AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #41 Skrevet 3. juni 2019 Jeg har blitt voldtatt, og hadde han kommet bort til meg hadde jeg ringt politiet med en gang. Anonymkode: e4d56...55f 5
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #42 Skrevet 3. juni 2019 49 minutter siden, AnonymBruker skrev: En unnskyldning er verdiløs. Gi heller 50 000 kr eller mer som unnskyldning, og si at selv om du vet det er langt fra å gjøre opp for deg, så ønsker du gjøre noe for å unnskylde deg. Du burde selvsagt ikke møte på døren plustelig. Send brev der du spør om å få tilsendt konto nr hennes/ hans på mobilnr xxx, så skal du sette inn pengene Anonymkode: 5d617...045 Og hva løser penger i ei slik sak? Blodpenger! Jeg hadde ikke ville hatt om det så var en million. Penger løser ikke traumer Anonymkode: e5335...2d2 1
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #43 Skrevet 3. juni 2019 https://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/05/07/151089/voldtektsmann-kjemper-for-kvinners-rettigheter Anonymkode: 4d079...d21
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #44 Skrevet 3. juni 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg har blitt voldtatt, og hadde han kommet bort til meg hadde jeg ringt politiet med en gang. Anonymkode: e4d56...55f Enig i dette. Han burde ikke på noen måte oppsøkt meg fysisk. En unnskyldning måtte komme på en annen måte. Anonymkode: 92423...596
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #45 Skrevet 3. juni 2019 Skjedde med meg, noen 4-5 år i etterkant. Han sendte SMS hvor han skrev at han hadde husket mobilnummeret mitt i alle disse årene. Det hele var så ubehagelig at jeg mildt sagt ga faen i hans følelser knyttet til anger osv. Anonymkode: c2383...394 1
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #46 Skrevet 3. juni 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja og så? Det får være hans problem. Anonymkode: 34a0e...560 Jeg skal ikje protestere på det. Det var bare et svar til en som ikke trodde på at det gikk an å angre. Anonymkode: 4d079...d21
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #47 Skrevet 3. juni 2019 Jeg ville akseptert det som har skjedd, for min egne del slik at jeg kunne lagt det bak meg. Jeg ville aldri sagt til han at han var tilgitt, for det vil jeg ikke gjøre. Og hvis det hadde vært kort siden voldtekten og meldingen uten tvil ville blitt tolket som at han innrømmer en voldtekt så ville jeg anmeldt saken. Anonymkode: 1ff0f...560
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #48 Skrevet 3. juni 2019 Jeg er ikke ei som tilgir lett og noe slik hadde jeg aldri gidda og tilgitt. Jeg hadde ignorert totalt og smelt døra i ansiktet på han og låst. Og rus er ingen unnskyldning, det er du sjøl som ruser deg og da er du ansvarlig for dine handlinger uansett. Anonymkode: e5335...2d2
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #49 Skrevet 3. juni 2019 6 minutter siden, MortenMinstelønn skrev: Da tenker jeg at personen er farlig lite opptatt av andres signaler. Hvis han ikke bryr seg, så er vi tilbake til start. Prøv å tenke på en viktig kvinne i ditt liv. I en slik situasjon. Det skjerper sansene. Selvsagt. Men hva om han med tiden forandrer seg. Og angrer. Han kan ikke forvente tilgivelse. Men bør han likevel si unnskyld, gjøre noe for å prøve å gjøre det godt igjen? Jeg vet det ikke kan gjøres ugjort... Anonymkode: 4d079...d21
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #50 Skrevet 3. juni 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg er ikke ei som tilgir lett og noe slik hadde jeg aldri gidda og tilgitt. Jeg hadde ignorert totalt og smelt døra i ansiktet på han og låst. Og rus er ingen unnskyldning, det er du sjøl som ruser deg og da er du ansvarlig for dine handlinger uansett. Anonymkode: e5335...2d2 Ingen unnskyldning, men en forklaring på hvorfor enkelte kan gjøre ting de senere skjønner er celdig, veldig, galt... Anonymkode: 4d079...d21
Gjest catalula Skrevet 3. juni 2019 #51 Skrevet 3. juni 2019 Det jeg er mest redd for er å møte han som voldtok meg! Så om han hadde gjort noe så dumt så er det nok fare for at han ikke hadde levd lenge. Jeg hadde nemlig tenkt at han ville skade meg. Igjen.
MortenMinstelønn Skrevet 3. juni 2019 #52 Skrevet 3. juni 2019 (endret) 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Selvsagt. Men hva om han med tiden forandrer seg. Og angrer. Han kan ikke forvente tilgivelse. Men bør han likevel si unnskyld, gjøre noe for å prøve å gjøre det godt igjen? Jeg vet det ikke kan gjøres ugjort... Ok. Du kan ikke spørre meg. Jeg vet ikke hvordan dette føles. Og jeg er trolig den her inne på KG som er mest notorisk opptatt av lange fengselstraffer for all type vold. Men selvfølgelig ditt spørsmål gir en mening. Det må være lov å spørre om det. Endret 3. juni 2019 av MortenMinstelønn
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #53 Skrevet 3. juni 2019 29 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva om han som gjorde det var ruset, ble uberegnelig i fylla, hadde psykiske problemer osv, men hadde tatt tak i livet sitt, blitt edru, tenkt gjennom ting, blitt frelst etc... Er det så utenkelig at han kunne ha vært i stand til å angre på noe han gjorde tidligere? Anonymkode: 4d079...d21 Ja. En voldtektsmann er tvers igjennom ond. Hadde vært bedre for menneskeheten om han bare tok livet sitt. Anonymkode: 09bbb...d72 5
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #54 Skrevet 3. juni 2019 4 minutter siden, AnonymBruker said: Selvsagt. Men hva om han med tiden forandrer seg. Og angrer. Han kan ikke forvente tilgivelse. Men bør han likevel si unnskyld, gjøre noe for å prøve å gjøre det godt igjen? Jeg vet det ikke kan gjøres ugjort... Anonymkode: 4d079...d21 Nei det skal han ikke gjøre, fordi da er han en egoistisk drittsekk (i tillegg til voldtektsmann) som kun tenker på seg selv og sin redemption i stedet for offerets følelser Anonymkode: 34a0e...560 2
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #55 Skrevet 3. juni 2019 9 minutter siden, AnonymBruker said: Og hva løser penger i ei slik sak? Blodpenger! Jeg hadde ikke ville hatt om det så var en million. Penger løser ikke traumer Anonymkode: e5335...2d2 Blodpenger? For noe vås. Penger er penger, og de kjøper deg mat og husly. De hundrelappene du veksler i butikken har blitt tatt i av pedofile som har voldtatt barn, drapsmenn og annet rask. Om du er redd for blodpenger burde du ikke bruke penger i det hele tatt Anonymkode: 5d617...045 2
Gjest Kritt Skrevet 3. juni 2019 #56 Skrevet 3. juni 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: ... hvordan hadde du reagert om gjerningsmannen i ettertid hadde oppsøkt deg og bedt om unskyldning, angret oppriktig? Jeg forventer ikke at folk klarer å tilgi noe sånt, men hadde du satt pris på at han angret og ba om tilgivelse, eller hadde du følt det ubehagelig, som en ekstra belastning? Anonymkode: 4d079...d21 Dette blir veldig hypotetisk, men: Jeg tenker at jeg det kunne vært ok å vite at vedkommende angret. Jeg ville imidlertid ikke ønsket å møte ham. Formålet med møtet ville jo vært at jeg skulle tilgi, og det ville jeg neppe klart eller ønsket. Skulle jeg ha ansvar for at voldtektsmannen skulle lette samvittigheten, liksom? Nei takk. Tror også det å møte vedkommende ville vært veldig opprivende.
fordijegvil Skrevet 3. juni 2019 #57 Skrevet 3. juni 2019 Tenker at det eneste "plasteret på såret" han kunne kommet med hadde vært om han på eget initiativ meldte seg for politiet og ba om straff. Så kunne han mens han satt inne skrevet et brev der han unnskylde seg og skrev om at han oppriktig skulle hatt det ugjort. 1
MortenMinstelønn Skrevet 3. juni 2019 #58 Skrevet 3. juni 2019 (endret) 5 minutter siden, fordijegvil skrev: Tenker at det eneste "plasteret på såret" han kunne kommet med hadde vært om han på eget initiativ meldte seg for politiet og ba om straff. Så kunne han mens han satt inne skrevet et brev der han unnskylde seg og skrev om at han oppriktig skulle hatt det ugjort. Oh shit! Ville du ikke ha anmeldt selv? Redselen for ikke å bli trodd? Rettsaken. Jeg hadde glemt hele den smørja der. Endret 3. juni 2019 av MortenMinstelønn
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 3. juni 2019 #59 Skrevet 3. juni 2019 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Enig i dette. Han burde ikke på noen måte oppsøkt meg fysisk. En unnskyldning måtte komme på en annen måte. Anonymkode: 92423...596 Enig. Ble selv oppsøkt av en person som traumatiserte meg som barn. Jeg fungerte ikke resten av den dagen, forsåvidt ikke dagen etter heller. Var helt i oppløsning, klarte ingenting. Psykiatrien sier at det nesten var som et nytt traume, og de rundt meg har vitnet om at jeg virket dårligere og mer ustabil psykisk i lang tid etter hendelsen. Så, hadde aldri ønsket å bli oppsøkt av en person som hadde voldtatt meg, uansett hvilken grunn personen hadde for å oppsøke meg. Å bli oppsøkt hadde bare skapt enda mer sinne og ikke minst angst for alt knyttet til personen. Om personen skulle be om tilgivelse burde det blitt gjort på en annen måte enn ved et fysisk møte. Å bli overrumplet plutselig uten noen forvarsel er helt fryktelig. Det setter en så ut av spill at en føler seg som et spøkelse... Det setter en fullstendig ut av funksjon.
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2019 #60 Skrevet 3. juni 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja. En voldtektsmann er tvers igjennom ond. Hadde vært bedre for menneskeheten om han bare tok livet sitt. Anonymkode: 09bbb...d72 Ingen er tvers igjennom ond, selv om de gjør onde ting. For alt du vet, kan en du kjenner godt, og alltid har opplevd som snill og hyggelig, en god far, omtenksom sønn, hengiven ektemann osv, ha voldtatt. Anonymkode: 4d079...d21
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå