Et hjerte som har sluttet begynner ikke å dunke igjen.

Jeg var på sykehuset når aborten ble utført. Snakket bare med mannen og gikk litt rundt og slikt. Blødde ikke gjennom noe. Hadde på meg store bleier som jeg fikk av sykehuset.

Anonymkode: c3379...d22

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at dere er så ærlige. Vi kvinner er jammen meg sterke! 

Mannen min har fått fri fra jobben i morgen. Han er med meg på sykehuset og er tilgjengelig for meg hele dagen hjemme. Jeg synes det er litt vanskelig å få han til å forstå at dette kan bli veldig tøft for meg (psykisk og fysisk), men han trøster og støtter så godt han kan. Han fokuserer mest på at det er "rutine" og ufarlig. Jeg kjenner han godt, og det er nok hans måte å takle det på. Han fokuserer mest på at jordmor sier vi kan bli gravide igjen, og at det ikke er unormalt å miste. Han synes også det er trist at vi mistet, så klart, men menn kjenner det uansett ikke på samme måte som oss kvinner. Jeg lever mer i selve sorgen akkurat nå enn han gjør. 

Som en av dere skriver, så synes jeg også at tanken på å sette inn tablettene er FÆL. Men jeg skal klare å gjennomføre det. Motivasjonen er å bli ferdig slik at kroppen kan komme seg, og vi kan prøve på ny igjen. Håpet lever! 

Hva gjorde dere den dagen for å få tankene på andre ting? Klarte dere lese bok eller se på serier? Blødde dere gjennom bind og klær? 

TS

Anonymkode: 75acb...5a0

Tok bare tabeletter hjemme når jeg skulle prøve på medisinsk abort. Utfører du den på sykehuset? Har sett flere skrive at de tar noe på sykehuset før de drar hjem, så jeg forstår bare ikke hvordan det gjøres. Jeg tok vertfall mine hjemme, sammen med en heftig dose smertestillende. 

I papirene sto det at jeg skulle ligge i en times tid, før man burde bevege seg. (Litt bortevekk den dagen, og har ikke lest papirene igjen for å si det sånn men tror det var noe sånt). Så begynte det å ulme etter noen timer og jeg fløy på do. Så plutselig kjentes det ut som at nå, nå skjer det. Ikke vondt, men da beordret jeg kjæresten inn på badet ettersom jeg var livredd for hva som skulle skje. Det gjorde ikke vondt overhode, men en ganske syk følelse rett og slett. Hadde egentlig bedt kjæresten gå på butikken for meg, men heldigvis var han ikke gått. Anbefaler deg å ha han hjemme med deg hele tiden fordi det plutselig kan starte. Prøv å se litt serier, få i deg mat, vær litt trist og ikke nøl med å dele tanker her i morgen. Der og da trodde jeg aldri ting kom til å bli bedre, men tiden leger virkelig alle sår. Tro meg! Jeg glemmer stort sett at dette skjedde for snart et år siden, utrolig nok. Man må leve videre, og prøve igjen når man er klar. Lykke til ❤️

Anonymkode: bfcde...34f

[AnonymBruker]

Siden vi skal ligge stille etter å ha satt tabletten gikk jeg og la meg for å lese og sovnet da. Helt sikkert lurt å ha noe annet å fokusere på! Etterhvert kom jo smertene, da reiste jeg meg og gikk rundt. En god ide er å planlegge å finne på noe koselig sammen i dagene etterpå. 

Anonymkode: 2fbd8...dbe

[AnonymBruker]

Opplevde akkurat det samme. Skulle ønske jeg hadde fått gjort det på sykehuset, for alle restene kom ikke ut hjemme, og blødningene tok seg opp etter en måned og jeg blødde gjennom alt! Hver gang jeg reiste meg fosset blod ut. Da fikk jeg ganske raskt time til utskraping. Herrefred så godt å endelig bli ferdig med det!

Anonymkode: 668b1...e01

[AnonymBruker]

Forresten, be om noe skikkelig smertestillende. Jeg fikk bare beskjed om å bruke Ibux. På et tidspunkt den natten var det så vondt at jeg tenkte at "nå må jeg på sykehus, dette klarer jeg ikke" - men hvordan jeg skulle ha orket å komme meg dit er en annen sak. Heldigvis var det "toppen" og det gav seg litt etter det.

Anonymkode: 668b1...e01

[AnonymBruker]

Kan forresten legge til at jeg har hatt to runder med medisinsk abort og opplevde absolutt ingen problemer i etterkant Det går stort sett bra! 

Anonymkode: 2fbd8...dbe

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i kontakt med sykehuset ennå, kun privat jordmor som har henvist meg og bestilt time til meg. Derfor vet jeg egentlig ikke om jeg får være på sykehuset eller må reise hjem. Men jeg regner med at de sender hjem flest mulig folk. Derfor har jeg ikke høye forhåpninger om å få være på sykehuset. Jeg er i uke 11, men fosteret stoppet utviklingen sin i uke 7... Da skal det i følge nettsider om medisinsk abort være "greit" å ta det hjemme. Selv om jeg gruer meg veldig. Alle helst ville jeg vært på sykehuset... 

Det blir en spesiell dag i morgen... Huff.

Anonymkode: 75acb...5a0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan forresten legge til at jeg har hatt to runder med medisinsk abort og opplevde absolutt ingen problemer i etterkant Det går stort sett bra! 

Anonymkode: 2fbd8...dbe

Takk! Godt å høre. Håper det går greit for min del også. 

Anonymkode: 75acb...5a0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forresten, be om noe skikkelig smertestillende. Jeg fikk bare beskjed om å bruke Ibux. På et tidspunkt den natten var det så vondt at jeg tenkte at "nå må jeg på sykehus, dette klarer jeg ikke" - men hvordan jeg skulle ha orket å komme meg dit er en annen sak. Heldigvis var det "toppen" og det gav seg litt etter det.

Anonymkode: 668b1...e01

Åh. Det skal jeg! 

Anonymkode: 75acb...5a0

[Lillyvally]

Hei Ts. 

Jeg har også opplevd MA i uke 11, fosteret ble målt til uke 9 ca. Dette var i februar 18. Fikk cytotec på sykehuset. Fikk også Paracet, naproxen og noe annet smertestillende samtidlig. Det meste kom ut på sykehuset og jeg ble skrevet ut samme kveld. Blødde som en kraftig mens neste dag også dabbet det av. Ferdig å blø etter ca 2 uker og da fikk jeg eggløsning etter det. Dro til gynekolog etter jeg var ferdig å blø for å se om alt var bra og det var det. Fikk mensen til normal tid og syklusene var helt normale. Ble gravid igjen i juni 18 og har nå en snart tre mnd gammel baby. 

Det er utrolig trist med SA og MA, la deg selv få lov til å være lei deg, og gi deg tid til å sørge. 

Men, vit også at kroppen er rå til å ordne opp, og når kroppen er klar for det, blir det eggløsning igjen. Du har all grunn til å være optimistisk for fremtiden, iallefall hvis det gikk greit å bli gravid 1. gang 

da håper jeg alt går bra med deg i morgen

Masse lykke til❤️

[cinderella_h]

Jeg husker jeg leverte minsten i barnehagen kom hjem og satte tablettene og ventet... og ventet.... vi gjorde litt hagearbeid ute og mannen var veldig nøye på at jeg ikke skulle løfte tungt eller anstrenge meg.. men det gikk mange timer før noe skjedde... hentet i barnehagen igjen og løftet litt på ungen og vips kjente jeg noe skjedde..midt i middagen... kan forklares som kraftig diare med litt smerter. Husker jeg gikk rundt i stuen med smerter. Men det var fort over! Men jeg fikk heller ikke alt ur som sagt og måtte på sykehuset. Blødde mye akkurat på toalettet og ikke mer.. men som sagt, klarte d3t ikke på egenhånd....  

Tok ett år også ble jeg gravid igjen, men mistet imellom der også...