Barn uten begresninger...

[AnonymBruker]

hei,

Vi er en familie med 2 små barn på 3 og 6 år.. Min bror har også 2 små barn i tilsvarende alder. Mine barn og hans barn liker godt å leke sammen. Det er kjempebra... og jeg liker at de trives sammen og danner seg er godt forhold. Vi er ofte sammen på besøk hos venner eller familie.

Men så til problemet... eller det er ikke vårt problem i grunn, men det gjelder de to barna til broren min. kort sagt, så er det to veldig bråkete unger... når vi f.eks er på besøk hos noen sammen, så er det bare så mye bråk rundt dem... barna bråker, hører ikke etter, og så begynner foreldrene å bråke også... de gir beskjed til barna om å roe seg ned, eller om å ikke gjøre noe, men de hører ikke etter... de kan gjerne gi beskjed 10 ganger, men det går inn det ene øret og ut det andre. Og 10. gangen, så skriker/ropet gjerne foreldrene høyt til ungene også...

Det hele høres ut som ett yalla-sirkus og det ringer i ørene!

Samtidig så ser jeg at de to ungene får gjøre ting uten at foreldrene reagerer.... det kan være alt fra å kaste ting på vinduer når de er ute, gjøre ting som direkte er ufint eller farlig uten at noen reagerer... Når vi er på besøk, kan de gjerne bruke skarpe leker og lage riper i bordet hos folk... foreldrene ser dette, men reagerer ikke. Jeg blir til tider så flau, at jeg må be dem holde opp og skjerpe seg, selv om det ikke er mine barn... Eller så har jeg bedt broren min om å si ifra til barna, for det de gjør er virkelig ikke greit.  Smatidig har jeg sett at de vi er på besøk hos også har reagert, uten at de sier noe. Man ser det på dem...

F.esk var vi på en felles tur ute i skogen/marka for ikke så lenge siden. det er mye folk i dette området. jeg tror ALLE fikk med seg at vi var der også, såpass mye bråk var det. ...

 

Kan noen fortelle meg hva dere synnes om dette? Barna er ikke sånn hele tiden, de kan leke rolig også... men som regel går ting over styr. Noen som har opplevd lignende? hva tenker dere? hva ville dere gjort?

Anonymkode: b56f8...d02

[AnonymBruker]

Jeg er enig i dine betraktninger. Vi har et vennepar med slike barn. De er ikke  nødvendigvis så bråkete, men mangler vanlig folkeskikk. F.eks får de prompe og rape ved bordet mens foreldrene bare ler. I dåpen til sønnen vår stod eldstejenta på 10 år og fjernet kakepynt på kakene og slikket på det før hun la det oppå kaken igjen.Den litt yngre broren fikk sitte og plukke på borddekorasjonene jeg hadde lager, uten at foreldrene reagerte. Jeg var opptatt med babyen ellers hadde jeg sagt i fra. Kommer til å gjøre det neste gang. Tenker det er til det beste for ungene at andre irettesetter dem når foreldrene ikke gjør det. Og kanskje de tar det til seg da.

Anonymkode: 0007c...859

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, noen foreldre gir bare faen. Vi stoppet på en restaurant for leden dag hvor det satt en storfamilie ved et langbord. To av barna oppførte seg som de var på Lekeland. Raste rundt frem og tilbake, klyvde opp på bord og en av de var også nedi veska mi for å se om han fant noe spennende der. For ikke å snakke om den skjærende skrikingen og ropingen!! Foreldrene? Satt bare å glodde rett frem mens de spiste. Vi måtte til slutt si til servitøren at vi ikke ønsket å spise der likevel pga disse ungene

Anonymkode: 03b1c...9c6

[AnonymBruker]

Jeg har også en villstyring på 4 år med maur i rompa og høyt volum når han leker, men jeg er på som forelder for å rettlede, avlede og forklare hvordan vi skal oppføre oss på besøk osv. Det synker inn en millimeter av gangen, men det er en kontinuerlig jobb som må gjøres. Høres ut som din bror og kone har resignert og ikke orker ta den jobben. Jeg kunne vært fristet til å gitt f noen ganger selv, for det er slitsomt, men jeg ønsker jo at han skal bli et barn, ungdom og voksen som fungerer sosialt og i samfunnet. Da må man nesten oppdra dem også. 

Anonymkode: d6ccb...83e

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også en villstyring på 4 år med maur i rompa og høyt volum når han leker, men jeg er på som forelder for å rettlede, avlede og forklare hvordan vi skal oppføre oss på besøk osv. Det synker inn en millimeter av gangen, men det er en kontinuerlig jobb som må gjøres. Høres ut som din bror og kone har resignert og ikke orker ta den jobben. Jeg kunne vært fristet til å gitt f noen ganger selv, for det er slitsomt, men jeg ønsker jo at han skal bli et barn, ungdom og voksen som fungerer sosialt og i samfunnet. Da må man nesten oppdra dem også. 

Anonymkode: d6ccb...83e

Jeg har full forståelse for at barn må få være barn... jeg lar mine også holde på når de er veldig aktive.. Og jeg synnes det er gøy når barn er livlige. ikke noe gæli idet.

Men det er rett og slett der ting går over styr. Altså, hvem kaster uteleker mot vinduer uten at foreldrene reagerer? Og ja.. de ser dette.. eller lager riper i møbler til folk? Eller går helt av hengslene på restaurant... Jeg ser folk snur seg og glor, såpass mye oppmerksomhet får de.....

Anonymkode: b56f8...d02

[ane_luise87]

Og alle disse barna samles i ett klasserom som vi lærere må forholde oss til i timesvis hver dag, og folk skjønner ikke hvorfor lærere er utslitt når de kommer til ferien. Har selv en søster med 4 barn som ikke kan oppføre seg. Er mareritt hver gang de kommer på besøk. Søsteren min evner ikke å se hva barna hennes gjør. Ødelegger, skriker og kaster ting rundt seg. Hun oppfatter heller ikke at jeg eller mannen min snakker til dem. Det er altfor mange foreldre som gir opp å oppdra sine egne barn, og det er de ansatte i barnehage og skole som må rettlede og veilede dem. Helt utrolig hvor mye tid vi bruker på sosial kompetanse i skolen. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, ane_luise87 skrev:

Og alle disse barna samles i ett klasserom som vi lærere må forholde oss til i timesvis hver dag, og folk skjønner ikke hvorfor lærere er utslitt når de kommer til ferien. Har selv en søster med 4 barn som ikke kan oppføre seg. Er mareritt hver gang de kommer på besøk. Søsteren min evner ikke å se hva barna hennes gjør. Ødelegger, skriker og kaster ting rundt seg. Hun oppfatter heller ikke at jeg eller mannen min snakker til dem. Det er altfor mange foreldre som gir opp å oppdra sine egne barn, og det er de ansatte i barnehage og skole som må rettlede og veilede dem. Helt utrolig hvor mye tid vi bruker på sosial kompetanse i skolen. 

Dette er faktisk helt ekstremt. All ære til dere lærere. Jeg jobber selv i en stor butikk med barneavdeling, og det er ytterst få som faktisk irettesetter barna når de raserer, roter, maser, går bak kassen osv. Sinnsykt frustrerende. Enkelte ganger har det gått så langt at jeg har måttet gi beskjed både til barn og foreldre. 

Anonymkode: 40fef...582

[AnonymBruker]

Her var der mange supermødre😊. Alltid andres, aldri eget barn...

Anonymkode: a9c8e...714